Dere som nekter ungene å komme opp i foreldresengen

[Anonym bruker]

Vet dere hva dere går glipp av?

 

Å våkne av at en varm liten kropp løfter på dynen og kryper under er jo bare nydelig. De kommer til oss av en grunn, og om det er pga vonde drømmer eller at de bare trenger litt ekstra nærhet så syns jeg det er nærmest hjerterått å sende de fra seg. Det er tross alt ikke mange årene det pågår.

 

Mine nesten voksne unger husker veldig godt den tryggheten de hadde ved å vite at det alltid var plass til dem hos mamma og pappa.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b0964...a41

[Anonym bruker]

Du har fasiten. Alle de som ikke gjør det samme som deg er hjerterå, for de lar selvfølgelig bare ungene ligge i senga og hyle.

 

Anonymous poster hash: c8116...b23

[Anonym bruker]

Greit nok det, men når de ligger så urolig at vi voksne ikke får sove med dem i senga så funker det jo ikke!

 

Anonymous poster hash: 1583f...877

[Anonym bruker]

Minsten her kom inn på natta før,nå bare på morgenkvisten som regel,og jeg ville aldri vært det foruten. Noen ganger våkner jeg før han kommer og ligger bare og venter på at han dukker opp.

 

Anonymous poster hash: 6b2c5...047

[Anonym bruker]

Hi

Du er den mest fantastiske moren jeg har lest om her inne. Kors på halsen 😂

 

Anonymous poster hash: 15d86...da1

[kristinehufine]

Stor forskjell på en unge som liker best å sove med mamma og pappa hele natta, hver natt og en som kryper oppi etter å ha sove i sin egen seng mesteparten av natta 😊 Koselig med kos og selskap i senga, men viktig at foreldrene får kos og nærhet i senga seg i mellom. Og er vel ikke helt normalt å ha sex med ungene i senga!

[Anonym bruker]

Herregud hadde mamma vært som deg.

Da hadde jeg ikke sitter her på DIB i kveld. Da hadde jeg vært ute og reddet verden.

 

Anonymous poster hash: d64f7...79a

[Anonym bruker]

Vel, jeg fungerer ikke uten søvn. Så her er det uaktuelt med ungene i senga, samtlige unger er makk og roterer 365 grader hele natta, ergo null søvn på oss voksne. Det med sex var et godt poeng. Og nei, vi kan ikke ha sex utenfor senga på grunn av tenåringer som aldri legger seg og sover lett.

Anonymous poster hash: f66a4...577

[Anonym bruker]

Her vil vi ikke ha barnet i vår seng på natta. Men vi har madrass på gulvet ferdig med dyne og pute som han kan legge seg på ved behov. Våkner han av mareritt får han såklart ligge litt mellom oss å kose før han legger seg på madrass. Han er 5 år. Ingen får en god nattesøvn hvis han ligger mellom oss. Vi har 150cm seng og han roterer 360 grader flere ganger i løpet av natta.

 

Anonymous poster hash: 643fb...9fc

[Anonym bruker]

Herregud hadde mamma vært som deg.

Da hadde jeg ikke sitter her på DIB i kveld. Da hadde jeg vært ute og reddet verden.

 

Anonymous poster hash: d64f7...79a

Din mor er skyld i at vi ikke har vår egen Mor Theresa nå 😢

Gidt vi har HI og hennes barn, fortsatt håp da 😃

 

Anonymous poster hash: 15d86...da1

[Superdolly]

Da har du kanskje ikke barn som roterer i alle retninger, som sparker deg i hodet og bokser deg i magen? Det har jeg. Her i huset får ungene ligge på madrass på gulvet hvis de våkner og kommer inn til oss om natta. For jeg trenger all den søvn jeg kan få.

[BumblebeeBaby89]

Jeg har aldri sovet i senga til foreldra mine og jeg kan si at jeg værken føler meg uelsket, glemt, utestengt og redd. Jeg tok ikke skade av det, og kos og nærhet burde jo kunne gis ellers på døgnet å!

[kristinehufine]

Må legge til at jeg husker godt at jeg og søstra mi snek oss opp i senga til foreldrene våre spesielt lørdag- og søndagsmorgen. Mye kos og nærhet som aldri blir glemt! Og hadde vi mareritt sov vi i midten eller så kom en av foreldrene inn på vårt rom på madrass. Problemet med å ha ungene i senga er ikke den kosen som er på morgenkvisten, ikke at de får ligge i midten om de er syke eller har mareritt heller. Men når ungene begynner å bruke foreldrenes seng som sin egen fordi det er mer fristende syns jeg ikke det er greit! De får sove hos foreldrene heller som en spesiell ting å gjøre når f.eks en av foreldrene er borte eller lignende.

[Gjest Sommerfuggel]

Vel... Jeg våkner ikke på den måten du beskriver. Jeg våkner ytterst i senga, så langt ut på kanten at det er et under at jeg ikke har falt ut, med en fot opp i nesa....

[kristinehufine]

Vel... Jeg våkner ikke på den måten du beskriver. Jeg våkner ytterst i senga, så langt ut på kanten at det er et under at jeg ikke har falt ut, med en fot opp i nesa....

😂😂😂

[Anonym bruker]

Jeg får null søvn og spark overalt, så nei jeg synes ikke det er kos med ungen i senga. .. men hun får masse kos resten av døgnet.

 

Anonymous poster hash: 29d18...558

[Lektor Doppler med tillegg]

Fordi alt er svart hvitt? Jeg har aldri hatt unger sovende i senga mi fordi jeg anser det som en uting. Men jeg har aldri nektet ungene å komme oppi senga på morningen for å kose. 

[Anonym bruker]

Vi samsover med barna på 6 og 2 og trives med det.

Samtidig skjønner vi at det ikke er for alle.

 

Mannen min er oppvokst med samsoving. Jeg kommer fra et hjem der vi barna ikke fikk komme inn på foreldresoverommet.

 

Anonymous poster hash: 8993c...57f

[Anonym bruker]

Jeg er enig me hi!

Skjønner ikke hvordan man kan avvise en trøtt liten kropp som trenger litt kos..

 

Anonymous poster hash: 452d0...fe5

[Luksusdyret]

Jeg er enig me hi!

Skjønner ikke hvordan man kan avvise en trøtt liten kropp som trenger litt kos..

 

Anonymous poster hash: 452d0...fe5

 

 

Vel, her avviser jeg fordi resultatet av samsoving blir en trøtt stor kropp som sovner bak rattet morgenen etterpå og kræsjer i en fjellvegg. Jeg fungerer ikke uten søvn.

[Anonym bruker]

Vet dere hva dere går glipp av?

 

Å våkne av at en varm liten kropp løfter på dynen og kryper under er jo bare nydelig. De kommer til oss av en grunn, og om det er pga vonde drømmer eller at de bare trenger litt ekstra nærhet så syns jeg det er nærmest hjerterått å sende de fra seg. Det er tross alt ikke mange årene det pågår.

 

Mine nesten voksne unger husker veldig godt den tryggheten de hadde ved å vite at det alltid var plass til dem hos mamma og pappa.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b0964...a41

Jepp, jeg vet hva jeg går glipp av.

Her er listen:

 

- 10 cm. plass til å sove på, til tross for at mannen flyktet ut i stua og overlot dobbeltsenga til meg og barn

- Våkne som et vrak hver morgen og sjelden fungere normalt på jobb, etter 10-20 oppvåkninger hver natt

- Sex ca. 6 ganger i året, da hadde vi skaffet barnevakt

- Kroppsdeler overalt, husker spesielt at jeg ofte våknet på natta og hadde en finger i øyet, eller ble sparket i magen eller ryggen.

 

Til slutt, hvis du lurte: Nei, jeg savner det ikke. Og hvis barna mine blir narkomane, uføre eller whatever, så tar jeg en råsjans og tenker at det kan være andre grunner til det enn at de måtte sove i egen seng da de var små.

 

 

Anonymous poster hash: ccc8f...b47

[Gjest Hercule Poirot]

Jeg har full forståelse for dem som ikke klarer å ha urolige unger i senga hele natta, selv om jeg selv sover akkurat like godt alene som med unger ved siden av meg.

 

Husk, HI, at du ikke innehar fasiten for andre enn deg selv.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg HI, koselig med barna i senga, men gleder meg til de har fått den tryggheten de trenger og jeg får senga for meg selv igjen.

 

Og jeg skjønner absolutt de som ikke takler det. Jeg sliter selv med søvnproblemer. Bruker minst en time på innsovning hver kveld. Og hvis barn adgang forbudt i senga hjelper foreldrene med å få bedre søvn tror jeg det er den beste løsningen for alle. Søvnløshet ødelegger dagen etterpå og er hvertfall ikke bra for barna.

 

Takk gud for at vi alle er forskjellige

 

Anonymous poster hash: 32af4...743

[Chl85]

Kjempe koselig med litt kos, men jeg er av dem som ikke klarer å sove for 5 flate øre, når noen insisterer å sove nesetipp mot nesetipp Og det kan bli ganske utholdelig i lengden uten søvn. Funker bare ikke. Ikke hvis du skal prestere i jobb, hjemme eller kjøre bil for den saks skyld. 

 

Men nekter da aldri hvis det er snakk om mareritt eller sykdom. 

 

Nå er jo dette egentlig ikke noe problem hos oss Hun går villig tilbake i sengen, når hun er på nattevandring.

 

Søvn er viktig for HELE familien. Dersom ungen er redd for å sove i egen seng, må jo noe gjøres etterhvert. Eventuelt ha en madrass på gulvet o.l. Tror ikke folk bare nekter unger å sove i foreldresengen hvis det ikke oppleves som et problem for alles nattesøvn.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hjerte til å nekte barna å komme opp i sengen på natten, men skulle ønske jeg hadde det. Resultatet av samsoving (dvs ørten oppvåkninger med føtter i øyet, albuer i nakken, en arm som har sovnet pga sovende tung bylt oppå osv osv) for meg er at jeg er en uproduktiv zombie på jobb dagen etter, som kjøper grandis til middag på vei hjem fordi jeg er så søppeltrøtt at bare tanken på å kutte opp grønnsaker gjør meg kvalm, så spiser vi i sofaen mens jeg småkjefter på ungene fordi jeg er overtrøtt og har superkort lunte. Så legger vi oss i et rotete og møkkete hus fordi det eneste husarbeidet jeg makter er å legge grandis-kartongen i søpla. Skikkelig idyllisk den samsovegreia.

 

Anonymous poster hash: 950d2...c85