Liker/likte du å være gravid?

[Anonym bruker]

Er det vanlig å trives som gravid, tro?

 

Altså, jeg er veldig glad for å være gravid, barnet er ønsket og planlagt. Men jeg HATER å gå gravid! Hele greia er forferdelig! Første trimester med kvalme og oppkast, andre trimester hvor ting blir tyngre, og tredje trimester med alle bekymringene. Jeg har ennå bare kommet til første trimester i dette svangerskapet, og ligger som et ubrukelig slakt på sofaen. Orker knapt reise meg, for da kommer kvalmen. Er nesten som jeg tenker "hva i all verden har jeg begått meg innpå?!" De neste 9 månedene ser ut som mørke skyer, og etterpå det kommer et barn som jeg ikke "kan"! Altså, den jeg har fra før takler jeg fint, men neste barn kan jo være noe helt annet. Klarer vi det? Tenk om hele familiedynamikken endres på en slik måte at vi til slutt går fra hverandre! Huff.. Det er så skummelt, jeg blir så redd og trist.

 

Kjenner noen seg igjen i dette?

 

 

Anonymous poster hash: 5b155...4b6

[*Nøtta*]

Elsket det!

 

Jeg var superkvalm, hadde bekkenplager, for høyt blodtrykk, la på meg over 30 kg, var sykemeldt nesten hele svangerskapet, fikk carpaltunellsyndrom (eller hvordan man nå skriver det), måtte gå med blodtrykksmåler hele døgnet en periode.

Fikk så mye vann i kroppen at ikke engang crocs passet tilslutt. :-D

 

Siste måneden var det inn og ut av sykehuset annenhver dag for måling av blodtrykk og sjekket babyens hjerterytme.

 

Til tross for alle desse plagene så hadde jeg gjerne gjort det igjen. Og følelsen av den lille inni der veide opp for alt til slutt alikavel.

Tenk så heldig vi er som har muligheten til å bære frem et liv! Som vokser frem "fra vår kropp". Det er fantastisk!

[Anonym bruker]

Jeg elsker tanken på det når jeg ikke er gravid. Jeg hater det når jeg er gravid. Enkelt oppsummert.

Anonymous poster hash: 18474...175

[Englenemine]

Elsket det !💜 fikk bekkenløsning og var sykemeldt halve svangerskapet men elsket det likevel, skulle gjerne vært gravid igjen og igjen, fødsel er jeg ikke fan av da hehe

[Anonym bruker]

HATET det, bekkenløsning, svangerskapsforgiftning, fikk ikke sove, klarte ingenting.

Tre stk holder.

 

Anonymous poster hash: a75de...d12

[PersilleBlomst]

Jeg tenkte akkurat det samme i første trimester! men det ordner seg Når kvalmen slipper så føler du deg plutselig som et menneske igjen Bekymringene kan du ta kontroll over, ellers er det bare å akseptere at man er gravid og tilrettelegge litt for seg selv. Men tro meg, kom deg forbi kvalmen så skal du se det hjelper på! Jeg sitter her med en 4 kilos koseklump og er hinsides, kleint forelsket. Gled deg!

[Anonym bruker]

Hate it! 😂

 

Anonymous poster hash: 157ed...597

[Anonym bruker]

Liker det ikke. Får klaus fordi jeg aldri er aleine.

 

Anonymous poster hash: 3c76b...f61

[Daquiry]

Hater det helt intenst...

[Anonym bruker]

Elsker det! Gråter innvendig over å medt samnsynlig være ferdig (to barn) ....

 

Anonymous poster hash: 370cf...625

[Anonym bruker]

Elsker det

Gravid med nr 2, uke 10❤️

 

Anonymous poster hash: daf3a...21f

[Anonym bruker]

Ahh godt å høre at det ikke bare er meg! Skulle ønske jeg kunne outsource svangerskapet til rannveig heitmann eller andre som tilsynelatende klarer det helt fint! Blæh

 

HI

 

Anonymous poster hash: 5b155...4b6

[Anonym bruker]

Liker det, alt med babyen og forberedelser og glede! Men har jo vondt...

 

Anonymous poster hash: d545b...dd1

[Anonym bruker]

Jeg hatet det!

 

Jeg var kvalm fra uke 10 til en uke før termin. Kastet opp hver eneste morgen og brakk meg mye utover dagen. Hadde alvorlig grad av halsbrann de siste 4-5 månedene. I tillegg hadde jeg så lavt blodtrykk (80 over 50) at jeg var kjempeslapp og sløv og ble mye svimmel og besvimte et par ganger.

 

Dette førte til at jeg måtte ha delvis sykemelding ganske tidlig, å reise med kollektivt til jobben var et mareritt (neida, ingen reiste seg selv om jeg var høygravid!), og på slutten var jeg helt sykemeldt. Sikkert mange som tenker at det er stas, men jeg savnet jobben skikkelig. Fordi jeg var så kvalm og dårlig fikk jeg ingenting ut av dagene, lå bare på sofaen.

 

Dessuten var jeg hormonell og tok ting ille opp.

 

Nei, å være gravid var noe dritt fra ende til annen! Det eneste hyggelige var ultralydene, sparkene (noen ganger var det litt mye og vond sparking, og det holdt meg våken om nettene, men det var jo litt koselig likevel).

 

Og premien var helt fantastisk <3

 

Anonymous poster hash: cee2b...35c

[Anonym bruker]

Hater første og tredje trimester, elsker andre. Da er formen bra og jeg har "gløden". Koser meg med spark og drømmer om tiden som skal komme. Men i første er jeg kvalm og i tredje er jeg lei og feit.

Anonymous poster hash: 9afc3...857

[Anonym bruker]

Det skulle stå kvalm fra uke 5 i innlegget over...

 

Anonymous poster hash: cee2b...35c

[Anonym bruker]

Likte det. Var heldig hele svangerskapet;-)

 

Anonymous poster hash: 7cef6...b79

[Anonym bruker]

Jeg elsket det!

Nå er babyen 2 uker, og jeg står med tårer i øynene å pakker bort gravidklærne mine

Jeg var så fin.

 

Håper at jeg får oppleve det igjen!

 

Anonymous poster hash: fbac7...38c

[PersilleBlomst]

Føler meg heldig nå som bare slet litt med kvalme i starten.. Litt bekkenlåsning og en GOD del halsbrann men ingen cravings, ingen alvorlige problemer. Hadde høyt blodtrykk i en uke men det løste seg selv og var nok forårsaket av stress. Fikk også en del vann i kroppen men det har jo vært greit sommervær nå på slutten. Har ikke vært et spor hormonell heller..

 

Jeg tenker som så, jeg kunne hatt mindre komplikasjoner men jeg kunne jaggu hatt mer komplikasjoner heller. Jeg får aldri tilbake svangerskapet igjen så det gjelder å nyte den tiden som er god og de små tingene som en voksende mage, de første sparkene, gleden over dager der du ikke spyr etc. Håper du føler deg bedre etterhvert..

 

Men som sagt, jeg revurderte virkelig drømmen om 3-4 barn i første trimester men når kvalmen gav seg og energien kom litt tilbake så var alt glemt. Fødselen var helt ok, jeg revnet opp og i mente men bare 2. grad og jaggu er ikke det glemt også, nå som skrittet nesten har grodd og jeg kan puste igjen (stor baby, hele magen var et stort solar plexus første uken)

[TPK]

Nei, jeg hatt bekkenløsning fra veldig tidlig i svangerskapene, kvalme, null energi, søvnproblemer, ulvehunger og voldsom vektøkning. Når det er sagt er det jo veldig koselig å kjenne liv, glede seg og drømme.

 

Men nå er jeg så "dum" at jeg prøver å bli gravid igjen, så det er jo verdt det uansett :-)

[Anonym bruker]

Nr 1: Elsket det! Nøt tilnærmet hvert eneste sekund.

Nr 2: Likte det fortsatt, men var rimelig lei mot slutten.

Nr 3: Aksemptabelt, men mer tungt og stress og kos.

Nr 4: "Hatet" det og ville bare bli ferdig med hele greien så fort som mulig.

Anonymous poster hash: efb09...249

[Anonym bruker]

Ja, jeg gledet meg til å få barn og hadde et ukomplisert svangerskap. Syntes det var koselig å gå med mage og glede seg til den lille kom. I hvert fall med førstemann.

Anonymous poster hash: 27cea...432

[Anonym bruker]

Jeg elsket og elsker det! <3 Jeg har termin neste uke med nr to og gråter nesten over at det snart er over.At magen er borte(selvom det blir fint å få igjen kroppen sin) at man ikke får kjenne de fine bevegelsene lengre,at man ikke lenger føler babyen inni magen++

Jeg har vært veldig sprek i begge svangerskapene og definitivt mest sprek i dette.Mitt eneste symptom er egentlig magen.Ellers har jeg pusset opp begge gangene.Denne gangen har jeg pusset opp et rom de siste fire ukene.Jeg har gjoet søt selv.Malt tak,skrudd veggmaleri,lagt gulv,listet++

Jeg har vært fantastisk heldig begge gangene.Jeg vet knapt hva kynnere og bekkenplager er.Mannen sier det holder med to små..men jeg vil veldig gjerne få en til etter dette <3 Jeg kunne gått gravid i flere måneder til Akkurat slik tenkte jeg sist og til tross for at jeg da på overtid hadde max med vann og hadde bare vondt for å bevege meg.

Jeg kan gå gravid maaaange ganger!

 

Anonymous poster hash: f5538...331

[Anonym bruker]

Spydde som en gal. At det går ann å spy så jøvlig og mye uten å dø! Trudde seriøst jeg skulle spy babyen ut av munn. Var så inne hampen kvalm at jeg brakk meg da jeg tok på meg bh'en og mine egne klær - jeg raida mannens klesskap for til og med boxere og sokker for å ikke brekke meg av å kjenne at klær klemte på kroppen min. Brakk meg som en gal av deodoranten til mannen. Til og med gifteringen gav kvalmepress. Og fikk bekkenløsning og en grusom halsbrann.

 

Koste meg ikke, men det var jo så klart verdt det for barnet var veldig ønsket.

 

Skulle ønske jeg bar på to stykker slik at jeg slapp å gå gravid igjen. Men spørs om det blir et barn nr. 2 når jeg var så dårlig med barn nr. 1. Pluss at en fæl exu har satt en støkk i meg.

 

Anonymous poster hash: d3870...93b

[Anonym bruker]

Jeg hatet det!

Til vanlig er jeg slank å trives veldig godt med det,så følte meg stygg og fæl når jeg var gravid å fikk diger mage.

Følte meg absolutt ikke fin å det gikk ut over selvtilliten min.

 

Itellegg var jeg innlagt flere ganger pga jeg kastet opp så mye.

Så nei det frister ikke å bli gravid igjen,selv om jeg er veldig babysyk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fb00...f6f