"Syk" ektemann - rett til noen form for omsorgslønn?

[Gjest Antarctica]

Søk om velferdspermisjon på jobb!

[Anonym bruker]

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden😉

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Det finnes veldig mange av oss aleneforeldre som har minimal avlastning fra den andre forelder, og som jobber 100 %. Som regel må man jobbe 100 % for å klare seg økonomisk, og må man så finner man alltid løsninger.

Du krisemaksimerer også dette veldig da sannsynligheten for at mannen din blir helt satt ut av spill i lang tid er liten. Ryggoppererte skal opp og i bevegelse kjapt etter en operasjon.

 

Anonymous poster hash: 19b6d...f26

[Anonym bruker]

 

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden😉

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Det finnes veldig mange av oss aleneforeldre som har minimal avlastning fra den andre forelder, og som jobber 100 %. Som regel må man jobbe 100 % for å klare seg økonomisk, og må man så finner man alltid løsninger.

Du krisemaksimerer også dette veldig da sannsynligheten for at mannen din blir helt satt ut av spill i lang tid er liten. Ryggoppererte skal opp og i bevegelse kjapt etter en operasjon.

 

Anonymous poster hash: 19b6d...f26

Ja, og det er altså disse løsningene jeg etterspør i denne tråden

Jeg er fullstendig klar over at mange aleneforelder har store utfordringer. Jeg stiller er direkte spørsmål i sammenheng med en akutt og ikke-normal situasjon vi nå kanskje kommer i.

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

[Anonym bruker]

Ikke direkte svar på spørsmålet ditt, men er ryggoperert selv og reiste hjem samme dag som jeg ble operert. Var i bevegelse fra jeg våknet av narkosen, var vondt selvfølgelig, men så lenge jeg ikke trengte å løfte så gikk det greit å klare seg selv. Man blir sykemeldt en stund fordi man ikke skal løfte blant annet, men utover det så klarte jeg meg fint uten hjelp.

 

Du kan jo høre med jobben om du kan få permisjon en time morgen og ettermiddag de ukene han er sykemeldt, ulønnet permisjon vil du nok få i denne situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2ad75...86e

Kan jeg spørre hva slags ryggoperasjon du var gjennom, rettere sagt hva slags skade du ble operert for?

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

[Anonym bruker]

 

Ikke direkte svar på spørsmålet ditt, men er ryggoperert selv og reiste hjem samme dag som jeg ble operert. Var i bevegelse fra jeg våknet av narkosen, var vondt selvfølgelig, men så lenge jeg ikke trengte å løfte så gikk det greit å klare seg selv. Man blir sykemeldt en stund fordi man ikke skal løfte blant annet, men utover det så klarte jeg meg fint uten hjelp.

 

Du kan jo høre med jobben om du kan få permisjon en time morgen og ettermiddag de ukene han er sykemeldt, ulønnet permisjon vil du nok få i denne situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2ad75...86e

Kan jeg spørre hva slags ryggoperasjon du var gjennom, rettere sagt hva slags skade du ble operert for?

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg ble operert for prolapser i korsryggen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2ad75...86e

[Anonym bruker]

 

 

Ikke direkte svar på spørsmålet ditt, men er ryggoperert selv og reiste hjem samme dag som jeg ble operert. Var i bevegelse fra jeg våknet av narkosen, var vondt selvfølgelig, men så lenge jeg ikke trengte å løfte så gikk det greit å klare seg selv. Man blir sykemeldt en stund fordi man ikke skal løfte blant annet, men utover det så klarte jeg meg fint uten hjelp.

 

Du kan jo høre med jobben om du kan få permisjon en time morgen og ettermiddag de ukene han er sykemeldt, ulønnet permisjon vil du nok få i denne situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2ad75...86e

Kan jeg spørre hva slags ryggoperasjon du var gjennom, rettere sagt hva slags skade du ble operert for?

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg ble operert for prolapser i korsryggen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2ad75...86e

Det er prolaps mannen skal opereres for og. Så da høres det lovende ut!

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

[skjotta]

 

 

 

Ikke direkte svar på spørsmålet ditt, men er ryggoperert selv og reiste hjem samme dag som jeg ble operert. Var i bevegelse fra jeg våknet av narkosen, var vondt selvfølgelig, men så lenge jeg ikke trengte å løfte så gikk det greit å klare seg selv. Man blir sykemeldt en stund fordi man ikke skal løfte blant annet, men utover det så klarte jeg meg fint uten hjelp.

 

Du kan jo høre med jobben om du kan få permisjon en time morgen og ettermiddag de ukene han er sykemeldt, ulønnet permisjon vil du nok få i denne situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 2ad75...86e

Kan jeg spørre hva slags ryggoperasjon du var gjennom, rettere sagt hva slags skade du ble operert for?

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg ble operert for prolapser i korsryggen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2ad75...86e

Det er prolaps mannen skal opereres for og. Så da høres det lovende ut!

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg er og prolaps operert i korsryggen. Det blir veldig fort bedre når presset på nervene er borte 😀

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor (100%) og har også vært operert for prolaps i ryggen. Gikk helt fint å både hente og levere barna etter operasjonen. Husarbeid fikk jeg også gjort. Opp og i bevegelse var beste sort.

Anonymous poster hash: 11a2f...67a

[Anonym bruker]

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden😉

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg er 100% alene med barn og jobber fullt. Noen måneder også mer enn fullt.

Men jeg skjønner problemet ditt hi. Deres liv er lagt opp med to foreldre og dermed kommer problematikken i en periode. Ville spurt andre foreldre i barnehagen om hjelp til henting. Det er jo snakk om en kort periode. Å sykmelde seg synes jeg blir litt dumt. Evnt spørre arbeidsgiver om redusert stilling i perioden som trengs.

 

 

Anonymous poster hash: 29191...5c2

[Anonym bruker]

 

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden😉

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg er 100% alene med barn og jobber fullt. Noen måneder også mer enn fullt.

Men jeg skjønner problemet ditt hi. Deres liv er lagt opp med to foreldre og dermed kommer problematikken i en periode. Ville spurt andre foreldre i barnehagen om hjelp til henting. Det er jo snakk om en kort periode. Å sykmelde seg synes jeg blir litt dumt. Evnt spørre arbeidsgiver om redusert stilling i perioden som trengs.

 

 

Anonymous poster hash: 29191...5c2

Slik tenker jeg også. All ære til aleneforeldre som gjør en super innsats, men man organiserer gjerne livet sitt ut fra sine forutsetninger, så det blir helt feil å sammenligne deres faste situasjon med HIs midlertidige.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

[Anonym bruker]

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

 

Vi er mange. Full jobb og litt til, full (100%) omsorg, null far.

 

Anonymous poster hash: fe4bc...0fd

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg er 100% alene med barn og jobber fullt. Noen måneder også mer enn fullt.

Men jeg skjønner problemet ditt hi. Deres liv er lagt opp med to foreldre og dermed kommer problematikken i en periode. Ville spurt andre foreldre i barnehagen om hjelp til henting. Det er jo snakk om en kort periode. Å sykmelde seg synes jeg blir litt dumt. Evnt spørre arbeidsgiver om redusert stilling i perioden som trengs.

 

 

Anonymous poster hash: 29191...5c2

Slik tenker jeg også. All ære til aleneforeldre som gjør en super innsats, men man organiserer gjerne livet sitt ut fra sine forutsetninger, så det blir helt feil å sammenligne deres faste situasjon med HIs midlertidige.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

 

Men du er klar over at veldig mange av oss aleneforeldre også engang var to, og hadde organisert livet etter det? Jeg ble plutselig hevet ut i en situasjon hvor jeg måtte dekke alle oppgavene som min eksmann gjorde, samt følge opp barn i den krisesituasjonen som et samlivsbrudd er for barn, og det var enormt krevende og gjorde at jeg slet med helt ut. Men jeg hadde ingen andre valg, og da må man bare krumme nakken og gjennomføre oppgavene selvom man helst har lyst til å finne seg et stille hjørne og bare være for seg selv. Økonomisk måtte man også fint klare selvom husholdningsinntekten ble drastisk redusert. For Hi sin del så er det en kort midlertidig situasjon som burde være mulig å finne en løsning på. Hvis den eneste muligheten er å be om ulønnet permisjon en kort periode hver dag for å rekke barnehage så er det det hun må gjøre. Ja det går utover økonomien, men i en ekstaordinær situasjon så må man også måtte kunne takle det. De fleste familier har muligheter til å spare inn på ting, og det er også mulig å be om avdragsfri periode på huslån hvis de har det. Jeg vet ikke hva som en mulig for Hi, men jeg etterlyser litt mer guts og kamplyst, og ikke bare tenke sykemelding eller at staten må hjelpe dem. Bare det at de ikke har sjekket med legen hva som blir situasjonen i etterkant av operasjonene, men bare tror at mannen blir helt satt ut av spill i flere måneder viser en tafatthet som Hi ikke har muligheten til å være nå.

 

Anonymous poster hash: 19933...1a5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg er 100% alene med barn og jobber fullt. Noen måneder også mer enn fullt.

Men jeg skjønner problemet ditt hi. Deres liv er lagt opp med to foreldre og dermed kommer problematikken i en periode. Ville spurt andre foreldre i barnehagen om hjelp til henting. Det er jo snakk om en kort periode. Å sykmelde seg synes jeg blir litt dumt. Evnt spørre arbeidsgiver om redusert stilling i perioden som trengs.

 

 

Anonymous poster hash: 29191...5c2

Slik tenker jeg også. All ære til aleneforeldre som gjør en super innsats, men man organiserer gjerne livet sitt ut fra sine forutsetninger, så det blir helt feil å sammenligne deres faste situasjon med HIs midlertidige.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

Men du er klar over at veldig mange av oss aleneforeldre også engang var to, og hadde organisert livet etter det? Jeg ble plutselig hevet ut i en situasjon hvor jeg måtte dekke alle oppgavene som min eksmann gjorde, samt følge opp barn i den krisesituasjonen som et samlivsbrudd er for barn, og det var enormt krevende og gjorde at jeg slet med helt ut. Men jeg hadde ingen andre valg, og da må man bare krumme nakken og gjennomføre oppgavene selvom man helst har lyst til å finne seg et stille hjørne og bare være for seg selv. Økonomisk måtte man også fint klare selvom husholdningsinntekten ble drastisk redusert. For Hi sin del så er det en kort midlertidig situasjon som burde være mulig å finne en løsning på. Hvis den eneste muligheten er å be om ulønnet permisjon en kort periode hver dag for å rekke barnehage så er det det hun må gjøre. Ja det går utover økonomien, men i en ekstaordinær situasjon så må man også måtte kunne takle det. De fleste familier har muligheter til å spare inn på ting, og det er også mulig å be om avdragsfri periode på huslån hvis de har det. Jeg vet ikke hva som en mulig for Hi, men jeg etterlyser litt mer guts og kamplyst, og ikke bare tenke sykemelding eller at staten må hjelpe dem. Bare det at de ikke har sjekket med legen hva som blir situasjonen i etterkant av operasjonene, men bare tror at mannen blir helt satt ut av spill i flere måneder viser en tafatthet som Hi ikke har muligheten til å være nå.

 

Anonymous poster hash: 19933...1a5

Selvfølgelig. Men man kan ikke forvente at hi omorganiserer hele livet fordi mannen er sykemeldt i to mnd. Hadde han forsvunnet ut av bildet ville saken vært annerledes. Til liten hjelp for hi at aleneforeldre skriver at dette må hun bare fikse siden de selv gjør det, når situasjonen er en helt annen.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

[Virginia.]

 

Når jeg opererte ryggen var jeg hjelpesløs i en ukes tid og så kom det seg dag for dag. Etter 2 uker var jeg hjemme. Var på den tiden alene med en 3 åring. Var på jobb i barnehage etter 2 mnd.

Dette var vel strengt tatt ikke svar på spørsmålet?

 

Anonymous poster hash: bdd57...123

 

 

Det var det da?

HI lurer i hovedinnlegget også på hvor lenge de må regne med at mannen er immobil.

[Virginia.]

 

 

 

 

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg er 100% alene med barn og jobber fullt. Noen måneder også mer enn fullt.

Men jeg skjønner problemet ditt hi. Deres liv er lagt opp med to foreldre og dermed kommer problematikken i en periode. Ville spurt andre foreldre i barnehagen om hjelp til henting. Det er jo snakk om en kort periode. Å sykmelde seg synes jeg blir litt dumt. Evnt spørre arbeidsgiver om redusert stilling i perioden som trengs.

 

 

Anonymous poster hash: 29191...5c2

Slik tenker jeg også. All ære til aleneforeldre som gjør en super innsats, men man organiserer gjerne livet sitt ut fra sine forutsetninger, så det blir helt feil å sammenligne deres faste situasjon med HIs midlertidige.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

Men du er klar over at veldig mange av oss aleneforeldre også engang var to, og hadde organisert livet etter det? Jeg ble plutselig hevet ut i en situasjon hvor jeg måtte dekke alle oppgavene som min eksmann gjorde, samt følge opp barn i den krisesituasjonen som et samlivsbrudd er for barn, og det var enormt krevende og gjorde at jeg slet med helt ut. Men jeg hadde ingen andre valg, og da må man bare krumme nakken og gjennomføre oppgavene selvom man helst har lyst til å finne seg et stille hjørne og bare være for seg selv. Økonomisk måtte man også fint klare selvom husholdningsinntekten ble drastisk redusert. For Hi sin del så er det en kort midlertidig situasjon som burde være mulig å finne en løsning på. Hvis den eneste muligheten er å be om ulønnet permisjon en kort periode hver dag for å rekke barnehage så er det det hun må gjøre. Ja det går utover økonomien, men i en ekstaordinær situasjon så må man også måtte kunne takle det. De fleste familier har muligheter til å spare inn på ting, og det er også mulig å be om avdragsfri periode på huslån hvis de har det. Jeg vet ikke hva som en mulig for Hi, men jeg etterlyser litt mer guts og kamplyst, og ikke bare tenke sykemelding eller at staten må hjelpe dem. Bare det at de ikke har sjekket med legen hva som blir situasjonen i etterkant av operasjonene, men bare tror at mannen blir helt satt ut av spill i flere måneder viser en tafatthet som Hi ikke har muligheten til å være nå.

 

Anonymous poster hash: 19933...1a5

Selvfølgelig. Men man kan ikke forvente at hi omorganiserer hele livet fordi mannen er sykemeldt i to mnd. Hadde han forsvunnet ut av bildet ville saken vært annerledes. Til liten hjelp for hi at aleneforeldre skriver at dette må hun bare fikse siden de selv gjør det, når situasjonen er en helt annen.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

 

 

Jeg er helt enig i at det ikke har noe for seg å påpeke at alle vi aleneforeldre bare er nødt til å klare slikt alene.

Både aleneforsørgere og familier kunne ha behov for "foreldrevikar" når slikt inntreffer.

 

Du har krav på noe ulønnet permisjon fra jobben en periode HI. Gå ned til 80 % i denne perioden du, og be om hjelp av naboer og familie til å kjøre og hente på fritidsaktiviteter.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg er 100% alene med barn og jobber fullt. Noen måneder også mer enn fullt.

Men jeg skjønner problemet ditt hi. Deres liv er lagt opp med to foreldre og dermed kommer problematikken i en periode. Ville spurt andre foreldre i barnehagen om hjelp til henting. Det er jo snakk om en kort periode. Å sykmelde seg synes jeg blir litt dumt. Evnt spørre arbeidsgiver om redusert stilling i perioden som trengs.

 

 

Anonymous poster hash: 29191...5c2

Slik tenker jeg også. All ære til aleneforeldre som gjør en super innsats, men man organiserer gjerne livet sitt ut fra sine forutsetninger, så det blir helt feil å sammenligne deres faste situasjon med HIs midlertidige.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

Men du er klar over at veldig mange av oss aleneforeldre også engang var to, og hadde organisert livet etter det? Jeg ble plutselig hevet ut i en situasjon hvor jeg måtte dekke alle oppgavene som min eksmann gjorde, samt følge opp barn i den krisesituasjonen som et samlivsbrudd er for barn, og det var enormt krevende og gjorde at jeg slet med helt ut. Men jeg hadde ingen andre valg, og da må man bare krumme nakken og gjennomføre oppgavene selvom man helst har lyst til å finne seg et stille hjørne og bare være for seg selv. Økonomisk måtte man også fint klare selvom husholdningsinntekten ble drastisk redusert. For Hi sin del så er det en kort midlertidig situasjon som burde være mulig å finne en løsning på. Hvis den eneste muligheten er å be om ulønnet permisjon en kort periode hver dag for å rekke barnehage så er det det hun må gjøre. Ja det går utover økonomien, men i en ekstaordinær situasjon så må man også måtte kunne takle det. De fleste familier har muligheter til å spare inn på ting, og det er også mulig å be om avdragsfri periode på huslån hvis de har det. Jeg vet ikke hva som en mulig for Hi, men jeg etterlyser litt mer guts og kamplyst, og ikke bare tenke sykemelding eller at staten må hjelpe dem. Bare det at de ikke har sjekket med legen hva som blir situasjonen i etterkant av operasjonene, men bare tror at mannen blir helt satt ut av spill i flere måneder viser en tafatthet som Hi ikke har muligheten til å være nå.

 

Anonymous poster hash: 19933...1a5

Selvfølgelig. Men man kan ikke forvente at hi omorganiserer hele livet fordi mannen er sykemeldt i to mnd. Hadde han forsvunnet ut av bildet ville saken vært annerledes. Til liten hjelp for hi at aleneforeldre skriver at dette må hun bare fikse siden de selv gjør det, når situasjonen er en helt annen.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

 

Jo, det må man kunne forvente. De er to som styrer familien sammen, og hvis den ene blir satt ut av spill en periode så er det den andre som må trå til og finne løsninger. Det er ikke slik at man kan sette seg tafatt ned og forvente at staten ordner opp for en.  Livet handler om å takle de utfordringene som blir deg tildelt, og å gjøre de forandringene som må til for at hverdagen skal fungere til tross for en ekstraordinær situasjon.

 

Anonymous poster hash: 19933...1a5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Det er vel slik mange aleneforeldre har det hele tiden

 

Anonymous poster hash: 1da0d...c1a

Ja absolutt. Kanskje derfor jeg ikke kjenner en eneste aleneforelder som jobber fullt eller ikke har delt omsorg

 

Anonymous poster hash: e31d5...418

Jeg er 100% alene med barn og jobber fullt. Noen måneder også mer enn fullt.

Men jeg skjønner problemet ditt hi. Deres liv er lagt opp med to foreldre og dermed kommer problematikken i en periode. Ville spurt andre foreldre i barnehagen om hjelp til henting. Det er jo snakk om en kort periode. Å sykmelde seg synes jeg blir litt dumt. Evnt spørre arbeidsgiver om redusert stilling i perioden som trengs.

 

 

Anonymous poster hash: 29191...5c2

Slik tenker jeg også. All ære til aleneforeldre som gjør en super innsats, men man organiserer gjerne livet sitt ut fra sine forutsetninger, så det blir helt feil å sammenligne deres faste situasjon med HIs midlertidige.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

Men du er klar over at veldig mange av oss aleneforeldre også engang var to, og hadde organisert livet etter det? Jeg ble plutselig hevet ut i en situasjon hvor jeg måtte dekke alle oppgavene som min eksmann gjorde, samt følge opp barn i den krisesituasjonen som et samlivsbrudd er for barn, og det var enormt krevende og gjorde at jeg slet med helt ut. Men jeg hadde ingen andre valg, og da må man bare krumme nakken og gjennomføre oppgavene selvom man helst har lyst til å finne seg et stille hjørne og bare være for seg selv. Økonomisk måtte man også fint klare selvom husholdningsinntekten ble drastisk redusert. For Hi sin del så er det en kort midlertidig situasjon som burde være mulig å finne en løsning på. Hvis den eneste muligheten er å be om ulønnet permisjon en kort periode hver dag for å rekke barnehage så er det det hun må gjøre. Ja det går utover økonomien, men i en ekstaordinær situasjon så må man også måtte kunne takle det. De fleste familier har muligheter til å spare inn på ting, og det er også mulig å be om avdragsfri periode på huslån hvis de har det. Jeg vet ikke hva som en mulig for Hi, men jeg etterlyser litt mer guts og kamplyst, og ikke bare tenke sykemelding eller at staten må hjelpe dem. Bare det at de ikke har sjekket med legen hva som blir situasjonen i etterkant av operasjonene, men bare tror at mannen blir helt satt ut av spill i flere måneder viser en tafatthet som Hi ikke har muligheten til å være nå.

 

Anonymous poster hash: 19933...1a5

Selvfølgelig. Men man kan ikke forvente at hi omorganiserer hele livet fordi mannen er sykemeldt i to mnd. Hadde han forsvunnet ut av bildet ville saken vært annerledes. Til liten hjelp for hi at aleneforeldre skriver at dette må hun bare fikse siden de selv gjør det, når situasjonen er en helt annen.

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b

Jo, det må man kunne forvente. De er to som styrer familien sammen, og hvis den ene blir satt ut av spill en periode så er det den andre som må trå til og finne løsninger. Det er ikke slik at man kan sette seg tafatt ned og forvente at staten ordner opp for en. Livet handler om å takle de utfordringene som blir deg tildelt, og å gjøre de forandringene som må til for at hverdagen skal fungere til tross for en ekstraordinær situasjon.

 

Anonymous poster hash: 19933...1a5

Tror vi mener ulike ting. Selvfølgelig må hun tilpasse hverdagen, men man kan ikke forvente drastiske tiltak som flytting eller bytte av jobb (slik jeg hadde måttet gjøre dersom jeg ble alene med barna, funker ikke med en drøy times pendling i hver retning da).

 

Anonymous poster hash: 2f0c3...60b