Jeg blir så frustrert av mannen..

[Anonym bruker]

 

Det er latskap. Men når jeg prøver å snakke med han argumentere han med at hvorfor bryr det deg hva jeg gjør? Jeg vil sitte hjemme, jeg vil ikke gå på norskkurs, og jeg liker å jobbe hjemmefra. Han ser ikke at det er et problem, hvorfor skulle det liksom være det? Huffameg...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7e7e3...64a

 

 

Han liker å jobbe hjemmefra - helt greit.

Han vil ikke gå på norskkurs, han vil ikke gjøre noe hjemme, han vil bare sitte hjemme - helt greit det også... hvis han ønsker å leve som en ensom eremitt uten familie.

 

Hvis han spør deg hvorfor det bryr deg - da sier du det som det er, du gidder ikke vaske og rydde etter en voksen mann som burde tatt ansvar på eget initiativ, du gidder ikke bo med en mann som isolerer seg fra det samfunnet han lever i, som er sur og oppfører seg som en bortskjemt drittunge.

 

Jo mer du forteller om denne mannen - også den episoden hvor han på trass kom brisen hjem mens barna var oppe - viser bare at du ikke har særlig mye positivt med denne mannen. Joda, det er sikkert mye positive sider med ham også. Men det veier ikke opp for resten av det du har fortalt, synes jeg. Denne mannen vil ikke endre seg, han har bestemt seg for hvordan han ønsker å leve livet. Du må enten akseptere alle hans nykker - eller droppe ham. Jeg hadde gått for det siste om han ikke vil gjøre endringer.

 

Anonymous poster hash: 1f323...fa7

[Anonym bruker]

Det er nok dessverre den veier jeg føler det går også. Jeg skulle bare ønske ting var som før, da vi var nyforelsket og han oppførte seg som en kjæreste, ikke et barn. Det er tøft å innse at det etter tre år ikke gikk likevel. Jeg er redd for å være alene igjen, dette var jo han som skulle komme med trygghet, stabilitet og engasjement i vårt forhold. Nå føler jeg alt bare var forgjeves, fy fader det er tøft å innse Og hva med barna som er så glade i han, og familien som digger han... Familien som ikke aner hva som ligger under. Jeg får helt angst bare av å tenke på disse tingene. Jeg skal ta en skikkelig prat med han, og fortsetter han som før så er det ikke liv laga i mine øyne.

 

HI

Anonymous poster hash: 7e7e3...64a

[Anonym bruker]

 

Det er nok dessverre den veier jeg føler det går også. Jeg skulle bare ønske ting var som før, da vi var nyforelsket og han oppførte seg som en kjæreste, ikke et barn. Det er tøft å innse at det etter tre år ikke gikk likevel. Jeg er redd for å være alene igjen, dette var jo han som skulle komme med trygghet, stabilitet og engasjement i vårt forhold. Nå føler jeg alt bare var forgjeves, fy fader det er tøft å innse Og hva med barna som er så glade i han, og familien som digger han... Familien som ikke aner hva som ligger under. Jeg får helt angst bare av å tenke på disse tingene. Jeg skal ta en skikkelig prat med han, og fortsetter han som før så er det ikke liv laga i mine øyne.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7e7e3...64a

 

 

Fortell ham akkurat det - at du savner den han var tidligere. At du føler den har forsvunnet etter at han flyttet til Norge og begynte å isolere seg. Fortell ham at du ønsker at dere skal ha det bra, men at det ikke fungerer slik dere har det nå. Og foreslå at dere drar på fvk sammen.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: 1f323...fa7

[LillaGorilla♥♥]

 

De kampene som utspiller seg hos oss må jeg som regel gi etter for. Han er ufattelig sta, og har sterke meninger om alt og seg selv. Eksempelvis skulle jeg hente han hos en av mine venner en kveld (greide å lure han ut å være litt sosial for en gangs skyld!), og da hadde han drukket noen øl og var brisen. Så jeg sa jeg henter deg når ungene er i seng for jeg liker ikke at de skal se deg brisen. Han ble DRITT forbanna, gikk hjem i sinne og satte seg ved matbordet sammen med ungene når de spiste kvelds på trass. For å vise meg at han vet best hvor brisen han er. Jeg følte meg så overkjørt at jeg visste ikke min arme råd, og jeg kunne ikke si noe mens ungene var der heller. Dagen etter var det jeg som var syndern fordi jeg skjemte han ut foran MIN venn (som forøvrig sa han var enig med meg her, å at han hadde min fulle støtte) og måtte dermed be han om unnskyldning. Han angret ikke en gang på oppførselen sin. Jeg blir forbanna bare jeg tenker på det!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7e7e3...64a

DET DER hadde vært dealbreaker alene for meg.

[Mamma til 2 søte]

Det heter "pick your battles".

 

Mange som har språkproblemer her..

 

Anonymous poster hash: 2c13c...07f

Haha 😂 ja, jeg skrev det for at hun jeg quota skrev det. Syns jo noe var helt galt der.

[Gjest Antarctica]

Han hadde ikke vært kjæresten min særlig lenge. Høres ut som en klamp om foten, som får billig husvære og oppholdsløyve på grunn av deg.

[Salomine]

Høres som dere kanskje har kjørt dere inn i hver deres væremåte der dere ikke klarer kommunisere ordentlig med hverandre men kanskje er mest opptatt av å ergre dere over hverandre.

Tenker at han på sin side nok syns at han har gjort den største innsatsen i forholdet, som har flytta til et helt fremmed land. Hvis han i tillegg har flytta inn hos deg i ditt hus og dere ikke har funnet noe sammen, så føler han seg kanskje som en gjest. At han har den jobben han har syns jeg du må godta. Kanskje hans måte å bevare engelskmannen i seg, og ha retretten klar om det blir for vanskelig. Jeg hadde også flydd i flint over latskapen hans. Men samtidig vet jeg at hvis noen maste og gnålet på meg hele tiden så hadde jeg ikke gjort tingene noe fortere,da hadde jeg ventet til det passet meg å gjøre det (barnslig jada). Angående episoden med drikkingen,hadde jeg absolutt ikke likt

Men engelskmenn har ofte en annen drikke/pub kultur enn oss. Kan alt dette skyldes at han føler du ønsker å plukke vekk engelskmannen i han, og dermed den han er. Kulturforskjeller kan være så mangt. Min venninne kommer fra et hjem der det er vanlig å servere en drink når man får gjester, mens mannens familie servere kaffe. Hos henne et det alltid vin eller øl til middag. Dette er en kilde til krangelmellom henne og mannen. Men de har holdt sammen i 15 år likevel. Poenget mitt er vel at dere må finne en måte åstikke hull på byllen og snakke skikkelig sammen. Kanskje fvk.

Og til alle dere som ergret dere over slurvete feil og mangel på komma i det jeg har skrevet,så er jeg klar over det ,men har ikke giddet lese korrektur.