Og slik skapes en uføretrygdet...

[Anonym bruker]

 

Jeg har innsett i dag at jeg går mot en uføretrygd. Ikke frivillig. Jeg vil ikke bli uføretrygdet, jeg vil bli frisk og jobbe. Men jeg får ikke hjelp til å bli frisk og jeg har ikke penger til riktig behandling selv. Og uten behandling så blir jeg veldig mye dårligere. Jeg er blitt tilbydt uføretrygd av Nav - uten en gang å ha en diagnose.

 

Helsevesenet kan ikke noe om det som feiler meg og er ikke lenger interessert i å undersøke mer. Jeg kommer meg ikke til utlandet, for legene jeg har vært til påstår å kunne det de ikke kan (de kan ikke grunnleggende biokjemi om det som feiler meg). Og når "kompetansen" påstås å finnes, da har jeg ingen rettigheter til å dra til utlandet.

Det som feiler meg kan holdes i sjakk med riktig behandling inntil riktig diagnose er stilt, men det får jeg ikke. Alternativet er å bli stadig dårligere nevrologisk.

Andre har betalt behandling for meg noen måneder nå, men har ikke mulighet til det lenger. I den tiden ble jeg markant bedre. Om en måned er det slutt på det, og jeg vet at til jul så vil jeg allerede ha blitt så dårlig igjen at jeg sliter med å komme meg til butikken, gjøre normale hverdagsaktiviteter.

 

Men, det er ikke lenger hjelp å få, sosialkontoret nekter å dekke behandling for meg, jeg har klaget, fylkesmannen har opprettholdt vedtaket, men har flere faktafeil i sin avgjørelse, forholder seg ikke til deler av klagen, og den klagen kan ikke gjøres om, for slik er loven.

 

Og nå orker jeg ikke mer. Trolig kunne jeg blitt helt frisk igjen, men jeg har knapt penger til å greie meg i hverdagen, så jeg har ikke mulighet til å få riktige undersøkelser og riktig behandling. Og dermed så går jeg mot å bli svært dårlig igjen. Den dagen de kanskje tar meg på alvorl likevel, den dagen vil jeg trolig ha fått permanente nevrologiske skader, så da er det trolig for sent likevel.

 

Dette er helsenorge 2015. Jeg har jobbet i helsevesenet selv. Jeg trodde ikke det gikk an. Men slik skapes enda en uføretrygdet. Ikke fordi det er nødvendig, men fordi det sitter leger og påstår de kan det de ikke kan, de har ingen faglig nysgjerrighet, og fordi systemet ellers kun er tilrettelagt A4-diagnoser. Ikke få noe de ikke forstår, ikke kan, ikke er interessert i å sette seg inn i. Få en A4-diagnose!

 

Så fremtiden min blir nå å vente på å bli dårligere og dårligere og dårligere til skadene blir irreversible. Helt unødvendig. Skap enda en uføretrygdet.

 

Mange vil sikkert si dette ikke kan stemme, men dessverre er det sant. Dette er velferdsnorge anno 2015. Det vil trolig bli for sent for meg, jeg blir bare nok et tall i statistikken. Og "alle" snakker om at vi må få ned tallene på uføretrygdede. Ja, særlig.... det skapes uføretrydede slik systemet fungerer. Det gjøres mye bra, men da bør man få A4-diagnoser, eller noe helt annet som tilfeldigvis interesserer legene eller vil gi dem litt status. For er det ikke det, da får man ikke hjelp. For slik er systemet. Og systemet er viktigere enn både individets beste og samfunnets beste.

 

Flere uføre tilbake til jobb. Det er store, tomme ord når de ikke er villig til å gjøre det som skal til for at syke slipper å bli uføre.

 

 

Og for dere som sikkert bare har negative ting å si - vær så snill å ikke si det. Dette er mitt liv, mitt liv som blir ødelagt. Helt unødvendig hvis jeg hadde fått riktig hjelp.

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

 

Dette er ikke ment som et frekt spørsmål, men et nysgjerrig spørsmål: Hva vil du oppnå med hovedinnlegged ditt? Jeg forstår ikke helt hva du mener for å være helt ærlig.

 

Helsenorge er på noen måter for dårlig. Å komme innunder riktig behandling tar for lang tid, og det er vanskelig å få økonomisk bistand til behandling i utlandet.

 

Å uføretrygde noen er selvsagt dyrt, i noen tilfeller dyrere enn kostbar behandling. Men først av alt burde menneskeverdet stå i fokus. At behandling som kan hjelpe livskvaliteten går foran kostnader.

 

Men, igjen. Jeg forstår ikke helt hva du sliter med og hva slags type behandling du sikter til. Og da er det også vanskelig å mene noe som helst.

MS-syke f. eks blir rett og slett dårlig behandlet her i landet. Sykdommen kan være grusom om den er aggressiv, likevel får de færreste pasientene mulighet til å stoppe sykdomsforløpet med behandling i utlandet

 

Anonymous poster hash: d66b0...bdb

[Anonym bruker]

Jeg synes synd på deg, men jeg kan ikke helt forstå hvorfor du starter tråd etter tråd om dette uten å ønske å fortelle noe. Hva mener du vi skal si?

 

Anonymous poster hash: c3170...e19

 

Enig! Litt vanskelig når vi ikke egentlig skjønner helt hva det dreier seg om...

 

Anonymous poster hash: abe2b...8b8

[Anonym bruker]

 

Dette er ikke ment som et frekt spørsmål, men et nysgjerrig spørsmål: Hva vil du oppnå med hovedinnlegged ditt? Jeg forstår ikke helt hva du mener for å være helt ærlig.

 

Helsenorge er på noen måter for dårlig. Å komme innunder riktig behandling tar for lang tid, og det er vanskelig å få økonomisk bistand til behandling i utlandet.

 

Å uføretrygde noen er selvsagt dyrt, i noen tilfeller dyrere enn kostbar behandling. Men først av alt burde menneskeverdet stå i fokus. At behandling som kan hjelpe livskvaliteten går foran kostnader.

 

Men, igjen. Jeg forstår ikke helt hva du sliter med og hva slags type behandling du sikter til. Og da er det også vanskelig å mene noe som helst.

MS-syke f. eks blir rett og slett dårlig behandlet her i landet. Sykdommen kan være grusom om den er aggressiv, likevel får de færreste pasientene mulighet til å stoppe sykdomsforløpet med behandling i utlandet

 

Anonymous poster hash: d66b0...bdb

 

 

Les svaret mitt, nr. 24, der skriver jeg mer om hvorfor. De medisinske detaljene i min historie er ikke viktige lenger.

 

Enig i at også MS-syke har for dårlig tilbud. Det virker som om menneskeverdet glemmes for ofte.

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

[Gjest Kira]

Tråden er moderert. Begrunnelse:

* Krenkende eller injurierende utsagn. Det er ikke tillatt å spre rykter gjennom vårt forum. Heller ikke spekulere rundt årsakssammenhenger man ikke kjenner, når dette vurderes å være til skade for den omtalte part.

 

Kira

[Anonym bruker]

Er du helt sikker på at endel av dette ikke er psykisk? Har du blitt evaluert med tanke på psyken din? Det er jo veldig merkelig at det er såpass mange som avfeier deg her og at du blir kalt hypokonder. Har du noen i nær familie med psykiske diagnoser? Som oftest ser ikke psykisk syke mennesker at de sliter selv. Du høres ekstremt opptatt av at den diagnosen du har stilt er den riktige. Hvilken helsefaglig bakgrunn har du til å stille denne diagnosen når ikke engang de som har faglig kompetanse er enig med deg?

 

Anonymous poster hash: 24f52...7b3

[Anonym bruker]

 

 

 

Og vi forstår at dette er ditt liv. Det er bare det at du forteller en ganske dramatisk historie, og forventer at vi skal tro på den uten noen form for fakta. Og de fleste har etterhvert bekjente som har litt tilsvarende historier, hvor man etterhvert skjønner at mye sitter i hodet. Du skjønner vel at det fort kan se slik ut for deg og? Du sier ingenting om hvilken sykdom det er, hvilke blodprøver som har avvik (for alt vi vet kan det være helt uspesifikke avvik som såvidt er over referanseområdet og som kan bety hva som helst), hvilken behandling du mener du trenger, og hvilken behandling som tydeligvis hjelper litt.

 

Hvis du forventer kun sympati uten kritiske spørsmål tror jeg desverre ikke et anonymt nettforum er stedet for å få det...

 

Anonymous poster hash: 65ecf...216

 

Jeg har forklart årsaken til at jeg ikke ønsker å si akkurat hva det gjelder på et åpent forum, og det bør respekteres.

Jeg trenger hverken sympatien eller de kritiske spørsmålene. Hensikten med denne tråden var todelt, ene å få ut min frustrasjon, det er mitt liv som ødelegges her, og det ødelegges helt unødvendig fordi norske leger nekter å se til medisinske fakta fra utlandet. Det andre er å få folk til å forstå et dette skjer. Min historie er på ingen måte unik. Dette skjer med mange, bare i denne tråden er det vel 3-4 utenom meg som forteller omtrent samme historiene.

 

Det er fakta, det skjer i Norge, og det skjer trolig daglig. Mange får ikke den helsehjelpen de trenger og ender som uføre. Det er fakta. Det er ikke nødvendigvis fordi det koster for mye med hverken utredninger eller behandlinger, men det er fordi norske leger er, som HvittHus skriver, håpløst akterutseilt når det kommer til en del problemer og diagnoser. Og ikke minst, de har ikke vilje til å tilegne seg den kunnskapen de mangler. Og mange er dessverre også så arrogante at de nekter å lese i de kildene de selv påstår er de riktigste å bruke. På direkte spørsmål om de har lest om mitt problem i de kildene (jeg har lest det) så svarer de ikke. De sier ikke ja, de sier ikke nei, de rett og slett ignorerer spørsmålet. Når jeg har tatt kopier fra de kildene og uthevet det som går direkte på mitt tilfelle så sier de "nei, jeg trenger ikke lese noe slikt".

Det er en arroganse ved det som er helt horribel. Og da har disse legene beveget seg svært langt unna det som en gang trolig gjorde at de utdannet seg til lege. Når de nekter å tilegne seg nyere kunnskap og fakta om medisinske problemer så bryter de også det lovverket de jobber under. Man er pliktig til å holde seg oppdatert som helsepersonell. Og i hvert fall skulle man tro at såkalte spesialister på sykehusene burde ha interesse av å tilegne seg slik kunnskap når de gjøres oppmerksom på at de retningslinjene de jobber ut fra ble utdatert for 15-20 år siden - ifølge deres egne påståtte kilder.

 

Samme leger (bortsett fra en) har vært hyggelige personer, jeg vet at et par av dem regnes å være svært dyktige på sine spesialområder. Så dette er ikke det at jeg ikke ser dem som fagpersoner eller som personer. Men når de nekter å se på fakta, når de ikke kan nok om et tema og ikke vil eller finner anledning til å bruke tid på å skaffe seg oppdatert kunnskap om det som feiler pasienten de har foran seg - da bør de også være så ærlig at de innrømmer det. Det er for enkelt å da stemple noen at de er psykisk syke eller hypokondere. Det er en grov forsømmelse, og det er en arrogant ansvarsfraskrivelse.

 

Dere som henger dere opp i detaljene i mine blodverdier og eventuelle diagnoser - det er ikke viktig.

 

Jeg er ikke viktig. Jeg er bare en person av mange, mitt liv spiller ingen rolle i den store sammenhengen.

 

Men min historie er viktig, for dette er høyst reelt. Mange uføretrygdede kunne vært unngått om norske leger var interessert nok til å i det minste skaffe seg oppdaterte kunnskaper på disse tilfellene.

 

 

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

Hvis du ikke vil at legene skal kunne Google disgnosene du skriver her inne så skriv det baklengs eller med mellomrom mellom. Verre er det ikke..

 

Anonymous poster hash: 80735...379

[Anonym bruker]

Er du helt sikker på at endel av dette ikke er psykisk? Har du blitt evaluert med tanke på psyken din? Det er jo veldig merkelig at det er såpass mange som avfeier deg her og at du blir kalt hypokonder. Har du noen i nær familie med psykiske diagnoser? Som oftest ser ikke psykisk syke mennesker at de sliter selv. Du høres ekstremt opptatt av at den diagnosen du har stilt er den riktige. Hvilken helsefaglig bakgrunn har du til å stille denne diagnosen når ikke engang de som har faglig kompetanse er enig med deg?

 

Anonymous poster hash: 24f52...7b3

 

Ja, jeg er vurdert av psykiater som relaterer mine problemer til mine fysiske plager og de følgene det får for min livssituasjon og livskvalitet. Jeg har ingen psykiske diagnoser ut over det.

 

Jeg har ikke stilt noen diagnose på meg selv. Det som er faktum er blodverdiene og den påvirkning slike verdier har på kroppen.

 

Hvilken utdannelse jeg har er også irrelevant bortsett fra at min fastlege er fullt innforstått med og støtter det at jeg søker informasjon om det som feiler meg siden det finnes så lite kunnskap om det. Han har tillit til mine kunnskaper og mine evner til å tilegne meg disse kunnskapene, samt at han sjekker ut kildene jeg gir ham. Dessverre kommer jeg ingen vei videre med det jeg trenger for å holde dette i sjakk uten en konkret diagnose, noe som altså enda ikke foreligger.

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

[Anonym bruker]

Jeg ville gått til media eller startet en kronerulling, men det vil du sikkert ikke?

 

Anonymous poster hash: 8da3f...9f2

[Anonym bruker]

Jeg ville gått til media eller startet en kronerulling, men det vil du sikkert ikke?

 

Anonymous poster hash: 8da3f...9f2

 

Jeg har ikke krefter til noen offentlig eksponering, så det orker jeg dessverre ikke.

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

[Anonym bruker]

Mange av dere som svarer her har altfor stor tillit til norsk helsevesen. Leger klarer ikke å tenke utenfor de diagnosene de er opplært og vant til å behandle og gir (stort sett) ikke medisiner uten å ha satt en diagnose først. De har ingen faglig nysgjerrighet eller motivasjon gor å finne ut noe nytt (med få unntak).

 

Naivt å tro at det ikke finnes sykdommer som legevitenskapen idag ikke kjenner til. For ikke lenge siden var stoffskiftesykdommer uoppdaget. Hvordan tror dere stoffskiftepasienter da ble behandlet?

 

Ikke bli lei deg over svarene, HI, vi er mange med fysiske sykdommer som møter veggen i norsk helsevesen. Tror legenes behandling av flere av dagens pasientgrupper om noen tiår vil bli sett på som like skandaløst som lobotoberingen av psykisk syke.

 

Anonymous poster hash: d1d16...a04

[Anonym bruker]

Mange av dere som svarer her har altfor stor tillit til norsk helsevesen. Leger klarer ikke å tenke utenfor de diagnosene de er opplært og vant til å behandle og gir (stort sett) ikke medisiner uten å ha satt en diagnose først. De har ingen faglig nysgjerrighet eller motivasjon gor å finne ut noe nytt (med få unntak).

 

Naivt å tro at det ikke finnes sykdommer som legevitenskapen idag ikke kjenner til. For ikke lenge siden var stoffskiftesykdommer uoppdaget. Hvordan tror dere stoffskiftepasienter da ble behandlet?

 

Ikke bli lei deg over svarene, HI, vi er mange med fysiske sykdommer som møter veggen i norsk helsevesen. Tror legenes behandling av flere av dagens pasientgrupper om noen tiår vil bli sett på som like skandaløst som lobotoberingen av psykisk syke.

 

Anonymous poster hash: d1d16...a04

På generelt grunnlag vil jeg si at jeg har større tillit til norsk helsevesen enn en tilfeldig anonym på et åpent forum.

 

Anonymous poster hash: c3170...e19

[Anonym bruker]

 

Mange av dere som svarer her har altfor stor tillit til norsk helsevesen. Leger klarer ikke å tenke utenfor de diagnosene de er opplært og vant til å behandle og gir (stort sett) ikke medisiner uten å ha satt en diagnose først. De har ingen faglig nysgjerrighet eller motivasjon gor å finne ut noe nytt (med få unntak).

 

Naivt å tro at det ikke finnes sykdommer som legevitenskapen idag ikke kjenner til. For ikke lenge siden var stoffskiftesykdommer uoppdaget. Hvordan tror dere stoffskiftepasienter da ble behandlet?

 

Ikke bli lei deg over svarene, HI, vi er mange med fysiske sykdommer som møter veggen i norsk helsevesen. Tror legenes behandling av flere av dagens pasientgrupper om noen tiår vil bli sett på som like skandaløst som lobotoberingen av psykisk syke.

 

Anonymous poster hash: d1d16...a04

På generelt grunnlag vil jeg si at jeg har større tillit til norsk helsevesen enn en tilfeldig anonym på et åpent forum.

 

Anonymous poster hash: c3170...e19

 

 

Det har jeg også - på generelt grunnlag

 

Men min sykdomshistorie er ikke generell, det er noe av problemet når man kommer til helsevesenet. Og jeg er bare en av svært mange som opplever omtrent det samme. Så på generelt grunnlag kan man også si at man ikke skal ha blind tillit til helsevesenet, at de alltid vet hva de gjør, for det gjør de dessverre ikke. Å tro noe annet er mer enn naivt. Dessverre.

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har innsett i dag at jeg går mot en uføretrygd. Ikke frivillig. Jeg vil ikke bli uføretrygdet, jeg vil bli frisk og jobbe. Men jeg får ikke hjelp til å bli frisk og jeg har ikke penger til riktig behandling selv. Og uten behandling så blir jeg veldig mye dårligere. Jeg er blitt tilbydt uføretrygd av Nav - uten en gang å ha en diagnose.

 

Helsevesenet kan ikke noe om det som feiler meg og er ikke lenger interessert i å undersøke mer. Jeg kommer meg ikke til utlandet, for legene jeg har vært til påstår å kunne det de ikke kan (de kan ikke grunnleggende biokjemi om det som feiler meg). Og når "kompetansen" påstås å finnes, da har jeg ingen rettigheter til å dra til utlandet.

Det som feiler meg kan holdes i sjakk med riktig behandling inntil riktig diagnose er stilt, men det får jeg ikke. Alternativet er å bli stadig dårligere nevrologisk.

Andre har betalt behandling for meg noen måneder nå, men har ikke mulighet til det lenger. I den tiden ble jeg markant bedre. Om en måned er det slutt på det, og jeg vet at til jul så vil jeg allerede ha blitt så dårlig igjen at jeg sliter med å komme meg til butikken, gjøre normale hverdagsaktiviteter.

 

Men, det er ikke lenger hjelp å få, sosialkontoret nekter å dekke behandling for meg, jeg har klaget, fylkesmannen har opprettholdt vedtaket, men har flere faktafeil i sin avgjørelse, forholder seg ikke til deler av klagen, og den klagen kan ikke gjøres om, for slik er loven.

 

Og nå orker jeg ikke mer. Trolig kunne jeg blitt helt frisk igjen, men jeg har knapt penger til å greie meg i hverdagen, så jeg har ikke mulighet til å få riktige undersøkelser og riktig behandling. Og dermed så går jeg mot å bli svært dårlig igjen. Den dagen de kanskje tar meg på alvorl likevel, den dagen vil jeg trolig ha fått permanente nevrologiske skader, så da er det trolig for sent likevel.

 

Dette er helsenorge 2015. Jeg har jobbet i helsevesenet selv. Jeg trodde ikke det gikk an. Men slik skapes enda en uføretrygdet. Ikke fordi det er nødvendig, men fordi det sitter leger og påstår de kan det de ikke kan, de har ingen faglig nysgjerrighet, og fordi systemet ellers kun er tilrettelagt A4-diagnoser. Ikke få noe de ikke forstår, ikke kan, ikke er interessert i å sette seg inn i. Få en A4-diagnose!

 

Så fremtiden min blir nå å vente på å bli dårligere og dårligere og dårligere til skadene blir irreversible. Helt unødvendig. Skap enda en uføretrygdet.

 

Mange vil sikkert si dette ikke kan stemme, men dessverre er det sant. Dette er velferdsnorge anno 2015. Det vil trolig bli for sent for meg, jeg blir bare nok et tall i statistikken. Og "alle" snakker om at vi må få ned tallene på uføretrygdede. Ja, særlig.... det skapes uføretrydede slik systemet fungerer. Det gjøres mye bra, men da bør man få A4-diagnoser, eller noe helt annet som tilfeldigvis interesserer legene eller vil gi dem litt status. For er det ikke det, da får man ikke hjelp. For slik er systemet. Og systemet er viktigere enn både individets beste og samfunnets beste.

 

Flere uføre tilbake til jobb. Det er store, tomme ord når de ikke er villig til å gjøre det som skal til for at syke slipper å bli uføre.

 

 

Og for dere som sikkert bare har negative ting å si - vær så snill å ikke si det. Dette er mitt liv, mitt liv som blir ødelagt. Helt unødvendig hvis jeg hadde fått riktig hjelp.

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

 

Dette er ikke ment som et frekt spørsmål, men et nysgjerrig spørsmål: Hva vil du oppnå med hovedinnlegged ditt? Jeg forstår ikke helt hva du mener for å være helt ærlig.

 

Helsenorge er på noen måter for dårlig. Å komme innunder riktig behandling tar for lang tid, og det er vanskelig å få økonomisk bistand til behandling i utlandet.

 

Å uføretrygde noen er selvsagt dyrt, i noen tilfeller dyrere enn kostbar behandling. Men først av alt burde menneskeverdet stå i fokus. At behandling som kan hjelpe livskvaliteten går foran kostnader.

 

Men, igjen. Jeg forstår ikke helt hva du sliter med og hva slags type behandling du sikter til. Og da er det også vanskelig å mene noe som helst.

MS-syke f. eks blir rett og slett dårlig behandlet her i landet. Sykdommen kan være grusom om den er aggressiv, likevel får de færreste pasientene mulighet til å stoppe sykdomsforløpet med behandling i utlandet

 

Anonymous poster hash: d66b0...bdb

Jeg er uføretrygdet OG får sprøyter til 20.000kr hver 14.dag + medisiner og flere operasjoner hvert år. Har holdt på i 6 år nå.

 

 

Anonymous poster hash: d2be2...2a3

[Anonym bruker]

Hva hadde skjedd hvis du bodde i USA? Der uføretrygd knapt går an å eksistere på? Der du må ha forsikring for i det hele tatt bli utredet? Ville du vært ufør da? Eller ville du tilslutt funnet en jobb du kan fungere i?

Anonymous poster hash: 9b12e...ab6

[Anonym bruker]

 

Hva hadde skjedd hvis du bodde i USA? Der uføretrygd knapt går an å eksistere på? Der du må ha forsikring for i det hele tatt bli utredet? Ville du vært ufør da? Eller ville du tilslutt funnet en jobb du kan fungere i?

 

Anonymous poster hash: 9b12e...ab6

 

 

Da ville jeg vært avhengig av veldedige organisasjoner eller havnet på gata og sultet ihjel. Jeg hadde ikke vært mer i stand til å jobbe der enn jeg er her.

 

Dette er en usaklig avsporing!

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva hadde skjedd hvis du bodde i USA? Der uføretrygd knapt går an å eksistere på? Der du må ha forsikring for i det hele tatt bli utredet? Ville du vært ufør da? Eller ville du tilslutt funnet en jobb du kan fungere i?

 

Anonymous poster hash: 9b12e...ab6

 

Da ville jeg vært avhengig av veldedige organisasjoner eller havnet på gata og sultet ihjel. Jeg hadde ikke vært mer i stand til å jobbe der enn jeg er her.

 

Dette er en usaklig avsporing!

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

Du skal visst bestemme alt som skal stå i denne tråden, du. Hvor mye/lite info som skal ut må vi respektere, kritiske spørsmål "trenger" du ikke, å gå videre på de politiske delene av dine standpunkter er usaklige avsporinger og dersom noen antyder at det du forteller er svært vinklet og kanskje handler om ditt verdensbilde mer enn om helse, da er vi frekke.

 

Jeg tror du har mer bruk for en dagbok enn et forum. For på et forum tenker folk noe annet enn du selv gjør.

 

Anonymous poster hash: 8ee3c...eb9

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva hadde skjedd hvis du bodde i USA? Der uføretrygd knapt går an å eksistere på? Der du må ha forsikring for i det hele tatt bli utredet? Ville du vært ufør da? Eller ville du tilslutt funnet en jobb du kan fungere i?

 

Anonymous poster hash: 9b12e...ab6

Da ville jeg vært avhengig av veldedige organisasjoner eller havnet på gata og sultet ihjel. Jeg hadde ikke vært mer i stand til å jobbe der enn jeg er her.

 

Dette er en usaklig avsporing!

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

Du skal visst bestemme alt som skal stå i denne tråden, du. Hvor mye/lite info som skal ut må vi respektere, kritiske spørsmål "trenger" du ikke, å gå videre på de politiske delene av dine standpunkter er usaklige avsporinger og dersom noen antyder at det du forteller er svært vinklet og kanskje handler om ditt verdensbilde mer enn om helse, da er vi frekke.

 

Jeg tror du har mer bruk for en dagbok enn et forum. For på et forum tenker folk noe annet enn du selv gjør.

 

Anonymous poster hash: 8ee3c...eb9

 

 

Jeg har ikke kalt noen frekke. Jeg tar gjerne en politisk diskusjon om temaet i en annen tråd om du oppretter en. Det var ikke en saklig politisk diskusjon å sette opp et tenkt scenario som ikke har noe med min situasjon å gjøre. Jeg bor ikke i USA, men jeg svarte likevel saklig på akkurat det.

Fakta i situasjonen, som jeg har skrevet om her er ikke mitt private verdensbilde, det er fakta om mitt møte med helsevesenet og deres kunnskaper om akkurat det som feiler meg.

 

Anonymous poster hash: 12fe9...dc2

[Anonym bruker]

Å hjelpes deg husker jeg. Du må være enhver legges mareritt. Du kan jo faktisk mere enn de fleste leger.

 

Anonymous poster hash: 430b5...d80

Ååå, så enkelt det må være å være deg. Er det virkelig så mange som er så naive at de ikke kan tro på at sånt skjer? Noen er faksisk så uheldige, at de detter mellom alle stoler, tro det eller ei

 

Anonymous poster hash: 1f8f3...745

[Luksusdyret]

Å hjelpes deg husker jeg. Du må være enhver legges mareritt. Du kan jo faktisk mere enn de fleste leger.

 

Anonymous poster hash: 430b5...d80

 

 

Akkurat DET skal det ikke mye til for å kunne. Jeg har lavt stoffskifte,og de fleste leger vet nada om tilstanden og vil heller ikke vite noe om det, strør bare om seg med levaxin, som fungerer på svært liten gruppe personer. På meg fungerer den ikke, så her går jeg ubehandlet. Fikk avslag på andre medisiner siden de er for dyre.

[Anonym bruker]

her får jeg faktisk litt tanker om Hi kan være hypokonder...

Kan ta feil selvsagt..

Anonymous poster hash: 0570b...663

[Anonym bruker]

Hvor er dr. House når man trenger han liksom

 

Anonymous poster hash: 65072...4cc

[Anonym bruker]

her får jeg faktisk litt tanker om Hi kan være hypokonder...Kan ta feil selvsagt.. Anonymous poster hash: 0570b...663

Tenker du har 100% rett i din diagnose :-)

 

Anonymous poster hash: 430b5...d80

[Anonym bruker]

De gir deg nok trygd for å få fred....Men skulle du finne ut av det, og bli frisk, er det jo ikke noe problem å si ifra seg trygden.

Anonymous poster hash: 41a57...1fa

[Anonym bruker]

Du kan klage Fylkesmannen opp til Sivilombudsmannen.

Anonymous poster hash: 47069...154