Dere som har taushetsplikt i forhold til jobben...

[Anonym bruker]

Så lenge siden vi skrev under på det løftet, så jeg bare lurer på hva det omfatter. Selv jobber jeg på lab, så jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Men dere som jobber på sykehjem, eller på en avdeling på sykehuset, kan dere f.eks fortelle til partneren at "i dag døde det en dame på avd min", eller "i dag har jeg tatt imot tvillinger"? Er det lov?

 

Anonymous poster hash: 4ad32...a94

[Anonym bruker]

Du kan fortelle det som ikke fører til at noen blir gjenkjent. Les forvaltningsloven og lov om helsepersonell etc. for andre yrkesgrupper. Der står det du trenger å vite.

 

Anonymous poster hash: ebaaf...0af

[Anonym bruker]

Ok. Takk. Bare lurte. I jobben min er det bare å holde kjeft. Så veldig konkrete ting å forholde seg til, så ikke noe problem. Finnes så mange andre jobber med mer diffuse grenser så ville bare høre litt.

 

Anonymous poster hash: 4ad32...a94

[Gjest Sekretøsa]

Om man feks jobber på føden på de største sykehusene i landet som tar imot mange barn hver dag vil jeg ikke tro det å si at noen fikk tvillinger er noe brudd. Det kan jo være hvem som helst.

Jeg jobber på en liten avdeling på sykehuset, og alle jeg kjenner vet hvor og hva det er, så jeg kan ikke si noe om noen.

[februarprins2013]

jeg er slik at jeg holder privaten og jobb avskilt, er jeg på jobb,snakker jeg sjelden om privaten og når jeg går fra jobb, nevner jeg det ikke jobb

[Anonym bruker]

Jeg trenger nok å lufte ut litt iblant. Har en venninne jeg bruker til dette, hun bor langt unna min jobb, og kjenner overhodet ingen i dette området. Og jeg forteller aldri personlige ting om brukerne. Kan heller si at i dag var en tøff dag, da en av brukerne var trassig og skulle teste ut alle grenser. Men dette deler jeg ikke med noen andre, enn hun ene. Jeg er og nøye på hva jeg forteller. Sånn, så hun ikke kunne vist hvem jeg pratet om, selv om hun bodde der, og kjente til de.

Anonymous poster hash: 1a55b...55a

[anonomous]

Sier at jeg har hatt en tøff dag, og at jeg derfor kanskje ikke er i så godt humør osv. Ringer en kollega om jeg trenger å snakke ut (jobber på samme avdeling og har samme utfordringer) evt tar en prat med sjefen min om det blir for mye å takle selv

[Anonym bruker]

Jeg er lærer, men regner med at det går innenfor samme kategori? Min erfaring er at det er svært ulikt hvor nøye taushesplikten overholdes. Jeg har kollegaer som navngir elever (bare fornavn, men likevel) og forteller om konkrete episoder på fest ol, og det synes jeg er veldig ugreit. Selv jobber jeg på en veldig stor skole et lite stykke unna der vi bor, så jeg kan gjengi enkelte episoder til mannen eller venninner, men jeg sier aldri navn eller andre ting om kan identifisere hvem jeg snakker om. Mer type: "I dag hadde jeg en elev som ... ". Med nesten 1000 elever og i en annen kommune, anser jeg det som helt ok.

Anonymous poster hash: 759fd...7e2

[Anonym bruker]

Man har ikke lov å fortelle noe fra jobb i yrker med taushetsplikt,kun at dagen har vært tøff. Hvis du har vært utsatt for direkte eller indirekte vold,skal dette holdes på jobb.Har det vært spesielle episoder debriefer man på jobb,ikke til venner og familie. Er dere usikre bør dere slå opp i lovverket.

 

Anonymous poster hash: 2c1ae...ad7

[Gjest Antarctica]

Man har ikke lov å fortelle noe fra jobb i yrker med taushetsplikt,kun at dagen har vært tøff. Hvis du har vært utsatt for direkte eller indirekte vold,skal dette holdes på jobb.Har det vært spesielle episoder debriefer man på jobb,ikke til venner og familie. Er dere usikre bør dere slå opp i lovverket.

 

Anonymous poster hash: 2c1ae...ad7

Der tar du feil. Man har ikke munnkurv. Taushetsplikten skal beskytte individer, ikke selve arb.plassen.

[Anonym bruker]

 

Man har ikke lov å fortelle noe fra jobb i yrker med taushetsplikt,kun at dagen har vært tøff. Hvis du har vært utsatt for direkte eller indirekte vold,skal dette holdes på jobb.Har det vært spesielle episoder debriefer man på jobb,ikke til venner og familie. Er dere usikre bør dere slå opp i lovverket.Anonymous poster hash: 2c1ae...ad7

Der tar du feil. Man har ikke munnkurv. Taushetsplikten skal beskytte individer, ikke selve arb.plassen.

Og der tar du veldig feil! Hva hvis man jobber i bolig for mennesker med spesielle behov,rus og psykiatri? Er ikke så mange "individer" i hver bolig. Taushetsplikten er lik der som på større institusjoner.

 

Anonymous poster hash: 2c1ae...ad7

[Gjest Antarctica]

 

 

Man har ikke lov å fortelle noe fra jobb i yrker med taushetsplikt,kun at dagen har vært tøff. Hvis du har vært utsatt for direkte eller indirekte vold,skal dette holdes på jobb.Har det vært spesielle episoder debriefer man på jobb,ikke til venner og familie. Er dere usikre bør dere slå opp i lovverket.Anonymous poster hash: 2c1ae...ad7

Der tar du feil. Man har ikke munnkurv. Taushetsplikten skal beskytte individer, ikke selve arb.plassen.

Og der tar du veldig feil! Hva hvis man jobber i bolig for mennesker med spesielle behov,rus og psykiatri? Er ikke så mange "individer" i hver bolig. Taushetsplikten er lik der som på større institusjoner.

 

Anonymous poster hash: 2c1ae...ad7

Hva hvis, hva hvis. Du skal beskytte individene - kan de gjenkjennes, skal du holde munn. Så ja, hvis de er veldig få, må du passe bedre på enn hvis det er en stor arbeidsplass, f eks et sykehus med 400 senger. Men nei, det betyr ikke at du kun har lov å snakke generelt.

[Anonym bruker]

La oss si at loven er slik at man ikke kan gjengi noe pga taushetsplikt.. Hvordan skal man lære om helt nye tilfeller/ diagnoser, hvis de ansatte på denne spesielle avdelingen ikke kan gjengi noe?? På avd jeg jobber dukket det opp et helt spesielt tilfelle, overlegen på avdelingen holdt da foredrag på høyskolen om dette spesielle tilfellet. Er det slik at en i saken hadde kjent til vedkommende, så ville den personen forstått med en gang hvem det hadde vært snakk om. Men, slik er det, diagnosen er det lov å snakke om, men ikke personen. Skjønner du ikke forskjellen, så regner jeg med at du ikke jobber i helsevesenet 😉

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

[Anonym bruker]

*ikke saken, men "en i salen"

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

[Anonym bruker]

La oss si at loven er slik at man ikke kan gjengi noe pga taushetsplikt.. Hvordan skal man lære om helt nye tilfeller/ diagnoser, hvis de ansatte på denne spesielle avdelingen ikke kan gjengi noe?? På avd jeg jobber dukket det opp et helt spesielt tilfelle, overlegen på avdelingen holdt da foredrag på høyskolen om dette spesielle tilfellet. Er det slik at en i saken hadde kjent til vedkommende, så ville den personen forstått med en gang hvem det hadde vært snakk om. Men, slik er det, diagnosen er det lov å snakke om, men ikke personen. Skjønner du ikke forskjellen, så regner jeg med at du ikke jobber i helsevesenet

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

 

Overlege eller ei. Det du beskriver er ulovlig dersom vedkommende i foredraget sitt gav informasjon om personen samtidig som det var ting i foredraget som gjorde vedkommende potensielt gjenkjennelig.

 

Det er ellers underlig å jobbe i helsevesenet og mene at diagnosen er adskilt fra personen. Det er høyst personlig informasjon enten man har herpes eller astma.

 

Anonymous poster hash: c1511...ea2

[Gjest Antarctica]

 

 

La oss si at loven er slik at man ikke kan gjengi noe pga taushetsplikt.. Hvordan skal man lære om helt nye tilfeller/ diagnoser, hvis de ansatte på denne spesielle avdelingen ikke kan gjengi noe?? På avd jeg jobber dukket det opp et helt spesielt tilfelle, overlegen på avdelingen holdt da foredrag på høyskolen om dette spesielle tilfellet. Er det slik at en i saken hadde kjent til vedkommende, så ville den personen forstått med en gang hvem det hadde vært snakk om. Men, slik er det, diagnosen er det lov å snakke om, men ikke personen. Skjønner du ikke forskjellen, så regner jeg med at du ikke jobber i helsevesenet

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

Overlege eller ei. Det du beskriver er ulovlig dersom vedkommende i foredraget sitt gav informasjon om personen samtidig som det var ting i foredraget som gjorde vedkommende potensielt gjenkjennelig.

 

Det er ellers underlig å jobbe i helsevesenet og mene at diagnosen er adskilt fra personen. Det er høyst personlig informasjon enten man har herpes eller astma.

 

Anonymous poster hash: c1511...ea2

Men kun hvis det knyttes til andre opplysninger. Det er ikke noe i veien for å holde foredrag om "en pasient, 45 år, kvinne, med astma". Det blir jo ikke gjenkjennelig av den grunn.

[Anonym bruker]

 

 

La oss si at loven er slik at man ikke kan gjengi noe pga taushetsplikt.. Hvordan skal man lære om helt nye tilfeller/ diagnoser, hvis de ansatte på denne spesielle avdelingen ikke kan gjengi noe?? På avd jeg jobber dukket det opp et helt spesielt tilfelle, overlegen på avdelingen holdt da foredrag på høyskolen om dette spesielle tilfellet. Er det slik at en i saken hadde kjent til vedkommende, så ville den personen forstått med en gang hvem det hadde vært snakk om. Men, slik er det, diagnosen er det lov å snakke om, men ikke personen. Skjønner du ikke forskjellen, så regner jeg med at du ikke jobber i helsevesenet

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

Overlege eller ei. Det du beskriver er ulovlig dersom vedkommende i foredraget sitt gav informasjon om personen samtidig som det var ting i foredraget som gjorde vedkommende potensielt gjenkjennelig.

 

Det er ellers underlig å jobbe i helsevesenet og mene at diagnosen er adskilt fra personen. Det er høyst personlig informasjon enten man har herpes eller astma.

 

Anonymous poster hash: c1511...ea2

Jeg var selv under foredraget, og ja, der kom det frem alt av symptomer og hvordan de har gått frem for å finne diagnosen. Ble også snakket mye rundt behandling.

 

Du tror virkelig at det her skulle holdes skjult for omverdenen fordi pasient ikke ønsket at det skulle snakkes om diagnosen?? Så pasienten selv skal bestemme om medisinsk kunnskap skal utveksles??

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

[Anonym bruker]

 

Jeg var selv under foredraget, og ja, der kom det frem alt av symptomer og hvordan de har gått frem for å finne diagnosen. Ble også snakket mye rundt behandling.

 

Du tror virkelig at det her skulle holdes skjult for omverdenen fordi pasient ikke ønsket at det skulle snakkes om diagnosen?? Så pasienten selv skal bestemme om medisinsk kunnskap skal utveksles??

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

 

 

Dersom pasienten er identifiserbar, ja.

 

Det krever ikke veldig mye fantasi å anonymisere en pasient tilstrekkelig til at vedkommende ikke er identifiserbar. Likevel er det kutyme å innhente samtykke fra de aktuelle kasusene ved publisering av sykehistorier, f.eks i tidsskriftet til norsk legeforening.

 

Anonymous poster hash: c1511...ea2

[Anonym bruker]

 

 

Jeg var selv under foredraget, og ja, der kom det frem alt av symptomer og hvordan de har gått frem for å finne diagnosen. Ble også snakket mye rundt behandling.

 

Du tror virkelig at det her skulle holdes skjult for omverdenen fordi pasient ikke ønsket at det skulle snakkes om diagnosen?? Så pasienten selv skal bestemme om medisinsk kunnskap skal utveksles??

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

 

Dersom pasienten er identifiserbar, ja.

 

Det krever ikke veldig mye fantasi å anonymisere en pasient tilstrekkelig til at vedkommende ikke er identifiserbar. Likevel er det kutyme å innhente samtykke fra de aktuelle kasusene ved publisering av sykehistorier, f.eks i tidsskriftet til norsk legeforening.

 

Anonymous poster hash: c1511...ea2

Her kreves det mye fantasi ja, da det er et ekstremt spesielt tilfelle med veldig spesielle symptomer. Symptomer som er synlig på både utseende og tydelig personlighetsforandringer. Og nei, pasienten kan ikke nekte legen i å holde foredrag om det medisinske tilfellet.

 

Så du tror at hver gang det dukker opp nye medisinske tilfeller, eller behandlinger for den saks skyld, så må legene bruke fantasien så godt de kan, for å mislede de som er på foredrag fra å vite hvem det er snakk om?

Mange misforstår det med taushetsplikt.

 

Men nei, jeg kan ikke si at i dag ble det lagt inn ei med disse symptomene, og hun og samboeren satt og bare kranglet osv. Da snakker jeg ikke diagnose, men person.

Tro det eller ei, men det er en STOR forskjell på diagnose og person!!

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

[Anonym bruker]

Det hender jeg sier at en pasient døde, om for eksempel jeg skal i begravelse, eller han lurer på hvorfor jeg kom veldig sent hjem og det ble overtid. Men sier aldri mann\dame. Ellers har han ikke noe med hva som skjer på jobb. Forteller aldri om noen av pasientene, sykdommer osv.

 

Eneste er hvis jeg har klumset. For eksempel tømt ut et kateter eller noe sånt. Men det har jo ikke noe med pasientene å gjøre.

 

Noen ganger kommer jeg hjem med blåmerker, og da hender det at jeg forklarer til folk at de er fra jobb om de spør. Nevner ikke hvilke pasienter eller avd. men jeg vil gjerne forklare blåmerkene mine!

Anonymous poster hash: 57987...567

[Anonym bruker]

La oss si at loven er slik at man ikke kan gjengi noe pga taushetsplikt.. Hvordan skal man lære om helt nye tilfeller/ diagnoser, hvis de ansatte på denne spesielle avdelingen ikke kan gjengi noe?? På avd jeg jobber dukket det opp et helt spesielt tilfelle, overlegen på avdelingen holdt da foredrag på høyskolen om dette spesielle tilfellet. Er det slik at en i saken hadde kjent til vedkommende, så ville den personen forstått med en gang hvem det hadde vært snakk om. Men, slik er det, diagnosen er det lov å snakke om, men ikke personen. Skjønner du ikke forskjellen, så regner jeg med at du ikke jobber i helsevesenet

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

Det er svært vanlig å anonymisere i slike tilfeller. Man legger selvsagt ikke frem korrekt alder, navn, evt kjønn, og legger i tillegg til irrelevante opplysninger som kun har til hensikt å anonymisere. Veldig vanlig når man diskuterer konkrete case. 

 

Jeg er sykepleier, og kan i blant fortelle konkrete episoder til min mann. Som regel har det kun gått på dumme ting som enten jeg eller pasient har sagt, og jeg anonymiserer til det uigjenkjennelige. 

 

Anonymous poster hash: 7a712...968

[Anonym bruker]

Jeg jobber i en stor barneverntjeneste i en stor by, hvor mannen har vokst opp, mens jeg er innflytter.

 

Jeg kan godt fortelle at "det var tøft på jobb i dag, vi akuttplasserte et barn pga rus" eller "i dag ble jeg truet og måtte politianmelde" eller "jeg er så glad, vi ser store positive endringer i en familie vi har jobbet mye med" og lignende. Aldri navn, bydeler, alder o.l.

 

Det er vanskelig noen ganger, han kan for eksempel si "dere jobber vel ikke med xxx, hørte fra en kamerat at han har trøbbel med bvt..." Jeg kan jo ikke svare ja, selv om navnet er kjent i jobbsammenheng, men jeg er ikke spesielt god til å lyve, så noen ganger tror jeg han aner at jeg vet mer enn jeg sier... (Jeg overholder jo uansett taushetsplikten)

 

Taushetsplikt mellom offentlige samarbeidspartnere (skole, bhg, politi, lege, helsestasjon osv) synes jeg er mer utfordrende, fordi det er en løpende vurdering hva man deler og hva man ikke deler, hvor mye jeg må informere om for å få relevant informasjon osv. Lovverket gir ganske stort spillerom i undersøkelsesperioden, så lenge det er til barnets beste, men stiller samtidig store krav til argumenter for avgjørelsene...

 

Anonymous poster hash: e62a0...b50

[Anonym bruker]

 

 

La oss si at loven er slik at man ikke kan gjengi noe pga taushetsplikt.. Hvordan skal man lære om helt nye tilfeller/ diagnoser, hvis de ansatte på denne spesielle avdelingen ikke kan gjengi noe?? På avd jeg jobber dukket det opp et helt spesielt tilfelle, overlegen på avdelingen holdt da foredrag på høyskolen om dette spesielle tilfellet. Er det slik at en i saken hadde kjent til vedkommende, så ville den personen forstått med en gang hvem det hadde vært snakk om. Men, slik er det, diagnosen er det lov å snakke om, men ikke personen. Skjønner du ikke forskjellen, så regner jeg med at du ikke jobber i helsevesenet

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

Det er svært vanlig å anonymisere i slike tilfeller. Man legger selvsagt ikke frem korrekt alder, navn, evt kjønn, og legger i tillegg til irrelevante opplysninger som kun har til hensikt å anonymisere. Veldig vanlig når man diskuterer konkrete case.

 

Jeg er sykepleier, og kan i blant fortelle konkrete episoder til min mann. Som regel har det kun gått på dumme ting som enten jeg eller pasient har sagt, og jeg anonymiserer til det uigjenkjennelige.

 

Anonymous poster hash: 7a712...968

Du ser ikke forskjellen på at du sitter hjemme og forteller mannen din alt det dumme pasienter sier, kontra en lege som står foran studenter/ fagfolk og legger frem symptomer på en spesiell diagnose og behandlingen av denne?!?

 

Anonymous poster hash: e3b7b...02c

[Anonym bruker]

Man skal være veldig forsiktig med hva man sier og det er lett å gjøre feil her. Små ting som plutselig kommer feil person for øre, det kan være at man ikke egentlig har sagt så mye men at noen legger sammen 1+2, noen visste noe fra før osv. Jeg jobber på sykehus og sier veldig lite ute ting fra jobben. Hvis jeg forteller noe så er det i såfall veldig generelle ting a la "merker det er glatt ute nå ja,være mye bruddskader i det siste" osv.

Anonymous poster hash: e4533...f75

[Anonym bruker]

Jeg jobber i en stor barneverntjeneste i en stor by, hvor mannen har vokst opp, mens jeg er innflytter.

 

Jeg kan godt fortelle at "det var tøft på jobb i dag, vi akuttplasserte et barn pga rus" eller "i dag ble jeg truet og måtte politianmelde" eller "jeg er så glad, vi ser store positive endringer i en familie vi har jobbet mye med" og lignende. Aldri navn, bydeler, alder o.l.

 

Det er vanskelig noen ganger, han kan for eksempel si "dere jobber vel ikke med xxx, hørte fra en kamerat at han har trøbbel med bvt..." Jeg kan jo ikke svare ja, selv om navnet er kjent i jobbsammenheng, men jeg er ikke spesielt god til å lyve, så noen ganger tror jeg han aner at jeg vet mer enn jeg sier... (Jeg overholder jo uansett taushetsplikten)

 

Taushetsplikt mellom offentlige samarbeidspartnere (skole, bhg, politi, lege, helsestasjon osv) synes jeg er mer utfordrende, fordi det er en løpende vurdering hva man deler og hva man ikke deler, hvor mye jeg må informere om for å få relevant informasjon osv. Lovverket gir ganske stort spillerom i undersøkelsesperioden, så lenge det er til barnets beste, men stiller samtidig store krav til argumenter for avgjørelsene...

 

Anonymous poster hash: e62a0...b50

Så utrolig dumt at han å spørre på den måten.

Jeg jobber i psykiatrien og får stadig spørsmål "ja han har vel vært hos dere?" Da svarer jeg alltid nei, men de som sier "Åja, der var en kollega for 2 mnd siden, Hilde Hansen?" Utrolig ubehagelig!

 

 

Anonymous poster hash: 80f5a...ed4