Vil ikke ha pappan med på ultralyd!!

[Anonym bruker]

De siste ukene har vi ikke gjort annet enn å kjefte, krangle og gå i strupen på hverandre. Er så lei!!

 

Øbsker virkelig ikke å ha ham med på OUL! Kjenner han forpester hele stemninga.

 

Men han VIL bli med.

 

Anonymous poster hash: fb8f2...b46

[Anonym bruker]

Bor dere sammen?

 

Anonymous poster hash: 6e140...f44

[Anonym bruker]

Øh...ja, ikke sant!!

 

Det blir jo såååå fint for barnet å høre at foreldrene ikke kunne være i samme rom under ultralyden engang!!

 

Anonymous poster hash: 17a40...de2

[Anonym bruker]

Herlighet, ikke la hormoner styre deg!

 

Anonymous poster hash: 77e9e...5e1

[Anonym bruker]

De siste ukene har vi ikke gjort annet enn å kjefte, krangle og gå i strupen på hverandre. Er så lei!!

 

Øbsker virkelig ikke å ha ham med på OUL! Kjenner han forpester hele stemninga.

 

Men han VIL bli med.

 

Anonymous poster hash: fb8f2...b46

Han vil faktisk med.

Tror du ikke han unngår å krangle med deg der?

For du bidra ikke til sur stemning hjemme selv vel??

 

Anonymous poster hash: a5dca...61e

[Anonym bruker]

Hva om det hadde vært motsatt? Hvordan i helsike tror du at du selv ville følt det om mannen nekta deg noe lignende like viktig?

 

Anonymous poster hash: 17a40...de2

[Anonym bruker]

Din kropp, ditt valg!

 

Anonymous poster hash: 1060f...feb

[Anonym bruker]

Din kropp, ditt valg!

 

Anonymous poster hash: 1060f...feb

Hans barn og!

 

 

Anonymous poster hash: 6e140...f44

[Anonym bruker]

Hvis dere krangler så fryktelig, var det egentlig en god idè å få barn sammen....?

Anonymous poster hash: e54b8...484

[Anonym bruker]

Hvis dere er sammen synes jeg det er veldig spesielt om han ikke får være med. Med hvis dere ikke er det kan jeg forstå det. Men da hadde jeg gitt han bilder etterpå.

 

Anonymous poster hash: 802e2...2e5

[Anonym bruker]

Selvfølgelig vil han det. Det er hans barn der inne. Har du laget barn med han får dere begge ta dere sammen de få minuttene dere er på UL! Ja, det er din kropp, men det er DERES barn!! Skjerp deg!

 

Anonymous poster hash: 8a024...e21

[Anonym bruker]

Det er faktisk hans barn også, ikke bare ditt.

 

Anonymous poster hash: 0ea20...fab

[Anonym bruker]

Har det på samme måte, men her er det fødselen jeg kunne tenkt meg at han ikke ble med på...

 

Vi venter nr 3, han har ikke engasjert seg overhodet i noen av graviditetene og spesielt ikke denne. Har ikke hjulpet til med å ordne noe. Jeg har prøvd ALT for å inkludere han. På ordinær ultralyd som jeg gjerne ville ha han med på, leide han seg ut til et annet firma akkurat den dagen, slik at han ikke kunne bli med likevel. Jeg ble veldig skuffa og lei meg for det.

Han tar ikke hensyn til at jeg har vondt i bekkenet, begynnende svangerskapsforgiftning og er ekstremt sliten fortiden. (Er høygravid)

Han gjør bare ikke noe ekstra nå som jeg trenger han.. prioriteter kun seg selv og sine behov og lar meg ta alt i hus og hjem. Ber jeg om hjelp til noe så svarer han ja, men gjør det ikke slik at jeg ender opp med å gjøre det selv. Tar jeg det opp med han, blir han sur og det varer gjerne noen dager og da er stemningen i huset helt forferdelig for meg og barna.

 

Han har ingen forståelse for at en fødsel er en ekstrem påkjenning og at det er fryktelig smertefullt.

Første fødsel varte i 42 timer. Jeg var utslitt og han KJEDA seg og klagde fordi det tok så lang tid! Endte med at han dro på båttur, mens jeg lå igjen på sykehuset med rier, da han maste og klagde. Ringte han da jeg hadde 7 cm slik at han akkurat rakk å få med seg at hans første barn kom til verden. Samme med nr 2, men der gikk fødselen FORT. Han lå i senga å sov mens jeg stod i dusjen å prøvde å lindre smertene. Han var TRØTT så orka knapt å stå opp å få eldste i bhg så han fikk kjørt meg på sykehuset. Kom fram med pressrier 10 minutter før babyen var ute.

 

Denne gangen har han virkelig ikke ofret graviditeten en tanke. Og jeg ønsker ikke å ha han med på fødsel. Det er ingen omsorg eller forståelse eller støtte å få fra han. Han vil være med bare for å bære med liksom. Føler jeg blir som underholdning for han.

 

Han er ok ellers, men akkurat når det kommer til svangerskap og fødsel så er han totalt udugelig og egoistisk.

Jeg kommer til å la han bli med, men samtidig så ønsker jeg å ha mamma eller en venninne der, men d mener mannen min er uaktuelt.

 

Men la nå mannen få ta del i ultralyden. Gå heller på en 3D ultralyd senere alene. Det gjorde jeg. Tok med meg eldste barnet og bare koste oss med å se på den lille i magen :-)

 

Lykketil med svangerskapet og "drittgubben"

Hilsen en annen som er i samme bås..

 

Anonymous poster hash: 2851f...10b

[Anonym bruker]

Har det på samme måte, men her er det fødselen jeg kunne tenkt meg at han ikke ble med på...

 

Vi venter nr 3, han har ikke engasjert seg overhodet i noen av graviditetene og spesielt ikke denne. Har ikke hjulpet til med å ordne noe. Jeg har prøvd ALT for å inkludere han. På ordinær ultralyd som jeg gjerne ville ha han med på, leide han seg ut til et annet firma akkurat den dagen, slik at han ikke kunne bli med likevel. Jeg ble veldig skuffa og lei meg for det.

Han tar ikke hensyn til at jeg har vondt i bekkenet, begynnende svangerskapsforgiftning og er ekstremt sliten fortiden. (Er høygravid)

Han gjør bare ikke noe ekstra nå som jeg trenger han.. prioriteter kun seg selv og sine behov og lar meg ta alt i hus og hjem. Ber jeg om hjelp til noe så svarer han ja, men gjør det ikke slik at jeg ender opp med å gjøre det selv. Tar jeg det opp med han, blir han sur og det varer gjerne noen dager og da er stemningen i huset helt forferdelig for meg og barna.

 

Han har ingen forståelse for at en fødsel er en ekstrem påkjenning og at det er fryktelig smertefullt.

Første fødsel varte i 42 timer. Jeg var utslitt og han KJEDA seg og klagde fordi det tok så lang tid! Endte med at han dro på båttur, mens jeg lå igjen på sykehuset med rier, da han maste og klagde. Ringte han da jeg hadde 7 cm slik at han akkurat rakk å få med seg at hans første barn kom til verden. Samme med nr 2, men der gikk fødselen FORT. Han lå i senga å sov mens jeg stod i dusjen å prøvde å lindre smertene. Han var TRØTT så orka knapt å stå opp å få eldste i bhg så han fikk kjørt meg på sykehuset. Kom fram med pressrier 10 minutter før babyen var ute.

 

Denne gangen har han virkelig ikke ofret graviditeten en tanke. Og jeg ønsker ikke å ha han med på fødsel. Det er ingen omsorg eller forståelse eller støtte å få fra han. Han vil være med bare for å bære med liksom. Føler jeg blir som underholdning for han.

 

Han er ok ellers, men akkurat når det kommer til svangerskap og fødsel så er han totalt udugelig og egoistisk.

Jeg kommer til å la han bli med, men samtidig så ønsker jeg å ha mamma eller en venninne der, men d mener mannen min er uaktuelt.

 

Men la nå mannen få ta del i ultralyden. Gå heller på en 3D ultralyd senere alene. Det gjorde jeg. Tok med meg eldste barnet og bare koste oss med å se på den lille i magen :-)

 

Lykketil med svangerskapet og "drittgubben"

Hilsen en annen som er i samme bås..

 

Anonymous poster hash: 2851f...10b

 

I all verden!!! Hvorfor er du sammen med en sånn mann??

 

Anonymous poster hash: e54b8...484

[Mamma_til_2]

Jekk ned hormonene litt, tenk på at du går gravid du kjenner babyens spark og gikk hele tiden, det er du som hele tiden har baby med deg og som er hos jm og hører hjertet, far ser bare på får ikke føle alt! Skal du virkelig frarøve han muligheten for og få se baby og!

[Anonym bruker]

 

Har det på samme måte, men her er det fødselen jeg kunne tenkt meg at han ikke ble med på...Vi venter nr 3, han har ikke engasjert seg overhodet i noen av graviditetene og spesielt ikke denne. Har ikke hjulpet til med å ordne noe. Jeg har prøvd ALT for å inkludere han. På ordinær ultralyd som jeg gjerne ville ha han med på, leide han seg ut til et annet firma akkurat den dagen, slik at han ikke kunne bli med likevel. Jeg ble veldig skuffa og lei meg for det.Han tar ikke hensyn til at jeg har vondt i bekkenet, begynnende svangerskapsforgiftning og er ekstremt sliten fortiden. (Er høygravid)Han gjør bare ikke noe ekstra nå som jeg trenger han.. prioriteter kun seg selv og sine behov og lar meg ta alt i hus og hjem. Ber jeg om hjelp til noe så svarer han ja, men gjør det ikke slik at jeg ender opp med å gjøre det selv. Tar jeg det opp med han, blir han sur og det varer gjerne noen dager og da er stemningen i huset helt forferdelig for meg og barna.Han har ingen forståelse for at en fødsel er en ekstrem påkjenning og at det er fryktelig smertefullt.Første fødsel varte i 42 timer. Jeg var utslitt og han KJEDA seg og klagde fordi det tok så lang tid! Endte med at han dro på båttur, mens jeg lå igjen på sykehuset med rier, da han maste og klagde. Ringte han da jeg hadde 7 cm slik at han akkurat rakk å få med seg at hans første barn kom til verden. Samme med nr 2, men der gikk fødselen FORT. Han lå i senga å sov mens jeg stod i dusjen å prøvde å lindre smertene. Han var TRØTT så orka knapt å stå opp å få eldste i bhg så han fikk kjørt meg på sykehuset. Kom fram med pressrier 10 minutter før babyen var ute.Denne gangen har han virkelig ikke ofret graviditeten en tanke. Og jeg ønsker ikke å ha han med på fødsel. Det er ingen omsorg eller forståelse eller støtte å få fra han. Han vil være med bare for å bære med liksom. Føler jeg blir som underholdning for han.Han er ok ellers, men akkurat når det kommer til svangerskap og fødsel så er han totalt udugelig og egoistisk.Jeg kommer til å la han bli med, men samtidig så ønsker jeg å ha mamma eller en venninne der, men d mener mannen min er uaktuelt.Men la nå mannen få ta del i ultralyden. Gå heller på en 3D ultralyd senere alene. Det gjorde jeg. Tok med meg eldste barnet og bare koste oss med å se på den lille i magen :-)Lykketil med svangerskapet og "drittgubben"Hilsen en annen som er i samme bås..Anonymous poster hash: 2851f...10b

 I all verden!!! Hvorfor er du sammen med en sånn mann?? Anonymous poster hash: e54b8...484

Hvordan i alle dager har du endt opp med å få 3 unger med dette mennesket?!

 

Anonymous poster hash: 08776...326

[Anonym bruker]

Har det på samme måte, men her er det fødselen jeg kunne tenkt meg at han ikke ble med på...

 

Vi venter nr 3, han har ikke engasjert seg overhodet i noen av graviditetene og spesielt ikke denne. Har ikke hjulpet til med å ordne noe. Jeg har prøvd ALT for å inkludere han. På ordinær ultralyd som jeg gjerne ville ha han med på, leide han seg ut til et annet firma akkurat den dagen, slik at han ikke kunne bli med likevel. Jeg ble veldig skuffa og lei meg for det.

Han tar ikke hensyn til at jeg har vondt i bekkenet, begynnende svangerskapsforgiftning og er ekstremt sliten fortiden. (Er høygravid)

Han gjør bare ikke noe ekstra nå som jeg trenger han.. prioriteter kun seg selv og sine behov og lar meg ta alt i hus og hjem. Ber jeg om hjelp til noe så svarer han ja, men gjør det ikke slik at jeg ender opp med å gjøre det selv. Tar jeg det opp med han, blir han sur og det varer gjerne noen dager og da er stemningen i huset helt forferdelig for meg og barna.

 

Han har ingen forståelse for at en fødsel er en ekstrem påkjenning og at det er fryktelig smertefullt.

Første fødsel varte i 42 timer. Jeg var utslitt og han KJEDA seg og klagde fordi det tok så lang tid! Endte med at han dro på båttur, mens jeg lå igjen på sykehuset med rier, da han maste og klagde. Ringte han da jeg hadde 7 cm slik at han akkurat rakk å få med seg at hans første barn kom til verden. Samme med nr 2, men der gikk fødselen FORT. Han lå i senga å sov mens jeg stod i dusjen å prøvde å lindre smertene. Han var TRØTT så orka knapt å stå opp å få eldste i bhg så han fikk kjørt meg på sykehuset. Kom fram med pressrier 10 minutter før babyen var ute.

 

Denne gangen har han virkelig ikke ofret graviditeten en tanke. Og jeg ønsker ikke å ha han med på fødsel. Det er ingen omsorg eller forståelse eller støtte å få fra han. Han vil være med bare for å bære med liksom. Føler jeg blir som underholdning for han.

 

Han er ok ellers, men akkurat når det kommer til svangerskap og fødsel så er han totalt udugelig og egoistisk.

Jeg kommer til å la han bli med, men samtidig så ønsker jeg å ha mamma eller en venninne der, men d mener mannen min er uaktuelt.

 

Men la nå mannen få ta del i ultralyden. Gå heller på en 3D ultralyd senere alene. Det gjorde jeg. Tok med meg eldste barnet og bare koste oss med å se på den lille i magen :-)

 

Lykketil med svangerskapet og "drittgubben"

Hilsen en annen som er i samme bås..

 

Anonymous poster hash: 2851f...10b

Unnskyld meg, men jeg klarer ikke å synes litt synd i deg en gang når dette faktisk er barn nummer 3. Faktisk er du litt dum som setter det ene barnet etter det andre til verden med en mann som ikke evner å yte god nok omsorg

 

Anonymous poster hash: 45e8d...606

[februarprins2013]

utrolig slemt av deg

[Anonym bruker]

De siste ukene har vi ikke gjort annet enn å kjefte, krangle og gå i strupen på hverandre. Er så lei!!

 

Øbsker virkelig ikke å ha ham med på OUL! Kjenner han forpester hele stemninga.

 

Men han VIL bli med.

 

Anonymous poster hash: fb8f2...b46

Du sier DERE kjefter og krangler.

 

Nå, i dag, bestemmer du deg for å slutte å kjefte og krangle! Gå bort fra situasjonen om han gjør det. For din skyld og for barnet dit sin skyld.

 

Stresshormoner preger fosteret negativt. Og du vil slutte med de dårlige vanene lenge før barnet blir født så ikke han/hun må høre på kjefting og krangling fra dag 1. Det er skadelig for et lite barn!

 

Mange vil kanskje si at du skal komme deg vekk fra den mannen, men uavhengig om du blir eller ei må DU slutte å kjefte og krangle!

 

Anonymous poster hash: c41e1...475

[Anonym bruker]

Man nekter ikke noen å bli med på ultralyd , en ting er når far ikke er med i bildet en gang , men når man bor sammen ?!? Og tii deg som venter nr 3, flytt , eller hiv han ut. Det skulle du helst gjort etter første barn , han kommer aldri tii å bli bedre så lenge du lar han holde på .

 

Anonymous poster hash: c3a47...d4f

[soleia]

Har det på samme måte, men her er det fødselen jeg kunne tenkt meg at han ikke ble med på...

 

Vi venter nr 3, han har ikke engasjert seg overhodet i noen av graviditetene og spesielt ikke denne. Har ikke hjulpet til med å ordne noe. Jeg har prøvd ALT for å inkludere han. På ordinær ultralyd som jeg gjerne ville ha han med på, leide han seg ut til et annet firma akkurat den dagen, slik at han ikke kunne bli med likevel. Jeg ble veldig skuffa og lei meg for det.

Han tar ikke hensyn til at jeg har vondt i bekkenet, begynnende svangerskapsforgiftning og er ekstremt sliten fortiden. (Er høygravid)

Han gjør bare ikke noe ekstra nå som jeg trenger han.. prioriteter kun seg selv og sine behov og lar meg ta alt i hus og hjem. Ber jeg om hjelp til noe så svarer han ja, men gjør det ikke slik at jeg ender opp med å gjøre det selv. Tar jeg det opp med han, blir han sur og det varer gjerne noen dager og da er stemningen i huset helt forferdelig for meg og barna.

 

Han har ingen forståelse for at en fødsel er en ekstrem påkjenning og at det er fryktelig smertefullt.

Første fødsel varte i 42 timer. Jeg var utslitt og han KJEDA seg og klagde fordi det tok så lang tid! Endte med at han dro på båttur, mens jeg lå igjen på sykehuset med rier, da han maste og klagde. Ringte han da jeg hadde 7 cm slik at han akkurat rakk å få med seg at hans første barn kom til verden. Samme med nr 2, men der gikk fødselen FORT. Han lå i senga å sov mens jeg stod i dusjen å prøvde å lindre smertene. Han var TRØTT så orka knapt å stå opp å få eldste i bhg så han fikk kjørt meg på sykehuset. Kom fram med pressrier 10 minutter før babyen var ute.

 

Denne gangen har han virkelig ikke ofret graviditeten en tanke. Og jeg ønsker ikke å ha han med på fødsel. Det er ingen omsorg eller forståelse eller støtte å få fra han. Han vil være med bare for å bære med liksom. Føler jeg blir som underholdning for han.

 

Han er ok ellers, men akkurat når det kommer til svangerskap og fødsel så er han totalt udugelig og egoistisk.

Jeg kommer til å la han bli med, men samtidig så ønsker jeg å ha mamma eller en venninne der, men d mener mannen min er uaktuelt.

 

Men la nå mannen få ta del i ultralyden. Gå heller på en 3D ultralyd senere alene. Det gjorde jeg. Tok med meg eldste barnet og bare koste oss med å se på den lille i magen :-)

 

Lykketil med svangerskapet og "drittgubben"

Hilsen en annen som er i samme bås..

 

Anonymous poster hash: 2851f...10b

Den der dusten hadde fått bli att heime!  Ta med nokon som kan støtte deg.

 

Hi synes eg ikkje bør nekte barnefar å bli med på ultralyd.  De må då kunne ta dykk saman og ikkje krangle den stunda dette varer.

[Anonym bruker]

Har det på samme måte, men her er det fødselen jeg kunne tenkt meg at han ikke ble med på...

 

Vi venter nr 3, han har ikke engasjert seg overhodet i noen av graviditetene og spesielt ikke denne. Har ikke hjulpet til med å ordne noe. Jeg har prøvd ALT for å inkludere han. På ordinær ultralyd som jeg gjerne ville ha han med på, leide han seg ut til et annet firma akkurat den dagen, slik at han ikke kunne bli med likevel. Jeg ble veldig skuffa og lei meg for det.

Han tar ikke hensyn til at jeg har vondt i bekkenet, begynnende svangerskapsforgiftning og er ekstremt sliten fortiden. (Er høygravid)

Han gjør bare ikke noe ekstra nå som jeg trenger han.. prioriteter kun seg selv og sine behov og lar meg ta alt i hus og hjem. Ber jeg om hjelp til noe så svarer han ja, men gjør det ikke slik at jeg ender opp med å gjøre det selv. Tar jeg det opp med han, blir han sur og det varer gjerne noen dager og da er stemningen i huset helt forferdelig for meg og barna.

 

Han har ingen forståelse for at en fødsel er en ekstrem påkjenning og at det er fryktelig smertefullt.

Første fødsel varte i 42 timer. Jeg var utslitt og han KJEDA seg og klagde fordi det tok så lang tid! Endte med at han dro på båttur, mens jeg lå igjen på sykehuset med rier, da han maste og klagde. Ringte han da jeg hadde 7 cm slik at han akkurat rakk å få med seg at hans første barn kom til verden. Samme med nr 2, men der gikk fødselen FORT. Han lå i senga å sov mens jeg stod i dusjen å prøvde å lindre smertene. Han var TRØTT så orka knapt å stå opp å få eldste i bhg så han fikk kjørt meg på sykehuset. Kom fram med pressrier 10 minutter før babyen var ute.

 

Denne gangen har han virkelig ikke ofret graviditeten en tanke. Og jeg ønsker ikke å ha han med på fødsel. Det er ingen omsorg eller forståelse eller støtte å få fra han. Han vil være med bare for å bære med liksom. Føler jeg blir som underholdning for han.

 

Han er ok ellers, men akkurat når det kommer til svangerskap og fødsel så er han totalt udugelig og egoistisk.

Jeg kommer til å la han bli med, men samtidig så ønsker jeg å ha mamma eller en venninne der, men d mener mannen min er uaktuelt.

 

Men la nå mannen få ta del i ultralyden. Gå heller på en 3D ultralyd senere alene. Det gjorde jeg. Tok med meg eldste barnet og bare koste oss med å se på den lille i magen :-)

 

Lykketil med svangerskapet og "drittgubben"

Hilsen en annen som er i samme bås..

 

Anonymous poster hash: 2851f...10b

Alikevel får du 3 barn med han...................Hvorfor lurer jeg virkelig på

 

Anonymous poster hash: 809fe...971

[Berta_78]

La ham bli med. Det er sikkert lurt å få en positiv opplevelse sammen, og bildene kan vel minne dere på hva dere har skapt sammen.

[Anonym bruker]

Mannen min nekta, eller valgte selv å ta den beslutningen, at OUL ikke var viktig. Det var vondt, og gjør enda vondt å tenke på ..,

 

Sikkert slik han tenker om deg hvis du nekter han å være med. Stakkars mann..

 

Anonymous poster hash: 5d730...89a

[Anonym bruker]

Mannen min nekta, eller valgte selv å ta den beslutningen, at OUL ikke var viktig. Det var vondt, og gjør enda vondt å tenke på ..,

Sikkert slik han tenker om deg hvis du nekter han å være med. Stakkars mann..Anonymous poster hash: 5d730...89a

jeg ser for meg at den samme typen (altså hi) som skriver innlegg her inne om at hun ikke vil at far skal være med på OUL, hadde blitt like rasende om far hadde nekta å bli med, og så skrevet et surt innlegg om det her inne.... Samme hva pappa gjør er det galt liksom...

 

 

Anonymous poster hash: 17a40...de2