Vil ikke ha pappan med på ultralyd!!

[hms33]

Har det på samme måte, men her er det fødselen jeg kunne tenkt meg at han ikke ble med på...

 

Vi venter nr 3, han har ikke engasjert seg overhodet i noen av graviditetene og spesielt ikke denne. Har ikke hjulpet til med å ordne noe. Jeg har prøvd ALT for å inkludere han. På ordinær ultralyd som jeg gjerne ville ha han med på, leide han seg ut til et annet firma akkurat den dagen, slik at han ikke kunne bli med likevel. Jeg ble veldig skuffa og lei meg for det.

Han tar ikke hensyn til at jeg har vondt i bekkenet, begynnende svangerskapsforgiftning og er ekstremt sliten fortiden. (Er høygravid)

Han gjør bare ikke noe ekstra nå som jeg trenger han.. prioriteter kun seg selv og sine behov og lar meg ta alt i hus og hjem. Ber jeg om hjelp til noe så svarer han ja, men gjør det ikke slik at jeg ender opp med å gjøre det selv. Tar jeg det opp med han, blir han sur og det varer gjerne noen dager og da er stemningen i huset helt forferdelig for meg og barna.

 

Han har ingen forståelse for at en fødsel er en ekstrem påkjenning og at det er fryktelig smertefullt.

Første fødsel varte i 42 timer. Jeg var utslitt og han KJEDA seg og klagde fordi det tok så lang tid! Endte med at han dro på båttur, mens jeg lå igjen på sykehuset med rier, da han maste og klagde. Ringte han da jeg hadde 7 cm slik at han akkurat rakk å få med seg at hans første barn kom til verden. Samme med nr 2, men der gikk fødselen FORT. Han lå i senga å sov mens jeg stod i dusjen å prøvde å lindre smertene. Han var TRØTT så orka knapt å stå opp å få eldste i bhg så han fikk kjørt meg på sykehuset. Kom fram med pressrier 10 minutter før babyen var ute.

 

Denne gangen har han virkelig ikke ofret graviditeten en tanke. Og jeg ønsker ikke å ha han med på fødsel. Det er ingen omsorg eller forståelse eller støtte å få fra han. Han vil være med bare for å bære med liksom. Føler jeg blir som underholdning for han.

 

Han er ok ellers, men akkurat når det kommer til svangerskap og fødsel så er han totalt udugelig og egoistisk.

Jeg kommer til å la han bli med, men samtidig så ønsker jeg å ha mamma eller en venninne der, men d mener mannen min er uaktuelt.

 

Men la nå mannen få ta del i ultralyden. Gå heller på en 3D ultralyd senere alene. Det gjorde jeg. Tok med meg eldste barnet og bare koste oss med å se på den lille i magen :-)

 

Lykketil med svangerskapet og "drittgubben"

Hilsen en annen som er i samme bås..

 

Anonymous poster hash: 2851f...10b

Du er vel ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen du heller da..... Får tre barn med en sånn mann!!!

[Anonym bruker]

Har det på samme måte, men her er det fødselen jeg kunne tenkt meg at han ikke ble med på...

 

Vi venter nr 3, han har ikke engasjert seg overhodet i noen av graviditetene og spesielt ikke denne. Har ikke hjulpet til med å ordne noe. Jeg har prøvd ALT for å inkludere han. På ordinær ultralyd som jeg gjerne ville ha han med på, leide han seg ut til et annet firma akkurat den dagen, slik at han ikke kunne bli med likevel. Jeg ble veldig skuffa og lei meg for det.

Han tar ikke hensyn til at jeg har vondt i bekkenet, begynnende svangerskapsforgiftning og er ekstremt sliten fortiden. (Er høygravid)

Han gjør bare ikke noe ekstra nå som jeg trenger han.. prioriteter kun seg selv og sine behov og lar meg ta alt i hus og hjem. Ber jeg om hjelp til noe så svarer han ja, men gjør det ikke slik at jeg ender opp med å gjøre det selv. Tar jeg det opp med han, blir han sur og det varer gjerne noen dager og da er stemningen i huset helt forferdelig for meg og barna.

 

Han har ingen forståelse for at en fødsel er en ekstrem påkjenning og at det er fryktelig smertefullt.

Første fødsel varte i 42 timer. Jeg var utslitt og han KJEDA seg og klagde fordi det tok så lang tid! Endte med at han dro på båttur, mens jeg lå igjen på sykehuset med rier, da han maste og klagde. Ringte han da jeg hadde 7 cm slik at han akkurat rakk å få med seg at hans første barn kom til verden. Samme med nr 2, men der gikk fødselen FORT. Han lå i senga å sov mens jeg stod i dusjen å prøvde å lindre smertene. Han var TRØTT så orka knapt å stå opp å få eldste i bhg så han fikk kjørt meg på sykehuset. Kom fram med pressrier 10 minutter før babyen var ute.

 

Denne gangen har han virkelig ikke ofret graviditeten en tanke. Og jeg ønsker ikke å ha han med på fødsel. Det er ingen omsorg eller forståelse eller støtte å få fra han. Han vil være med bare for å bære med liksom. Føler jeg blir som underholdning for han.

 

Han er ok ellers, men akkurat når det kommer til svangerskap og fødsel så er han totalt udugelig og egoistisk.

Jeg kommer til å la han bli med, men samtidig så ønsker jeg å ha mamma eller en venninne der, men d mener mannen min er uaktuelt.

 

Men la nå mannen få ta del i ultralyden. Gå heller på en 3D ultralyd senere alene. Det gjorde jeg. Tok med meg eldste barnet og bare koste oss med å se på den lille i magen :-)

 

Lykketil med svangerskapet og "drittgubben"

Hilsen en annen som er i samme bås..

 

Anonymous poster hash: 2851f...10b

Og hvorfor får du flere barn med denne dotten igjen??

 

Anonymous poster hash: 8b576...ebc

[Anonym bruker]

 

Mannen min nekta, eller valgte selv å ta den beslutningen, at OUL ikke var viktig. Det var vondt, og gjør enda vondt å tenke på ..,

Sikkert slik han tenker om deg hvis du nekter han å være med. Stakkars mann..Anonymous poster hash: 5d730...89a

jeg ser for meg at den samme typen (altså hi) som skriver innlegg her inne om at hun ikke vil at far skal være med på OUL, hadde blitt like rasende om far hadde nekta å bli med, og så skrevet et surt innlegg om det her inne.... Samme hva pappa gjør er det galt liksom...Anonymous poster hash: 17a40...de2

Ikke enig.

All likestilling i verden kan ikke endre på at det er kvinnen som går gravid. Hun bør alliere deg med alle de menneskene som støtter henne, er positive og kan gi henne noe i løpet av svangerskapet. Alle andre bør ryke og reise.

 

Anonymous poster hash: 75ef7...69d