grunnleggende uenig med mannen.....

[Anonym bruker]

 

Jeg er helt enig med mannen din. Selvsagt er det forskjell på unger men over hele linja syns jeg unger for tida blir altfor mye dulla med.

 

Man kan fly alene når man er 5. Da kan man Være alene hjemme når man er 10.

 

 

Anonymous poster hash: 3f18b...9b8

Barnet flyr ikke alene/uten oppfølging, men uten foreldrene. Foreldre følger til gate, der overtar annen voksenperson som følger inn på flyet og er tilgjengelig/passer på hele flyturen. Barnet følges ved ankomst ut og overlates til andre forelderen.

Er forskjell på å ha en voksen person tilgjengelig på den måten, og være helt overlatt til seg selv.

Mine barn tok fly med assistanse i 7 år, men vi måtte likevel trene masse og forberede psykisk før de skulle ta fly uten assistanse (da de bikket 12 år). De liker fortsatt best at jeg følger til gaten (13 og 15 år).

 

Anonymous poster hash: 1f64e...6bc

 

Akkurat det med reising på fly vet jeg alt om, da jeg har gjort det fra jeg var 5-15 år gammel. 

Ja, man fikk jeg reiser alene på og var så og si ikke under oppsyn under flyturen, bytting av fly, ventet alene på ett rom. 

 

Men det jeg mener at dagens foreldre er for redde for å sleppe barna litt fri. Det er vår plikt som foreldre å oppdra barna våre til å bli selvstendige og der mener jeg mange feiler idag. 

 

Vi er for redde å pålegge dagens ungdom litt ansvar. 

 

Ikke det at alt var bedre før, men da var det ikke en konkurranse for foreldre heller å være med på alle treninger osv. Man syklet dit selv, eller tok bussen. Idag er det status å vise hvor flinke foreldre man er som følger til trening osv. 

 

Så jeg mener man duller for mye med barna når man ikke lar de ta ansvar gradvis selv. Når man er 10 burde man selvsagt klare å være alene 2 timer på kvelden etter man har lagt seg. Det er alltid mye om hva hvis skjer, det er det med alt i hverdagen. 

 

Idag er vi mye mer tilgjengelige og med internett/mobiltelefon. 

 

Og som jeg skrev, selvsagt er ikke alle barn klare for å være alene, men da er det jo å øve i trygge rammer. 

 

HI: 15 min unna er ikke langt unna. Jeg ville hørt med henne om det gikk fint. Så kunne dere begynne med litt og litt tid av gangen. 

 

Anonymous poster hash: 3f18b...9b8

[Anonym bruker]

Det handler jo ikke om at hun ikke klarer det. Hun vil helt sikkert klare å være alene og sove fra jeg drar til mannen kommer hjem. Problemet er om det er greit å overlate slikt ansvar til et barn. Man er fortsatt bare et barn når man er 10 år og har ikke kapasitet til å tenke rasjonellt i krisesituasjoner. Det er en ting at det kan gå bra,men man må også tenke på at man skal leve videre som forelder om det plutselig skjer noe og det ikke går bra. Og et kvarter er lang tid hvis huset brinner eller noen er på vei å bryte seg inn.

 

Anonymous poster hash: 8a456...f78

[Anonym bruker]

Det handler jo ikke om at hun ikke klarer det. Hun vil helt sikkert klare å være alene og sove fra jeg drar til mannen kommer hjem. Problemet er om det er greit å overlate slikt ansvar til et barn. Man er fortsatt bare et barn når man er 10 år og har ikke kapasitet til å tenke rasjonellt i krisesituasjoner. Det er en ting at det kan gå bra,men man må også tenke på at man skal leve videre som forelder om det plutselig skjer noe og det ikke går bra. Og et kvarter er lang tid hvis huset brinner eller noen er på vei å bryte seg inn.Anonymous poster hash: 8a456...f78

HI

 

Anonymous poster hash: 8a456...f78

[Anonym bruker]

 

Hva om hun ikke sovner før dere drar? Skal dere dra fra henne da? Hva om hun våkner opp og er redd en kveld, eller hver kveld i en uke? Skal dere dra fra jobben hver gang? Hva om det blir brann og hun ikke våkner? Hva om hun blir syk/skader seg e.l?

 

Her finnes det tusen "Hva om..." - og bare det er en indikator på at det ikke er greit i mine øyne. At det var samme situasjoner der vi måtte klare oss selv, da vi var små er et dårlig argument. Mye som er annerledes nå, på godt og på vondt. Barna blir satt mindre krav til, blir fulgt opp og passet på på alle bauger og fronter - og da kan man ikke hoppe bukk over alle modningsprosessene, for så å starte på "level 8".

 

Anonymous poster hash: 2cd52...f04

Hva om du ramler når du bærer baby ned trappen?

 

Hva om bilen du kjører krasjer med barnet oppi?

 

Hva om du kjører på motorveien og får et fly inn i bilen?

 

Osv osv.

 

Man kan ikke tenke alle "hva om", men man kan snakke med barna og lære å ulike situasjoner. Man må legge vekt på hva barnet vil og ta det steg for steg.

 

10 åringen vår må nå starte å legge seg selv en gang i uka. Å være alene er han trygg på, å legge seg har han aldri gjort. Regner ikke med han sover de første gangene. Mannen kommer hjem kl 22, jeg går kl 20.

 

Mange har seriekoblet brannvarsler, set går ikke an å sovne til. Er man usikker, må man teste, evt montere flere brannvarsler feks på rommet til ungen.

 

Anonymous poster hash: 75039...106

 

Forsåvidt riktig det.. men, i alle nevnte situasjoner ville jeg vært tilstede, og forhåpentligvis ikke hatt skyld i hendelsen. Hadde jeg  dratt fra barnet mitt alene om kvelden/natten hadde situasjonen stilt seg annerledes. Så, selv om du føler deg konfertabel med å dra fra din 10åring -er jeg ikke enig i at det er ok. 

 

Anonymous poster hash: 2cd52...f04

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svar her. Men hva om det begynner å brenne feks? Nei, jeg ville ikke taklet det..

 

Anonymous poster hash: 4f89b...852