En liten opptelling om depresjon: hvor mange her

[Anonym bruker]

Er eller har i løpet av livet opplevd en depresjon?

 

Anonymous poster hash: 9797e...8ae

[Ikkedytt]

Jeg har slitt med depresjoner i 10 år nå, men begynner endelig å bli bedre. Kan selvfølgelig ikke garantere at det ikke kommer tilbake..

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med depresjoner i 10 år nå, men begynner endelig å bli bedre. Kan selvfølgelig ikke garantere at det ikke kommer tilbake..

Går du på medisiner?

 

Anonymous poster hash: 9797e...8ae

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt depresjon som diagnose, men har selvfølgelig hatt perioder med sorg ol.

 

Anonymous poster hash: f400f...7d8

[Anonym bruker]

Jeg har, nå inne i min 3 periode med depresjon. Vært frisk mellom disse. Nettopp startet med medisin og håper det virker snart.

Anonymous poster hash: 28d6a...c61

[Ikkedytt]

 

Jeg har slitt med depresjoner i 10 år nå, men begynner endelig å bli bedre. Kan selvfølgelig ikke garantere at det ikke kommer tilbake..

Går du på medisiner?

 

Anonymous poster hash: 9797e...8ae

Jeg har gjort det mesteparten av tiden, men sluttet da jeg ble gravid. Det var også da jeg ble bedre. Nå har jeg hatt to "episoder" hvor jeg har vært deprimert i løpet av 8-9 måneder.

[rytme]

Jeg har aldri blitt diagnostisert med depresjon, og vet heller ikke hva som skal til for at man blir det. 

 

Men jeg har jo også vert nedfor, trist og lei.

 

Spesielt husker jeg noen år på barneskolen med mye mobbing. Da grein jeg nesten hver kveld. Tiden etter en sen spontanabort var også tung, men jeg følte ikke at det var noe jeg ikke skulle takle selv, da.

 

Har naturligvis heller aldri fått medisiner for depresjon. 

[Anonym bruker]

Hadde nok en svangerskapsdepresjon etter at jeg fikk andre barnet mitt, men jeg var aldri hos lege og kom ut av det selv etterhvert.

 

 

Anonymous poster hash: 5f0c1...6b5

[Anonym bruker]

Ble diagnostisert som manisk deppresiv (bipolar heter det vel nå? ) for 11 år siden. Hadde slitt en stund før jeg fikk diagnosen. Har klart å holde det i sjakk lenge, men hender det kommer tilbake

Anonymous poster hash: e1566...40d

[Anonym bruker]

Har aldri vært "klassisk" deprimert der en er langt nede og ser mørkt på ting, men har opplevd perioder der jeg føler veldig lite. Og jeg har lest psykiatere kategorisere også dette som en type depresjon, da følelsesregisteret er så innsnevret.

Så ja, jeg har sånn sett vært deprimert. Men ikke nå

 

Anonymous poster hash: 95643...368

[Anonym bruker]

Har hatt kortere perioder med vinterdepresjon. Denne våren ga det seg ikke, og sliter fortsatt.

 

Bruker ikke medisiner. Legen tror det er utløst av stress, og at jeg bare må hente meg inn igjen. Jeg tror depresjonen kom som følge av noe fysisk. Kroppen fungerer ikke. Men samtidig er det ikke godt å si hva som kom først...

 

Anonymous poster hash: 56ada...073

[Anonym bruker]

Jeg har aldri fått diagnose som det, aldri gått på medisiner.

 

Men jeg har hatt en helt for jævlig barndom, og selvfølgelig har det satt sine spor. Men på meg blir det mer fysisk. Hele barndommen gikk jeg med store magesmerter, fikk magesår i ung alder. Så det psykiske har satt seg mer fysisk. Sånn er det i dag og. Jeg har aldri slitt psykisk sånn så jeg er langt nede, vil ta livet mitt osv. Men jeg jobber og jevnlig med det. I morgen skal jeg faktisk anmelde min far for voldtekter. Nå jobber jeg vel med å si fra, si fra til alle de som har behandlet meg dårlig. Slutte og være snill pike, og tenke på alle andre enn meg selv, og deres følelser.

Anonymous poster hash: 05f35...a4f

[Anonym bruker]

 

Jeg har aldri fått diagnose som det, aldri gått på medisiner.

 

Men jeg har hatt en helt for jævlig barndom, og selvfølgelig har det satt sine spor. Men på meg blir det mer fysisk. Hele barndommen gikk jeg med store magesmerter, fikk magesår i ung alder. Så det psykiske har satt seg mer fysisk. Sånn er det i dag og. Jeg har aldri slitt psykisk sånn så jeg er langt nede, vil ta livet mitt osv. Men jeg jobber og jevnlig med det. I morgen skal jeg faktisk anmelde min far for voldtekter. Nå jobber jeg vel med å si fra, si fra til alle de som har behandlet meg dårlig. Slutte og være snill pike, og tenke på alle andre enn meg selv, og deres følelser.

 

Anonymous poster hash: 05f35...a4f

 

Masse lykke til til deg i morgen og i tiden fremover. Det høres ikke lett ut på noen som helst måte, men du virker sterk.

 

Anonymous poster hash: 9797e...8ae

[Anonym bruker]

 

Jeg har aldri fått diagnose som det, aldri gått på medisiner.

 

Men jeg har hatt en helt for jævlig barndom, og selvfølgelig har det satt sine spor. Men på meg blir det mer fysisk. Hele barndommen gikk jeg med store magesmerter, fikk magesår i ung alder. Så det psykiske har satt seg mer fysisk. Sånn er det i dag og. Jeg har aldri slitt psykisk sånn så jeg er langt nede, vil ta livet mitt osv. Men jeg jobber og jevnlig med det. I morgen skal jeg faktisk anmelde min far for voldtekter. Nå jobber jeg vel med å si fra, si fra til alle de som har behandlet meg dårlig. Slutte og være snill pike, og tenke på alle andre enn meg selv, og deres følelser.

 

Anonymous poster hash: 05f35...a4f

Klem! 💗 vi heier på deg 💗

 

 

 

Anonymous poster hash: 95643...368

[Ikkesåallerværst]

Jeg har ikke fått diagnosen av min lege, men jeg hadde en fødselsdepresjon med førstemann. Gikk til psykolog privat.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri fått diagnosen, men jeg er ganske sikker på at jeg hadde det da jeg var 20-21. Det gikk over "av seg selv" uten noen spesiell behandling.

 

Anonymous poster hash: 93ef3...d35

[Anonym bruker]

Ja.

 

Anonymous poster hash: 60b20...048

[Anonym bruker]

Ja, har diagnosen bipolar 2. Er stort sett deprimert hele tiden. Med små Glimt av mani innimellom😜

 

Anonymous poster hash: fd933...b1d

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd depresjon i ungdomstida. Var ca. 17-19 år. Gikk til psykolog jevnlig, men var ikke så ille at jeg brukte medisiner. Ingen av venninnene mine fra den tiden visste noenting. Jeg begravde meg i jobb og skolearbeid, og falt fra sosialt pga. det. Glad det er over!!!

 

Anonymous poster hash: cdd24...954

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hatt diagnosen, men mener selv det var en depresjon.

Jeg sleit veldig da jeg var 16-17 år. Husker jeg jobbet hardt med å etterligne andres "vanlige" reaksjoner i situasjoner som tilsa at jeg burde vært glad eller komme med en eller annen følelsesmessig situasjon. Kjempet veldig for at ingen skulle forstå at jeg faktisk følte meg helt nummen hele tiden, helt uten følelser.

Uten at jeg vil gå inn på grunnen for alt dette så fikk jeg hjelp den dagen mamma oppdaget skuffen min med barberblader etc, og tvang meg til å vise frem kroppen min. Hadde kutt etter selvskading på alle områder som ikke synes for andre i hverdagen.

Hun kontaktet hjelp og jeg gikk til samtale terapi hos psykolog en lang periode.

Tror det eneste jeg trengte var å snakke med en utenforstående hvor jeg ikke trengte å ta hensyn til deres følelser.

 

 

Anonymous poster hash: 07542...0a5

[Anonym bruker]

Rekker opp hånda. Fikk fødselsdepresjon vinteren 2011. Begynte på medisiner sommeren 2012 og går fremdeles på det. Gikk til psykolog en periode også. Har jobbet 50% siden høsten 2012. Det er det jeg klarer for tiden. Håper på å komme tilbake til full stilling snart.

 

Anonymous poster hash: 61e91...ed8

[Anonym bruker]

Aldri, til tross for motgang. Lar bare være å tenke på det som er vondt, og om jeg absolutt må tenke på det finner jeg noe hunoristisk ved 'jævlene', og så ler jeg av dem/opplevelsen.

 

Anonymous poster hash: 2fbd3...69b

[Anonym bruker]

Ja, med ujevne mellomrom. Sist nå i vår og gjerne fire ganger tidligere i livet. Håpløst, er gjerne ingen spesiell grunn heller, plutselig er bare alt feil.

 

Anonymous poster hash: c8da4...a96

[Anonym bruker]

hadde fødselsdepresjon i 4 månender..

Anonymous poster hash: debf3...838

[Anonym bruker]

Jeg.

 

Anonymous poster hash: bfee3...c96