Hva tenker dere om denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Jeg har 2 veldig nære barndomsvenninner. Jeg og den ene venninna mi var veldig tidlig enige om at dersom vi fikk barn en gang i fremtiden skulle vi være tanter til hverandres barn. Jeg var veldig glad for dette (jeg mistet min søster å hennes barn i en ulykke) Derfor ble det ekstra stas å tenke på at jeg kunne bli tante igjen..

 

Min andre beste venninde fikk barn først, (5 år er jenta nå) Jeg ville gjerne være tante der også å snakket om det under hele hennes svangerskap, tenkte de synes det bare var koselig å jeg gledet meg til jenta kom. Det ble helt tydelig at jeg ikke var noen tante men fadder på barnet ble jeg å det var helt greit det er jo tross alt foreldrene som bestemmer. Jeg selv ble litt flau av at jeg var overivrig under graviditeten ville jo ikke gjøre forskjell på mine 2 beste venninner.

 

Så fikk min andre venninne ei jente, både hun og mannen ville at jeg og min mann skulle være tante og onkel å det ble jeg veldig glad for. Men nå virker min andre venninne veldig sjalu (jeg forskjellsbehandler ikke barna) men der er jo så klart ekstra stas nå som ungane har lært seg å snakke, hjerte mitt smelter når hun roper tante og onkel etter oss.

 

Ble langt innlegg men ville bare høre hva dere tenker om dette? Hvordan forholder jeg meg til denne situasjonen? Min andre venninne møtte meg da jeg passet tantebarnet mitt, å sier: koser du deg med "Marianne" du da lille Thea? Blir så irritert når hun holder på slik, forstår ikke hvorfor hun hadde jo valget selv men ville ikke ha meg som tante..

 

Ble litt frustrert godt å få det ut

 

Anonymous poster hash: cdeca...e21

[Anonym bruker]

Tante er bare en tittel! Ikke heng deg opp i hva folk kaller deg...

Anonymous poster hash: 8648d...eaa

[Anonym bruker]

Å jøye meg!

 

Anonymous poster hash: 599dd...728

[Anonym bruker]

Ok da er kanskje mamma for deg også bare en tittel da. Jeg ser litt annerledes på det ivertfall.

 

Anonymous poster hash: cdeca...e21

[Anonym bruker]

Tenker at dette er sårt for deg fordi du mistet søstra di og tantebarna, og at den venninna som fikk barn først fikk en mulighet til å gi den gleden, men ikke tok den - og da kan hun bare sitte å være sjalu ! 

Anonymous poster hash: ccdc3...159

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke når venninner kaller seg tante ovenfor mine barn 😨😨

 

Anonymous poster hash: a4a4c...61f

[Den perfekte mor, påan igjen]

For meg er tantetittelen en beskrivelse av familieforholdet, og ikke noe annet. Så kan man selvsagt ha gode eller dårlige forhold til tanter eller andre voksenpersoner. Jeg kunne ikke kalt meg selv for tante til noen jeg ikke var tante til, og kaller heller ikke mine venninner for tante til barna mine, selv om de kan ha et veldig godt forhold til dem.

 

Hadde du presentert deg som tante til barna hadde jeg antatt at du var søster til, eller gift med/sammen med broren til en av foreldrene. Jeg hadde nok kalt deg tante også, så lenge ingen gjorde meg oppmerksom på misforståelsen. Men hadde jeg visst at du ikke var i slekt hadde det blitt veldig unaturlig for meg å kalle deg tante.

[Anonym bruker]

Takk for svar, er nok veldig sant det du over her sier. Er ikke sikkert jeg ville lagt så mye i det om min søster og tantebarn hadde levd med oss nå.

For meg betyr det veldig mye å få være tante igjen, merker at jeg synes det er veldig stas <3

 

Anonymous poster hash: cdeca...e21

[Anonym bruker]

Skjønner at det er stas, men du ER jo ikke Tanten deres.

Det gjør jo ikke noe forskjell ovenfor hvordan du oppfører deg sammen med barna...?

 

 

 

Anonymous poster hash: f613b...bf7

[Anonym bruker]

Jo jeg er tanta å min mann er onkel, veldig glad jeg har ei venninne som ikke er så firkantet. Hun var baby første gang hun var hos oss på overnatting å elsker å være sammen med tante og onkel hun sier det selv å er bare lita<3 Vi begge føler oss som helt ekte tante og onkel. Min mann har ei søster med 2 gutter som er store nå, vi får aldri passe dem da hun er ekstremt overbeskyttende føler meg nesten mindre tante der da vi ikke får delta i livet til de guttene, selv besteforeldrene der får ikke passe guttene alene.

 

Kjenner jeg er glad venninna mi ser på meg som den søstra hu aldri fikk, jeg er evig takknemlig uansett hva som blir skrevet her inne. Ville bare høre deres meninger.

 

Anonymous poster hash: cdeca...e21

[smiia]

Venninnen som fikk barn først ser ut til å lide av det kjente syndromet "vil ikke ha det selv, men vil ikke at noen andre skal ha det heller".

Skjønner at det er kjipt å forholde seg til, og spesielt når hun går inn for å sabotere/tydeliggjøre sitt syn på saken, ved å gjøre barnet til venninne 2 oppmerksom på at du egentlig ikke er tanten.

Kan du ta det opp med henne? Åpne deg og fortelle hvor sårt dette med søsteren din er, og at det derfor gleder deg veldig å få lov til å kalle deg tante for deres felles venninnes barn? Så kan du legge til at du respekterer veldig at hun ikke har lyst at du skal bruke denne tittelen ovenfor hennes barn, og at du er like glad i det som det andre?

Dersom du ikke tror hun er mottakelig for en slik prat, så får du nesten prøve å distansere deg fra det, men jeg må innrømme at det for min del hadde fått følger for mine følelser for denne venninnen. Er jo ikke spesielt hyggelig av henne å demonstrere sin mening på den måten.

[Anonym bruker]

Takk smiia for fint svar. Vi er dessverre ikke felles venninner, kjenner det blir litt vanskelig å ta det opp. jeg synes at hun er litt urettferdig mot meg nå, hun hadde valget å gikk bort i fra å ha meg som tante å viser sterk sjalusi over at jeg nå er tante til min andre nære venninne.

 

Jeg Klarer ikke å styre følelsene mine å du har så rett, nå skal jeg helt klart distansere meg fra det selv om jeg er meget skuffet over den ene venninna mi.

 

Anonymous poster hash: cdeca...e21

[Anonym bruker]

Hvordan du skal forholde deg til det? Du er så rar. Hva så om hun kaller deg ved navn?

 

Anonymous poster hash: 81e57...1b8

[Salomine]

Jeg kaller ikke mine "ekte" tanter og onkler for tante og onkel engang. Bruker kun fornavn. Så jeg kan nok ikke sette meg inn i hva dette betyr for deg. Har selv en venninne som ønsket å være tante for mine barn og det syns jeg er hyggelig,men vi betegner henne ved fornavn. Siden jeg er enebarn og min manns søsken ikke ønsker barn, kommer jeg nok aldri til å bli ekte tante. Syntes det var kjempestas da en venninnes datter som trettenåring spurte om jeg ville være tanten hennes. Til daglig kaller hun meg ved fornavn men på pakker, brev o.l.bruker vi tante.

[sug lut]

Du er jo ikke tante. Tanter er slekt, søsken av mor eller far, eller gift med onkel som er slekt. Du er ikke slekt. Det må du bare leve med, det trenger ikke påvirke ditt forhold til ungen, men tante er du ikke uansett.

Endret 1. september 2015 av sug lut

[Anonym bruker]

En glemsel er greit. Men for å bevist blande seg inn for å bevisstgjøre niesen min om at jeg ikke er tante, synes jeg er trist.

 

At du synes det er rart er for meg uforståelig. Det at du bruker tid på å skrive et lavpannet innlegg sier kanskje enda mer om hvor rar/lavpannet du er. (⊙＿⊙)

 

Anonymous poster hash: cdeca...e21

[sug lut]

En glemsel er greit. Men for å bevist blande seg inn for å bevisstgjøre niesen min om at jeg ikke er tante, synes jeg er trist.

 

At du synes det er rart er for meg uforståelig. Det at du bruker tid på å skrive et lavpannet innlegg sier kanskje enda mer om hvor rar/lavpannet du er. (⊙＿⊙)

 

Anonymous poster hash: cdeca...e21

NIESE faktisk? Jesus på sykkel!

[beef sister]

Jeg synes du overreagerer. Du er ikke tante, og kan ikke forvente at andre skal omtale deg som det. Fint og flott at venninnen din og barnet hennes ønsker det, men det er ikke dermed sagt at det er sjalusi bare fordi andre ikke anser deg som tante. Spiller det virkelig noen rolle? Du blir jo fortsatt omtalt som tante av venninnen din og datteren hennes.

[Gjest Antarctica]

Et ikke-problem. Kall deg hva du vil. Ditt forhold til dette barnet blir vel verken bedre eller dårligere av at en utenforstående bruker "feil" tittel? Ungene mine sier mormor når de snakker om mor mi, men selv sier jeg navnet hennes. Hva endrer det?

[Anonym bruker]

Faren til venninnen min døde når hun var lita. Moren giftet seg på ny mens datteren fortsatt var barn. Barna til venninnen min kaller denne mannen for bestefar. Men det blir jo helt feil i følge mange andre her inne???

 

Hva med adopterte barn da? Som sier mamma, pappa, tante, onkel osv til personer de ikke er i slekt med...?

 

Skjønner dere hvor teit det blir å si at hun ikke kan være tante??

 

Familie er så mye mer enn blod! Synes det er flott at du har en venninne som anser deg og mannen din for familie

 

Den andre venninna di er nok sjalu. Eller forstår ikke helt hvor mye dette betyr for deg... Om det er vanskelig å snakke om det, hva med å skrive et lite brev? Verd et forsøk

 

Anonymous poster hash: 5a65b...332

[Anonym bruker]

Spesielt av deg å presse deg på en tante-tittel når du ikke er familie.

 

Anonymous poster hash: 8a2c3...30b

[Anonym bruker]

Herregud så slemme mange her inne er! Selvfølgelig er hun tante når hun har fått den æren av sin venninne! Skal ikke barn med en stefar som fungerer som far få lov å kalle ham for pappa fordi det ikke er blodsbånd der heller?? Blir helt oppgitt over enkelte her inne!

I enkelte andre land er det helt vanlig å kalle venninner og onkler av foreldrene for tanter og onkler.

 

Kos deg med tanteungen din du, HI:)

 

Den sjalu venninna hadde jeg ikke valgt å bruke energi på. Hun fikk valget selv og valgte deg bort som tante.

 

Anonymous poster hash: d5a8c...a95

[Anonym bruker]

Du blir ikke tante, samme hvor mange ganger du forteller deg selv det.

Er du litt rar sånn ellers i livet også?

Tante er familiær slekt.

Men for all del. Vil du leve med det, så vil du det. Venninda di er ikke sjalu, hu syns bare du er sprø.

 

Anonymous poster hash: 4f1d8...bf8

[Anonym bruker]

Herregud så slemme mange her inne er! Selvfølgelig er hun tante når hun har fått den æren av sin venninne! Skal ikke barn med en stefar som fungerer som far få lov å kalle ham for pappa fordi det ikke er blodsbånd der heller?? Blir helt oppgitt over enkelte her inne!

I enkelte andre land er det helt vanlig å kalle venninner og onkler av foreldrene for tanter og onkler.

 

Kos deg med tanteungen din du, HI:)

 

Den sjalu venninna hadde jeg ikke valgt å bruke energi på. Hun fikk valget selv og valgte deg bort som tante.

 

Anonymous poster hash: d5a8c...a95

Om BARNET kaller stefar for pappa så slutter det ikke med å si pappa selv om en venninne kommer på besøk og sier "koser du deg sammen med Knut"!

 

Den "æren" hun er blitt vist av barnet og venninna omfatter faktisk ingen andre, og forplikter ingen andre til å begynne å si tante. De skal da ikke endre sitt språk eller sin tiltaleform selv om hun og venninna leker søsken?

 

Hvis hun ikke har holdt navnet sitt hemmelig for barnet, så er det ikke feil at venninna kun sier navn. Jeg har også tantebarn, men har aldri lurt på om vi hadde en "situasjon" selv om noen i rommet kalte meg noe annet enn tante! Jeg fortsetter jo å være det, om de så kaller meg Pave Frans den annen!!

 

Når hun reagerer så sterkt forteller det jo mest om hennes egen usikkerhet.

 

Anonymous poster hash: 3de26...378

[Anonym bruker]

Du er jo ikke tante, og hun er ihvertfall ikke din niese! Det er jo begrep som beskriver familieforhold, og samme hvor gode venner dere er blir dere aldri i slekt.

 

Å dra inn steforeldre og adoptivforeldre blir jo bare feil, da de er i et slektsforhold til barnet.

 

Å kalle venninner for tante er noe jeg bare har opplevd hos svært unge folk som kanskje ser på det å få barn som å leke litt familie.

 

Det er selvsagt ok at jenta kaller deg tante, men det er du altså ikke og kan ikke forvente at andre skal betegne deg som det.

 

Anonymous poster hash: 599dd...728