Er ting som foregår her i landet bagateller?

[Anonym bruker]

Diskuterte litt med et par venninner angående syria flyktningene. Vi er alle enige om at dette er for jævlig. Jeg ville gjerne ha tatt inn alle som har det vondt, men det er vel neppe realistisk..

Venninnen min mente at alt som foregår her i landet er bagateller. Unger som lever under fattigdomsgrensen, eldre som ikke får sykehjemsplass eller ikke får en verdig behandling, kreftsyke som ikke får dyr medisin o.s.v. 

Må jo si at jeg skjønner de som er i en slik situasjon som ikke er så begeistret for alle pengene vi øser ut på flyktninger. 

Men, vi bor jo i et fritt land, så er vel kanskje bare bagateller tross alt?

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

[Anonym bruker]

I den store sammenheng er våre problemer små bagateller

 

Anonymous poster hash: c207d...b5c

[Anonym bruker]

 

Diskuterte litt med et par venninner angående syria flyktningene. Vi er alle enige om at dette er for jævlig. Jeg ville gjerne ha tatt inn alle som har det vondt, men det er vel neppe realistisk..

Venninnen min mente at alt som foregår her i landet er bagateller. Unger som lever under fattigdomsgrensen, eldre som ikke får sykehjemsplass eller ikke får en verdig behandling, kreftsyke som ikke får dyr medisin o.s.v.

Må jo si at jeg skjønner de som er i en slik situasjon som ikke er så begeistret for alle pengene vi øser ut på flyktninger.

Men, vi bor jo i et fritt land, så er vel kanskje bare bagateller tross alt?

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

Ja, i forhold til det som skjer der nede er det bagateller. Det betyr ikke at man ikke kan ha to tanker i hodet samtidig; både hjelpe mennesker i ytterste nød òg sikre mennesker i Norge en verdig alderdom.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er bagateller når altfor mange av våre eldre ikke en gang får et verdig pleietilbud når de kommer på sykehjem. Ikke få annet enn grøt fordi de ikke kan tygge raskt nok.... måtte legge seg med bleie før vaktskifte i 14-15-tiden på ettermiddagen fordi det ikke er nok bemanning til å ta kveldsstell når de normalt ellers ville lagt seg. Å ligge med samme bleie i 15-18 timer er ikke verdig.

Det er heller ikke bagateller når 8 av 10 pasienter på sykehus/sykehjem her i landet er underernærte.

 

 

Anonymous poster hash: a9a12...163

[Anonym bruker]

I det store og hele er det bagateller. Men for dem det gjelder er det høyst reelt og preger livet hver eneste dag.

Jeg har leddgikt, skal jeg da være glad for at jeg ikke mangler begge beina? Man kan ikke tenke sånn. Ja, jeg har det kjempebra ifht resten av verden! Men jeg skulle så gjerne vært frisk... For meg er ikke det en bagatell da det preger livet mitt på alle måter.

 

Anonymous poster hash: 75359...264

[Anonym bruker]

Leste en bok av ei jente som overlevde utryddelsesleirene. Da hun kom tilbake til hjembyen var naboene raske med å fortelle hvor vanskelig og forferdelig krigsårene hadde vært også for dem. Men sett fra hennes ståsted var alle deres bekymringer så trivielle og små. De sto ikke i fare for å sulte ihjel selv om de sto i fare for å få litt mindre mat enn vanlig. De sto ikke i fare for å fryse ihjel selv om det var vanskelig å få tak i brensel. De sto ikke i fare for å bli skutt uten grunn selv om de måtte skjule at de hadde radio. Alle dimensjoner var så ulike de ekstreme forholdene hun hadde levd under.

 

Med all respekt for folk som venter på sykehjemsplass: det er vel ikke sånn at i påvente av plassen, så sitter disse gamle menneskene på trappa i snøstorm?

 

Anonymous poster hash: be3c3...b8a

[Anonym bruker]

Ikke bagateller for den det gjelder, men vi har et sjokkerende snodig perpektiv. Vi er kåret til VERDENS beste land å ko i dere!! Dette er å vinne i Lotto. Kunne ønske vi kunne vende blikket utover litt mer.

 

Anonymous poster hash: 97dac...6a2

[Anonym bruker]

 

Jeg synes ikke det er bagateller når altfor mange av våre eldre ikke en gang får et verdig pleietilbud når de kommer på sykehjem. Ikke få annet enn grøt fordi de ikke kan tygge raskt nok.... måtte legge seg med bleie før vaktskifte i 14-15-tiden på ettermiddagen fordi det ikke er nok bemanning til å ta kveldsstell når de normalt ellers ville lagt seg. Å ligge med samme bleie i 15-18 timer er ikke verdig.

Det er heller ikke bagateller når 8 av 10 pasienter på sykehus/sykehjem her i landet er underernærte.

 

 

 

Anonymous poster hash: a9a12...163

 

Nå har jeg jobbet med eldre og kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt. MEN, jeg er enig i at det vi kan tilby ikke er godt nok.

 

Jeg tenker at ja, i det store og hele så er det bagateller. For et barn som ikke får mat så er det fælt å tenke på vi bekymrer oss for om våre barn har det de trenger for å bli godtatt. Jeg tenker at for et barn i Norge er det like ille å ikke ha de samme tingene som alle andre har, å være fattig i Norge er noe helt annet enn i et fattig land. Jeg tenker at vi kan være takknemlige for at vi bor her, men det går faktisk ikke an å sammenligne.

 

Det er kanskje bagateller for noen, men for noen andre er det stort. Det kommer an på utgangspunktet. Men krig, nød og død er selvfølgelig det verste! Men hva med et barn i Norge som mister en forelder feks? Det kan være forferdelig ensomt for det barnet, siden ingen andre forstår uten å ha opplevd det selv....

 

Anonymous poster hash: 16b6b...be3

[Anonym bruker]

Jeg blir egentlig litt irritert jeg. Ja, selvsagt er det grusomme bilder vi ser. Men, hva ed alle de glemte krisene rundt i verden? Er over 500 nyfødte barn som dør i Pakistan hver dag.... Ingen hjelp i Kongos glemte provins. O.s.v.

Syria flyktningene er medias nyheter nå, hva med "i morgen"... 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

[Anonym bruker]

 

Jeg blir egentlig litt irritert jeg. Ja, selvsagt er det grusomme bilder vi ser. Men, hva ed alle de glemte krisene rundt i verden? Er over 500 nyfødte barn som dør i Pakistan hver dag.... Ingen hjelp i Kongos glemte provins. O.s.v.

Syria flyktningene er medias nyheter nå, hva med "i morgen"...

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

Så da er neste spørsmål: når du nå har lest Leger uten grensers oppdatering om glemte kriser (ja, vi andre så den også, du sitter ikke på gradert informasjon!) - hva gjør du så med den infoen? Bruker den kun til å mistenkeliggjøre andres engasjement for flyktningene? Eller donerer du noe til utdannelse av fødselshjelpere i Pakistan? Står du på stand? De norske soroptimistene har bl a laget "fødepakker" som skal sikre tryggere fødsel i Bangladesh og Pakistan. Har du sponset noen sånne? Hver pakke koster under 10 kroner, så for 1000 kr kan du hjelpe hundre fødekvinner (eller mer.)

 

 

Anonymous poster hash: be3c3...b8a

[Anonym bruker]

 

Jeg blir egentlig litt irritert jeg. Ja, selvsagt er det grusomme bilder vi ser. Men, hva ed alle de glemte krisene rundt i verden? Er over 500 nyfødte barn som dør i Pakistan hver dag.... Ingen hjelp i Kongos glemte provins. O.s.v.

Syria flyktningene er medias nyheter nå, hva med "i morgen"...

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

Så da er neste spørsmål: når du nå har lest Leger uten grensers oppdatering om glemte kriser (ja, vi andre så den også, du sitter ikke på gradert informasjon!) - hva gjør du så med den infoen? Bruker den kun til å mistenkeliggjøre andres engasjement for flyktningene? Eller donerer du noe til utdannelse av fødselshjelpere i Pakistan? Står du på stand? De norske soroptimistene har bl a laget "fødepakker" som skal sikre tryggere fødsel i Bangladesh og Pakistan. Har du sponset noen sånne? Hver pakke koster under 10 kroner, så for 1000 kr kan du hjelpe hundre fødekvinner (eller mer.)

 

 

Anonymous poster hash: be3c3...b8a

 

Kan ikke se jeg har sagt jeg sitter på gradert informasjon Er ikke snakk om å mistenkeliggjøre noe som helst, men ingen bør glemme at det også er mange andre som har det vondt. Og ja; jeg har støttet mange organisasjoner.

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

[Anonym bruker]

Nei. For dem som opplever sykdom og død, andre traumer, fattigdom etc føles det like tungt. Finnes alltid noen som har det verre enn en selv. Det betyr ikke at problemer man selv opplever er bagateller.

 

Anonymous poster hash: 08b29...dea

[Anonym bruker]

Har hatt kreftsykt barn og nei våre problemer er ikke bagateller. Nå fikk vi medisiner vi skulle vi, men f eks en medisin for brystkreft ble godkjent i Norge i år mens den har vært i bruk i Sverige og alle andre land i Europa i ti år +.... Mange kunne overlevd om de fikk den, mange mødre til barn. Og nei helsevesenet, køene, fulle barneavd så kreftsyke barn deler rom med mor eller far boende på ett rom. På kryss og tvers av kjønn og kultur og religion, barnas alder er ofte forskjellig og. En baby på ett år med hjernesvulst som skriker omtrent hele natten delte rom med en stakkars jente på 6 år en av våre innleggelser. Hvor var hensynet til den også syke jenta på 6 oppi dette. Null søvn, egen smerte og bivirkninger... Før jeg opplevde kreft på nært hold tenkte jeg også alle andre fattige hadde det verst. Når det er sagt. Barn blir voldtatt, drept og dør hver dag over hele verden, kan ikke se oss blinde på kun Syria flyktninger. Og stort sett blir de fattigste igjen der nede. Jeg støtter både sos barnebyer og leger uten grenser og tror på å bedre situasjonene der folk er. Lurer på hvordan det skal gå med alle landene i verden om de skal redde alle som flykter og vil inn. Hvem blir igjen i visse land da? Og hvordan skal landene ha råd til å integrere dem ivertfall med den farten Norge har brukt nå. Årevis på asylmottak? Ingen krav til å lære vårt språk- men de har tenkt til å bo her? Det er komplisert og noen ønsker jo virkelig ett nytt liv her, å lære norsk og få jobb, bidra i vårt samfunn. Om det skal funke å ta inn fler må vi jo stille disse kravene til dem ellers må de rett og slett sendes tilbake. Våre eldre har det ikke akuratt ok på gamlehjem mens kriminelle i fengsel og innvandrere på nav som har bodd i Norge mange år lever også godt økonomisk og uten krav. Det er helt grusomt å se hvordan min farmor har det på gamlehjemmet. De jobbet og slet og bygde opp lande etter krigen og dette er takken?

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

[Anonym bruker]

Har hatt kreftsykt barn og nei våre problemer er ikke bagateller. Nå fikk vi medisiner vi skulle vi, men f eks en medisin for brystkreft ble godkjent i Norge i år mens den har vært i bruk i Sverige og alle andre land i Europa i ti år +.... Mange kunne overlevd om de fikk den, mange mødre til barn. Og nei helsevesenet, køene, fulle barneavd så kreftsyke barn deler rom med mor eller far boende på ett rom. På kryss og tvers av kjønn og kultur og religion, barnas alder er ofte forskjellig og. En baby på ett år med hjernesvulst som skriker omtrent hele natten delte rom med en stakkars jente på 6 år en av våre innleggelser. Hvor var hensynet til den også syke jenta på 6 oppi dette. Null søvn, egen smerte og bivirkninger... Før jeg opplevde kreft på nært hold tenkte jeg også alle andre fattige hadde det verst. Når det er sagt. Barn blir voldtatt, drept og dør hver dag over hele verden, kan ikke se oss blinde på kun Syria flyktninger. Og stort sett blir de fattigste igjen der nede. Jeg støtter både sos barnebyer og leger uten grenser og tror på å bedre situasjonene der folk er. Lurer på hvordan det skal gå med alle landene i verden om de skal redde alle som flykter og vil inn. Hvem blir igjen i visse land da? Og hvordan skal landene ha råd til å integrere dem ivertfall med den farten Norge har brukt nå. Årevis på asylmottak? Ingen krav til å lære vårt språk- men de har tenkt til å bo her? Det er komplisert og noen ønsker jo virkelig ett nytt liv her, å lære norsk og få jobb, bidra i vårt samfunn. Om det skal funke å ta inn fler må vi jo stille disse kravene til dem ellers må de rett og slett sendes tilbake. Våre eldre har det ikke akuratt ok på gamlehjem mens kriminelle i fengsel og innvandrere på nav som har bodd i Norge mange år lever også godt økonomisk og uten krav. Det er helt grusomt å se hvordan min farmor har det på gamlehjemmet. De jobbet og slet og bygde opp lande etter krigen og dette er takken?

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

Så bra skrevet! Og er så enig. Føler jeg må forsvare meningene mine hele tiden. For jeg som lever i et fritt land skal vel ikke klage? Som sover trygt i sengen min, uten bomber susende rundt ørene....

Men, hva med alle som kommer inn? Om 5-10-15 år når det forhåpentligvis er fred i Syria, hvem skal vi sende tilbake? For da er nye barn født her i Norge, og folk er integrert. Hvor mange slike saker har ikke stått i avisene de siste årene. Skjønner jo at de ikke vil tilbake til et krigsherjet land, men hvem skal da bygge opp igjen Syria? 

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

[Anonym bruker]

Har hatt kreftsykt barn og nei våre problemer er ikke bagateller. Nå fikk vi medisiner vi skulle vi, men f eks en medisin for brystkreft ble godkjent i Norge i år mens den har vært i bruk i Sverige og alle andre land i Europa i ti år +.... Mange kunne overlevd om de fikk den, mange mødre til barn. Og nei helsevesenet, køene, fulle barneavd så kreftsyke barn deler rom med mor eller far boende på ett rom. På kryss og tvers av kjønn og kultur og religion, barnas alder er ofte forskjellig og. En baby på ett år med hjernesvulst som skriker omtrent hele natten delte rom med en stakkars jente på 6 år en av våre innleggelser. Hvor var hensynet til den også syke jenta på 6 oppi dette. Null søvn, egen smerte og bivirkninger... Før jeg opplevde kreft på nært hold tenkte jeg også alle andre fattige hadde det verst. Når det er sagt. Barn blir voldtatt, drept og dør hver dag over hele verden, kan ikke se oss blinde på kun Syria flyktninger. Og stort sett blir de fattigste igjen der nede. Jeg støtter både sos barnebyer og leger uten grenser og tror på å bedre situasjonene der folk er. Lurer på hvordan det skal gå med alle landene i verden om de skal redde alle som flykter og vil inn. Hvem blir igjen i visse land da? Og hvordan skal landene ha råd til å integrere dem ivertfall med den farten Norge har brukt nå. Årevis på asylmottak? Ingen krav til å lære vårt språk- men de har tenkt til å bo her? Det er komplisert og noen ønsker jo virkelig ett nytt liv her, å lære norsk og få jobb, bidra i vårt samfunn. Om det skal funke å ta inn fler må vi jo stille disse kravene til dem ellers må de rett og slett sendes tilbake. Våre eldre har det ikke akuratt ok på gamlehjem mens kriminelle i fengsel og innvandrere på nav som har bodd i Norge mange år lever også godt økonomisk og uten krav. Det er helt grusomt å se hvordan min farmor har det på gamlehjemmet. De jobbet og slet og bygde opp lande etter krigen og dette er takken?

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

Så utrolig trist å høre dine erfaringer. Håper det går bra med barnet ditt nå! Når det er sagt: for barn i andre deler av verden finnes det kanskje ikke behandling. Jeg er sikker på at mødrene deres gladelig hadde delt rom med gråtende babyer.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

[Anonym bruker]

Anbefaler ellers å lese dette

http://tjomlid.com/2015/08/21/apent-brev-til-siv-og-carl-ivar/

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

[Anonym bruker]

 

Har hatt kreftsykt barn og nei våre problemer er ikke bagateller. Nå fikk vi medisiner vi skulle vi, men f eks en medisin for brystkreft ble godkjent i Norge i år mens den har vært i bruk i Sverige og alle andre land i Europa i ti år +.... Mange kunne overlevd om de fikk den, mange mødre til barn. Og nei helsevesenet, køene, fulle barneavd så kreftsyke barn deler rom med mor eller far boende på ett rom. På kryss og tvers av kjønn og kultur og religion, barnas alder er ofte forskjellig og. En baby på ett år med hjernesvulst som skriker omtrent hele natten delte rom med en stakkars jente på 6 år en av våre innleggelser. Hvor var hensynet til den også syke jenta på 6 oppi dette. Null søvn, egen smerte og bivirkninger... Før jeg opplevde kreft på nært hold tenkte jeg også alle andre fattige hadde det verst. Når det er sagt. Barn blir voldtatt, drept og dør hver dag over hele verden, kan ikke se oss blinde på kun Syria flyktninger. Og stort sett blir de fattigste igjen der nede. Jeg støtter både sos barnebyer og leger uten grenser og tror på å bedre situasjonene der folk er. Lurer på hvordan det skal gå med alle landene i verden om de skal redde alle som flykter og vil inn. Hvem blir igjen i visse land da? Og hvordan skal landene ha råd til å integrere dem ivertfall med den farten Norge har brukt nå. Årevis på asylmottak? Ingen krav til å lære vårt språk- men de har tenkt til å bo her? Det er komplisert og noen ønsker jo virkelig ett nytt liv her, å lære norsk og få jobb, bidra i vårt samfunn. Om det skal funke å ta inn fler må vi jo stille disse kravene til dem ellers må de rett og slett sendes tilbake. Våre eldre har det ikke akuratt ok på gamlehjem mens kriminelle i fengsel og innvandrere på nav som har bodd i Norge mange år lever også godt økonomisk og uten krav. Det er helt grusomt å se hvordan min farmor har det på gamlehjemmet. De jobbet og slet og bygde opp lande etter krigen og dette er takken?

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

Så utrolig trist å høre dine erfaringer. Håper det går bra med barnet ditt nå! Når det er sagt: for barn i andre deler av verden finnes det kanskje ikke behandling. Jeg er sikker på at mødrene deres gladelig hadde delt rom med gråtende babyer.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

 

Ja, lett å si det når du selv ikke har opplevd det. Hugs det neste gang du feks. klager over at mannen ikke plukker opp sokkene sine, tidsklemma eller rush trafikken på vei hjem fra jobb.

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

[Anonym bruker]

 

 

 

Har hatt kreftsykt barn og nei våre problemer er ikke bagateller. Nå fikk vi medisiner vi skulle vi, men f eks en medisin for brystkreft ble godkjent i Norge i år mens den har vært i bruk i Sverige og alle andre land i Europa i ti år +.... Mange kunne overlevd om de fikk den, mange mødre til barn. Og nei helsevesenet, køene, fulle barneavd så kreftsyke barn deler rom med mor eller far boende på ett rom. På kryss og tvers av kjønn og kultur og religion, barnas alder er ofte forskjellig og. En baby på ett år med hjernesvulst som skriker omtrent hele natten delte rom med en stakkars jente på 6 år en av våre innleggelser. Hvor var hensynet til den også syke jenta på 6 oppi dette. Null søvn, egen smerte og bivirkninger... Før jeg opplevde kreft på nært hold tenkte jeg også alle andre fattige hadde det verst. Når det er sagt. Barn blir voldtatt, drept og dør hver dag over hele verden, kan ikke se oss blinde på kun Syria flyktninger. Og stort sett blir de fattigste igjen der nede. Jeg støtter både sos barnebyer og leger uten grenser og tror på å bedre situasjonene der folk er. Lurer på hvordan det skal gå med alle landene i verden om de skal redde alle som flykter og vil inn. Hvem blir igjen i visse land da? Og hvordan skal landene ha råd til å integrere dem ivertfall med den farten Norge har brukt nå. Årevis på asylmottak? Ingen krav til å lære vårt språk- men de har tenkt til å bo her? Det er komplisert og noen ønsker jo virkelig ett nytt liv her, å lære norsk og få jobb, bidra i vårt samfunn. Om det skal funke å ta inn fler må vi jo stille disse kravene til dem ellers må de rett og slett sendes tilbake. Våre eldre har det ikke akuratt ok på gamlehjem mens kriminelle i fengsel og innvandrere på nav som har bodd i Norge mange år lever også godt økonomisk og uten krav. Det er helt grusomt å se hvordan min farmor har det på gamlehjemmet. De jobbet og slet og bygde opp lande etter krigen og dette er takken?

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

Så utrolig trist å høre dine erfaringer. Håper det går bra med barnet ditt nå! Når det er sagt: for barn i andre deler av verden finnes det kanskje ikke behandling. Jeg er sikker på at mødrene deres gladelig hadde delt rom med gråtende babyer.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

Ja, lett å si det når du selv ikke har opplevd det. Hugs det neste gang du feks. klager over at mannen ikke plukker opp sokkene sine, tidsklemma eller rush trafikken på vei hjem fra jobb.

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

Jeg klager ikke over slikt. Jeg er veldig bevisst på hvor godt jeg har det. Har en vane med at hver kveld når jeg legger meg tenker jeg på alt jeg har å være takknemlig over. Vi som bor her er så ufattelig heldige at vi blir bortskjemte, blaserte og smålige. Vi kan nok vanskelig leve oss inn i situasjoner der man ikke vet om man får skaffet barna sine mat neste dag eller må se barnet dø av banale infeksjoner. En gutt i familien vår døde av kreft tidligere i år (ikke mitt barn), og familien priste seg lykkelige over å bo i Norge hver dag gjennom de nesten fem årene han fikk behandling. Selvfølgelig kan ting bli bedre, men nøden er uansett uendelig mye større i Syria enn her.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

[Anonym bruker]

Nei. Norge må ta seg av sine problemer.

 

Anonymous poster hash: c00ee...192

[Anonym bruker]

 

 

 

Har hatt kreftsykt barn og nei våre problemer er ikke bagateller. Nå fikk vi medisiner vi skulle vi, men f eks en medisin for brystkreft ble godkjent i Norge i år mens den har vært i bruk i Sverige og alle andre land i Europa i ti år +.... Mange kunne overlevd om de fikk den, mange mødre til barn. Og nei helsevesenet, køene, fulle barneavd så kreftsyke barn deler rom med mor eller far boende på ett rom. På kryss og tvers av kjønn og kultur og religion, barnas alder er ofte forskjellig og. En baby på ett år med hjernesvulst som skriker omtrent hele natten delte rom med en stakkars jente på 6 år en av våre innleggelser. Hvor var hensynet til den også syke jenta på 6 oppi dette. Null søvn, egen smerte og bivirkninger... Før jeg opplevde kreft på nært hold tenkte jeg også alle andre fattige hadde det verst. Når det er sagt. Barn blir voldtatt, drept og dør hver dag over hele verden, kan ikke se oss blinde på kun Syria flyktninger. Og stort sett blir de fattigste igjen der nede. Jeg støtter både sos barnebyer og leger uten grenser og tror på å bedre situasjonene der folk er. Lurer på hvordan det skal gå med alle landene i verden om de skal redde alle som flykter og vil inn. Hvem blir igjen i visse land da? Og hvordan skal landene ha råd til å integrere dem ivertfall med den farten Norge har brukt nå. Årevis på asylmottak? Ingen krav til å lære vårt språk- men de har tenkt til å bo her? Det er komplisert og noen ønsker jo virkelig ett nytt liv her, å lære norsk og få jobb, bidra i vårt samfunn. Om det skal funke å ta inn fler må vi jo stille disse kravene til dem ellers må de rett og slett sendes tilbake. Våre eldre har det ikke akuratt ok på gamlehjem mens kriminelle i fengsel og innvandrere på nav som har bodd i Norge mange år lever også godt økonomisk og uten krav. Det er helt grusomt å se hvordan min farmor har det på gamlehjemmet. De jobbet og slet og bygde opp lande etter krigen og dette er takken?

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

Så utrolig trist å høre dine erfaringer. Håper det går bra med barnet ditt nå! Når det er sagt: for barn i andre deler av verden finnes det kanskje ikke behandling. Jeg er sikker på at mødrene deres gladelig hadde delt rom med gråtende babyer.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

Ja, lett å si det når du selv ikke har opplevd det. Hugs det neste gang du feks. klager over at mannen ikke plukker opp sokkene sine, tidsklemma eller rush trafikken på vei hjem fra jobb.

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

Og ja, vet du hva; om jeg kunne velge mellom ingen behandling for barnet mitt eller å bo på rom med en gråtende baby ville jeg faktisk ikke tvilt et sekund.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

[Anonym bruker]

Nei når man er oppi dette med sitt eget barn tenker man overhodet ikke over at en mor i Syria gjerne skulle delt rom med skrikende baby. Leste du hva jeg skrev? Beklager om jeg virker krass, men jeg skrev at den kreftsyke jenta på 6 år også trengte å sove på natten. Tilslutt kom hun inn på vårt rom. Jeg skrev ikke at jeg ikke fikk sove , noe jeg uansett ikke fikk siden barnet mitt trengte både bleieskift og andre ting hver natt. Ja det går bra nå , og forhåpentligvis er dette for alltid 😪.

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

[Anonym bruker]

 

 

 

Har hatt kreftsykt barn og nei våre problemer er ikke bagateller. Nå fikk vi medisiner vi skulle vi, men f eks en medisin for brystkreft ble godkjent i Norge i år mens den har vært i bruk i Sverige og alle andre land i Europa i ti år +.... Mange kunne overlevd om de fikk den, mange mødre til barn. Og nei helsevesenet, køene, fulle barneavd så kreftsyke barn deler rom med mor eller far boende på ett rom. På kryss og tvers av kjønn og kultur og religion, barnas alder er ofte forskjellig og. En baby på ett år med hjernesvulst som skriker omtrent hele natten delte rom med en stakkars jente på 6 år en av våre innleggelser. Hvor var hensynet til den også syke jenta på 6 oppi dette. Null søvn, egen smerte og bivirkninger... Før jeg opplevde kreft på nært hold tenkte jeg også alle andre fattige hadde det verst. Når det er sagt. Barn blir voldtatt, drept og dør hver dag over hele verden, kan ikke se oss blinde på kun Syria flyktninger. Og stort sett blir de fattigste igjen der nede. Jeg støtter både sos barnebyer og leger uten grenser og tror på å bedre situasjonene der folk er. Lurer på hvordan det skal gå med alle landene i verden om de skal redde alle som flykter og vil inn. Hvem blir igjen i visse land da? Og hvordan skal landene ha råd til å integrere dem ivertfall med den farten Norge har brukt nå. Årevis på asylmottak? Ingen krav til å lære vårt språk- men de har tenkt til å bo her? Det er komplisert og noen ønsker jo virkelig ett nytt liv her, å lære norsk og få jobb, bidra i vårt samfunn. Om det skal funke å ta inn fler må vi jo stille disse kravene til dem ellers må de rett og slett sendes tilbake. Våre eldre har det ikke akuratt ok på gamlehjem mens kriminelle i fengsel og innvandrere på nav som har bodd i Norge mange år lever også godt økonomisk og uten krav. Det er helt grusomt å se hvordan min farmor har det på gamlehjemmet. De jobbet og slet og bygde opp lande etter krigen og dette er takken?

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

Så utrolig trist å høre dine erfaringer. Håper det går bra med barnet ditt nå! Når det er sagt: for barn i andre deler av verden finnes det kanskje ikke behandling. Jeg er sikker på at mødrene deres gladelig hadde delt rom med gråtende babyer.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

Ja, lett å si det når du selv ikke har opplevd det. Hugs det neste gang du feks. klager over at mannen ikke plukker opp sokkene sine, tidsklemma eller rush trafikken på vei hjem fra jobb.

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

Og ja, vet du hva; om jeg kunne velge mellom ingen behandling for barnet mitt eller å bo på rom med en gråtende baby ville jeg faktisk ikke tvilt et sekund.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

 

Men, du kan velge. Lett å si slikt når man ikke har opplevd stresset med et sykt barn. Tenk bare på alle bagatellene du irriterer deg over i hverdagen..

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

[Anonym bruker]

Nei når man er oppi dette med sitt eget barn tenker man overhodet ikke over at en mor i Syria gjerne skulle delt rom med skrikende baby. Leste du hva jeg skrev? Beklager om jeg virker krass, men jeg skrev at den kreftsyke jenta på 6 år også trengte å sove på natten. Tilslutt kom hun inn på vårt rom. Jeg skrev ikke at jeg ikke fikk sove , noe jeg uansett ikke fikk siden barnet mitt trengte både bleieskift og andre ting hver natt. Ja det går bra nå , og forhåpentligvis er dette for alltid 😪.

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

Ja, det får vi inderlig håpe💚

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Har hatt kreftsykt barn og nei våre problemer er ikke bagateller. Nå fikk vi medisiner vi skulle vi, men f eks en medisin for brystkreft ble godkjent i Norge i år mens den har vært i bruk i Sverige og alle andre land i Europa i ti år +.... Mange kunne overlevd om de fikk den, mange mødre til barn. Og nei helsevesenet, køene, fulle barneavd så kreftsyke barn deler rom med mor eller far boende på ett rom. På kryss og tvers av kjønn og kultur og religion, barnas alder er ofte forskjellig og. En baby på ett år med hjernesvulst som skriker omtrent hele natten delte rom med en stakkars jente på 6 år en av våre innleggelser. Hvor var hensynet til den også syke jenta på 6 oppi dette. Null søvn, egen smerte og bivirkninger... Før jeg opplevde kreft på nært hold tenkte jeg også alle andre fattige hadde det verst. Når det er sagt. Barn blir voldtatt, drept og dør hver dag over hele verden, kan ikke se oss blinde på kun Syria flyktninger. Og stort sett blir de fattigste igjen der nede. Jeg støtter både sos barnebyer og leger uten grenser og tror på å bedre situasjonene der folk er. Lurer på hvordan det skal gå med alle landene i verden om de skal redde alle som flykter og vil inn. Hvem blir igjen i visse land da? Og hvordan skal landene ha råd til å integrere dem ivertfall med den farten Norge har brukt nå. Årevis på asylmottak? Ingen krav til å lære vårt språk- men de har tenkt til å bo her? Det er komplisert og noen ønsker jo virkelig ett nytt liv her, å lære norsk og få jobb, bidra i vårt samfunn. Om det skal funke å ta inn fler må vi jo stille disse kravene til dem ellers må de rett og slett sendes tilbake. Våre eldre har det ikke akuratt ok på gamlehjem mens kriminelle i fengsel og innvandrere på nav som har bodd i Norge mange år lever også godt økonomisk og uten krav. Det er helt grusomt å se hvordan min farmor har det på gamlehjemmet. De jobbet og slet og bygde opp lande etter krigen og dette er takken?

 

Anonymous poster hash: 9f6a5...646

Så utrolig trist å høre dine erfaringer. Håper det går bra med barnet ditt nå! Når det er sagt: for barn i andre deler av verden finnes det kanskje ikke behandling. Jeg er sikker på at mødrene deres gladelig hadde delt rom med gråtende babyer.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

Ja, lett å si det når du selv ikke har opplevd det. Hugs det neste gang du feks. klager over at mannen ikke plukker opp sokkene sine, tidsklemma eller rush trafikken på vei hjem fra jobb.

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

Og ja, vet du hva; om jeg kunne velge mellom ingen behandling for barnet mitt eller å bo på rom med en gråtende baby ville jeg faktisk ikke tvilt et sekund.

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

Men, du kan velge. Lett å si slikt når man ikke har opplevd stresset med et sykt barn. Tenk bare på alle bagatellene du irriterer deg over i hverdagen..

 

Anonymous poster hash: 59e69...fa8

Ja, jeg kan velge. Det kan dessverre ikke mange mødre i verden😢

 

Anonymous poster hash: 635a9...7d8

[Anonym bruker]

Vi bor i USA, og ser nå at folk i Norge generelt har det veldig godt. Det virker nesten parodisk når jeg leser "hva har jeg krav på"-tråder her inne.

 

 

 

Anonymous poster hash: ee4bf...f8a