Han er med på å gifte seg,MEN.....!!!

[Anonym bruker]

Samboer og jeg har vært sammen i 7 år.han har barn fra før og vi har barn sammen. Jeg har i alle år drømt om et flott bryllupp med brudekjole og feiring sammen med slekt og venner i kirka, det vil han helst ikke!Han sier vi kan inngå giftemål hos sorenskriveren.....han hater oppmerksomhet og vil gjøre dette da i "stillhet uten tjas og mas"....hva ville dere gjort???Jeg synes egentlig det er helt uaktuelt...man gifter seg bare EN gang og jeg har så lyst til å feire kjærligheten vår sammen med de som betyr så mye for oss........

 

Anonymous poster hash: a7546...5a1

[Gjest Sekretøsa]

Det samme sa min mann, og det måtte jeg jo bare respektere. Vi giftet oss på tinghuset og hadde nærmeste familie til selskap. Hadde kjole da, det gikk jeg ikke bort fra

[Mamma_til_2]

Hva med et kompromiss, gå til sorenskriveren og gifte dere men ha en sammenkomst med familie og nære venner senere slik at du kan ha en nydelig kjole og det som hører med?

[Anonym bruker]

Hva med et kompromiss, gå til sorenskriveren og gifte dere men ha en sammenkomst med familie og nære venner senere slik at du kan ha en nydelig kjole og det som hører med?

Signerer denne. Mange menn er utrolig sjenerte og brydde når det kommer til feiringer og fester, selv på deres egen bursdag. De syns det er invaderende og vondt å være gjenstand for oppmerksomhet. Bli enige om hvor mange/hvor få av de nærmeste dere skal ha med, og pynt deg flott, bestill deilig mat og gjør det til en vakker og intim dag.

 

Anonymous poster hash: 67212...bef

[Anonym bruker]

Jeg er som mannen din. Hadde aldri i livet gått med på ett stort bryllup. Så da må dere inngå kompromiss.

Vi gifter oss nok på tinghuset og har en fest senere ☺

Du vil sikkert at dagen skal bli behagelig for han også. Jeg hadde ikke taklet noe store greier.

 

Anonymous poster hash: 99d2c...cb8

[Anonym bruker]

Hva med å invitere kun nærmeste familie (foreldre,søsken,besteforeldre) til sermoni i kirka og middag etterpå? Da blir det brudekjole og feiring med de nærmeste samtidig som det blir mindre oppmerksomhet.

 

Når dere har barn på hver sin kant og vært sammen i 7 år, så klarer du nok ikke tvinge han til et stor bryllup.

 

Vil du gifte deg må du nok inngå kompromiss.

 

Anonymous poster hash: 6d93f...c54

[soleia]

Få til ei løysing som passar begge.  Vigsle hjå sorenskrivaren, og eit meir uformellt selskap på kvelden med dei de har lyst å invitere. 

[Anonym bruker]

Vi giftet oss hos sorenskrivern og hadde kun de aller nærmeste på middag på hotell etterpå (foreldre, søsken med følge, besteforeldre og forlovere). Jeg tenker at jeg ikke ville fått en særlig bra dag om jeg skulle presset han til noe han ikke vil, dagen er jo for at vi skal vise vår kjærlighet til hverandre, og da ville det blitt helt feil å presse han for at jeg ville være midtpunktet for mange en dag. Sett heller pris på atr han er med på et bryllup, og heller tenk på dagen som deres dag, ikke kun din

Anonymous poster hash: c9191...5cf

[Anonym bruker]

Jeg er igrunnen enig med deg HI, med kirke, kjole og hele sulamitten! Men det er tross alt hans bryllup også, så jeg sier som andre her at dere kan jo ta selve giftemålet på tinghuset med bare de nærmeste og viktigste personene til stede som vitne, og heller invitere til en fest etterpå

Anonymous poster hash: 79312...0e3

[Anonym bruker]

Hadde mannen her krevd kirkebryllup, ville ikke vi blitt gift. Var på tinghuset

 

Anonymous poster hash: 6597e...55e

[Gjest]

Kan bare snakke for meg og har giftet meg på begge steder, altså kirken ( stivt hele veien) som ung og tinghuset som eldre. Og helt klart, så synes jeg tinghuset var best, intimt og ikke minst koselig. Har flere venninner som har giftet seg der også, mes brudekjole og det som hører til

 

Og inviter til en en "fest" hvor familie og venner kan hygge seg. Litt sann casual. Ellers ser det mørkt ut om du vil ha det stive greiene, siden mannen ikke vil.

[Anonym bruker]

Her var det motsatt. Jeg ville gjerne gifte med, men det måtte bli en beskjeden feiring med kun nærmeste. Bare tanken på all oppmerksomheten...! Endte opp med 120 gjester, vielse i kirka og fest til langt på natt. Husker nesten ikke vielsen. Var så nervøs og utilpass. Middagen kunne jeg også vært uten. 4 timer med kun fokus på oss. Men festen! Den var knallbra!!

 

Anonymous poster hash: c363f...0e9

[Anonym bruker]

Ingen av oss orka maset med stort bryllup og planlegging av det, så vi sneik oss bort og gifta oss på tinghuset i all hemmelighet Vi pynta oss alle sammen og jeg gikk i drømmekjolen etterpå tok vi bilder og spiste på restaurant sammen med forloverne våre På kvelden trakk jeg og mannen oss tilbake, og gikk på hotellet Kunne ikke fått en koseligere dag

 

Anonymous poster hash: 7469e...d8b

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for svar!😃😃Nå jobber hjernen min mye her😝Skal prøve å snakke med han en dag det høver seg...det viktigste er jo uansett at vi faktisk _blir_gift....selv om jeg er vant til store feiringer(type gypsy familie😝😝)....jeg får la det kverne litt😉

 

Anonymous poster hash: a7546...5a1

[Anonym bruker]

Jeg forstår din mann utrolig godt. Jeg liker ikke å være i så fokus samt at jeg syntes det går ekstremt mye penger på ett stort bryllup, en fest som varer en dag. Hvorfor vil du gifte deg? Er det for festen sin skyld eller fordi du lover troskap med din kommende ektemann? Hva betyr mest for deg, festen eller det faktum at han vil gifte seg med deg bare ikke foran alle.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: fde4d...198

[Anonym bruker]

Høres ut som min mann! Her ble det kompromiss, giftet oss på tinghuset med våre nærmeste samt forlovere til stedet. Etter fotografering hadde vi stor feiring, men kun også her med de nærmeste til stede. Jeg koste meg, hadde brudekjole og alt som hører til:)

 

Anonymous poster hash: 1bb8f...ea9

[Anonym bruker]

Alternativ: inviter noen av dere nærmeste, og gift dere i en sjømannskirke i Hamburg eller noe

Vi gjorde det, reiste med unger, nærmeste familie og forlovere. Ingen ga oss gave, da de la i litt selv til båtturen (vi betalte selve reisen med lugarer + tilhørende måltider frokost, lunsj og middag opp og ned. Og  betalte hotelloppholdet en natt og en stor felles middag der)

Kostet jo litt, men det ville det gjort med "stor kalas" her hjemme, noe mannen ikke ønsket seg. Vi reiste 10 stk ned til Hamburg, reiste med Kiel båten, 3 dager sammen

Anonymous poster hash: debf9...8a0

[Anonym bruker]

Vi hadde bare forlovere, foreldre, søsken med partner, barn og tante/onkel unger i bryllup. Først kirka med brudekjole og dress og våre barn som brudepiker og far som gikk opp med meg. Ingen andre visste noe. Så reiste vi hjem til oss og hadde koldtbord og litt vin/champagne og øl og brus til mat, og kaker etterpå. Så reiste de med småbarn heim når barna skulle sove og alle koste seg. Var en minnerik dag og kveld.

 

Anonymous poster hash: 21421...60e

[Anonym bruker]

For det første, det er ikke sånn at alle bare gifter seg en gang.

 

For det andre, dere er samboere med særkullsbarn og felles barn. Det virker ganske fjollete å kjøre storslagent kirkebryllup da.

 

Anonymous poster hash: b08a6...93b

[Anonym bruker]

Syns det er rart at mannfolka vil frarøve damene sine en sånn stor og flott dag. Har de ikke hørt utsagnet "happy wife, happy life"?

 

 

Nei, jeg synes mannfolka kan svelge denne kamelen, og ta seg sammen for damene sine. Det er EN dag iløpet av dems liv. Og de kommer til å ha det gøy uansett. 

Anonymous poster hash: 45911...7b4

[Anonym bruker]

Jeg hadde valgt drømmebryllupet til mannen din. Dratt bare oss to og et vennepar på tinghuset og giftet oss. Dratt på Peppes eller noe sånt etterpå 👌 Men nå har jeg aldri drømt om noe "prinsessebryllupp" til flere hundre tusen kr og med 200 gjester og de fleste har man ikke kontakt med uansett. Og gaver ville jeg ikke hatt da vi har et vi trenger.

 

Anonymous poster hash: 688b9...e10

[Teline]

Jeg skjønner ikke de som mener mannen skal føye seg? Personlig vantrives jeg i store bryllup og kunne overhodet ikke tenkt meg et selv. Jeg hadde heller latt være å gifte meg hvis samboeren min forsøkte å presse frem det. Dagen man gifter seg skal da være hyggelig for begge?

[Anonym bruker]

Hva er viktigst for deg? Ekteskap eller festen?

Anonymous poster hash: cd5f6...a14

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Jeg syns det høres ut som det er bryllupet du ønsker deg, ikke selve ekteskapet!? Mulig jeg misforstår helt, men utifra det du skriver er det slik jeg tolker det.

 

Hva med å spørre om et kompromiss? Mye fine forslag over her. Tinghuset med de aller nærmeste, fin middag etterpå

 

Jeg giftet meg, er nå skilt.. Bryllupet var av det store slaget med 120 gjester, 5 retters middag, taler, skreddersydd kjole osv. Jeg trodde det var det jeg ville ha, men herregud så upersonlig! Det var mas fra ende til annen. Alle ville snakke med meg, lurte på noe, skulle bare si noe privat osv. Jeg stressa mellom familiemedlemmer og venner og følte jeg ikke strakk til. Ektemannen hadde det likedan og vi så hverandre under middag og dansen, det var liksom det. Ikke spesielt romantisk, altså!

 

Skulle jeg giftet meg igjen ville jeg gjort det så intimt som mulig, lite mas. Ville fortsatt hatt brudekjole og middag, men mer enn det hadde ikke vært nødvendig. Fullt fokus på min fremtidige mann og en liten intim feiring av nylig inngått ekteskap! Perfekt!!

Endret 8. august 2015 av Syltebærtyttetøy

[Anonym bruker]

Jeg skjønner mannen din godt. Verken jeg eller mannen min liker mye oppmerksomhet, jeg hadde synes det var grusomt å ha en hel dag der alt fokuset var på meg/oss. Hadde ikke klart å slappe av eller kose meg! Derfor tok vi med de nærmeste (foreldre, søsken, forlovere) til utlandet og hadde en fantastisk feiring der. Giftet oss i en gammel kirke på en vingård

Anonymous poster hash: bce48...4b5