Kjønn.. Redd for å bli skuffet!

[Anonym bruker]

får du en gutt til så kommer det til å gå så bra! Da blir du guttemamma tenk at du bærer verdens fineste lille baby i deg, og du skal få lov å holde enda en av disse nydelige i armene dine om ikke altfor lenge <3

Jeg skjønner veldig godt alt dette med å ønske seg jenta, jeg var der med to gutter og en i magen jeg ikke visste hva var. Jeg var også redd for å bli skuffet. Jeg forberedte meg bare på at det var en gutt, og fant alt det som var positivt med det og tenkte på det. Da UL viste en jente ble jeg glad, men fikk en akutt sorg for den gutten jeg trodde jeg venta...

Det største med å få jente var og ble på ultralyden. Ikke at det har vært negativt å få jente, men bare det at det er som noen her påpeker et barn man får... de vil ikke ha tutt i håret, kle seg i rosa eller hva det måtte være du ser for deg... Mi ville kun gå i strømpebukser, og seinest i dag hadde vi en "krangel" hvor ho nekter å gå med de rosa buksene jeg har lagt frem, og vil i det minste ha strømpisen under slik at hun kan ta av buksa når hun kommer på skolen (!!!!). Nettopp begynt i første klasse

Det aller beste med å få jente er at jeg setter såååå stor pris på gutta mine nå.. og det håper jeg du og kan gjøre selv uten en jente.

Vil legge til at jeg kun har brødre selv, og de er mye mer knyttet til mamma enn det jeg er... og de er som "søstre" for meg, altså vi prater m alt og har et utrolig godt forhold. Så det kan også du ha med guttene dine når de blir eldre

Masse lykke til, og ta gjerne å sjekk hva det blir så vi kan få vite det her inne

Uansett så er det din lille skatt der inne <3 du er så heldig!!

Anonymous poster hash: 1475c...388

[Anonym bruker]

Til HI, når du får barnet ditt i armene dine - uansett kjønn - så kommer du ikke til å ønske deg et barn med et annet kjønn. Du vil bare ha det barnet du fikk. Og elske det som alle dine andre barn. Jeg må være ærlig å si jeg synes det er unødvendig og dumt av deg å skrive slikt. Vet det er anonymt. Men du kommer til å huske det selv. Få vekk slike dumme tanker (for det er det det er!) og ikke skriv de ned en gang. Vær mer moden! Tenk på livet du bærer. For et mirakel, for en gave! 

Anonymous poster hash: 82216...cbd

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte! Bare at jeg er gravid nå, med gutt nr to.

 

Er ikke skuffet eller trist over at det er en gutt. Men jeg er trist og føler en sorg over den jenta jeg alltid har ønsket meg, men som jeg aldri kommer til å få! Mest sannsynlig.

 

Jeg har hele livet sett for meg å være mamma til en jente. Så derfor tror jeg sorgen over jente jeg ikle får blir ekstra tung og sår.

 

Jeg håper sambo blir med på barn nr 3. Men må ærlig innrømme jeg er kjempe nervøs - på samme grunnlag som deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: ff0be...7a6

[Anonym bruker]

Huff, jeg blir kvalm av slike innlegg.

 

Jeg ønsker meg sårt et friskt og levende barn jeg...

 

Babyen min døde, men du ønsker deg et bestemt kjønn...

Verden er urettferdig!

 

Anonymous poster hash: 1e062...a54

[Anonym bruker]

Huff, jeg blir kvalm av slike innlegg.

 

Jeg ønsker meg sårt et friskt og levende barn jeg...

 

Babyen min døde, men du ønsker deg et bestemt kjønn...

Verden er urettferdig!

 

Anonymous poster hash: 1e062...a54

His ønske er like legitimt og viktig selvom andre har en trist historie!

 

Anonymous poster hash: 2f4be...d55

[Anonym bruker]

Hvilket resultat fikk du på prøven HI? ☺

 

Anonymous poster hash: 99a88...5d9

[Anonym bruker]

Etter jeg skrev Godnatt igår fikk jeg ikke sove. Lå bare å tenkte på hvor dumme tanker jeg har. Gikk inn til guttene mine, holdt de i hånden og tenkte på hvor heldig jeg er som har to friske nydelige gutter som gir meg så mye omsorg, glede og kjærlighet hver eneste dag.

Å begynte glemme alle tanker om kjønn, og det "lille" ønsket inni meg.

Helt fortrolig med prins nummer tre og hvor nydelig han kom til å bli og spent på hans egenskaper og gledet meg til å møte han.

 

Ja, alle kan vel skrive slik etter et slikt innlegg at det i et lite øyeblikk var tanker man ikke skulle hatt og at man skulle ønske ting var annerledes.

Men innimellom kommer tankene og det ønsket om ei lita jente veldig sterkt.

Til man får summet seg litt og vet at kjønn ikke spiller noen rolle.

Forstår dere med "litt kvasse" innlegg utrolig godt! Men jeg kan rett å slett ikke noe for mine tanker og jeg valgte være anonym akkurat pga dette peset og negativiteten.

Alle slike tanker hadde blitt glemt sekundet jeg hadde hatt babyen min i armene.

Jeg vet jo det! Men de er der likevel og jeg følte for å skrive de ned. Vet det er mange flere av oss.

 

Nå etter ei natt med lite søvn måtte jeg sjekke blodprøveresultat.

Ei jente!

Så vi får se på ul om noen timer!

Ikke mer å skrive ifht testresultatet akkurat nå, for dette er jo ikke helt sikker men en pekepinn og ul vil gi svar.

Må si jeg er litt spent, men en frisk baby er det aller aller viktigste uansett hva alle andre dere tror ifht innlegget mitt.

 

Ha en fin dag 😊

 

Anonymous poster hash: ef313...279

[Anonym bruker]

Skjønner godt ønsket ditt om at det tredje barn har motsatt kjønn enn de to første. Vet om flere som har kjent på samme følelsene. Ikke noe galt i det. Det vil selvfølgelig ikke si at man blir mindre glad i barnet når det er født. En venninne av meg hadde to gutter og var gravid med nr 3. Hun ønsket seg veldig en jente og var som deg redd for å bli skuffet. Først tenkte hun at hun ikke ville vite kjønn på UL, men så ombestemte hun seg fordi hun trengte å forberede mentalt til barnet kom. Ul viste at hun ventet en liten gutt. Hun ble veldig lei seg med det samme, men det gikk heldigvis fort over. Nå er minsten snart skolegutt og når vi snakker om dette i dag skjønner hun ikke at hun kunne tenke slik. Selv har jeg tre jenter og er godt fornøyd med dem, men om jeg skulle hatt flere barn så hadde nok ønsket meg en liten gutt 😊

 

Anonymous poster hash: 30e86...d16

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte! Bare at jeg er gravid nå, med gutt nr to.

 

Er ikke skuffet eller trist over at det er en gutt. Men jeg er trist og føler en sorg over den jenta jeg alltid har ønsket meg, men som jeg aldri kommer til å få! Mest sannsynlig.

 

Jeg har hele livet sett for meg å være mamma til en jente. Så derfor tror jeg sorgen over jente jeg ikle får blir ekstra tung og sår.

 

Jeg håper sambo blir med på barn nr 3. Men må ærlig innrømme jeg er kjempe nervøs - på samme grunnlag som deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: ff0be...7a6

Kjenner meg veldig igjen.

Å hadde det litt på samme måte som deg den gangen. Men en uke eller to etter ul var de følelsene glemt og jeg gledet meg slik til å møte gutten min.

Helt fantastisk med to gutter!

Det gode vennskapet, samholdet de to har sammen. Noe helt unikt! 💙

Masse lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: ef313...279

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det som deg, men med motsatt fortegn. Fikk gutt til slutt! Etter tre jenter. Tenker absolutt at det er en naturlig ting å ønske seg begge kjønn hvis man først skal ha en søskenflokk. Selv er jeg ikke utpreget feminin, så det ble litt skjebnens ironi at den ene jenta etter den andre dukket opp. Mens så jo rundt meg at mer feminine venninner bare fikk gutter...

Men som du jo vet er barn først og fremst mennesker før de er kjønnet sitt. Det er også min erfaring at forholdet mor/datter kan være ganske komplisert og slett ikke bare rosenrødt. Har sett dette ikke minst i jobbsammenheng som eldrepleier. Har mange ganger lagt merke til det flotte båndet mellom mor og sønn, mens mor/datter- forholdet ofte er mer komplisert. Kanskje fordi vi mødre i større grad legger våre forventninger over på døtrene?

Men håper absolutt at du får ønsket ditt om en liten jente oppfylt

 

Anonymous poster hash: 6889b...931

[Anonym bruker]

Er så lei disse sure innleggene fra kjønnpolitiet!!!

HELT normalt å ønske seg begge kjønn!!

HELT normalt å ønske en å ha jentetingene sammen meg, og HELT NORMALT og også ønske å få bli mormor!

Menn ønsker seg ofte 'en sønn', noe som er helt legitimt, hvorfor i alle dager skal ikke jenter få ønske seg det samme?!?

Og hvorfor er det ikke lov å ønske seg en jente eller en gutt for den saks skyld fordi nån andre ikke kan få barn ?!

 

Og hvorfor er det alltid mer greit å ønske seg gutt enn jente?!?!

 

Herregred, blir helt svett her! Ta å skjerp dere folkens.

 

Hi, helt normalt, INGENTING å forklare eller unnskylde! Håper du får jenta din 😍 jeg er utrolig heldig i mine egne øyne. har en av hver og elsker de høyere enn noe annet! Og nå ønsker jeg meg en jente til da det begynner å bli en stund siden jeg kunne kjøpe små søte ROSA kjoler og jeg har løst på en til liten bestevenninne😍 (måtte bare skrive inn det siste for å få frem friheten til å ønske akkurat det en selv vil!)

Lykke til hi ☺️

 

Anonymous poster hash: ec7c4...459

[Anonym bruker]

Er så lei disse sure innleggene fra kjønnpolitiet!!!

HELT normalt å ønske seg begge kjønn!!

HELT normalt å ønske en å ha jentetingene sammen meg, og HELT NORMALT og også ønske å få bli mormor!

Menn ønsker seg ofte 'en sønn', noe som er helt legitimt, hvorfor i alle dager skal ikke jenter få ønske seg det samme?!?

Og hvorfor er det ikke lov å ønske seg en jente eller en gutt for den saks skyld fordi nån andre ikke kan få barn ?!

 

Og hvorfor er det alltid mer greit å ønske seg gutt enn jente?!?!

 

Herregred, blir helt svett her! Ta å skjerp dere folkens.

 

Hi, helt normalt, INGENTING å forklare eller unnskylde! Håper du får jenta din 😍 jeg er utrolig heldig i mine egne øyne. har en av hver og elsker de høyere enn noe annet! Og nå ønsker jeg meg en jente til da det begynner å bli en stund siden jeg kunne kjøpe små søte ROSA kjoler og jeg har løst på en til liten bestevenninne😍 (måtte bare skrive inn det siste for å få frem friheten til å ønske akkurat det en selv vil!)

Lykke til hi ☺️

 

Anonymous poster hash: ec7c4...459

Er enig med deg i at det er "normalt" å ønske seg det ene eller det andre, men jeg grøsser når du skriver "jeg ønsker meg en bestevenninne"!!!

Du skal være MOR for dattera di, ikke venninne!!!

Tenker at du må da forskjellsbehandle unga dine, når du er bestevenninne med dattera di men ikke sønnen...

 

Anonymous poster hash: 4a7e2...15f

[Anonym bruker]

 

Ja, d går på DNA og hormonutskillelse!

Så det! Bryr meg ikke om hva du tror.

Men d skal være 95% sikkert og man betaler dyrt. Samt at man får igjen penger om de tar feil! Anonymous poster hash: ef313...279

95% ja! Hvorfor ikke 100%? Anonymous poster hash: 05c52...9b4

Ingen tester er 100%..

 

Anonymous poster hash: 32d58...71b

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Har også to gutter som jeg elsker over alt i verden, likevel kunne jeg godt tenkt meg en datter også. Da jeg ble gravid så var jeg så redd for å bli skuffa om det var nok en gutt. Tok samme type blodprøve som deg, bare fra et annet firma. Her gikk det litt fortere. Tok prøven da jeg var 9 uker på vel og fikk svar da jeg var 11 uker på vei.

 

En liten gutt til. Kjente et ørlite stikk av skuffelse det og da, men vi ville jo ha et barn til uavhengig av kjønn. Likevel så stolte jeg ikke 100% på blodprøven. Var veldig spent på ultralyden, og det viste seg at blodprøven stemte i aller høyeste grad. Det blir gutt nr 3. Dro derfra med en glede over at den lille gutten var frisk og fin, en samtidig en slags sorg over datteren jeg aldri skulle få. Det tok noen dager, før det gikk over og nå er han her snart. Termin i disse dager, alt er kjøpt inn og gjort klart til han skal komme og jeg gleder meg til å få nok en nydelig gutt!

 

Det finnes ingen celle i kroppen min som ville byttet bort gutten jeg nå snart har i armene mine mot ei jente. Han lever inni meg og det er han det er meningen at jeg skal få.

 

Jeg elsker han over alt allerede. Skuffelsen jeg hadde etter å ha fått bekreftet kjønn er helt borte. Jeg har to nydelige gutter fra før som forguder mamman sin og de er kjærlige, vakre og herlige små mennesker. Hva ville vært anderledes med ei jente sånn egentlig?

 

Spent på å høre om blodprøve svaret ditt samsvarer med ultralyden også.

Håper du får ønsket ditt oppfylt, men samtidig så tror jeg ikke det betyr så mye om det skulle vise seg å være en liten gutt til likevel.

 

Jeg skal ikke ha flere barn nå, og sånn jeg føler det nå så ønsker jeg meg heller ikke noe annet enn de to jeg har og han som kommer. :-)

 

 

Anonymous poster hash: 99b4f...0d2

[Anonym bruker]

Har du vært på ul, HI?

 

Anonymous poster hash: ab548...5bc

[Anonym bruker]

Om det blir jente må jeg bare fortelle deg at hun blir trolig en av gutta. Jeg har eldre bror og var ikke akkurat for kjoler,dokker og sånt.

 

Anonymous poster hash: 84f4f...4dc

[Anonym bruker]

Om det blir jente må jeg bare fortelle deg at hun blir trolig en av gutta. Jeg har eldre bror og var ikke akkurat for kjoler,dokker og sånt.

 

Anonymous poster hash: 84f4f...4dc

 

Det kan du jo ikke vite noe om ... Jeg har tre gutter og en jente, i den rekkefølgen, og jenta er ei skikkelig jente-jente. Enesteunntaket er at hun elsker Lego Ninjago Ellers er hun mye mer av ei pyntedokke enn det jeg noen gang har vært. Hun elsker rosa, prinsesser, pynte seg med neglelakk, vesker osv. Hun er 6 år nå. Hun er tøff og modig, så det er ikke akkurat snakk om noen dukke, men hun er jentete selv om hun har tre eldre brødre og er oppvokst med biler, transformers osv. 

 

Anonymous poster hash: b7a73...f3b

[Anonym bruker]

Hei igjen! Tusen takk for mange svar og for dere som forstår meg.

Dette er ikke noe man ønsker eller vil føle men følelser som er der.

 

Jeg har vært på ul, vi får en liten jente i Januar 😊

En gutt hadde vært like ønsket selvfølgelig og ville aldri byttet han bort for alt i verden.

Vet at alle følelser ville forsvunnet og at han ville blitt elsket betingelsesløst akkurat som sine to brødre.

Samvittigheten er der nå etter tanker og følelser jeg har hatt.

Viser det seg at det kommer en liten prins til likevel så er han såå velkommen 😊😊💙

 

Vanskelig å stole på at det er ei lita jente der inne til tross for ul og blodprøvesvar.

MEN viktigst av alt, alt så bra ut og babyen er frisk 😊😊

 

Anonymous poster hash: ef313...279

[Anonym bruker]

Hei igjen! Tusen takk for mange svar og for dere som forstår meg.

Dette er ikke noe man ønsker eller vil føle men følelser som er der.

 

Jeg har vært på ul, vi får en liten jente i Januar 😊

En gutt hadde vært like ønsket selvfølgelig og ville aldri byttet han bort for alt i verden.

Vet at alle følelser ville forsvunnet og at han ville blitt elsket betingelsesløst akkurat som sine to brødre.

Samvittigheten er der nå etter tanker og følelser jeg har hatt.

Viser det seg at det kommer en liten prins til likevel så er han såå velkommen 😊😊💙

 

Vanskelig å stole på at det er ei lita jente der inne til tross for ul og blodprøvesvar.

MEN viktigst av alt, alt så bra ut og babyen er frisk 😊😊

 

Anonymous poster hash: ef313...279

 

 

Gratulerer så mye med en datter på vei! 😃❤️

 

Anonymous poster hash: b86c2...6ee

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Har også to gutter som jeg elsker over alt i verden, likevel kunne jeg godt tenkt meg en datter også. Da jeg ble gravid så var jeg så redd for å bli skuffa om det var nok en gutt. Tok samme type blodprøve som deg, bare fra et annet firma. Her gikk det litt fortere. Tok prøven da jeg var 9 uker på vel og fikk svar da jeg var 11 uker på vei.

 

En liten gutt til. Kjente et ørlite stikk av skuffelse det og da, men vi ville jo ha et barn til uavhengig av kjønn. Likevel så stolte jeg ikke 100% på blodprøven. Var veldig spent på ultralyden, og det viste seg at blodprøven stemte i aller høyeste grad. Det blir gutt nr 3. Dro derfra med en glede over at den lille gutten var frisk og fin, en samtidig en slags sorg over datteren jeg aldri skulle få. Det tok noen dager, før det gikk over og nå er han her snart. Termin i disse dager, alt er kjøpt inn og gjort klart til han skal komme og jeg gleder meg til å få nok en nydelig gutt!

 

Det finnes ingen celle i kroppen min som ville byttet bort gutten jeg nå snart har i armene mine mot ei jente. Han lever inni meg og det er han det er meningen at jeg skal få.

 

Jeg elsker han over alt allerede. Skuffelsen jeg hadde etter å ha fått bekreftet kjønn er helt borte. Jeg har to nydelige gutter fra før som forguder mamman sin og de er kjærlige, vakre og herlige små mennesker. Hva ville vært anderledes med ei jente sånn egentlig?

 

Spent på å høre om blodprøve svaret ditt samsvarer med ultralyden også.

Håper du får ønsket ditt oppfylt, men samtidig så tror jeg ikke det betyr så mye om det skulle vise seg å være en liten gutt til likevel.

 

Jeg skal ikke ha flere barn nå, og sånn jeg føler det nå så ønsker jeg meg heller ikke noe annet enn de to jeg har og han som kommer. :-)

 

 

Anonymous poster hash: 99b4f...0d2

 

Hviit bestilte du blodprøve ifra?

 

 

Anonymous poster hash: 96388...d16

[Anonym bruker]

Hva slags type blodprøve tok du?

Et kit i posten og stikk i fingeren med blod i et kit? Bare spennende å høre om det er lik metode

 

Anonymous poster hash: ef313...279

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med en jente på vei hi! ❤️ Gjorde dere noe annerledes når dere lagde henne? Tenker på sex i forhold til eggløsning osv 😉

 

Har selv to gutter jeg forguder over alt, nå som vi er igang med å prøve på nr tre føler jeg på det samme som du gjorde, at jeg ønsker meg en jente. Det er jo så tabu som det får blitt, men sånn er nå engang følelsene våre. Man kan ikke styre de!

 

Anonymous poster hash: 65b6c...9ff

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Har også to gutter som jeg elsker over alt i verden, likevel kunne jeg godt tenkt meg en datter også. Da jeg ble gravid så var jeg så redd for å bli skuffa om det var nok en gutt. Tok samme type blodprøve som deg, bare fra et annet firma. Her gikk det litt fortere. Tok prøven da jeg var 9 uker på vel og fikk svar da jeg var 11 uker på vei.

 

En liten gutt til. Kjente et ørlite stikk av skuffelse det og da, men vi ville jo ha et barn til uavhengig av kjønn. Likevel så stolte jeg ikke 100% på blodprøven. Var veldig spent på ultralyden, og det viste seg at blodprøven stemte i aller høyeste grad. Det blir gutt nr 3. Dro derfra med en glede over at den lille gutten var frisk og fin, en samtidig en slags sorg over datteren jeg aldri skulle få. Det tok noen dager, før det gikk over og nå er han her snart. Termin i disse dager, alt er kjøpt inn og gjort klart til han skal komme og jeg gleder meg til å få nok en nydelig gutt!

 

Det finnes ingen celle i kroppen min som ville byttet bort gutten jeg nå snart har i armene mine mot ei jente. Han lever inni meg og det er han det er meningen at jeg skal få.

 

Jeg elsker han over alt allerede. Skuffelsen jeg hadde etter å ha fått bekreftet kjønn er helt borte. Jeg har to nydelige gutter fra før som forguder mamman sin og de er kjærlige, vakre og herlige små mennesker. Hva ville vært anderledes med ei jente sånn egentlig?

 

Spent på å høre om blodprøve svaret ditt samsvarer med ultralyden også.

Håper du får ønsket ditt oppfylt, men samtidig så tror jeg ikke det betyr så mye om det skulle vise seg å være en liten gutt til likevel.

 

Jeg skal ikke ha flere barn nå, og sånn jeg føler det nå så ønsker jeg meg heller ikke noe annet enn de to jeg har og han som kommer. :-)

 

 

Anonymous poster hash: 99b4f...0d2

Hviit bestilte du blodprøve ifra?

 

 

Anonymous poster hash: 96388...d16

bestilte fra nimble diagnostics

 

 

 

Anonymous poster hash: 99b4f...0d2

[Anonym bruker]

Hva slags type blodprøve tok du?

Et kit i posten og stikk i fingeren med blod i et kit? Bare spennende å høre om det er lik metode

 

Anonymous poster hash: ef313...279

Jeg fikk et kit i posten ja. Inneholdt et skjema jeg skulle fylle ut med enkle opplysninger om meg selv og termin etc.

En desinfeksjons serviett, en sprøyte spiss og en liten beholder med en blank væske som jeg skulle fylle med bloddråper til streken.

 

Litt lettere sagt enn gjort, ble noen stikk I fingrene for å få ut nok blod. Krevde vel en 7-8 store dråper for å få nok, men det gikk da greit.

 

Bestilte kittet litt før uke 9 som er tidligste du kan ta testen, da de som kjent ser etter y kromosom i mors blod, finnes det, er babyen gutt og finnes det ikke, er det jente. Sånn enkelt forklart for de som lurer.

 

Tok testen akkurat på 9 uker. (Fosteret var da 7 uker) sendte det tilbake samme dag (ikke ekspress, da jeg syns d ble litt dyrt)

 

Fikk svar er par uker etterpå på mail.

Veldig hyggelige folk som var lett å komme i kontakt med og som svarte på alle spørsmål jeg måtte ha.

 

 

 

Anonymous poster hash: 99b4f...0d2

[Anonym bruker]

Ok

Nesten samme som meg da.

Men her var d ikke blod i en beholder med væske, men bare blod drypp fra fingeren ned på et type ark, innenfor et felt.

Syns det er rart de kan analysere tørket blod på papir, men det skal visst være 95% treffsikkert.

Consumer genetics som analyserte her.

Skulle ikke ta så lang tid det tok, men skjedde noe feil i frakten påvei til meg.

Var nesten ei uke uten at de visste hvor pakken var og den ikke ble funnet v sporingsnummer. De hadde aldri opplevd det før til tross for at de ofte sendte til Norge.

Jeg betalte ekstra for å få raskere svar, å pga tull med sein levering fikk jeg gratis analysering innen et døgn pga det.

 

Anonymous poster hash: ef313...279