Gravid med ny kjæreste... Usikker:-(

[Anonym bruker]

Trenger gode råd.. Jeg har funnet ut at jeg er gravid. Har ett barn på 11 fra før og vi har vært alene hele tiden. Traff kjæresten min for 8 mnd siden og det er kun nå nylig han og barnet mitt har truffet hverandre. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre! Barnet mitt er det viktigste opp i alt og er så redd hun får kastet på seg ett søsken og en mann å forholde seg til. Men på en annen side blir jeg 37 nå i år og tenker litt på det med alderen min.. Mannen støtter meg uansett, men sier han ønsker å beholde. Vi bor jo enda ikke sammen, men så langt så synes jeg mannen er perfekt;-) men er som sagt veldig usikker...brukt p-piller, så dette var ikke planlagt..

 

Anonymous poster hash: fa088...825

[Anonym bruker]

Jeg hadde beholdt. Nå er jeg bare 25 år da, så har jo mange "gode" år igjen.

Anonymous poster hash: 4acd5...435

[Anonym bruker]

Da har ikke du brukt p-pillene godt nok...

Anonymous poster hash: f1c99...308

[Anonym bruker]

Nei det har jeg nok ikke.. Har tatt dem til nesten samme tid hver dag, så hvordan og hvorfor de har sviktet vet jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: fa088...825

[Mamma_til_2]

Jeg vill snakket med barnet på 11 år, hørt barnets tanker om dette ( ikke fortalt at du allerede var gravid) er barnet positiv så er det bare og kjøre på er barnet negativ så lytt og snakk om hva og hvorfor. Du har kanskje noen uker på deg før du må bestemme deg?

[Anonym bruker]

H*n ønsker seg jo veldig søsken og liker veldig godt kjæresten min... Men det er nå.. Pipa kan fort få en annen lyd om jeg forteller det... Uff, virkelig valgets kvaler det her..

 

Anonymous poster hash: fa088...825

[Anonym bruker]

Kan være andre medisiner som har gjort de funker dårligere (som f.eks johannesurt eller antibiotika), eller mat du har spist, evnt om du har hatt diare eller oppkast.

Beklager, det var et veldig flåsete svar, og jeg prøvde faktisk å slette det med en gang, men fikk ikke lov.

 

Skjønner at det er en veldig vanskelig situasjon du er i, og håper du har noen å snakke med som kjenner deg og din situasjon bedre enn oss her på forumet.
Følg hjertet ditt. (Man vil sjeldent angre på barn man har fått).

Anonymous poster hash: f1c99...308

[SuperFries]

 

Da har ikke du brukt p-pillene godt nok...

 

Anonymous poster hash: f1c99...308

Du vet at ingen prevensjon er 100% sikker?

[Anonym bruker]

Man kan ta p-piller punktlig, og likevel bli gravid! De er vel bare 98% sikre? Hvilket betyr at 2 av 100 blir gravide....

 

Gratulerer

 

Tenker det går seg til jeg, selv om det kom litt brått på.

 

Anonymous poster hash: 3270d...014

[Anonym bruker]

Jeg vill snakket med barnet på 11 år, hørt barnets tanker om dette ( ikke fortalt at du allerede var gravid) er barnet positiv så er det bare og kjøre på er barnet negativ så lytt og snakk om hva og hvorfor. Du har kanskje noen uker på deg før du må bestemme deg?

Har noen få uker ja :-) men jeg tok abort som 18-åring og da var jeg også usikker, men likevel gjennomførte jeg og har aldri angret. Men i enn sånn alder som jeg er nå... Redd det kan bli min siste sjangse.. Blir sittende alene med 2... Mannen har jeg kjent i mange år før vi ble sammen, han er en bra mann. Vi har begge gode jobber og god økonomi. Men tenker på barnet jeg har fra før :-(

 

 

Anonymous poster hash: fa088...825

[Fullrulle86]

Jeg hadde beholdt! Tenk så heldig jenta di er som får et søsken, det er bare sundt 😊 ja kanskje hun blir sjalu, men mest sannsynlig blir hun ikke det. Hun er tross alt 11 år! Du kan ikke ta et så viktig valg basert på henne. Du må kjenne på va DU ønsker. Å få barn er de voksnes valg og hun kommer på ingen måte til å ta skade av dette, tvert imot!

 

Skjønner du tviler når forholdet er så ferskt, men du er 37 år og kanskje dette er din siste sjanse?!

[Anonym bruker]

 

Da har ikke du brukt p-pillene godt nok...

 

Anonymous poster hash: f1c99...308

Du vet at ingen prevensjon er 100% sikker?

 

 

Det var flåsete sagt, og jeg beklager.

 

 

 

Anonymous poster hash: f1c99...308

[Anonym bruker]

Hadde beholdt. Og heller tatt det rolig med tanke på å bli samboere etc. Sørg for at eldste ikke føler seg overkjørt og glemt, så tipper jeg et søsken blir mest glede.

 

Anonymous poster hash: 9267c...156

[Anonym bruker]

Jeg hadde absolutt beholdt! Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 9dd9a...e9d

[Anonym bruker]

Beholdt definitivt. Det er da virkelig ikke et abortgrunnlag "fordi storesøster kan bli sjalu". Nå er jeg kanskje litt hard, men ærlig talt! Vurderer man virkelig å fjerne et liv på bakgrunn av dette?!

 

Anonymous poster hash: 166b4...dc3

[Anonym bruker]

Beholdt definitivt. Det er da virkelig ikke et abortgrunnlag "fordi storesøster kan bli sjalu". Nå er jeg kanskje litt hard, men ærlig talt! Vurderer man virkelig å fjerne et liv på bakgrunn av dette?!Anonymous poster hash: 166b4...dc3

Det er vel ikke noen bedre grunn at "jeg vil ikke ha unge" eller "jeg bestemmer over kroppen min"?

 

Anonymous poster hash: 77e75...98f

[Anonym bruker]

 

Da har ikke du brukt p-pillene godt nok...

 

Anonymous poster hash: f1c99...308

Kjerring!

 

Anonymous poster hash: 9985a...9a7

[Anonym bruker]

 

Da har ikke du brukt p-pillene godt nok...Anonymous poster hash: f1c99...308

Kjerring! Anonymous poster hash: 9985a...9a7

Ano.308 beklaget!!

Skal tro om du har vett til det samme??

 

Anonymous poster hash: 3270d...014

[Anonym bruker]

Beholdt definitivt. Det er da virkelig ikke et abortgrunnlag "fordi storesøster kan bli sjalu". Nå er jeg kanskje litt hard, men ærlig talt! Vurderer man virkelig å fjerne et liv på bakgrunn av dette?!

 

Anonymous poster hash: 166b4...dc3

Ikke under normale omstendigheter kanskje? Men ja, jeg tar hensyn til barnet mitt opp i alt. Så det er der tankene mine ligger.. Og at vi aldri har bodd sammen.. Det er jo først da man ser om ett forhold er liv laga? Ser for meg ett salig kaos jeg da.. Mulig jeg krisemaksimerer :-)

 

Anonymous poster hash: fa088...825

[Anonym bruker]

Det er vel hvis du beholder at du tar hensyn til ditt nåværende barn. Det er ikke foreldre man trenger til å støtte seg på når man er voksen, men søsken. Vel å merke hvis man er så heldig å få.

 

Og ja, det kan fint være siste sjanse. Ble gravid av å se på mannen før, men etter 38 gikk det ikke lenger. Har nå prøvd i 4 år på nr tre og gir oss nå.

 

Anonymous poster hash: 4aa39...422

[Anonym bruker]

Synes du har all grunn til å tenke på ungen du har fra før av, men nå er barnet ditt 11 år, med andre ord stor nok til at du kan snakke med ungen ang dette med "om du en dag kunne bli søsken, hva ville du tenkt da".. Synes du viser deg voksen, som ikke ønsker at ungen din skal få alt "presset" over seg i en smell, men om du tar det hele i rolig tempo, så vil det nok gå bra <3

Anonymous poster hash: a2001...df4

[Anonym bruker]

 

 

Da har ikke du brukt p-pillene godt nok...

 

Anonymous poster hash: f1c99...308

Du vet at ingen prevensjon er 100% sikker?

Helt enig.

Hi ønsker synspunkter og legger korta på bordet for alle som ønsker å lese.

Her er det støtte som må til ikke negativitet.

 

Jeg hadde som er blitt nevnt før her, snakket med barnet du har. H*n er gammel nok til å skjønne at dette er en livet-ut pakke om h*n kunne tenke seg en søster eller bror.

 

Anonymous poster hash: ad59a...e50

[Anonym bruker]

Trenger gode råd.. Jeg har funnet ut at jeg er gravid. Har ett barn på 11 fra før og vi har vært alene hele tiden. Traff kjæresten min for 8 mnd siden og det er kun nå nylig han og barnet mitt har truffet hverandre. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre! Barnet mitt er det viktigste opp i alt og er så redd hun får kastet på seg ett søsken og en mann å forholde seg til. Men på en annen side blir jeg 37 nå i år og tenker litt på det med alderen min.. Mannen støtter meg uansett, men sier han ønsker å beholde. Vi bor jo enda ikke sammen, men så langt så synes jeg mannen er perfekt;-) men er som sagt veldig usikker...brukt p-piller, så dette var ikke planlagt..

 

Anonymous poster hash: fa088...825

Jeg hadde rett og slett latt mitt barn treffe typen tidligere pga slike ting som du er i no. At på det blir glad i han og han viser 0 glede av barnet ditt. Godt og lempe dei ut før kjærleiken gjør deg blind.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6a4ac...613

[Anonym bruker]

 

Trenger gode råd.. Jeg har funnet ut at jeg er gravid. Har ett barn på 11 fra før og vi har vært alene hele tiden. Traff kjæresten min for 8 mnd siden og det er kun nå nylig han og barnet mitt har truffet hverandre. Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre! Barnet mitt er det viktigste opp i alt og er så redd hun får kastet på seg ett søsken og en mann å forholde seg til. Men på en annen side blir jeg 37 nå i år og tenker litt på det med alderen min.. Mannen støtter meg uansett, men sier han ønsker å beholde. Vi bor jo enda ikke sammen, men så langt så synes jeg mannen er perfekt;-) men er som sagt veldig usikker...brukt p-piller, så dette var ikke planlagt..

 

Anonymous poster hash: fa088...825

Jeg hadde rett og slett latt mitt barn treffe typen tidligere pga slike ting som du er i no. At på det blir glad i han og han viser 0 glede av barnet ditt. Godt og lempe dei ut før kjærleiken gjør deg blind.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6a4ac...613

Skjønte ikke den siste her? Grunnen til at det tok tid før han traff barnet mitt, var at jeg ville være sikker på han først. Han liker barnet mitt, men er nok ikke der at de er glad i hverandre enda.. Barnet mitt er min første prioritet opp i alt dette, men jeg må også tenke at jeg begynner faktisk å dra på årene. Ønsket meg flere barn, men da under litt mer ordnede forhold enn det her..

 

Anonymous poster hash: fa088...825

[*Nøtta*]

Jeg synest det hørest ut som om du burde beholde.

 

Du tenker på alderen din og er "bekymret" for om du kan få flere barn senere. Med andre ord så ønsker du deg flere barn,og her har du en god mann og sammen har dere god økonomi.

 

"Alle" tenker på hva et evt enebarn vil si om å få seg et søsken, men det går som regel alltid helt fint.

Og jenta di er jo så stor nå.

 

Ikke legg dette over på henne i alle fall. Du må ikke lufte for henne hva HUN tenker om å få et søsken. Hva om hun sier nei det vil hun ikke? Skal du da utføre en abort?

Er det DET DU vil?

 

Hva om hun sier at hun ikke vil ha søsken og du alikavel går hen og føder babyen? Det blir i alle fall feil.

 

Jeg sier: Behold!