Han hater stemoren sin:(

[Anonym bruker]

Trodde det var på bedrings vei, men nei

I kveld sa han at han ikke ville til pappa i neste uke "pappa er dum, jeg hater xxxx og vil ikke dra til pappa. Kan jeg ikke være her alene hjemme ?" Jeg skal på jobbreise så jeg forklarte at det gikk ikke.

 

Da ble han skuffet og sa " jeg hater pappa, han velger xxxx foran meg og hører ikke på meg"

 

Vondt for mammahjertet å høre dette, situasjonen ble ille for en stund tilbake da stemoren prøvde å bære han inn i bilen da han nektet å dra på samvær, hylende og skrikende. Han var 10 år så ikke snakk om en liten gutt i trassalder. Stemoren har kjeftet på han flere ganger tidligere så han fant ut at ditt ville han ikke mer.

 

Etter et møte på familievernkontoret der far ble anbefalt å be stemor ta et skritt tilbake og håndtere sønnen selv hvis han trengte irettesetting, så roet det seg litt. Trodde jeg.

 

Far vil ikke la sønnen velge selv når han skal på samvær eller ikke så han må dra ditt om han vil eller ei. Han har fortalt faren at han hater stemor og føler at faren ikke hører på han.

 

Ikke noe å gjøre, han må på samvær men skulle ønske far gjorde litt mer innsats, feks bruke litt mer tid på han. Gå på tur, bare de to eller noe. Men nei, alle går på tur sammen noe som betyr at sønnen vil heller være hjemme hos de og ikke bli med.

 

Nytter ikke å snakke med far, virker som han tror dette kommer ifra meg noe det IKKE gjør ! Skulle ønske han følte seg bra i begge hjem for dette er ikke er bra.

 

Vet ikke hva jeg ville egentlig med dette innlegget, måtte bare lufte litt for jeg føler ikke jeg kan snakke om dette med venner.

 

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

[Mamma_til_2]

Dette er forferdelig vanskelig, men en tanke som slo meg er, om du og stemor har god kontakt, kan du snakke med henne en samtale bare mellom dere der du forteller at dette er vanskelig for din sønn og om hun kan la de få ha litt alenetid en periode? Nå vet ikke jeg hvor ferskt alt er og hvordan far er med sønnen sin og hvordan stemor er, så det er bare en tanke.

[Anonym bruker]

Sånn har vi det her og. Har hatt det sånn i 5 år. Stemor kjefter, og kritiserer barna. Selv om de oppfører seg veldig bra. Men her skal det ikke komme en lyd ut av de, de skal ikke bli sett eller hørt. Leker de får de kjeft. Hun har og gått over streken noen ganger fordi hun skal vise makt. Far gjør ingenting med barna. Han mener at å spille kort med barna hører til fest. Og kan ikke bli gjort hver 4 helg da barna er hos han. Da er det hverdag da. Stemor er og veldig sjalu, så klenger på faren, og skal ha han for seg selv.

 

Får ikke far til å møte opp på familievernkontoret. Og jeg kan i hvert fall ikke prate med stemor. Men her så har det ført til at barna bare drar mindre og mindre til sin far. Og fortsetter det sånn, så kommer de etter hvert til å kutte kontakten helt. Utrolig leit. Hver gang de skal til han, så lover han og at de skal finne på noe alene, en hel dag. Så ungene drar da, glade for å skulle få en hel dag alene med far, men da de kommer blir det enten ikke av, eller stemor skal være med.

Anonymous poster hash: 9dba5...4af

[Anonym bruker]

Glemte og gi noen råd da, men kanskje familievernkontoret igjen. Fortelle hvor viktig det er at han gjør noe alene med sønnen, og at stemor ikke blander seg. Kanskje kutte ned på samværet. At det er hver 4 helg. Så kan far heller ta en dag/ettermiddag den helgen mellom der, hvor han henter sønnen sin, de drar og finner på noe gøy alene, og far kjører han hjem igjen.

Anonymous poster hash: 9dba5...4af

[Anonym bruker]

Fin tanke men frykter at om jeg snakker med henne så blir de bare mer overbevist i sin tanke at dette kommer ifra meg, men jeg ønsker faktiskt virkelig at gutten skal trives. De har bodd sammen i hele 6 år så ikke noe nytt det her.

 

Har fortalt far om dette og vi har vært på familievernkontoret så nå aner jeg ikke hva mer kan jeg gjøre. Ikke lett for morshjertet å høre han, for jeg hører at han mener det han sier.

 

Far lever i en boble, tror ikke han tar sønnen på alvor for han prøver ikke å bedre dette. Ignorerer hele saken. Jeg frykter at sønnen ikke vil ha noe med far å gjøre når han er gammel nok til å velge selv om han har kontakt. Han blir ikke hørt.

 

Stemor har jo ikke behandlet han bra alltid så jeg skjønner hvorfor det har blitt sånn.

 

Kom med et forslag til far at sønnen kunne velge selv i en periode om han gikk til samvær men det var uaktuelt. Tenkte at om han fikk litt tid og følelsen av å bestemme litt selv så ville det kanskje roe seg.

 

Trist føles ikke bra å måtte overtale han å gå til far.

 

 

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

[Anonym bruker]

Jeg har sett dette fra andre siden. Jeg har en bror som er skilt fra din tidligere kone og har fått ny samboer.

 

Slik det ser ut for oss, har mor få regler for barna, de får lov til å bestemme hva de vil gjøre i fht samvær, for hun ringer og sier at det passer ikke denne helgen, fordi....

 

Min bror savner guttene sine, og gjør alt for å få ting til å fungere. Det fungerer utmerket så lenge mor legger alle premissene. Dersom han protesterer på noe, så er han vrang, vanskelig og ungene "vil ikke på besøk" Min bror ser at de ikke har regler hjemme, og føler at han må gi dem rammer når de er hos ham. Han nekter å gå inn i en popularitetskonkurranse med mor.

 

Kanskje barna dine prøver å sette dere opp mot hverandre? Kanskje det ikke er så ille som de sier, selv om de har andre og litt strengere regler enn dere?

 

Vi har bare hørt en side av saken her, og jeg er temmelig sikker på at min brors tidligere kone forteller lignende historier.

 

 

Anonymous poster hash: 79f6b...462

[Anonym bruker]

En ting som det virker vanskelig å fatte for noen er at stemor er en del av familien dersom de bor sammen. Det må ungen bare takle! Men hun bør også forstå at barnet vil ha godt av alenetid med Pappa!

 

Anonymous poster hash: 80ccf...f22

[Anonym bruker]

Handler nok ikke om forskjellige regler, er ikke slik at det er fritt fram her hjemme.

 

Handler mer om at stemor har kjeftet og kritisert og ikke egentid med far.

 

Og til den siste som svarte, når barna bare må finne seg i å ikke bli hørt og far ignorerer sin sønn. Da må han ikke bli forundret at sønnen ikke renner ned dørene når han blir myndig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

[Anonym bruker]

En sak har to sider og barn forteller ikke nødvendigvis alltid sannheten.

Hvis mor feks ikke har noen regler og far har mange så vil de selvsagt ikke reise dit det forventes mer av de. Særlig ikke i den alderen din sønn er i.

Du vil ikke prate med stemor for å komme til enighet? Hva er det for en unnvikende og tafatt holdning? Det er sønnen din og ditt ansvar å løse dette.

 

Og hva mener du med at stemor bar han til bilen for samvær?

De henter og han vil ikke dra og du ser på at stemor gjør slikt?

Sjokkert.

Jeg kjenner jeg er usikker på om din side av saken er helt riktig eller om du sminker sannheten?

Du inntar en offerholdning som er særdeles usmakelig.

Hva som er sant vet jeg selvsagt ikke men det er minst to tilfeller her hvor du ikke står opp for din sønn. Tafatt.

 

Anonymous poster hash: 460bb...34f

[soleia]

Synes det seier ein heil del om stemora om ho synes det er ei løysing å bære ein hylande og skrikande tiåring ut i bilen for å tvinge han til samvær!  Kunne ikkje funne på å handtere mine eigne ungar på den måten etter treårstrassen.  Her må far på banen om han vil ha samvær med ungen.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men den andre som skrev om lignende situasjon. Her er det ganske strenge regler hjemme, så det er i hvert fall ikke det at det er strengere der. Barna har feiret jul med far en eneste gang, da ble de plassert i et annet rom, for far og stemor måtte får kose seg alene. Far og stemor spiller mye yatzi og kortspill da barna er der. Barna får aldri være med. Da sønnen min var 5 år, så skumpet han borti stemor med en tusj, da han tegnet, da hylte og skrek stemor til han, og tegnet på han. Stemor har kritisert utseende til min datter en hel helg, sånn hele dagen. Da sønnen vår var 8 år, så tvang de han til og sove uten sokker, de brukte fysisk makt, og han skrek hele tiden. Han har hele livet taklet dårlig og ikke ha på sokker. Sønnen min oppfører seg eksemplarisk, ingen trenger å kjefte på han. Men barna får kjeft og kritikk hele tiden.

 

Og i starten når de var sammen, så ville de ikke ha barna på samvær, og jeg prøvde på alt, at jeg skulle kjøre og hente, vi bor 2,5 time unna hverandre. De skyldte på dårlig råd, jeg sa jeg kunne sende med en pose full med mat til en helg. Her er det de som hele veien har avlyst samvær, helst den dagen barna skal dit. I sommer måtte jeg jobbe mye, jeg spurte om da barna kunne komme dit på ferie noe, nei, ikke en helg en gang på hele sommeren.

 

Er ikke sånn at det bare er mor som er en dritt og lyver. Det finnes begge deler. Fedre og stemødre som er dritt, og motsatt.

Anonymous poster hash: 9dba5...4af

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke HI, men den andre som skrev om lignende situasjon. Her er det ganske strenge regler hjemme, så det er i hvert fall ikke det at det er strengere der. Barna har feiret jul med far en eneste gang, da ble de plassert i et annet rom, for far og stemor måtte får kose seg alene. Far og stemor spiller mye yatzi og kortspill da barna er der. Barna får aldri være med. Da sønnen min var 5 år, så skumpet han borti stemor med en tusj, da han tegnet, da hylte og skrek stemor til han, og tegnet på han. Stemor har kritisert utseende til min datter en hel helg, sånn hele dagen. Da sønnen vår var 8 år, så tvang de han til og sove uten sokker, de brukte fysisk makt, og han skrek hele tiden. Han har hele livet taklet dårlig og ikke ha på sokker. Sønnen min oppfører seg eksemplarisk, ingen trenger å kjefte på han. Men barna får kjeft og kritikk hele tiden.

 

Og i starten når de var sammen, så ville de ikke ha barna på samvær, og jeg prøvde på alt, at jeg skulle kjøre og hente, vi bor 2,5 time unna hverandre. De skyldte på dårlig råd, jeg sa jeg kunne sende med en pose full med mat til en helg. Her er det de som hele veien har avlyst samvær, helst den dagen barna skal dit. I sommer måtte jeg jobbe mye, jeg spurte om da barna kunne komme dit på ferie noe, nei, ikke en helg en gang på hele sommeren.

 

Er ikke sånn at det bare er mor som er en dritt og lyver. Det finnes begge deler. Fedre og stemødre som er dritt, og motsatt.

 

Anonymous poster hash: 9dba5...4af

Men hvorfor vil du sende barna dit når de helt tydelig bedriver omsorgssvikt?

 

Anonymous poster hash: c59b6...691

[mamma_bergen]

Har det slik her også, stemor overkjører både far og barn. Hun har noen hinsides påstander, regler og innblandinger. Vi har vært på fvk flere ganger og jeg har også bedt henne være med da hun er en stor grunn til konfliktene, men det vil hun ikke. Når vi har vært der, får far egentlig beskjed om at stemor bør trekke seg litt tilbake og la far og mor styre sitt barn. Dette virker en stund før det glir tilbake, og da har ikke jeg andre løsninger enn å dra på fvk igjen. Det som er så dumt er jo at dette går utover barnet, ikke meg. Jeg blir noen ganger rasende når jeg tenker på hvor mye stemor styrer og prøver å overstyre, men jeg er mest sint på fat som tydeligvis er blitt verdens største tøffel..

[Anonym bruker]

Handler nok ikke om forskjellige regler, er ikke slik at det er fritt fram her hjemme.

 

Handler mer om at stemor har kjeftet og kritisert og ikke egentid med far.

 

Og til den siste som svarte, når barna bare må finne seg i å ikke bli hørt og far ignorerer sin sønn. Da må han ikke bli forundret at sønnen ikke renner ned dørene når han blir myndig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

Selv om det ikke virker som DU heller vil godta det, så er også stemor en del av familien. Barnet kan speile dine oppfatninger, så de må du være bevisst.

 

Anonymous poster hash: 0bc90...235

[Anonym bruker]

Har det slik her også, stemor overkjører både far og barn. Hun har noen hinsides påstander, regler og innblandinger. Vi har vært på fvk flere ganger og jeg har også bedt henne være med da hun er en stor grunn til konfliktene, men det vil hun ikke. Når vi har vært der, får far egentlig beskjed om at stemor bør trekke seg litt tilbake og la far og mor styre sitt barn. Dette virker en stund før det glir tilbake, og da har ikke jeg andre løsninger enn å dra på fvk igjen. Det som er så dumt er jo at dette går utover barnet, ikke meg. Jeg blir noen ganger rasende når jeg tenker på hvor mye stemor styrer og prøver å overstyre, men jeg er mest sint på fat som tydeligvis er blitt verdens største tøffel..

Situasjonen din er kanskje annerledes enn vår, men fvk hvor jeg bor mener at det er både far OG stemor som skal styre i sitt hjem. Barna skal ikke, det er de voksnes oppgave. Men viktige avgjørelser angående barnet er mor og far sitt, såfremt det ikke går utover de andre i familien.

 

Anonymous poster hash: 0bc90...235

[Gjest Antarctica]

Jeg har sett dette fra andre siden. Jeg har en bror som er skilt fra din tidligere kone og har fått ny samboer.

 

Slik det ser ut for oss, har mor få regler for barna, de får lov til å bestemme hva de vil gjøre i fht samvær, for hun ringer og sier at det passer ikke denne helgen, fordi....

 

Min bror savner guttene sine, og gjør alt for å få ting til å fungere. Det fungerer utmerket så lenge mor legger alle premissene. Dersom han protesterer på noe, så er han vrang, vanskelig og ungene "vil ikke på besøk" Min bror ser at de ikke har regler hjemme, og føler at han må gi dem rammer når de er hos ham. Han nekter å gå inn i en popularitetskonkurranse med mor.

 

Kanskje barna dine prøver å sette dere opp mot hverandre? Kanskje det ikke er så ille som de sier, selv om de har andre og litt strengere regler enn dere?

 

Vi har bare hørt en side av saken her, og jeg er temmelig sikker på at min brors tidligere kone forteller lignende historier.

 

 

Anonymous poster hash: 79f6b...462

Hvis tiåringen må bæres hylende og sparkende ut i bilen handler det vel neppe om at han får for lite spilletid...

[Anonym bruker]

Handler nok ikke om forskjellige regler, er ikke slik at det er fritt fram her hjemme.

 

Handler mer om at stemor har kjeftet og kritisert og ikke egentid med far.

 

Og til den siste som svarte, når barna bare må finne seg i å ikke bli hørt og far ignorerer sin sønn. Da må han ikke bli forundret at sønnen ikke renner ned dørene når han blir myndig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

 

 

Egentid med far? Skal en voksen som bor permanent i huset utestenges og bes om å forlate huset så den andre voksne og barnet får EGENTID? Hvor mye egentid bruker barn av gifte og samboende foreldre ha med hver av foreldrene? Her har ungene stefar og ingen biologisk far, men stefar ble fra dag 1 inkludert i alt. Hadde aldri funnet på å ekskludere mannen min fra familieting som turer, utflukter osv. Hvorfor skaffe seg familie hvis man skal omgås hver eneste familiemedlem separat?

 

Anonymous poster hash: 59cf6...d9b

[Luksusdyret]

 

Jeg har sett dette fra andre siden. Jeg har en bror som er skilt fra din tidligere kone og har fått ny samboer.

 

Slik det ser ut for oss, har mor få regler for barna, de får lov til å bestemme hva de vil gjøre i fht samvær, for hun ringer og sier at det passer ikke denne helgen, fordi....

 

Min bror savner guttene sine, og gjør alt for å få ting til å fungere. Det fungerer utmerket så lenge mor legger alle premissene. Dersom han protesterer på noe, så er han vrang, vanskelig og ungene "vil ikke på besøk" Min bror ser at de ikke har regler hjemme, og føler at han må gi dem rammer når de er hos ham. Han nekter å gå inn i en popularitetskonkurranse med mor.

 

Kanskje barna dine prøver å sette dere opp mot hverandre? Kanskje det ikke er så ille som de sier, selv om de har andre og litt strengere regler enn dere?

 

Vi har bare hørt en side av saken her, og jeg er temmelig sikker på at min brors tidligere kone forteller lignende historier.

 

 

Anonymous poster hash: 79f6b...462

Hvis tiåringen må bæres hylende og sparkende ut i bilen handler det vel neppe om at han får for lite spilletid...

 

 

 

Men HI er jo selv dum som står og ser på at det skjer, og så heller bitcher om det på nett etterpå. Hvorfor ikke gi klar beskjed til far og stemor at sånn ikke er akseptabelt, og gripe inn der og da og hindre at barnet blir båret ut i bilen? Neida, vi står og ser på og er feige...

[Anonym bruker]

HI her,

 

Snakke med stemor ville gjort saken verre, for det har jeg gjort før. Etter den episoden der hun hentet og han ikke ville bli med. Selvfølgelig ville jeg ikke stått og sett på, jeg var på jobb, han ble hentet kl 15.

 

Syns faktiskt det er far som må skjerpe seg, HAN må snakke med stemor, HAN bør prøve ordne opp i sitt hus slik at barnet trives. Eller mener du at jeg har alt ansvar her ? Har ikke noe offerrolle jeg, jeg som avsluttet forholder for mange år siden. Men ja, det er vondt å høre gutten fortelle dette da det beste ville vært at han hadde det fint på begge plassene.

 

Hva med å tenke på far her ? Han som ikke prioriterer tid med barnet, han som ikke får stemor til å forstå at hun må oppføre seg bedre slik gutten trives. Fars ansvar å snu dette rundt. Far er tafatt, det var han også når vi bodde sammen og har ikke endret seg noe.

 

Du som er så kvass, har du en løsning eller bare kritikk ?

 

Jeg liker ikke stemor, ETTER at damen har behandlet både sønnen vår og datter dårlig men det snakker jeg ikke om til barna. Liker ikke faren heller da han finner seg i alt og tar ikke tak i situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

[Luksusdyret]

HI her,

 

Snakke med stemor ville gjort saken verre, for det har jeg gjort før. Etter den episoden der hun hentet og han ikke ville bli med. Selvfølgelig ville jeg ikke stått og sett på, jeg var på jobb, han ble hentet kl 15.

 

Syns faktiskt det er far som må skjerpe seg, HAN må snakke med stemor, HAN bør prøve ordne opp i sitt hus slik at barnet trives. Eller mener du at jeg har alt ansvar her ? Har ikke noe offerrolle jeg, jeg som avsluttet forholder for mange år siden. Men ja, det er vondt å høre gutten fortelle dette da det beste ville vært at han hadde det fint på begge plassene.

 

Hva med å tenke på far her ? Han som ikke prioriterer tid med barnet, han som ikke får stemor til å forstå at hun må oppføre seg bedre slik gutten trives. Fars ansvar å snu dette rundt. Far er tafatt, det var han også når vi bodde sammen og har ikke endret seg noe.

 

Du som er så kvass, har du en løsning eller bare kritikk ?

 

Jeg liker ikke stemor, ETTER at damen har behandlet både sønnen vår og datter dårlig men det snakker jeg ikke om til barna. Liker ikke faren heller da han finner seg i alt og tar ikke tak i situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

 

 

Uenig. Slik holdning er tafatt, at far må ditten og datten. DU har et problem, etter min mening veldig reelt og alvorlig problem som bør løses, men problemet er hos DEG. FAR ser ikke det som et problem. Det er den som eier problemet som skal påse at problemet løses. Man kan ikke regne med at alle andre løser problemet. For å ta et eksempel, hvis jeg har et problem med NAV som ikke godtar diagnose fra en lege fordi han slurvet med sykmeldingspapirene. Så tenker jeg som deg, HI; og mener at det er legens ansvar å rydde opp i rotet med NAV og fylle ut papirene riktig. Men så lenge jeg ikke tar første steget og forlanger at legen rydder opp, skjer ingenting og jeg får ingen sykepenger. Eller hvis en lærer ser gjennom fingrene på mobbing av mitt barn i skoletiden, da skolen er ansvarlig for miljøet. Kan også si at det er lærernes ansvar og at det er de som må ordne opp. De fleste foreldrene ville likevel ha blandet seg inn ganske fort for å ordne opp. Kan ikke se forskjell på disse eksemplene og Hi sitt problem.

[Anonym bruker]

Hvor står det at jeg stod og så på ?

Nettopp jeg var på jobb, min datter ringte meg gråtende fra bilen og fortalte hva som hadde skjedd, snakket med stemor da og hun innrømte hva hun hadde gjort. Snakket også med far samme dag, og ringte familievernkontoret og avtalte time.

 

Jeg har 3 barn og har null problem med å noen ganger kun ta min elste ut en tur, eller kun dra med sønnen på bilrace eller kun ta mellomste i svømmehallen OG vi finner på mye sammen også.

 

Når barna ser faren sin kun 8 dager i måneden så ser jeg ikke problemet med at de noen ganger finner på ting alle sammen og at han noen ganger finner på ting kun med sin sønn eller datter. Barn trenger også kvalitetstid alene med sine foreldre, spesielt når han uttrykker vantrivsel og hat.

 

 

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

[Anonym bruker]

Far ser ikke på det som et problem at stemor bærer 10 åring hylende og skrikende ut til bilen fordi han ikke vil til samvær, søsteren som ellers alltid er rolig og blid blir bekymret over det hun ser og prøver å dra broren løs fra stemoren.

 

Far syns det ikke er et problem at stemor drar datteren som da var 11 år inn på badet og kaster iskaldt vann på ansiktet hennes da hun ikke var klar for å pusse tennene, ville lese en side ferdig i boken hun holdt på med.

 

Far syns det ikke er et problem at sønnen hater han og stemor ?!?

 

Og jeg skal liksom løse det, har prøvd å snakke med far. Familievernkontoret anbefalte meg å ta kontakt med barnevernskontoret hvis lignende skjedde igjen.

 

Det er et problem at far ikke ser et problem.

Men at jeg skal løse det når det ikke nytter å snakke med han, er dette ikke hans fru og hans ansvar å løse.

 

Det er trist... Kan ikke tvinge de 2 til å høre etter heller, har prøvd å snakke med sønnen vår og har flere ganger overtalt han til å gå. Men vet dere at nå kan far komme hitt og overtale sønnen sin selv, jeg nekter fra nå av å overtale han når han ikke har det bra der.

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

[Gjest Antarctica]

 

 

Handler nok ikke om forskjellige regler, er ikke slik at det er fritt fram her hjemme.

 

Handler mer om at stemor har kjeftet og kritisert og ikke egentid med far.

 

Og til den siste som svarte, når barna bare må finne seg i å ikke bli hørt og far ignorerer sin sønn. Da må han ikke bli forundret at sønnen ikke renner ned dørene når han blir myndig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e

 

Egentid med far? Skal en voksen som bor permanent i huset utestenges og bes om å forlate huset så den andre voksne og barnet får EGENTID? Hvor mye egentid bruker barn av gifte og samboende foreldre ha med hver av foreldrene? Her har ungene stefar og ingen biologisk far, men stefar ble fra dag 1 inkludert i alt. Hadde aldri funnet på å ekskludere mannen min fra familieting som turer, utflukter osv. Hvorfor skaffe seg familie hvis man skal omgås hver eneste familiemedlem separat?

 

Anonymous poster hash: 59cf6...d9b

Oj.

[Gjest Antarctica]

Syns det blir for lettvint å si at mor skal gå inn og løse noe eller regulere noe, når samspillsproblemene finner sted i et hjem der hun ikke har noen makt. Å snakke alvor med far, å prøve å påvirke fars ektefelle osv - alt dette er lett å gi råd om når man ikke selv har vært i en konfliktfylt relasjon. Det vil sannsynligvis bare øke konfliktnivået; noe som vil prege ungene enda mer.

 

Og dypest sett ER også far en ansvarlig voksen som skal se til at hans barn har det godt, at de trives der de er, at de får hjelp til å løse konflikter de er i, at deres hjemmesituasjon er rolig og harmonisk osv. Når han velger å ikke gjøre det, eller ikke har noen forståelse for hva som trengs, er han ingen god omsorgsperson. Da bør samværet med ham begrenses.

 

Egentlig skulle jeg ønske mor ville holde ungene borte fra samvær inntil de hadde vært hos en familievernterapeut, eller tilsvarende (kan også være en BUP-psykolog eller spesialpedagog) der BARNETS velferd og barnets situasjon blir tatt opp og forsøkt løst. Barnet kan møte sin far uten å måtte møte mennesker som kun gir negative opplevelser. Far kan komme til ungene i stedet, ta dem med på ting ute i verden uten sin kone, dra på helgeturer osv.

 

Alenetid med ett av barna, eller med kun barna og far, er verdifullt og nyttig! Å kun opptre i situasjoner der man alltid er del av en mengde er da helt unaturlig.

[Anonym bruker]

Er de på familievernkontoret familieterapauter ? For den løsningen er prøvd.

 

Anonymous poster hash: 584b6...26e