Meg og drittmann ....

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er det du som har valgt å flytte og du som har valgt å flytte så langt unna at han ikke kan gå til far. Her må du ta ansvar. Du kan ikke legge alt på far hele tiden slik du gjør. Betal taxi til og fra da. Er ikke verre enn det. Eller ha SFO. Aldri hørt at det er anbefalt å ikke ha SFO. Og slik du overkjører far led å bestemme alt er usmakelig rett og slett.

Tror jaggu du er et lite trollAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Men altså.... Her ønsker far seg mer samvær... Minst 50prosent. Det går ikke med barnets skole og hans jobb... Når han sliter med annenhver torsdag til mandag... Da kan det da ikke være min feil? Jeg valgte å dra hit fordi barnet har en bedre skolehverdag her og ett tettere opplegg. At noen ikke har hørt om at ikke Sfo anbefalles... Vel vel... Far er og enig i at barnet ikke skal på Sfo . Anonymous poster hash: 0f251...026

Det er jo ikke noe i dette som er din feil er det vel? Totalt uskyldig og har oppført deg eksemplarisk i det hele?

Du oppfører deg litt som en 5 åring som ikke får viljen sin og setter seg ned og griner fordi mor alltid vet best og far er udugelig. Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ingen oppfører seg eksemplarisk i ett brudd. Heller ikke jeg. Poenget er at vi begge må ta hensyn til barnets behov og utfordringer, like mye jeg som far. Klarer ikke jeg å få min kabal til å gå opp, må avtale endres og på samme måte for far...Anonymous poster hash: 0f251...026

Men du tar jo ikke hensyn til barnets beste. Barnet tåler ikke/takler ikke overganger, og du flytter fra alle venner og den vante skolen og slenger han inn et nytt sted og i tillegg får han ikke gå på SFO så han kan få ha litt "fritid" med de nye venne sine?

Så mye tull det har vært med dere... Hadde jeg kjent dere og visst alt du har skrevet her, hadde jeg for lengst meldt min bekymrkng for barna til barnevernet. Denne drakampen om hvem av dere som skal bestemme mest må være uutholdelig for barna dere harAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Du leser det du vil lese du? Altså... Dette er en bedre skole hvor de har mer kompetanse på hans utfordringer. Ang Sfo: her vil ikke barnet og vi er anbefalt av tidligere skole samt fagfolk som kan hans diagnose at det ikke er til barnets beste å gå på Sfo. Her er faktisk jeg og far enige! Noen ganger er ett miljøskifte det beste for ett barn, det var det for mine barn! Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg leser det du skriver jeg. Jeg har selv vært igjennom et merkelig og vanskelig brudd, men ikke en gang har jeg vært så tverr som deg og ikke en gang har brukt barnet mitt og diagnosen som unnskyldning for å få det som jeg vil. Ikke en fang har jeg brukt noen av barna mot far selv om han stakk av og ikke ga lyd fra seg i 10 mnd så har jeg aldri nektet barna det samværet de trenger og den faren de trenger.

Jeg forstår at det er vanskelig og tøft og alt det, men se det fra barnets behov i stedet for fra barnets diagnose, så tror jeg det blir lettere for deg. Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ok, nå legger vi diskusjon mellom meg og deg død. Gidder ikke forklare eller diskutere mer når du ikke vet vår historie. Vi får være enige om å være uenigeAnonymous poster hash: 0f251...026

Selvfølgelig vil du legge den død. Jeg har lest alle innleggene dine og du legger alt du ikke kan besvare dødt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Har du lest alle trådene i sommer...?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er det du som har valgt å flytte og du som har valgt å flytte så langt unna at han ikke kan gå til far. Her må du ta ansvar. Du kan ikke legge alt på far hele tiden slik du gjør. Betal taxi til og fra da. Er ikke verre enn det. Eller ha SFO. Aldri hørt at det er anbefalt å ikke ha SFO. Og slik du overkjører far led å bestemme alt er usmakelig rett og slett.

Tror jaggu du er et lite trollAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Men altså.... Her ønsker far seg mer samvær... Minst 50prosent. Det går ikke med barnets skole og hans jobb... Når han sliter med annenhver torsdag til mandag... Da kan det da ikke være min feil? Jeg valgte å dra hit fordi barnet har en bedre skolehverdag her og ett tettere opplegg. At noen ikke har hørt om at ikke Sfo anbefalles... Vel vel... Far er og enig i at barnet ikke skal på Sfo . Anonymous poster hash: 0f251...026

Det er jo ikke noe i dette som er din feil er det vel? Totalt uskyldig og har oppført deg eksemplarisk i det hele?

Du oppfører deg litt som en 5 åring som ikke får viljen sin og setter seg ned og griner fordi mor alltid vet best og far er udugelig. Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ingen oppfører seg eksemplarisk i ett brudd. Heller ikke jeg. Poenget er at vi begge må ta hensyn til barnets behov og utfordringer, like mye jeg som far. Klarer ikke jeg å få min kabal til å gå opp, må avtale endres og på samme måte for far...Anonymous poster hash: 0f251...026

Men du tar jo ikke hensyn til barnets beste. Barnet tåler ikke/takler ikke overganger, og du flytter fra alle venner og den vante skolen og slenger han inn et nytt sted og i tillegg får han ikke gå på SFO så han kan få ha litt "fritid" med de nye venne sine?

Så mye tull det har vært med dere... Hadde jeg kjent dere og visst alt du har skrevet her, hadde jeg for lengst meldt min bekymrkng for barna til barnevernet. Denne drakampen om hvem av dere som skal bestemme mest må være uutholdelig for barna dere harAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Du leser det du vil lese du? Altså... Dette er en bedre skole hvor de har mer kompetanse på hans utfordringer. Ang Sfo: her vil ikke barnet og vi er anbefalt av tidligere skole samt fagfolk som kan hans diagnose at det ikke er til barnets beste å gå på Sfo. Her er faktisk jeg og far enige! Noen ganger er ett miljøskifte det beste for ett barn, det var det for mine barn! Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg leser det du skriver jeg. Jeg har selv vært igjennom et merkelig og vanskelig brudd, men ikke en gang har jeg vært så tverr som deg og ikke en gang har brukt barnet mitt og diagnosen som unnskyldning for å få det som jeg vil. Ikke en fang har jeg brukt noen av barna mot far selv om han stakk av og ikke ga lyd fra seg i 10 mnd så har jeg aldri nektet barna det samværet de trenger og den faren de trenger.

Jeg forstår at det er vanskelig og tøft og alt det, men se det fra barnets behov i stedet for fra barnets diagnose, så tror jeg det blir lettere for deg. Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ok, nå legger vi diskusjon mellom meg og deg død. Gidder ikke forklare eller diskutere mer når du ikke vet vår historie. Vi får være enige om å være uenigeAnonymous poster hash: 0f251...026

Selvfølgelig vil du legge den død. Jeg har lest alle innleggene dine og du legger alt du ikke kan besvare dødt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Har du lest alle trådene i sommer...?

Ja. Alle dine bedrevitende svar også. Du er enig med henne, jeg mener hun er en bitter kjerring som lar det gå utover barnas rett til samvær med far..

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er det du som har valgt å flytte og du som har valgt å flytte så langt unna at han ikke kan gå til far. Her må du ta ansvar. Du kan ikke legge alt på far hele tiden slik du gjør. Betal taxi til og fra da. Er ikke verre enn det. Eller ha SFO. Aldri hørt at det er anbefalt å ikke ha SFO. Og slik du overkjører far led å bestemme alt er usmakelig rett og slett.

Tror jaggu du er et lite trollAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Men altså.... Her ønsker far seg mer samvær... Minst 50prosent. Det går ikke med barnets skole og hans jobb... Når han sliter med annenhver torsdag til mandag... Da kan det da ikke være min feil? Jeg valgte å dra hit fordi barnet har en bedre skolehverdag her og ett tettere opplegg. At noen ikke har hørt om at ikke Sfo anbefalles... Vel vel... Far er og enig i at barnet ikke skal på Sfo . Anonymous poster hash: 0f251...026

Det er jo ikke noe i dette som er din feil er det vel? Totalt uskyldig og har oppført deg eksemplarisk i det hele?

Du oppfører deg litt som en 5 åring som ikke får viljen sin og setter seg ned og griner fordi mor alltid vet best og far er udugelig. Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ingen oppfører seg eksemplarisk i ett brudd. Heller ikke jeg. Poenget er at vi begge må ta hensyn til barnets behov og utfordringer, like mye jeg som far. Klarer ikke jeg å få min kabal til å gå opp, må avtale endres og på samme måte for far...Anonymous poster hash: 0f251...026

Men du tar jo ikke hensyn til barnets beste. Barnet tåler ikke/takler ikke overganger, og du flytter fra alle venner og den vante skolen og slenger han inn et nytt sted og i tillegg får han ikke gå på SFO så han kan få ha litt "fritid" med de nye venne sine?

Så mye tull det har vært med dere... Hadde jeg kjent dere og visst alt du har skrevet her, hadde jeg for lengst meldt min bekymrkng for barna til barnevernet. Denne drakampen om hvem av dere som skal bestemme mest må være uutholdelig for barna dere harAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Du leser det du vil lese du? Altså... Dette er en bedre skole hvor de har mer kompetanse på hans utfordringer. Ang Sfo: her vil ikke barnet og vi er anbefalt av tidligere skole samt fagfolk som kan hans diagnose at det ikke er til barnets beste å gå på Sfo. Her er faktisk jeg og far enige! Noen ganger er ett miljøskifte det beste for ett barn, det var det for mine barn! Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg leser det du skriver jeg. Jeg har selv vært igjennom et merkelig og vanskelig brudd, men ikke en gang har jeg vært så tverr som deg og ikke en gang har brukt barnet mitt og diagnosen som unnskyldning for å få det som jeg vil. Ikke en fang har jeg brukt noen av barna mot far selv om han stakk av og ikke ga lyd fra seg i 10 mnd så har jeg aldri nektet barna det samværet de trenger og den faren de trenger.

Jeg forstår at det er vanskelig og tøft og alt det, men se det fra barnets behov i stedet for fra barnets diagnose, så tror jeg det blir lettere for deg. Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ok, nå legger vi diskusjon mellom meg og deg død. Gidder ikke forklare eller diskutere mer når du ikke vet vår historie. Vi får være enige om å være uenigeAnonymous poster hash: 0f251...026

Selvfølgelig vil du legge den død. Jeg har lest alle innleggene dine og du legger alt du ikke kan besvare dødt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Har du lest alle trådene i sommer...?

Ja. Alle dine bedrevitende svar også. Du er enig med henne, jeg mener hun er en bitter kjerring som lar det gå utover barnas rett til samvær med far..Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ja bevares, og du er heeeelt nøytral...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er det du som har valgt å flytte og du som har valgt å flytte så langt unna at han ikke kan gå til far. Her må du ta ansvar. Du kan ikke legge alt på far hele tiden slik du gjør. Betal taxi til og fra da. Er ikke verre enn det. Eller ha SFO. Aldri hørt at det er anbefalt å ikke ha SFO. Og slik du overkjører far led å bestemme alt er usmakelig rett og slett.

Tror jaggu du er et lite trollAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Men altså.... Her ønsker far seg mer samvær... Minst 50prosent. Det går ikke med barnets skole og hans jobb... Når han sliter med annenhver torsdag til mandag... Da kan det da ikke være min feil? Jeg valgte å dra hit fordi barnet har en bedre skolehverdag her og ett tettere opplegg. At noen ikke har hørt om at ikke Sfo anbefalles... Vel vel... Far er og enig i at barnet ikke skal på Sfo . Anonymous poster hash: 0f251...026

Det er jo ikke noe i dette som er din feil er det vel? Totalt uskyldig og har oppført deg eksemplarisk i det hele?

Du oppfører deg litt som en 5 åring som ikke får viljen sin og setter seg ned og griner fordi mor alltid vet best og far er udugelig. Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ingen oppfører seg eksemplarisk i ett brudd. Heller ikke jeg. Poenget er at vi begge må ta hensyn til barnets behov og utfordringer, like mye jeg som far. Klarer ikke jeg å få min kabal til å gå opp, må avtale endres og på samme måte for far...Anonymous poster hash: 0f251...026

Men du tar jo ikke hensyn til barnets beste. Barnet tåler ikke/takler ikke overganger, og du flytter fra alle venner og den vante skolen og slenger han inn et nytt sted og i tillegg får han ikke gå på SFO så han kan få ha litt "fritid" med de nye venne sine?

Så mye tull det har vært med dere... Hadde jeg kjent dere og visst alt du har skrevet her, hadde jeg for lengst meldt min bekymrkng for barna til barnevernet. Denne drakampen om hvem av dere som skal bestemme mest må være uutholdelig for barna dere harAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Du leser det du vil lese du? Altså... Dette er en bedre skole hvor de har mer kompetanse på hans utfordringer. Ang Sfo: her vil ikke barnet og vi er anbefalt av tidligere skole samt fagfolk som kan hans diagnose at det ikke er til barnets beste å gå på Sfo. Her er faktisk jeg og far enige! Noen ganger er ett miljøskifte det beste for ett barn, det var det for mine barn! Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg leser det du skriver jeg. Jeg har selv vært igjennom et merkelig og vanskelig brudd, men ikke en gang har jeg vært så tverr som deg og ikke en gang har brukt barnet mitt og diagnosen som unnskyldning for å få det som jeg vil. Ikke en fang har jeg brukt noen av barna mot far selv om han stakk av og ikke ga lyd fra seg i 10 mnd så har jeg aldri nektet barna det samværet de trenger og den faren de trenger.

Jeg forstår at det er vanskelig og tøft og alt det, men se det fra barnets behov i stedet for fra barnets diagnose, så tror jeg det blir lettere for deg. Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ok, nå legger vi diskusjon mellom meg og deg død. Gidder ikke forklare eller diskutere mer når du ikke vet vår historie. Vi får være enige om å være uenigeAnonymous poster hash: 0f251...026

Selvfølgelig vil du legge den død. Jeg har lest alle innleggene dine og du legger alt du ikke kan besvare dødt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Har du lest alle trådene i sommer...?

Ja. Alle dine bedrevitende svar også. Du er enig med henne, jeg mener hun er en bitter kjerring som lar det gå utover barnas rett til samvær med far..Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ja bevares, og du er heeeelt nøytral...

Absolutt ikke. Men du belært alle som svarer HI. Jeg har debatten min med HI og ikke alle som mener noe annet enn meg. Du svarer rett og slett for HI og stakkarsliggjør henne mer

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er det du som har valgt å flytte og du som har valgt å flytte så langt unna at han ikke kan gå til far. Her må du ta ansvar. Du kan ikke legge alt på far hele tiden slik du gjør. Betal taxi til og fra da. Er ikke verre enn det. Eller ha SFO. Aldri hørt at det er anbefalt å ikke ha SFO. Og slik du overkjører far led å bestemme alt er usmakelig rett og slett.

Tror jaggu du er et lite trollAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Men altså.... Her ønsker far seg mer samvær... Minst 50prosent. Det går ikke med barnets skole og hans jobb... Når han sliter med annenhver torsdag til mandag... Da kan det da ikke være min feil? Jeg valgte å dra hit fordi barnet har en bedre skolehverdag her og ett tettere opplegg. At noen ikke har hørt om at ikke Sfo anbefalles... Vel vel... Far er og enig i at barnet ikke skal på Sfo . Anonymous poster hash: 0f251...026

Det er jo ikke noe i dette som er din feil er det vel? Totalt uskyldig og har oppført deg eksemplarisk i det hele?

Du oppfører deg litt som en 5 åring som ikke får viljen sin og setter seg ned og griner fordi mor alltid vet best og far er udugelig. Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ingen oppfører seg eksemplarisk i ett brudd. Heller ikke jeg. Poenget er at vi begge må ta hensyn til barnets behov og utfordringer, like mye jeg som far. Klarer ikke jeg å få min kabal til å gå opp, må avtale endres og på samme måte for far...Anonymous poster hash: 0f251...026

Men du tar jo ikke hensyn til barnets beste. Barnet tåler ikke/takler ikke overganger, og du flytter fra alle venner og den vante skolen og slenger han inn et nytt sted og i tillegg får han ikke gå på SFO så han kan få ha litt "fritid" med de nye venne sine?

Så mye tull det har vært med dere... Hadde jeg kjent dere og visst alt du har skrevet her, hadde jeg for lengst meldt min bekymrkng for barna til barnevernet. Denne drakampen om hvem av dere som skal bestemme mest må være uutholdelig for barna dere harAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Du leser det du vil lese du? Altså... Dette er en bedre skole hvor de har mer kompetanse på hans utfordringer. Ang Sfo: her vil ikke barnet og vi er anbefalt av tidligere skole samt fagfolk som kan hans diagnose at det ikke er til barnets beste å gå på Sfo. Her er faktisk jeg og far enige! Noen ganger er ett miljøskifte det beste for ett barn, det var det for mine barn! Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg leser det du skriver jeg. Jeg har selv vært igjennom et merkelig og vanskelig brudd, men ikke en gang har jeg vært så tverr som deg og ikke en gang har brukt barnet mitt og diagnosen som unnskyldning for å få det som jeg vil. Ikke en fang har jeg brukt noen av barna mot far selv om han stakk av og ikke ga lyd fra seg i 10 mnd så har jeg aldri nektet barna det samværet de trenger og den faren de trenger.

Jeg forstår at det er vanskelig og tøft og alt det, men se det fra barnets behov i stedet for fra barnets diagnose, så tror jeg det blir lettere for deg. Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ok, nå legger vi diskusjon mellom meg og deg død. Gidder ikke forklare eller diskutere mer når du ikke vet vår historie. Vi får være enige om å være uenigeAnonymous poster hash: 0f251...026

Selvfølgelig vil du legge den død. Jeg har lest alle innleggene dine og du legger alt du ikke kan besvare dødt.Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Har du lest alle trådene i sommer...?

Ja. Alle dine bedrevitende svar også. Du er enig med henne, jeg mener hun er en bitter kjerring som lar det gå utover barnas rett til samvær med far..Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Ja bevares, og du er heeeelt nøytral...

Absolutt ikke. Men du belært alle som svarer HI. Jeg har debatten min med HI og ikke alle som mener noe annet enn meg. Du svarer rett og slett for HI og stakkarsliggjør henne merAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Du er visst enormt følelsesmessig engasjert i dette.

[Anonym bruker]

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det seg😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

[Anonym bruker]

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det seg

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Jeg er enig med deg. Synes også at HI virker svært lite samarbeidsorientert. Mistenker at Pashla også er følelsesmessig engasjert i dette, men at hennes følelser vipper henne i motsatt retning av deg (og meg). Synes det er en uting å påstå at andre ikke har fulgt med fordi de mener noe annet enn en selv. Det er jo faktisk mulig å få med seg fakta og allikevel konkludere på ulikt vis.

 

Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

[Anonym bruker]

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det seg😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Hva konkret lurer du på? Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

[Gjest Antarctica]

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det segAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

Jeg er enig med deg. Synes også at HI virker svært lite samarbeidsorientert. Mistenker at Pashla også er følelsesmessig engasjert i dette, men at hennes følelser vipper henne i motsatt retning av deg (og meg). Synes det er en uting å påstå at andre ikke har fulgt med fordi de mener noe annet enn en selv. Det er jo faktisk mulig å få med seg fakta og allikevel konkludere på ulikt vis. Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

Har noen påstått det, da?

[Anonym bruker]

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det seg😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Hva konkret lurer du på? Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Les hva jeg har skrevet før, så finner du ut det😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

[Anonym bruker]

 

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det seg😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Hva konkret lurer du på? Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Les hva jeg har skrevet før, så finner du ut det😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Gidder virkelig ikke lete etter det du... Hvis du virkelig lurer på noe, får du liste opp spm... Hvorfor vil du egentlig ha svar? Og hvorfor får jeg ikke avslutte en diskusjon med en voksen dame som kaller meg en bitter kjærring? Hva gjør deg til dommer egentlig? For all del, hvis du virkelig mener jeg skylder deg svar... Kom med spm dine. Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

[Anonym bruker]

 

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det seg

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Hva konkret lurer du på? Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Les hva jeg har skrevet før, så finner du ut det

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

 

Det er ikke så enkelt.

Vi kan da enkelt svare kort på det konkrete spørsmålet i hovedinlegget uten å ta noehensyn til noe annet. Det blir selvfølgelig galt siden vi da ikke tar hensyn til forhistorien. Alternativt kan vi sbare ut fra alt vi har lest tidligere om deg og familien din, men det blir også galt siden vi da ikke "holder oss til saken".

 

Hvis du gjentar konkret og pressiserer hva du vil ha svar på kan det hende du får flere svar på akkurat dette.

 

Anonymous poster hash: baf53...439

[Gjest Antarctica]

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det segAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

"Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt."

 

For meg er dette innbegrepet på bedrevitende svar. Du vet til og med bedre enn fagfolkene som har stilt diagnosen på barnet, og kommenterer hva barnet skal få lov til og ikke (bør ikke flytte, men bør gå på SFO, etter din faglige vurdering).

 

Vet du hva, å prosjisere egne skavanker på andre fjerner dem ikke fra deg selv.

[Anonym bruker]

 

 

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det seg😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Hva konkret lurer du på? Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Les hva jeg har skrevet før, så finner du ut det😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Gidder virkelig ikke lete etter det du... Hvis du virkelig lurer på noe, får du liste opp spm... Hvorfor vil du egentlig ha svar? Og hvorfor får jeg ikke avslutte en diskusjon med en voksen dame som kaller meg en bitter kjærring? Hva gjør deg til dommer egentlig? For all del, hvis du virkelig mener jeg skylder deg svar... Kom med spm dine. Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg har ikke kalt deg noe. Jeg forklarte hvordan du virket å være for meg.

 

Jeg lurer egentlig bare på hvorfor du nekter barna dine samvær med far (regner med du vet det er deres rett, ikke din og fars rett det er snakk om i det store bildet) fordi du er bitter og ikke vil forsøke noen løsninger og ikke tåler å høre at JA, det er å dra det langt å kreve at det er fars problem bår du valgte å flytte uansett årsak.

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

[Anonym bruker]

 

Her skal mor få litt støtte fra meg: jeg jobber mye med voksne i samlivsbrudd og ser altfor ofte at den ene parten må strekke seg langt for at den andre skal få en lettest mulig hverdag. Det blir ofte skjevfordelt: her vil far ha utvidet samvær, så enden på visa er at mor må være tilgjengelig for gutten (på fars premisser) for at samværet skal skje. Med andre ord: hun skal lette hans hverdag. Hun må legge livet rundt gutten, og far trenger ikke tilrettelegge noe. Om hun ikke gjør det er hun tverr og få beskjed om at hun må svelge kameler og gjøre det som er det beste for barnet. Far trenger ikke gjøre det som er det beste for barnet, men for seg selv.

 

Om han er i den situasjonen at hans arbeid ikke tillater at han drar tidligere fra jobb et par dager i uka har han i realiteten to valg:

1) bytte jobb

2) ha en alternativ samværsordning som faktisk fungerer.

 

Han er en voksen mann og far og får ta det ansvaret det da innebærer. De har en avtale om samvær. Så lenge mor overholder denne er det fars ansvar og muliggjøre at samværet følges i henhold til avtalen. Jeg synes ikke HI er vanskelig.

 

Altfor mye ansvar for barnets beste faller ofte på den ene parten, og det er heller ikke gunstig. Altfor mange foreldre som vil være det på papiret, men ikke vil ta ansvar for at kabalen skal gå opp. Da er det forventet at andre skal feie inn å ordne opp slik at de får det som de vil!

 

Anonymous poster hash: 346be...e63

Så når mor velger å flytte slik at det ikke er mulig for barna å komme seg hjem til far på egenhånd, så er det far som stikker kjepper i hjulene for mor? Logisk....

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

 

Å flytte 20 minutter unna er ikke å gjøre ting vanskelig. Det er som å bo i separate bydeler i en middels stor by. Man kan ikke forlange ved et samlivsbrudd at den andre skal finne et egnet sted i nærmiljøet med tanke på priser e.l. Jeg har ikke sympati hverken ene eller andre veien, men dette blir jo heksejakt. 

 

Anonymous poster hash: 346be...e63

[Anonym bruker]

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det segAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

"Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt."

 

For meg er dette innbegrepet på bedrevitende svar. Du vet til og med bedre enn fagfolkene som har stilt diagnosen på barnet, og kommenterer hva barnet skal få lov til og ikke (bør ikke flytte, men bør gå på SFO, etter din faglige vurdering).

 

Vet du hva, å prosjisere egne skavanker på andre fjerner dem ikke fra deg selv.

Det her er en del spørsmål for å hjelpe HI å se det fra en annen side enn sin egen. Ikke bedrevitende. Og hun sier hele tiden at barnet ikke kan ha forandringer og endringer i rutine og da stiller jeg spørsmålstegn ved flyttingen. Hun bruker diagnosen i alle svar for at far ikke skal ha rett og jeg bruker den tilbake mot henne slik at hun kanskje ser hvor dumt det er. Det er ikke noe bedrevitende i dette og jeg har da ikke på noe sted vurdert faglig? Og hvordan kan du noe som helst om min faglige kompetanse? Hva om jeg er så kompetent at jeg har forstått diagnose ut fra HIs tidligere beskrivelser? Da kan det hende her er nettopp et fagfolk?

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hva denne advokaten som er ekspert på barnerett og diverse, er utdannet lege og har jobbet i barnevernet heter? Jeg trenger nemlig en slik advokat da de advokatene jeg har vært i kontakt med ikke har greie på det jeg lurer på.

 

Kan du gi meg etternavnet så jeg kan søke han opp?

 

Når det gjelder saken din: har du tenkt på at far kanskje ønsker faste rutiner for barnet? At barnet skal gå til samme hus hver dag etter skolen så han slipper lure på hvor han skal?

 

At det kanskje er best for barnet at han blir hentet til fast klokkeslett hjemme hos deg enn at han må stå i skolegården og være usikker på hva han skulle idag?

 

Du sier jo at faste rutiner er veldig viktig for barnet. Da må jo du og far samarbeide.

 

Anonymous poster hash: 1395c...41c

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig slitsomt med sånne liksomspørsmål. Når man spør om noe på et åpent forum, må man tåle at det kommer innspill som har en annen synsvinkel enn ens egen. I hovedinnlegget ditt spør du om du er helt på viddene. Det er ingen som har svart ja til det, men det er noen som mener at du bør justere deg. Disse svarene avfeies enten av deg eller av andre som irrelevante, at det handler om at den andre synsvinkelen kun kan forklares med manglende informasjon.

 

Det er jo sånn at du har fått to (?) barn med en mann. Regner med at et flere år langt samliv og to barneproduksjoner handler om at også han har noen positive sider. Så møter dere vanskeligheter og begge blir rigide, sånn ser det ut fra min synsvinkel. Han oppfører seg teit, du blir såret, du firer ikke en tomme, han blir såret... Midt oppe i dette lever to barn som må tåle at mamma og pappa ikke kan forholde seg ordentlig til hverandre. Kan det hende, med en ørliten sannsynlighet, at du glemmer at også denne fyren en gang var et helt brukandes menneske? Kan det hende at du for kjapt avfeier råd som ikke passer deg fordi du vil "ta igjen"?

 

For meg er det helt tullete å bruke en advokat som sannhetsvitne på hva som er lurt i en barnefordelingssak. Hva er hans fagkompetanse på barnets beste? På samme måte er det tullete å holde fast i deler av et råd fra BUP. Jada, i den gitte situasjonen dere var i nå, var det kanskje best at han ikke gikk på SFO. Men hvis han ikke tåler skifter, mangel på forutsigbarhet, osv, hvorfor tåler han skolebytte? Er det ikke best for ham når byttet tross alt er gjennomført at han får være på samme sted rett etter skolen hver dag? Er det ikke best for en liten fyr å ha en god del kontakt med faren?

 

Anonymous poster hash: e2dc0...b9a

Advokaten min er ekspert på barnerett og barnevernsrett. Han har tidligere jobbet i bv samt at han er utdannet lege også. Han har med andre ord god greie på barn og barns behov. Far og jeg i samråd med fagfolk er enige om at Sfo ikke bør brukes. Skolebytte .... Forklart tidligere

 

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Må man lese 4 sider med svar for å ha nok info til å svare på hovedinnlegget ditt?

Du spurte om han kunne kreve at barnet gikk hjem til deg, eller om kunne kreve at han hentet på skolen. Det er det mange av oss da svarer på.

Jeg gidder ikke lese 4 sider med svar men kan ikke skjønne at en diagnose skal ha noe å si på om pappan henter barnet på skolen eller hjemme hos deg. Forutsigbarhet blir det vel uansett med tanke på hva han blir vant til nå.

Ikke bare skal du lese 4 sider i denne tråden. Du skal også lese de 14 andre trådene (hver med ca 200 svar) før du får tillatelse til å svare. Du skjønner det; ifølge HI er DIB hennes private blogg hvor hun kan diktere og styre slik hun vil. Flere har oppfordret henne til å holde seg til én enkelt tråd slik at alt ble enklere for ALLE, men DET ville hun altså ikke.

 

Anonymous poster hash: 9d66c...d6c

[Anonym bruker]

 

 

 

Her skal mor få litt støtte fra meg: jeg jobber mye med voksne i samlivsbrudd og ser altfor ofte at den ene parten må strekke seg langt for at den andre skal få en lettest mulig hverdag. Det blir ofte skjevfordelt: her vil far ha utvidet samvær, så enden på visa er at mor må være tilgjengelig for gutten (på fars premisser) for at samværet skal skje. Med andre ord: hun skal lette hans hverdag. Hun må legge livet rundt gutten, og far trenger ikke tilrettelegge noe. Om hun ikke gjør det er hun tverr og få beskjed om at hun må svelge kameler og gjøre det som er det beste for barnet. Far trenger ikke gjøre det som er det beste for barnet, men for seg selv.

 

Om han er i den situasjonen at hans arbeid ikke tillater at han drar tidligere fra jobb et par dager i uka har han i realiteten to valg:

1) bytte jobb

2) ha en alternativ samværsordning som faktisk fungerer.

 

Han er en voksen mann og far og får ta det ansvaret det da innebærer. De har en avtale om samvær. Så lenge mor overholder denne er det fars ansvar og muliggjøre at samværet følges i henhold til avtalen. Jeg synes ikke HI er vanskelig.

 

Altfor mye ansvar for barnets beste faller ofte på den ene parten, og det er heller ikke gunstig. Altfor mange foreldre som vil være det på papiret, men ikke vil ta ansvar for at kabalen skal gå opp. Da er det forventet at andre skal feie inn å ordne opp slik at de får det som de vil!

 

Anonymous poster hash: 346be...e63

Så når mor velger å flytte slik at det ikke er mulig for barna å komme seg hjem til far på egenhånd, så er det far som stikker kjepper i hjulene for mor? Logisk....

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Å flytte 20 minutter unna er ikke å gjøre ting vanskelig. Det er som å bo i separate bydeler i en middels stor by. Man kan ikke forlange ved et samlivsbrudd at den andre skal finne et egnet sted i nærmiljøet med tanke på priser e.l. Jeg har ikke sympati hverken ene eller andre veien, men dette blir jo heksejakt.

 

Anonymous poster hash: 346be...e63

Men da blir det vel litt opp til den som flytter å få samværet til å fungere når det er den som tar valget er det ikke? Det er i alle fall bedre enn å sette seg med armene i og bena i kors og si NEI

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

[Gjest Antarctica]

 

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det segAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

"Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt."

For meg er dette innbegrepet på bedrevitende svar. Du vet til og med bedre enn fagfolkene som har stilt diagnosen på barnet, og kommenterer hva barnet skal få lov til og ikke (bør ikke flytte, men bør gå på SFO, etter din faglige vurdering).

Vet du hva, å prosjisere egne skavanker på andre fjerner dem ikke fra deg selv.

Det her er en del spørsmål for å hjelpe HI å se det fra en annen side enn sin egen. Ikke bedrevitende. Og hun sier hele tiden at barnet ikke kan ha forandringer og endringer i rutine og da stiller jeg spørsmålstegn ved flyttingen. Hun bruker diagnosen i alle svar for at far ikke skal ha rett og jeg bruker den tilbake mot henne slik at hun kanskje ser hvor dumt det er. Det er ikke noe bedrevitende i dette og jeg har da ikke på noe sted vurdert faglig? Og hvordan kan du noe som helst om min faglige kompetanse? Hva om jeg er så kompetent at jeg har forstått diagnose ut fra HIs tidligere beskrivelser? Da kan det hende her er nettopp et fagfolk? Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Og om du er fagperson, ville du ha gjort en faglig vurdering av et barn du aldri har møtt...? Diagnosen er, hvis jeg husker rett, at barnet var prematurt ved fødsel og henger etter i utviklingen, det kan du uansett ikke vurdere noe ut av uten å treffe barnet - der er det like mange forskjellige behov som det er individer.

For øvrig driver du og maser om at mor har flytta og må ta det som kommer - som jeg husker det, var mor og far begge enige om å flytte ut av det felles hjemmet de hadde, men de måtte pusse det opp for salg før de fysisk kunne forlate det. De skulle flytte i hver sin retning, far til den nye damen, mor til et eget sted, og hele konflikten eskalerte (med hunden osv) slik at de måtte fremskynde flyttingen.

 

Så kom gjerne med en masse meninger, men du må finne deg i at basal logikk avhenger av at premissene er sanne, ellers blir ikke konklusjonen heller sann.

[Anonym bruker]

 

 

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det segAnonymous poster hash: 7ebb6...f31

"Du kan ikke gjemme deg bak diagnosen til et barn. Og hva med det andre barnet? Kan ikke det heller få være hos far oftere fordi du skal bruke diagnosen til et av de mot far? Han kan jo være hos far 50% for han har ingen diagnose. Hbordan tror di barnet led diagnose føler seg da? Og hvordan skal du forklare at du ikke vil ha han litt hos deg for at det skal fungere bare for å se OM det fungerer? Det vet du ikke før du har forsøkt."

For meg er dette innbegrepet på bedrevitende svar. Du vet til og med bedre enn fagfolkene som har stilt diagnosen på barnet, og kommenterer hva barnet skal få lov til og ikke (bør ikke flytte, men bør gå på SFO, etter din faglige vurdering).

Vet du hva, å prosjisere egne skavanker på andre fjerner dem ikke fra deg selv.

Det her er en del spørsmål for å hjelpe HI å se det fra en annen side enn sin egen. Ikke bedrevitende. Og hun sier hele tiden at barnet ikke kan ha forandringer og endringer i rutine og da stiller jeg spørsmålstegn ved flyttingen. Hun bruker diagnosen i alle svar for at far ikke skal ha rett og jeg bruker den tilbake mot henne slik at hun kanskje ser hvor dumt det er. Det er ikke noe bedrevitende i dette og jeg har da ikke på noe sted vurdert faglig? Og hvordan kan du noe som helst om min faglige kompetanse? Hva om jeg er så kompetent at jeg har forstått diagnose ut fra HIs tidligere beskrivelser? Da kan det hende her er nettopp et fagfolk? Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Og om du er fagperson, ville du ha gjort en faglig vurdering av et barn du aldri har møtt...? Diagnosen er, hvis jeg husker rett, at barnet var prematurt ved fødsel og henger etter i utviklingen, det kan du uansett ikke vurdere noe ut av uten å treffe barnet - der er det like mange forskjellige behov som det er individer.

For øvrig driver du og maser om at mor har flytta og må ta det som kommer - som jeg husker det, var mor og far begge enige om å flytte ut av det felles hjemmet de hadde, men de måtte pusse det opp for salg før de fysisk kunne forlate det. De skulle flytte i hver sin retning, far til den nye damen, mor til et eget sted, og hele konflikten eskalerte (med hunden osv) slik at de måtte fremskynde flyttingen.

 

Så kom gjerne med en masse meninger, men du må finne deg i at basal logikk avhenger av at premissene er sanne, ellers blir ikke konklusjonen heller sann.

Jeg sier vel bare at hun flyttet 20 min unna og derfor bør samarbeidet baseres på det, ikke på fars arbeid og hva han kan eller ikke kan der. Barnets beste bør være i fokus, og jeg mener at mor ikke har barnets beste i fokus om hun vil la diagnosen til barnet gå utover barnets rett til samvær med far og også brorens rett til samvær. Hun mener barnet trenger rutiner og da kan det jo, med alt som er skjedd, lages nye rutiner for gutten da han nå ikke har noen. Jeg mener at det her er mor som gjør det vanskelig og ikke far. Mor sier selv at han er hjemme alene et par timer etter skolen hos henne og da kan han vel det før far henter også. Lurt å ha et sted å gå til hver dag også.

 

Eller er det ikke lov å mene at det her er mor som ikke er løsningsorientert?

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det seg😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Hva konkret lurer du på? Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Les hva jeg har skrevet før, så finner du ut det😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Gidder virkelig ikke lete etter det du... Hvis du virkelig lurer på noe, får du liste opp spm... Hvorfor vil du egentlig ha svar? Og hvorfor får jeg ikke avslutte en diskusjon med en voksen dame som kaller meg en bitter kjærring? Hva gjør deg til dommer egentlig? For all del, hvis du virkelig mener jeg skylder deg svar... Kom med spm dine. Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg har ikke kalt deg noe. Jeg forklarte hvordan du virket å være for meg.

 

Jeg lurer egentlig bare på hvorfor du nekter barna dine samvær med far (regner med du vet det er deres rett, ikke din og fars rett det er snakk om i det store bildet) fordi du er bitter og ikke vil forsøke noen løsninger og ikke tåler å høre at JA, det er å dra det langt å kreve at det er fars problem bår du valgte å flytte uansett årsak.

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Jeg har aldri nektet far å ha barna sine. Far er her enig i avtalen vi har satt opp. Problemet er at han vil masse men sliter med gjennomføringsevnen... Barna har dessuten rett til foreldre som setter de først. Jeg kunne skrevet myyyye om denne mannen, lar være. La oss si det slik, tok kontakt med bv da det stod på som verst. Bv ba meg kontakte den advokaten jeg har nå. De synes også en flytting var fornuftig. Tidligere skole samt fagfolk på barnets diagnose er positive til en ny start. Blir ditt barn mobbet og har en grusom hverdag, gjør man som foreldre hva som helst! Jeg nekter å la barna mine ha en hverdag hvor de lider hvis jeg kan gjøre noe med det. Far ville dessuten dele barna ved flytting, og selv ha barnet uten diagnose. Vet dere, jeg har prøvd å få ting til å fungere i mange år med den mannen. Ungene har jeg tatt meg av. Nå må han rett å slett stille opp som far, og ikke ta forgitt at jeg fikser alt .

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

[Anonym bruker]

Men bør ikke barnet alltid gå hjem til et hus etter skolen, siden faste rutiner er så viktig?

 

Anonymous poster hash: 1395c...41c

[Anonym bruker]

Men HVORFOR kan ikke barnet gå hjem til deg etter skolen og så bli hentet der av far?? Du jobber jo ikke engang.

 

Anonymous poster hash: 26554...d5f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Nei. Egentlig ikke. Ikke så mye som det du er i alle fall:) la HI svare for seg selv, så ordner det seg😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Hva konkret lurer du på? Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Les hva jeg har skrevet før, så finner du ut det😉

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Gidder virkelig ikke lete etter det du... Hvis du virkelig lurer på noe, får du liste opp spm... Hvorfor vil du egentlig ha svar? Og hvorfor får jeg ikke avslutte en diskusjon med en voksen dame som kaller meg en bitter kjærring? Hva gjør deg til dommer egentlig? For all del, hvis du virkelig mener jeg skylder deg svar... Kom med spm dine. Hi

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Jeg har ikke kalt deg noe. Jeg forklarte hvordan du virket å være for meg.

 

Jeg lurer egentlig bare på hvorfor du nekter barna dine samvær med far (regner med du vet det er deres rett, ikke din og fars rett det er snakk om i det store bildet) fordi du er bitter og ikke vil forsøke noen løsninger og ikke tåler å høre at JA, det er å dra det langt å kreve at det er fars problem bår du valgte å flytte uansett årsak.

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31

Jeg har aldri nektet far å ha barna sine. Far er her enig i avtalen vi har satt opp. Problemet er at han vil masse men sliter med gjennomføringsevnen... Barna har dessuten rett til foreldre som setter de først. Jeg kunne skrevet myyyye om denne mannen, lar være. La oss si det slik, tok kontakt med bv da det stod på som verst. Bv ba meg kontakte den advokaten jeg har nå. De synes også en flytting var fornuftig. Tidligere skole samt fagfolk på barnets diagnose er positive til en ny start. Blir ditt barn mobbet og har en grusom hverdag, gjør man som foreldre hva som helst! Jeg nekter å la barna mine ha en hverdag hvor de lider hvis jeg kan gjøre noe med det. Far ville dessuten dele barna ved flytting, og selv ha barnet uten diagnose. Vet dere, jeg har prøvd å få ting til å fungere i mange år med den mannen. Ungene har jeg tatt meg av. Nå må han rett å slett stille opp som far, og ikke ta forgitt at jeg fikser alt .

 

Anonymous poster hash: 0f251...026

Ok. I dine øyne er man ikke far om man ikke drar tidlig fra jobb for å hente barna sine på skolen. Vi har nok et helt forskjellig syn på hva en far er. Og jeg kan vedde på at om far hadde skrevet her inne, så hadde ikke du stått i så pent lys du heller. Sannheten er at du kan skrive hva du vil om denne mannen og du er så sympatikåt som jeg aldri har sett noen være (foruten hun med venninnen som var forelsket i mannen) at jeg tror du er i stand til å skrive hva som helst om denne mannen for at det skal sette deg i bedre lys og det gjør det vanskelig å tro på deg.

 

At han ville dele barna har kanskje noe med at han var enig i at barnet som ble mobbet burde flyttes, men ikke så mine grunn til å flytte barnet som ikke ble det? Eller skal du vri på det også?

 

Anonymous poster hash: 7ebb6...f31