Sykemelding?

[Anonym bruker]

Jeg er så usikker på om det jeg sliter med gir grunnlag for sykemelding fra jobben min.

 

Vi har prøvd i ca 4 år å få barn. Vi har vært igjennom flere aborter og utskrapinger, og prøverørsforsøk.

 

Nå har vi på en mirakuløs måte klart å bli gravid, helt på egenhånd.

 

Jeg er så redd, at bare det å komme seg opp om morgenen gir meg angst. Jeg har en svært stressende jobb, (store arbeidsmengder og mye ansvar som hviler på at jeg fungerer 100% )

 

Nå er jeg kommet dit at jeg føler det blir for mye for meg. Jeg er livredd for å miste denne spiren også og har lyst til å spørre legen om sykemelding til vi er på tryggere grunn, altså uke 12.

 

Jeg har aldri vært sykemeldt før, så jeg aner ikke om dette er god nok grunn. Jeg føler meg mer psyk enn syk.. og hvert eneste minutt på jobb tenker jeg at jeg mister.

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

[Gjest Turid87]

Jeg vil si ja. Fordi du er ikke tilstede på jobben, og fordi du ikke virker som en skulker/unnasluntrer. Vet ikke hvilket grunnlag du skal sykemelde deg på, men noen få uker borte fra arbeid i en lang yrkeskarriere er ikke farlig. Ta en prat med legen. Tenk på deg selv og ditt liv for en gangs skyld! Lykke til! Nyt graviditeten, du er heldig.

[TPK]

Dette er det jo legen som skal vurdere. Men hvis du ikke fungerer på jobb synes jo jeg at det kan være nok.

[TPK]

Dette er det jo legen som skal vurdere. Men hvis du ikke fungerer på jobb synes jo jeg at det kan være nok.

[Hjertefru]

Mulig sykemelding er på sin plass, da vet du ihvertfall at ikke jobbsitress er årsaken om du mister. Men du bør være klar over at den angsten du sliter med muligens kan bli verre når du blir gående hjemme...

Krysser fingre for at det går bra, med eller uten sykmelding

[Anonym bruker]

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

[Anonym bruker]

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene) 

 

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben. 

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

[Anonym bruker]

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

 

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du...

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

[Anonym bruker]

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

 

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du...

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

 

Takk for nok et sympatisk svar fra deg. Tror nok de færreste gravide har en prøvehistorie som likner min. Jeg unner ingen å slite på den måten.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

 

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du...

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Takk for nok et sympatisk svar fra deg. Tror nok de færreste gravide har en prøvehistorie som likner min. Jeg unner ingen å slite på den måten.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

....og det er kjempetrist for deg! Men, du spør om du har grunn til å sykemelde deg, og jeg sier nei! Det er min mening, og du mener da at det er et usympatisk svar? Jeg synes du er meget spesiell som først spør, og når du ikke får det svaret du ønsker, så slenger du ut slike kommentarer!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

 

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du...

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Takk for nok et sympatisk svar fra deg. Tror nok de færreste gravide har en prøvehistorie som likner min. Jeg unner ingen å slite på den måten.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

....og det er kjempetrist for deg! Men, du spør om du har grunn til å sykemelde deg, og jeg sier nei! Det er min mening, og du mener da at det er et usympatisk svar? Jeg synes du er meget spesiell som først spør, og når du ikke får det svaret du ønsker, så slenger du ut slike kommentarer!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

 

Ja jeg mener ditt første svar var veldig usympatisk. Ikke fordi du mener jeg ikke har grunnlag for sykemelding, det må du gjerne mene, men måten du skriver det på syns jeg er usympatisk. Les det selv en gang til.

Du vet tydeligvis veldig lite om hvordan det er å slite psykisk etter gjentatte aborter.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

 

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du...

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Takk for nok et sympatisk svar fra deg. Tror nok de færreste gravide har en prøvehistorie som likner min. Jeg unner ingen å slite på den måten.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

....og det er kjempetrist for deg! Men, du spør om du har grunn til å sykemelde deg, og jeg sier nei! Det er min mening, og du mener da at det er et usympatisk svar? Jeg synes du er meget spesiell som først spør, og når du ikke får det svaret du ønsker, så slenger du ut slike kommentarer!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Ja jeg mener ditt første svar var veldig usympatisk. Ikke fordi du mener jeg ikke har grunnlag for sykemelding, det må du gjerne mene, men måten du skriver det på syns jeg er usympatisk. Les det selv en gang til.

Du vet tydeligvis veldig lite om hvordan det er å slite psykisk etter gjentatte aborter.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Leste det en gang til, og finner det ikke "usympatisk" nei! Kun min mening!

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

[*Miss Marple*]

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben. Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du... Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Unnskyld, men er du dum eller bare generelt uspiselig?

 

Man bærer SELVSAGT med seg egne erfaringer inn i graviditet som i andre ting, og det er klart at når man har opplevd å miste flere ganger er man mer engstelig enn de som aldri har mistet. Det skjønner du sikkert? Jeg syns du skal tenke deg litt om vedrørende måten du tillater deg å snakke til mennesker som søker råd på, for dette er ikke greit!

 

Til hi, jeg syns du skal snakke med legen din om tankene dine. Kanskje det er riktig med sykemelding nå i disse første ukene, det må ev dere to komme frem til. Hva med gradert sykemelding? Da slipper du det verste kjøret samtidig som du ikke kun blir gående hjemme med tankene og redselen din.

 

Når det er sagt, så vet du helt sikkert at det å abortere veldig sjelden kommer av at man gjør noe feil. Da er det en veldig stor sjans for at det er noe galt med fosteret som gjør at det ikke er levedyktig og at kroppen din ordner opp selv. Men det er stor forskjell på å vite noe med hodet og fornuften og å ta det ordentlig innover seg.

 

Lykke til med spiren ❤️

[Firekids]

Jeg har mistet barn både under og etter fødselen. Det falt meg ikke inn å bli sykmeldt da jeg ble gravid igjen. Vi har alle våre historier.

Du trenger psykolog, ikke sykemelding.

[Anonym bruker]

 

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben. Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du... Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Unnskyld, men er du dum eller bare generelt uspiselig?

 

Man bærer SELVSAGT med seg egne erfaringer inn i graviditet som i andre ting, og det er klart at når man har opplevd å miste flere ganger er man mer engstelig enn de som aldri har mistet. Det skjønner du sikkert? Jeg syns du skal tenke deg litt om vedrørende måten du tillater deg å snakke til mennesker som søker råd på, for dette er ikke greit!

 

Til hi, jeg syns du skal snakke med legen din om tankene dine. Kanskje det er riktig med sykemelding nå i disse første ukene, det må ev dere to komme frem til. Hva med gradert sykemelding? Da slipper du det verste kjøret samtidig som du ikke kun blir gående hjemme med tankene og redselen din.

 

Når det er sagt, så vet du helt sikkert at det å abortere veldig sjelden kommer av at man gjør noe feil. Da er det en veldig stor sjans for at det er noe galt med fosteret som gjør at det ikke er levedyktig og at kroppen din ordner opp selv. Men det er stor forskjell på å vite noe med hodet og fornuften og å ta det ordentlig innover seg.

 

Lykke til med spiren ❤️

 

Tusen takk for et varmt og klokt svar <3  Jeg fikk litt bakoversveis av anonym over her jeg også.

 

Jeg skal prøve å tenke på det du skrev over her nå, at det sjeldent er noe jeg kan gjøre "feil" som fører til at vi mister. 

 

Jeg reiser på jobb på mandag, jeg er jo glad i jobben min, og er aldri vekk. Så det er jo ikke sånn at jeg ønsker meg 5 uker "fri" for å late meg. Jeg sliter bare litt med tankene om dagen

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben. Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du... Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Unnskyld, men er du dum eller bare generelt uspiselig?

 

Man bærer SELVSAGT med seg egne erfaringer inn i graviditet som i andre ting, og det er klart at når man har opplevd å miste flere ganger er man mer engstelig enn de som aldri har mistet. Det skjønner du sikkert? Jeg syns du skal tenke deg litt om vedrørende måten du tillater deg å snakke til mennesker som søker råd på, for dette er ikke greit!

 

Til hi, jeg syns du skal snakke med legen din om tankene dine. Kanskje det er riktig med sykemelding nå i disse første ukene, det må ev dere to komme frem til. Hva med gradert sykemelding? Da slipper du det verste kjøret samtidig som du ikke kun blir gående hjemme med tankene og redselen din.

 

Når det er sagt, så vet du helt sikkert at det å abortere veldig sjelden kommer av at man gjør noe feil. Da er det en veldig stor sjans for at det er noe galt med fosteret som gjør at det ikke er levedyktig og at kroppen din ordner opp selv. Men det er stor forskjell på å vite noe med hodet og fornuften og å ta det ordentlig innover seg.

 

Lykke til med spiren ❤️

Tusen takk for et varmt og klokt svar <3 Jeg fikk litt bakoversveis av anonym over her jeg også.

 

Jeg skal prøve å tenke på det du skrev over her nå, at det sjeldent er noe jeg kan gjøre "feil" som fører til at vi mister.

 

Jeg reiser på jobb på mandag, jeg er jo glad i jobben min, og er aldri vekk. Så det er jo ikke sånn at jeg ønsker meg 5 uker "fri" for å late meg. Jeg sliter bare litt med tankene om dagen

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Ehhh

Og hva skrev jeg? At det ikke er jobben, men at fosteret er alvorlig sykt, som gjør at du mister!!?

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

[Anonym bruker]

Når man har slitt med å bli gravid i flere år, og samtidig mistet, så er det ikke lett å senke skuldrene og leve helt som normalt når man endelig blir gravid igjen. Mistet selv tvillinger i ma i uke 12 etter flere prøverørsforsøk. 2 år senere og etter enda flere forsøk, ble jeg endelig gravid igjen. Jeg var rett og slett nervevrak, og livredd for at det skulle gå galt igjen. Fikk gradert sykemelding i noen uker, og synes det var greitt å ha litt kortere dager på jobb. Når man kun går hjemme, er det veldig lett at de negative tankene tar overhånd. Snakk med legen din, og finn ut sammen hva som kan være best for deg. Men, du har absolutt grunnlag for en sykmelding, du er jo egentlig psykisk syk for tiden. Regner med du får oppfølging og ekstra medisiner pga gjentatte aborter? Lykke til videre med graviditeten :-)

 

Anonymous poster hash: e6e51...b14

[Anonym bruker]

Når man har slitt med å bli gravid i flere år, og samtidig mistet, så er det ikke lett å senke skuldrene og leve helt som normalt når man endelig blir gravid igjen. Mistet selv tvillinger i ma i uke 12 etter flere prøverørsforsøk. 2 år senere og etter enda flere forsøk, ble jeg endelig gravid igjen. Jeg var rett og slett nervevrak, og livredd for at det skulle gå galt igjen. Fikk gradert sykemelding i noen uker, og synes det var greitt å ha litt kortere dager på jobb. Når man kun går hjemme, er det veldig lett at de negative tankene tar overhånd. Snakk med legen din, og finn ut sammen hva som kan være best for deg. Men, du har absolutt grunnlag for en sykmelding, du er jo egentlig psykisk syk for tiden. Regner med du får oppfølging og ekstra medisiner pga gjentatte aborter? Lykke til videre med graviditeten :-)

 

Anonymous poster hash: e6e51...b14

Ja, føler meg som et nervevrak, og det er vanskelig å konsentrere seg på jobb. 

Jeg får medisiner, progesteronstøtte og blodfortynnende denne gang,

 

Gikk det bra for deg den gangen? <3

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

[Anonym bruker]

Jeg har også en prøvehistorie lang som et vondt år. Flere aborter og ivf forsøk.

Likevel levde jeg som normalt da jeg ble gravid rett før jul i fjor.

Jobber i bhg, og hadde ikke en eneste dags fravær før jeg ble sykemeldt i uke 35.

Denne gangen klarte jeg å bære barnet helt fram, og har en frisk, flott baby på en mnd.

Det til tross for turdager, påkledning, tunge løft, avslappet forhold til matinntak feks. osv.

 

Mitt råd til deg: senk skuldrene (ikke prøv - bare gjør det!) og nyt graviditeten!

Snart har du også ditt lille mirakel i armene <3

 

Anonymous poster hash: 5cea2...5dd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben. Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du... Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Unnskyld, men er du dum eller bare generelt uspiselig?

 

Man bærer SELVSAGT med seg egne erfaringer inn i graviditet som i andre ting, og det er klart at når man har opplevd å miste flere ganger er man mer engstelig enn de som aldri har mistet. Det skjønner du sikkert? Jeg syns du skal tenke deg litt om vedrørende måten du tillater deg å snakke til mennesker som søker råd på, for dette er ikke greit!

 

Til hi, jeg syns du skal snakke med legen din om tankene dine. Kanskje det er riktig med sykemelding nå i disse første ukene, det må ev dere to komme frem til. Hva med gradert sykemelding? Da slipper du det verste kjøret samtidig som du ikke kun blir gående hjemme med tankene og redselen din.

 

Når det er sagt, så vet du helt sikkert at det å abortere veldig sjelden kommer av at man gjør noe feil. Da er det en veldig stor sjans for at det er noe galt med fosteret som gjør at det ikke er levedyktig og at kroppen din ordner opp selv. Men det er stor forskjell på å vite noe med hodet og fornuften og å ta det ordentlig innover seg.

 

Lykke til med spiren ❤️

Tusen takk for et varmt og klokt svar <3 Jeg fikk litt bakoversveis av anonym over her jeg også.

 

Jeg skal prøve å tenke på det du skrev over her nå, at det sjeldent er noe jeg kan gjøre "feil" som fører til at vi mister.

 

Jeg reiser på jobb på mandag, jeg er jo glad i jobben min, og er aldri vekk. Så det er jo ikke sånn at jeg ønsker meg 5 uker "fri" for å late meg. Jeg sliter bare litt med tankene om dagen

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Ehhh

Og hva skrev jeg? At det ikke er jobben, men at fosteret er alvorlig sykt, som gjør at du mister!!?

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

 

Jeg er helt enig i det du skriver, men du framstår som skikkelig usympatisk i alt du skriver her.

 

HI, snakk med legen din. Det går sikkert bra denne gangen, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 77be1...92a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Så du mener at du er mer redd enn alle oss andre ift å miste før uke 12? Wow!Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Det har jeg da aldri ment, men hvis du leser innlegget mitt, så har vi slitt i veldig mange år, og de gangene vi har klart å bli gravide har jeg opplevd å miste. Jeg har ikke vært vekk fra jobb i forbindelse med graviditet (annet enn på sykehuset for utskrapingene)

Til alle dere andre; tusen takk for saklige og nyttige svar. Jeg drar nok på jobb til mandag og, så får vi se hvordan det går. Prøver å ta en dag av gangen, samtidig som vi går inn i årets mest hektiske måned på jobben. Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Hva hadde skjedd hvis alle gravide sykemeldte seg til uke 12? Det hadde kostet samfunnet ja! Og det er ikke jobben som gjør at du mister, det er nok heller kroppen som frastøter fostre som det er noe alvorlig galt med. Men, for all del, bare overbevis legen din om at det er jobben som gjør at du mister du... Anonymous poster hash: cd24f...cd2

Unnskyld, men er du dum eller bare generelt uspiselig?

 

Man bærer SELVSAGT med seg egne erfaringer inn i graviditet som i andre ting, og det er klart at når man har opplevd å miste flere ganger er man mer engstelig enn de som aldri har mistet. Det skjønner du sikkert? Jeg syns du skal tenke deg litt om vedrørende måten du tillater deg å snakke til mennesker som søker råd på, for dette er ikke greit!

 

Til hi, jeg syns du skal snakke med legen din om tankene dine. Kanskje det er riktig med sykemelding nå i disse første ukene, det må ev dere to komme frem til. Hva med gradert sykemelding? Da slipper du det verste kjøret samtidig som du ikke kun blir gående hjemme med tankene og redselen din.

 

Når det er sagt, så vet du helt sikkert at det å abortere veldig sjelden kommer av at man gjør noe feil. Da er det en veldig stor sjans for at det er noe galt med fosteret som gjør at det ikke er levedyktig og at kroppen din ordner opp selv. Men det er stor forskjell på å vite noe med hodet og fornuften og å ta det ordentlig innover seg.

 

Lykke til med spiren ❤️

Tusen takk for et varmt og klokt svar <3 Jeg fikk litt bakoversveis av anonym over her jeg også.

 

Jeg skal prøve å tenke på det du skrev over her nå, at det sjeldent er noe jeg kan gjøre "feil" som fører til at vi mister.

 

Jeg reiser på jobb på mandag, jeg er jo glad i jobben min, og er aldri vekk. Så det er jo ikke sånn at jeg ønsker meg 5 uker "fri" for å late meg. Jeg sliter bare litt med tankene om dagen

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Ehhh

Og hva skrev jeg? At det ikke er jobben, men at fosteret er alvorlig sykt, som gjør at du mister!!?

 

Anonymous poster hash: cd24f...cd2

 

Jeg er helt enig i det du skriver, men du framstår som skikkelig usympatisk i alt du skriver her.

 

HI, snakk med legen din. Det går sikkert bra denne gangen, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 77be1...92a

 

Ja jeg skriver jo i hovedinnlegget mitt at jeg er usikker selv på om det er grunnlag for sykemelding. Jeg er jo enig i at jeg ikke er syk, jeg sliter bare veldig med psyken. Samtidig er jeg også enig med de som skriver at det kan være godt å ikke gå hjemme å tenke for mye på det som kan gå galt. 

Takk til alle dere andre som har svart - og tusen takk for lykkeønskene! 

 

Du ufine anonym har ikke en eneste gang svart på en hyggelig måte, du har skrevet mye av det samme som noen andre, men du burde virkelig ta deg et lynkurs i empati.

 

Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

[Anonym bruker]

 

Når man har slitt med å bli gravid i flere år, og samtidig mistet, så er det ikke lett å senke skuldrene og leve helt som normalt når man endelig blir gravid igjen. Mistet selv tvillinger i ma i uke 12 etter flere prøverørsforsøk. 2 år senere og etter enda flere forsøk, ble jeg endelig gravid igjen. Jeg var rett og slett nervevrak, og livredd for at det skulle gå galt igjen. Fikk gradert sykemelding i noen uker, og synes det var greitt å ha litt kortere dager på jobb. Når man kun går hjemme, er det veldig lett at de negative tankene tar overhånd. Snakk med legen din, og finn ut sammen hva som kan være best for deg. Men, du har absolutt grunnlag for en sykmelding, du er jo egentlig psykisk syk for tiden. Regner med du får oppfølging og ekstra medisiner pga gjentatte aborter? Lykke til videre med graviditeten :-)Anonymous poster hash: e6e51...b14

Ja, føler meg som et nervevrak, og det er vanskelig å konsentrere seg på jobb. Jeg får medisiner, progesteronstøtte og blodfortynnende denne gang,  Gikk det bra for deg den gangen? <3 Anonymous poster hash: 2eba2...aa0

Bra du får medisiner. Har du fått beskjed om å ta progesteron helt til uke 12? Ja, det gikk bra med oss. På 6. prøverørsforsøket fikk vi ei datter, hun er 15 mnd nå. Svangerskapet gikk helt fint, utenom at jeg var nervevrak, men det ble lettere jo lengre på vei jeg var. Jeg ble litt beroliget av å få sjekke at fosteret levde, så jeg fikk UL annenhver uke frem til uke 16. Etter det så hørte jeg hjertelyden når jeg var hos jordmor. Og plutselig så kjenner man spark, og det gjør det også lettere. Så det var absolutt de første 3-4 mnd som var vanskligst.

 

Er nå gravid igjen etter 1. fryseforsøk, og det er helt annerledes. Nå vet jeg at det mest sannsynlig går bra, siden vi har klart det før, og jeg kan kose meg med graviditetet. Men skjønner så godt hvordan du har det nå, og det hjelper ikke at folk sier at dersom du mister så er det mest sannsynlig pga at fosteret ikke er levedyktig... Redselen er der uansett. Håper du klarer å roe deg litt etter uke 12, for som du egentlig vet så er det jo ingen grunn til at det skal gå galt denne gangen :-) ta deg en tur til legen i neste uke du, og ikke hør på de som sier at graviditet ikke er noen sykdom, du mister ikke av å gå på jobb osv... Dersom du føler at du ikke er bra nok til å gjøre jobben din, så tror jeg at legen din hører oå deg. Krysser fingrene for deg!

 

Anonymous poster hash: e6e51...b14

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjon.

 

Min anbefaling er at du ber om en gradert sykmelding eller om tilrettelegging på jobb, slik at du kan stresse mindre. De tolv ukene blir forferdelig lange om man ikke har jobben å distraheres av, og da har frykten en tendens til bare å være mer påtrengende.

 

Masse lykke til med svangerskapet!

Anonymous poster hash: eb6bd...386

[Anonym bruker]

Jeg synes absolutt at du skal ha sykmelding, hi. Jeg forstår den redselen du bærer på. Jeg har mistet to ganger selv, første gang døde babyen i magen min i uke 38, andre gang jeg mistet var en MA i uke 10. I mellom disse svangerskapene har jeg hatt et normalt svangerskap som endte i en frisk, levende gutt. Dette svangerskapet var jeg sykmeldt fra testen ble positiv. Angst, stress og redsel for at det samme skulle skje igjen var årsaken til sykmeldingen. Det var ingen som satte spørsmålstegn til at jeg var sykmeldt hele svangerskapet, hverken lege, de på sykehuset, arbeidsgiver, kolleger eller familie/venner. Alle hadde forståelse for at de var vanskelig og at jeg trengte tid til å takle alt som fulgte med et nytt svangerskap etter en dødfødsel. Det var altså ingenting fysisk som skulle tilsi at det samme kunne skje igjen, men stresset og redselen alene gjorde at jeg ble sykmeldt.

 

Sykepengene ble forøvrig omgjort til svangerskapspenger etter hvert, jeg ville sjekket om du kan ha rett til det hvis du har en stressende jobb. Jeg jobber som saksbehandler på kontor og fikk dette innvilget.

 

I tillegg, med din historie ville jeg bedt om tidlig ultralyd og kanskje ekstra oppfølging i svangerskapet med noen ekstra ul her og der for å roe nervene dine.

 

Ikke tenk på at noen på et forum synes du ikke fortjener sykmeldingen for dette. Det er din helse, ditt kommende barn og din drøm om barn som gjelder. Denne usympatiske personen som kommenterer her betyr ingenting, ikke la det påvirke av denne idioten som sikkert aldri har opplevd det du har. Du får aldri en takk for at du jobbet disse ukene om du nå er uheldig og mister igjen.

 

Jeg ønsker deg inderlig lykke til. Håper det går bra for deg ♡♡♡♡♡

 

Anonymous poster hash: 6fa4c...6e4

[Surogvanskelig]

Snakk med legen din du.😀