Hva gjør jeg...? ;(

[Anonym bruker]

 

Jeg vet det ikke finnes noen unnskyldninger for det mannen din gjør.

Men, hvorfor ringer moren din til deg og sladrer i stede for å ta opp problemet sitt med den det gjelder? Det eneste hun oppnår med det er å gjøre deg urolig og usikker på forholdet til mannen din. Hun er da vel et vokse menneske og bør kunne si i fra når andres handlinger går utover henne selv.

Når det gjelder mat og vask av barna. Spiser foreldrene dine kun frokost og middag? Eller sitter de og spiser lunsj og kvelds også, men ungene må bare se på? Og hvis moren din mener de må bades oftere og tannpussen er for dårlig, hvorfor sier hun det bare ikke? Hvorfor ikke bare si at; hei, nå er det vel på tide med et bad på de små?

Det må da være bedre at hun sier fra selv en at du må ringe hjem og kjefte på mannen din for ting moren din har sladrer om. Anonymous poster hash: 1f653...b23

Spiser du like tidlig kvelds som en 2 åring eller?

De færreste gjør det.

 

 

Anonymous poster hash: 14ce9...35c

Det har du helt rett i. Men, hva med lunsj og bading? Og hvorfor går hun bare ikke inn og vekker han selv hvis de skal ut av huset?

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

[Anonym bruker]

Leser du hovedinnlegget så står det jo at mormor trår til.

Hun kan ikke forlate huset når hun selv vil engang pga hun må passe ungene når far sover.

 

Anonymous poster hash: 14ce9...35c

Ja, men da må hun si i fra selv. Ikke bare gå rundt å late som det er akseptabelt, for så å sitte og sutre til datteren. Det eneste hun oppnår med det er å ødelegge forholdet mellom datteren og hannen, samt forholdet sitt til svigersønnen.

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

[Anonym bruker]

Far er gjest hos sine svigerforeldre, det er ikke ensbetydende at han har barnevakt døgnet rundt hver dag i to uker. Mormor må få lov til å puste litt, hun også, når hun har GJESTER. Ville du overlatt barna dine til de du var gjest hos?

Mannen høres ut som sliter med noe. Rus, depresjon... Noe virker galt. Oppførselen er uansett, om det er noe galt eller ikke, totalt uakseptabel. 

Anonymous poster hash: b5f27...2ac

[Anonym bruker]

 

Far er gjest hos sine svigerforeldre, det er ikke ensbetydende at han har barnevakt døgnet rundt hver dag i to uker. Mormor må få lov til å puste litt, hun også, når hun har GJESTER. Ville du overlatt barna dine til de du var gjest hos?

 

Mannen høres ut som sliter med noe. Rus, depresjon... Noe virker galt. Oppførselen er uansett, om det er noe galt eller ikke, totalt uakseptabel.

 

Anonymous poster hash: b5f27...2ac

Noe av det du skriver her er jeg enig i. Men, jeg forventer også at min mor klarer i si i fra til sin gjest hvis han/hun ikke oppfører seg akseptabelt i stede for å ringe og sutre til meg.

 

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

[Anonym bruker]

 

Leser du hovedinnlegget så står det jo at mormor trår til.

Hun kan ikke forlate huset når hun selv vil engang pga hun må passe ungene når far sover.

 

Anonymous poster hash: 14ce9...35c

Ja, men da må hun si i fra selv. Ikke bare gå rundt å late som det er akseptabelt, for så å sitte og sutre til datteren. Det eneste hun oppnår med det er å ødelegge forholdet mellom datteren og hannen, samt forholdet sitt til svigersønnen.

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

Du virker som å være en av premiekverulantene her inne. Du har tydeligvis ikke forstått kjernen i problemstillingen, enten fordi du ikke kan, eller fordi du ikke vil. Far har et problem med å ha normal omsorg overfor sine egne barn. Det er ikke mormors ansvar å dekke over (eller avdekke) dette problemet.

 

Anonymous poster hash: e6f9c...b81

[Anonym bruker]

 

 

Leser du hovedinnlegget så står det jo at mormor trår til.

Hun kan ikke forlate huset når hun selv vil engang pga hun må passe ungene når far sover.

 

Anonymous poster hash: 14ce9...35c

Ja, men da må hun si i fra selv. Ikke bare gå rundt å late som det er akseptabelt, for så å sitte og sutre til datteren. Det eneste hun oppnår med det er å ødelegge forholdet mellom datteren og hannen, samt forholdet sitt til svigersønnen.

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

Du virker som å være en av premiekverulantene her inne. Du har tydeligvis ikke forstått kjernen i problemstillingen, enten fordi du ikke kan, eller fordi du ikke vil. Far har et problem med å ha normal omsorg overfor sine egne barn. Det er ikke mormors ansvar å dekke over (eller avdekke) dette problemet.

 

Anonymous poster hash: e6f9c...b81

Utifra det HI skriver så har det skjedd en gang tidligere for snart to år siden. At han nå er tiltaksløs når han er på besøk hos mormor til barna ser ikke jeg på som unormalt. Derfor klarer jeg ikke å se at disse to hendelsene skulle gjøre han uegnet til daglig omsorg.

 

Det jeg setter et større spørsmålstegn ved er mornors konfliktsvegring. Og at hun nå skyver sitt problem over på datteren.

 

Så kall meg sjefskverulant eller hva annet du måtte ønske. Men, utifra det HI skriver så ser jeg ingen varselflagg foruten hos mormor.

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

[Anonym bruker]

 

 

 

Leser du hovedinnlegget så står det jo at mormor trår til.

Hun kan ikke forlate huset når hun selv vil engang pga hun må passe ungene når far sover.

 

Anonymous poster hash: 14ce9...35c

Ja, men da må hun si i fra selv. Ikke bare gå rundt å late som det er akseptabelt, for så å sitte og sutre til datteren. Det eneste hun oppnår med det er å ødelegge forholdet mellom datteren og hannen, samt forholdet sitt til svigersønnen.

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

Du virker som å være en av premiekverulantene her inne. Du har tydeligvis ikke forstått kjernen i problemstillingen, enten fordi du ikke kan, eller fordi du ikke vil. Far har et problem med å ha normal omsorg overfor sine egne barn. Det er ikke mormors ansvar å dekke over (eller avdekke) dette problemet.

 

Anonymous poster hash: e6f9c...b81

Utifra det HI skriver så har det skjedd en gang tidligere for snart to år siden. At han nå er tiltaksløs når han er på besøk hos mormor til barna ser ikke jeg på som unormalt. Derfor klarer jeg ikke å se at disse to hendelsene skulle gjøre han uegnet til daglig omsorg.

 

Det jeg setter et større spørsmålstegn ved er mornors konfliktsvegring. Og at hun nå skyver sitt problem over på datteren.

 

Så kall meg sjefskverulant eller hva annet du måtte ønske. Men, utifra det HI skriver så ser jeg ingen varselflagg foruten hos mormor.

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

Såg foresten nå at den forrige lille perioden var etter at eldste var født. Da er det dermed mer en to ar siden han var slik.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

[Anonym bruker]

En 2 åring kan da helt fint leke litt i stuen eller på rommet sitt uten at far er med!

Hvor hysterisk er du??

Har selv en 2 åring å han kan fint leke på rommet sitt alene uten at jeg må henge over han.

Han kan også leke alene i stuen mens jeg lager mat på kjøkkenet uten problemer.

Du har faktisk ikke en baby lenger men en gutt på 2 år som helt fint klarer å leke litt alene uten at far står opp.

At barnet ikke får mat og stell er selvsagt noe helt annet,det må du selvsagt ta veldig alvorlig!

 

 

Anonymous poster hash: 14ce9...35c

Din virkelighet er ikke alle andres virkelighet!

Da sønnen min var to år kunne han ikke være ute av syne et sekund. Han måtte være med på do frem til han passerte tre år.

Unger er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: b7997...c2b

[Anonym bruker]

 

Far er gjest hos sine svigerforeldre, det er ikke ensbetydende at han har barnevakt døgnet rundt hver dag i to uker. Mormor må få lov til å puste litt, hun også, når hun har GJESTER. Ville du overlatt barna dine til de du var gjest hos?

 

Mannen høres ut som sliter med noe. Rus, depresjon... Noe virker galt. Oppførselen er uansett, om det er noe galt eller ikke, totalt uakseptabel.

 

Anonymous poster hash: b5f27...2ac

Noe av det du skriver her er jeg enig i. Men, jeg forventer også at min mor klarer i si i fra til sin gjest hvis han/hun ikke oppfører seg akseptabelt i stede for å ringe og sutre til meg.

 

 

Anonymous poster hash: 1f653...b23

 

Det er jeg helt enig med deg i. Vet du hun ikke har snakket med ham da? "Døve ører" er da ikke noe nytt hos de som ikke hører det de ønsker... Men er kanskje litt ekkelt for henne å ta det opp med ham, hun skjønner kanskje at noe ikke stemmer, og er redd for å skape konflikter mens barna er der?

 

Anonymous poster hash: b5f27...2ac

[Anonym bruker]

Fordi vi er i midt i en flytteprosess mellom to steder.

 

Jeg er på kurs i Troms og har vært borte i ei uke og skal være borte en uke til ( uten at dette er relevant info), mens han er hos foreldrene mine på Hamar med barna frem til jeg kommer tilbake.

 

Jeg aner bare ikke hva jeg skal gjøre? Blir så sint over at han ikke vil snakke om problemene sine?

 

Noen som har en ide om hvordan jeg kan ta tak i dette? (Og synes ikke at en ide om å dumpe han sånn uten videre er en god løsning)

 

Anonymous poster hash: fa329...cfa

Spør du meg så høres dere begge tilbakestående ut. Stakkars foreldrene dine, og ikke minst stakkars barna deres! Hvorfor i alle dager dumper du ikke denne "mannen"??? Hva det skjer en ulykke imens den late faren sover, skal barna ringe lege selv da kanskje?? Neida alt blir bra bare dere får laget et barn til..Da ordner sikkert alt seg. Dere må da være totalt tette i huet.....

 

Anonymous poster hash: 720f6...090

[Anonym bruker]

Min 2-åring kan ikke være alene av den grunn at han stikker alt han finner inn i stikk-kontakter (han skal være handyman som pappa), driver i alle skuffer og skap, kan finne på å drikke av do-skåla osv. Listen er lang mtp kreativitet,og jeg er derfor redd hva han kan finne på når pappa sover og ikke reagerer på lyder. Han er rett og slett en liten Emil Jeg er i utgangspunktet uenig i at et barn på 2 år skal klare seg selv i fra kl er 7 på morran til kl er nesten 12 uansett om det er et "flink og lydig" barn eller et mer kreativt og urolig barn. Synes det er skumelt når pappen ikke reagerer på lyder og vekking av verken barna selv eller min mor.

 

Min mor ringer meg fordi hun ikke får til å vekke mannen min. Hun har prøvd å si om ikke barna trenger et bad evt lunsj osv, men han "nekter" å gjøre noe på andres "befaling". Han må komme på det selv må du vite. I tillegg jobber min mor. Jeg vet hun er sliten etter flere dager med arbeid og vil gjerne sove litt ut de få dagene hun har fri. Dette får hun da ikke gjort når pappen sover og ikke tar ansvar for ungene. Der resulterer i at min mor må gjøre det i stedefor. Jeg synes dette er ubehagelig overfor henne, men det værste er hvordan dette er og oppleves for barna. Jeg prøvde å ringe å snakke med han i går og opplevde at jeg ble så sint fordi jeg han nektet å prate om dette at jeg slang på røret. Ikke gadd han å ringe meg opp heller. Jeg tok opp temaet på en saklig måte, iaf til å begynne med.

 

Min mor er ikke en person som sitter å ser på at barna mine ikke har det bra. Da gjør hun det som trengs selv, men hun er ikke ung lengre og har en del plager som gjør at jeg ikke vil (for min egen del) at hun skal ha ansvar for 4 barn alene. Synes det er fint når hun kan bestemme om vil stå opp med barna eller ikke (noe hun gjør titt og altfor ofte), det er ikke mannen min som skal tvinge det nedover hode hennes. Min mor lager alltid lunsj og kvelds til barna, om hun har muligheten, men så jobber hun skift og trenger hvile. Jeg mener det er totalt galt å forvente at hun skal stille opp i bauger og kanter. Hun hjelper til mer enn nok allerede. Ungene er til syvende og sist vårt ansvar.

 

Nå er jeg så sint og skuffet på han at jeg koker. Lurer rett og slett på om at jeg ikke skal flytte etter han hvis ikke dette blir bedre, men da får jeg problemer med at han skal ha samvær

 

Likevel mener jeg at det må finnes en måte å løse dette på. Vi har vært sammen i 15 år, og han har hatt EN slik episode tidligere. Den klarte vi å løse, men tror ikke jeg greier en ny runde om jeg står overfor det samme (vi var på et tidspunktt til terapaut som mente han var deprimert. Timen til psykolog gjaldt ikke bare mannen, men samlivet i helhet. Tok oss mange år, masse krangling for å komme oss gjennom det. Det nekter jeg å utsette barna mine for).

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: fa329...cfa

[Anonym bruker]

Til annonym over her. Ser at du er ute etter å provosere, men jeg blir ikke provosert. Jeg bruker å lære ungene mine at det ikke er lov å si ordet "dum" til folk pga av ordets betydning. Det blir litt på samme måte som å si at noen er tett i hode (er bare å bruke google ). Det at du har utviklet et så dårlig ordforråd er ikke din feil, men synes ikke du er "tett" i hode fordi.

 

For å svare på spørsmålet ditt, så forventer jeg ikke at barna skal ringe til legen selv. Dessuten er det som oftest andre voksene der hele tiden mannen min sover. Når mannen først er våken handler det jo ikke om at han ikke passer på, men at han ikke evner å gi mat og ordentlig stell.

 

Er jo derfor jeg tar tak i dette. Er litt vanskelig for meg å gjøre altfor mye nå som jeg ikke er på samme sted som han, og etter ett 15 års langt forhold så synes jeg ikke det er å bare dumpe han for en episode (eller to). Her må totalen vurderes og evt tiltak. Men jeg ser på dette som svært alvolig, samt at det ikke kan tolereres over tid.

 

Hi

Anonymous poster hash: fa329...cfa

[Anonym bruker]

For å ikke snakke om at han hadde EN episode etter første barnet ble født, OG at han ble bedre/"frisk" igjen

Anonymous poster hash: fa329...cfa

[Fullrulle86]

Hvordan sporet drtte over til å handle om mormor? Barna er da vitterligen ikke hennes ansvar og jeg forstår at en svigermor ikke vil blande seg for mye i hva svigersønnen gjør! Dette innlegget handler da om mannen! At han er hos svigerforeldrene nå er jo bare tilfeldig!

[Gjest Antarctica]

 

Aner virkelig ikke..

Har lurt på om han er deppa ( kan det være symptomer på det?). Vet at han også sliter med å sovne om kvelden..

Han er blitt litt endra etter han begynte å pendle. Tar med seg tlf overalt, det gjorde han ikke før. Får masse mld, men aner ikke fra hvem. Hver gang jeg får en mld spørr han hvem det var, men jeg får ikke vite noe fra han.

Men har ikke sett noe piller, aner ikke hvor de i såfall kan være gjemt... er det andre symptomer han skal ha da i såfall?Anonymous poster hash: fa329...cfa

Nå er jeg ingen ekspert, men rus var det første jeg tenkte når jeg leste. Han er ustabil, aggressiv, søvnproblemer OG er vanskelig å vekke når han først såver... Dere kan jaffal ikke ha det sånn!

Samme tenkte jeg, høres ut som stoff el lign, hvis han har blitt sånn de to siste månedene!

Eller at han har noe på gang med en dame. Meldinger inn på mobilen hele tiden... Øøøøh. Det ville jeg ha sjekket mens han lå i en av sine komatøse perioder!

Btw: en fyr skal ha MANGE, mange gode egenskaper for at jeg skulle ha klart å overse eller akseptere en så unnfallen, inkonsekvent og egoistisk tilnærming til barna.

Endret 7. august 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som han er utbrent eller deprimert. Men det er aldeles ikke sikkert han skjønner det selv, eller har tenkt så mye over hvordan dette påvirker de som er rundt ham.

 

Når jeg har problemer med min mann og det ikke nytter å snakke, skriver jeg et brev til ham. Der skriver jeg først om hva som plager meg, hvorfor jeg er opprørt, hva som bekymrer meg, og hva jeg ønsker skal bli bedre og hvordan jeg tror vi kan få det til sammen. Understreker at jeg er glad i ham og vil at vi begge skal ha det bra sammen. Han har fått lest gjennom det i ro og mak. Jeg har da fått satt ord på det jeg vil si uten å bli usaklig og sint og uten at han blir i forsvarsposisjon og det ender med krangel. Så får han tenkt seg om og vi kan snakke rolig sammen om det etterpå.

 

Dette har løst mange sånne type problemer og anbefales på det sterkeste.

Anonymous poster hash: 2ca97...47e

[Anonym bruker]

For et bra tips! Kanskje jeg skal skrive et brev til han til når jeg møter han til helgen. Dette kan jeg få gjort på kveldene. Han går ofte i forsvarsposisjon. Han føler nok at alt er et angrep på han, og han nekter å ta innover seg at andre føler for å ta ansvar når han ikke klarer å ta ansvar for sine egne barn. Broren min var hos mor min i helgen som var, og han synes at det er kjempevanskelig når mannen ikke passer på barna sine (han har egne barn), og han føler selv han må passe på våre barn i tillegg til egne hvis min mor ikke er hjemme. Klart at dette blir en kime til konflikt for flere, men han nekter å forstå. Han synes jeg er en ufordragelig maskjerring som ikke "ser" hvor flink han er. Spiller ingen rolle om han ikke klarer å gjøre det han skal eller ikke, bare han _har_ gjort noe i det hele tatt, i følge han selv.

 

Han sier hele tiden til meg at han er ikke slik at han flyr på byen hele tiden og drikker som mange andre menn. Men som jeg sier, jeg bor ikke med andre menn. Jeg sammenligner ikke han med "skrekk-menn" venninner eller nære relasjoner har eller har hatt, jeg sammenligner med den han "bruker å være" og den han plutselig er blitt.

 

Jeg forholder meg bare til han

 

Jeg drar heller nesten aldri på byen, men det betyr visst ingenting...

Anonymous poster hash: fa329...cfa

[Anonym bruker]

Mannen min ringte akkurat. Han hadde visst han en drøm om at han var utro mot meg, og at jeg forlot han. Han sa at det ikke kjentes noe bra ut... Så sa han unnskyld for oppførselen sin og at han skulle passe bedre på, og sette på vekkeklokke på morgenen. Han forstod at ting måtte være litt mer avtalt hvis andre skulle stå opp med barna.

 

For en lettelse!! Nå håper jeg han mener dette.

Anonymous poster hash: fa329...cfa

[Anonym bruker]

Mannen min ringte akkurat. Han hadde visst han en drøm om at han var utro mot meg, og at jeg forlot han. Han sa at det ikke kjentes noe bra ut... Så sa han unnskyld for oppførselen sin og at han skulle passe bedre på, og sette på vekkeklokke på morgenen. Han forstod at ting måtte være litt mer avtalt hvis andre skulle stå opp med barna. For en lettelse!! Nå håper jeg han mener dette. Anonymous poster hash: fa329...cfa

Hun han hadde en affære med har vel slått opp da!

 

Anonymous poster hash: 27780...4d3

[Anonym bruker]

Hvis han virkelig vil være utro så klarer han selvfølgelig det. Han sa han ikke hadde vært utro, og klarer jeg ikke finne bevis på noe annet, så har jeg ingen grunn til å gå rundt å anklage han for det.

 

Kan vel hende jeg kikker litt på tlf hans om jeg spørr om å få låne den, men å gå å snike rundt i nattens mulm og mørke gjør jeg ikke. Da spør jeg han heller rett ut om jeg kan få se på tlf hans nå fordi jeg i det siste ikke har hatt grunn til å stole på han. Den diskusjonen der er ferdig snakka for min del. Hadde han ikke gitt meg tlf da hadde jeg tatt det som et tegn på at jeg hadde hatt rett.

 

Men er veldig letta og håper vi kan snakke mer om dette senere, når jeg er tilbake

Anonymous poster hash: fa329...cfa

[Anonym bruker]

Og denne mannen har du fått fire barn med?

 

Anonymous poster hash: 396dc...6e0

[Anonym bruker]

Kanskje han bare er utrolig sliten og tror at svigermor passer barna? Hvorfor sier ikke din mor ifra til han, istedet for å ringe til deg? Min mor ville ikke hatt noe problem med å vekke min (tungtsovende) mann om hun mente at det var på tidevann han sto opp. Særlig om de skulle ut på noe! Synes det blir for enkelt å si at det bare er far som er tilbakestående her...

 

 

Anonymous poster hash: c4df2...600

[Anonym bruker]

Håper dere får snakket ordentlig sammen når du er tilbake, Hi.

 

Men jeg tror det er en god del ting du må stille krav om.

Jeg er enig med deg om at du bør be om å få se telefonen hans (ikke si noe om det før du har ham foran deg, ikke gi ham sjanse til å ev. slette spor).

 

En slik oppførsel som han har er uakseptabel - uansett hva som er årsaken!

 

Han er voksen, han er far, han må ta ansvar. Er han deprimert, sliter med rus, eller er syk på annen måte, da plikter han å søke hjelp for sin egen del. Om han er på et stadie hvor han ikke forstår selv at han trenger hjelp, da må han likevel gå med på å dra til lege når han gjøres oppmerksom på at hans adferd har endret seg så drastisk og går ut over andre, også hans egne barn. Vil han ikke søke hjelp, da er det ikke noe mer du kan gjøre.

 

Jeg ville gjort følgende:

- bedt om å få se mobilen

- krevd at han fikk en full sjekk hos legen og at han legger alle kort på bordet der mtp. hvordan hans oppførsel har endret seg, at folk ikke greier å vekke ham når han sover, at han ikke har tiltakslyst til å gjøre det helt nødvendige en gang, at han ikke gjør det han må gjøre med barna, at han er i ferd med å ødelegge forholdet

- krevd parterapi

 

Og jeg ville ikke brutt opp barna fra der dere bor nå før ting med far ev. er ordnet. Er han syk trenger han hjelp for sine fysiske og/eller psykiske plager. Dere som par trenger å gjenopprette tillit. Har han vært utro så må du/dere finne ut hvordan dere takler det.

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er veldig pussig at han etter en slik rar adferd i noen måneder, etter at han har fått kjeft av deg (og svigermor) plutselig drømmer at han er utro mot deg og at du vil gå fra ham. Synes den drømmen kom litt vel beleilig, spesielt siden han har vært så hemmelighetsfull mtp. mobilen sin over lengre tid. Bruker ikke rope opp om utroskap, men jeg ville helt klart bedt om å få sjekket mobilen og mail/fb (og du kan dessverre ikke være sikker på at han ikke ev. har slettet alle spor). Han starter å pendle, han endrer adferd, han tviholder på mobilen... håper det ikke er noe i det, men det er i hvert fall mistenkelig. Selv om det også kan være et tegn på f.eks. psykisk sykdom.

 

Håper dere får en god samtale når du er tilbake - lykke til

Anonymous poster hash: 72153...f9d

[Gjest Antarctica]

Tenker som anonym fd9 her. Han har noe skjult, det er neppe sånn at han bare drømmer om å ha blitt forlatt og våkner opp som en endret mann... Legen bør se litt på blodprøver og urinprøver også, der vil rusmidler vises.

[Anonym bruker]

Jeg har vanskelig for å tro at han ruser seg altså... Men en hører jo stadig m folk som har bodd sammen der en plutselig og overraskende tar partneren sin i slike ting, så skal aldri si aldri.

 

Da har jeg egentlig en større knapp på utroskap og depresjon, men skjønner selv ikke der hvordan han skulle få til å være utro. Spesielt siden han jobber så mye for å være sammen med oss i helgene. Men man skal aldri si aldri.

 

Vi kan selvsagt ikke ha det slik som sitasjonen er nå, og det er nok litt for lettvint å bare si unnskyld også skal alt liksom være glemt. Jeg aner ikke altså... Håper nesten han bare er deprimert, for vil ikke tenke på noen andre alternativer

 

Det værste er at jeg har de siste par mnd følt på meg at det har vært noe. Han har aldri brukt å ha med seg tlf sin på do, midt på natta! Våkna når han gikk og fikk med meg at ha lette febrilsk etter tlf før han gikk på do Har aldri skjedd før på alle de årene vi har vært sammen

Anonymous poster hash: fa329...cfa