Ta enda en master? Er jeg for "ambisiøs"?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det er jeg kanskje, men det er uansett ikke et alternativ - jobbe skal jeg ikke. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Studere bør du i hvertfall ikke. Du bruker fellesskapets ressurser på en uforsvarlig måte. Det burde være begrensning på hvor mange utdanninger staten skal måtte betale for en person.

 

Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Staten har ikke sponset noe, så det behøver ikke å bekymre deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Ergo: Du studerer utenfor Norge, og mottar ingenting fra den norske stat. Vel. Jeg tviler.

 

Anonymous poster hash: e9841...f1e

Det må du gjerne gjøre, men ettersom jeg hverken er norsk statsborger og er permanent bosatt i et annet land, er det ganske imponerende om jeg klarer å få støtte fra Norge.

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Du verken bor i Norge eller er norsk statsborger men skriver flytende norsk. Er det norsk du studerer da eller?

 

Anonymous poster hash: 0d38d...880

Du klarer ikke å finne minst en potensiell løsning på hvorfor jeg behersker norsk flytende?

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Det er jeg kanskje, men det er uansett ikke et alternativ - jobbe skal jeg ikke. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Studere bør du i hvertfall ikke. Du bruker fellesskapets ressurser på en uforsvarlig måte. Det burde være begrensning på hvor mange utdanninger staten skal måtte betale for en person.Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Staten har ikke sponset noe, så det behøver ikke å bekymre deg. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Hvis du studerer i utlandet uten norsk støtte har det selvfølgelig mindre å si for oss her. Da er det et annet felleskap du snylter på.Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Hvilket fellesskap? Betaler alt selv. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Hvis du ikke jobber bidrar du sansynlig vis med lite skatt, men du bruker av felleskapsgodene. Jeg vet jo ikke hvilket land du bor i, men her i Norge bruker staten mye penger på for eksempel helse, veier, utdanning osv. Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Hehe, antagelser er morsomt. Du behøver ikke å bekymre deg for at jeg ikke bidrar til landet jeg bor i. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Det er selvfølgelig mulig at du er en rik arving som betaler en form for formuesskatten i et land der staten ikke støtter høyere utdanning, men selv da er det ikke "du" som bidrar.

 

Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Det er jeg kanskje, men det er uansett ikke et alternativ - jobbe skal jeg ikke. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Studere bør du i hvertfall ikke. Du bruker fellesskapets ressurser på en uforsvarlig måte. Det burde være begrensning på hvor mange utdanninger staten skal måtte betale for en person.Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Staten har ikke sponset noe, så det behøver ikke å bekymre deg. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Hvis du studerer i utlandet uten norsk støtte har det selvfølgelig mindre å si for oss her. Da er det et annet felleskap du snylter på.Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Hvilket fellesskap? Betaler alt selv. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Hvis du ikke jobber bidrar du sansynlig vis med lite skatt, men du bruker av felleskapsgodene. Jeg vet jo ikke hvilket land du bor i, men her i Norge bruker staten mye penger på for eksempel helse, veier, utdanning osv. Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Hehe, antagelser er morsomt. Du behøver ikke å bekymre deg for at jeg ikke bidrar til landet jeg bor i. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Det er selvfølgelig mulig at du er en rik arving som betaler en form for formuesskatten i et land der staten ikke støtter høyere utdanning, men selv da er det ikke "du" som bidrar.

 

Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Det spiller praktisk talt ingen rolle hvilken kilde mitt bidrag kommer fra, det har ingen betydning for bidragets verdi. Det kan kanskje ha en betydning for egen selvfølelse, men det er en annen diskusjon.

 

Nå ønsker jeg uansett ingen diskusjon rundt hvorvidt jeg bidrar, betaler noe selv, hvordan jeg kan norsk og hvorvidt jeg utnytter fellesskapets goder. Jeg har helt ren samvittighet, og det er ikke noe jeg føler behov for å spørre om råd rundt. Fint om vi heller kan fokusere på jofedjnn

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er jeg kanskje, men det er uansett ikke et alternativ - jobbe skal jeg ikke. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Studere bør du i hvertfall ikke. Du bruker fellesskapets ressurser på en uforsvarlig måte. Det burde være begrensning på hvor mange utdanninger staten skal måtte betale for en person.Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Staten har ikke sponset noe, så det behøver ikke å bekymre deg. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Hvis du studerer i utlandet uten norsk støtte har det selvfølgelig mindre å si for oss her. Da er det et annet felleskap du snylter på.Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Hvilket fellesskap? Betaler alt selv. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Hvis du ikke jobber bidrar du sansynlig vis med lite skatt, men du bruker av felleskapsgodene. Jeg vet jo ikke hvilket land du bor i, men her i Norge bruker staten mye penger på for eksempel helse, veier, utdanning osv. Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Hehe, antagelser er morsomt. Du behøver ikke å bekymre deg for at jeg ikke bidrar til landet jeg bor i. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Det er selvfølgelig mulig at du er en rik arving som betaler en form for formuesskatten i et land der staten ikke støtter høyere utdanning, men selv da er det ikke "du" som bidrar.

 

Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Det spiller praktisk talt ingen rolle hvilken kilde mitt bidrag kommer fra, det har ingen betydning for bidragets verdi. Det kan kanskje ha en betydning for egen selvfølelse, men det er en annen diskusjon.

 

Nå ønsker jeg uansett ingen diskusjon rundt hvorvidt jeg bidrar, betaler noe selv, hvordan jeg kan norsk og hvorvidt jeg utnytter fellesskapets goder. Jeg har helt ren samvittighet, og det er ikke noe jeg føler behov for å spørre om råd rundt. Fint om vi heller kan fokusere på jofedjnn

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

*på hovedinnlegget.

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er jeg kanskje, men det er uansett ikke et alternativ - jobbe skal jeg ikke. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Studere bør du i hvertfall ikke. Du bruker fellesskapets ressurser på en uforsvarlig måte. Det burde være begrensning på hvor mange utdanninger staten skal måtte betale for en person.Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Staten har ikke sponset noe, så det behøver ikke å bekymre deg. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Hvis du studerer i utlandet uten norsk støtte har det selvfølgelig mindre å si for oss her. Da er det et annet felleskap du snylter på.Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Hvilket fellesskap? Betaler alt selv. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Hvis du ikke jobber bidrar du sansynlig vis med lite skatt, men du bruker av felleskapsgodene. Jeg vet jo ikke hvilket land du bor i, men her i Norge bruker staten mye penger på for eksempel helse, veier, utdanning osv. Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Hehe, antagelser er morsomt. Du behøver ikke å bekymre deg for at jeg ikke bidrar til landet jeg bor i. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Det er selvfølgelig mulig at du er en rik arving som betaler en form for formuesskatten i et land der staten ikke støtter høyere utdanning, men selv da er det ikke "du" som bidrar.

 

Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Det spiller praktisk talt ingen rolle hvilken kilde mitt bidrag kommer fra, det har ingen betydning for bidragets verdi. Det kan kanskje ha en betydning for egen selvfølelse, men det er en annen diskusjon.

 

Nå ønsker jeg uansett ingen diskusjon rundt hvorvidt jeg bidrar, betaler noe selv, hvordan jeg kan norsk og hvorvidt jeg utnytter fellesskapets goder. Jeg har helt ren samvittighet, og det er ikke noe jeg føler behov for å spørre om råd rundt. Fint om vi heller kan fokusere på jofedjnn

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

*på hovedinnlegget.

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Sorry, da har du kommet på feil forum...😒

 

Men min svar er uansett: go for it;)

 

Anonymous poster hash: 3a061...ef1

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det på et eller annet tidspunkt blir verdiløst med mer utdannelse når man mangler praktisk erfaring innen fagfeltet. Du har allerede 2 mastere og vurderer en tredje, men har aldri brukt disse til noe annet enn å kunne vifte med dem i sosiale sammenhenger? Jeg tenker at du står i fare for å bli overutdannet, og at du vil ha masse kunnskap men mangle reell kompetanse. Jeg har hatt et par sånne forelesere opp gjennom...

 

Det er gøy å studere, absolutt, og om du er i en situasjon som gjør at det å studere er et tiidsfordriv, så er det jo greit å ha noe å gjøre, men å samle mastere som andre samler antikke porselensmugger er veldig rart. Jeg ville i grunnen tenke at det er langt mer nyttig for det landet du lever i at den plassen i masterprogrammet går til en som faktisk har tenkt å jobbe med dette siden, og være samfunnsnyttig enn at du skal oppta en plass bare for å ha en hobby. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt samvittighet til det, men nå er det heller ikke jeg som vurderer dette. 

Anonymous poster hash: f57f1...59d

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at det på et eller annet tidspunkt blir verdiløst med mer utdannelse når man mangler praktisk erfaring innen fagfeltet. Du har allerede 2 mastere og vurderer en tredje, men har aldri brukt disse til noe annet enn å kunne vifte med dem i sosiale sammenhenger? Jeg tenker at du står i fare for å bli overutdannet, og at du vil ha masse kunnskap men mangle reell kompetanse. Jeg har hatt et par sånne forelesere opp gjennom...

 

Det er gøy å studere, absolutt, og om du er i en situasjon som gjør at det å studere er et tiidsfordriv, så er det jo greit å ha noe å gjøre, men å samle mastere som andre samler antikke porselensmugger er veldig rart. Jeg ville i grunnen tenke at det er langt mer nyttig for det landet du lever i at den plassen i masterprogrammet går til en som faktisk har tenkt å jobbe med dette siden, og være samfunnsnyttig enn at du skal oppta en plass bare for å ha en hobby. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt samvittighet til det, men nå er det heller ikke jeg som vurderer dette.

 

Anonymous poster hash: f57f1...59d

De to mastergradene jeg har, bruker jeg. Dvs. at jeg jobber noe, og at jeg også vil ha bruk for disse i årene som kommer. Med andre ord har jeg praktisk erfaring, og den vedlikeholdes, dog ikke med enorm arbeidsmengde. Jeg har derimot ingen lidenskap for fagfeltet. Det har jeg for fagfeltet jeg vurderer å ta en mastergrad i nå, i hvert fall en stor interesse.

 

Jeg burde kanskje ha dårlig samvittighet for å oppta en plass, men det har jeg ikke. Det er fortsatt åpent for søkere, med fortløpende opptak. Det vil si at plassene enda ikke har blitt fylt, og det er alltids en fare for at de ikke blir det. Det er ikke et veldig populært masterstudium. Jeg er bare usikker på om jeg egentlig er klar for alt det innebærer.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at det på et eller annet tidspunkt blir verdiløst med mer utdannelse når man mangler praktisk erfaring innen fagfeltet. Du har allerede 2 mastere og vurderer en tredje, men har aldri brukt disse til noe annet enn å kunne vifte med dem i sosiale sammenhenger? Jeg tenker at du står i fare for å bli overutdannet, og at du vil ha masse kunnskap men mangle reell kompetanse. Jeg har hatt et par sånne forelesere opp gjennom...

 

Det er gøy å studere, absolutt, og om du er i en situasjon som gjør at det å studere er et tiidsfordriv, så er det jo greit å ha noe å gjøre, men å samle mastere som andre samler antikke porselensmugger er veldig rart. Jeg ville i grunnen tenke at det er langt mer nyttig for det landet du lever i at den plassen i masterprogrammet går til en som faktisk har tenkt å jobbe med dette siden, og være samfunnsnyttig enn at du skal oppta en plass bare for å ha en hobby. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt samvittighet til det, men nå er det heller ikke jeg som vurderer dette.

 

Anonymous poster hash: f57f1...59d

De to mastergradene jeg har, bruker jeg. Dvs. at jeg jobber noe, og at jeg også vil ha bruk for disse i årene som kommer. Med andre ord har jeg praktisk erfaring, og den vedlikeholdes, dog ikke med enorm arbeidsmengde. Jeg har derimot ingen lidenskap for fagfeltet. Det har jeg for fagfeltet jeg vurderer å ta en mastergrad i nå, i hvert fall en stor interesse.

 

Jeg burde kanskje ha dårlig samvittighet for å oppta en plass, men det har jeg ikke. Det er fortsatt åpent for søkere, med fortløpende opptak. Det vil si at plassene enda ikke har blitt fylt, og det er alltids en fare for at de ikke blir det. Det er ikke et veldig populært masterstudium. Jeg er bare usikker på om jeg egentlig er klar for alt det innebærer.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

 

Da stiller det sg jo litt annerledes. Blir dette mer som et karriereskifte å regne, så er det jo noe annet enn å ta en "hobbymaster". Da må du jo bare vurdere arbeidskapasiteten din med nyfødt og master på en gang. Jeg vet at jeg ikke hadde fått det til, for hjernen min ble til sveitserost mens jeg ammet og hadde nattevåk, og det var i overkant intellektuelt krevende å lese Dagbladet, men alle har det forhåpentligvis ikke som meg Har du barn fra før, så vet du jo sånn omtrent hva du får til med en baby i hus.  

 

Anonymous poster hash: f57f1...59d

[Havhesten]

Kjør på! Utdanning er gull verdt - det samfunnet trenger mye av er mennesker som kan tenke og reflektere og utvikle idéer. Jeg ville ikke hatt noen potensielt moralske skrupler ved dette, som så mange her virker ha. 

 

Gå for doktorgrad om du kan, om så du må ta en ekstra master. Du har nå erfaring, så det vil ikke koste deg så mye. Kunnskapstørst er en fantastisk gave: bruk den!

 

Lykke til i livet!

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tenker at det på et eller annet tidspunkt blir verdiløst med mer utdannelse når man mangler praktisk erfaring innen fagfeltet. Du har allerede 2 mastere og vurderer en tredje, men har aldri brukt disse til noe annet enn å kunne vifte med dem i sosiale sammenhenger? Jeg tenker at du står i fare for å bli overutdannet, og at du vil ha masse kunnskap men mangle reell kompetanse. Jeg har hatt et par sånne forelesere opp gjennom...

 

Det er gøy å studere, absolutt, og om du er i en situasjon som gjør at det å studere er et tiidsfordriv, så er det jo greit å ha noe å gjøre, men å samle mastere som andre samler antikke porselensmugger er veldig rart. Jeg ville i grunnen tenke at det er langt mer nyttig for det landet du lever i at den plassen i masterprogrammet går til en som faktisk har tenkt å jobbe med dette siden, og være samfunnsnyttig enn at du skal oppta en plass bare for å ha en hobby. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt samvittighet til det, men nå er det heller ikke jeg som vurderer dette.

 

Anonymous poster hash: f57f1...59d

De to mastergradene jeg har, bruker jeg. Dvs. at jeg jobber noe, og at jeg også vil ha bruk for disse i årene som kommer. Med andre ord har jeg praktisk erfaring, og den vedlikeholdes, dog ikke med enorm arbeidsmengde. Jeg har derimot ingen lidenskap for fagfeltet. Det har jeg for fagfeltet jeg vurderer å ta en mastergrad i nå, i hvert fall en stor interesse.

 

Jeg burde kanskje ha dårlig samvittighet for å oppta en plass, men det har jeg ikke. Det er fortsatt åpent for søkere, med fortløpende opptak. Det vil si at plassene enda ikke har blitt fylt, og det er alltids en fare for at de ikke blir det. Det er ikke et veldig populært masterstudium. Jeg er bare usikker på om jeg egentlig er klar for alt det innebærer.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Da stiller det sg jo litt annerledes. Blir dette mer som et karriereskifte å regne, så er det jo noe annet enn å ta en "hobbymaster". Da må du jo bare vurdere arbeidskapasiteten din med nyfødt og master på en gang. Jeg vet at jeg ikke hadde fått det til, for hjernen min ble til sveitserost mens jeg ammet og hadde nattevåk, og det var i overkant intellektuelt krevende å lese Dagbladet, men alle har det forhåpentligvis ikke som meg Har du barn fra før, så vet du jo sånn omtrent hva du får til med en baby i hus.

 

Anonymous poster hash: f57f1...59d

Jeg er litt "stuck" i retningen jeg har master fra før, men jeg har tid (vel, i teorien i hvert fall) til å studere mer, og da i retning av noe jeg personlig synes er givende. Hvorvidt jeg kommer til å bruke det i jobbsammenheng er noe annet. Jeg kan tenke meg å muligens bygge videre etter masteren, hvis ikke slutter jeg etter den, og kommer aldri til å bruke det til noe. Det er nok mer hobby enn noe annet, men er det så galt å studere uten mål om å bruke det til jobb? Det er selvfølgelig fint at man kan gi noe til samfunnet av kunnskapen sin, jeg ser det aspektet ved det.

 

Jeg har barn fra før, og har studert med barn i alle år, men det er klart at jeg ikke vet hvordan denne babyen blir. Jeg har nok en tendens til å ta meg litt vann over hodet. Det er ikke alltid så lett å være fornuftig hvis man har lyst til noe. Og enda verre å "gi opp" hvis det viser seg å bli for tøft.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

[Anonym bruker]

Kjør på! Utdanning er gull verdt - det samfunnet trenger mye av er mennesker som kan tenke og reflektere og utvikle idéer. Jeg ville ikke hatt noen potensielt moralske skrupler ved dette, som så mange her virker ha.

 

Gå for doktorgrad om du kan, om så du må ta en ekstra master. Du har nå erfaring, så det vil ikke koste deg så mye. Kunnskapstørst er en fantastisk gave: bruk den!

 

Lykke til i livet!

Takk! Jeg er enig i at kunnskapstørst er en gave, jeg er derfor litt overrasket over hvor negativt innstilt flertallet er. Selv om jeg ikke nødvendigvis ender opp med en doktorgrad,og heller nøyer meg med en master, er det nok flere måter andre også kan få glede av kunnskapen min, uten at jeg jobber innenfor fagfeltet. Om ikke annet vil jeg ha stor glede av det. Og jeg er så egoistisk at et definitivt er det viktigste for meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

[Havhesten]

 

Kjør på! Utdanning er gull verdt - det samfunnet trenger mye av er mennesker som kan tenke og reflektere og utvikle idéer. Jeg ville ikke hatt noen potensielt moralske skrupler ved dette, som så mange her virker ha.

 

Gå for doktorgrad om du kan, om så du må ta en ekstra master. Du har nå erfaring, så det vil ikke koste deg så mye. Kunnskapstørst er en fantastisk gave: bruk den!

 

Lykke til i livet!

Takk! Jeg er enig i at kunnskapstørst er en gave, jeg er derfor litt overrasket over hvor negativt innstilt flertallet er. Selv om jeg ikke nødvendigvis ender opp med en doktorgrad,og heller nøyer meg med en master, er det nok flere måter andre også kan få glede av kunnskapen min, uten at jeg jobber innenfor fagfeltet. Om ikke annet vil jeg ha stor glede av det. Og jeg er så egoistisk at et definitivt er det viktigste for meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

 

Vel, jeg ville vel ikke tatt flertallet her på DIB som dommer over mine valg, her kan diskusjonene ta merkelige veier. følg hjertet og lystene dine, så vet du aldri hvilke konsekvenser studiene dine vil ta karrieremessig. uvanlige kombinasjoner kan være det som fører deg til topps senere i livet.

 

Selv har jeg studert mye og har en sterk pasjon for fagfeltet mitt. Jeg ser at intuitive valg jeg tok som ung er noe jeg høster av nå, 20 år senere. Så. kjør på, man kan aldri for ambisiøs!

[Anonym bruker]

 

 

 

Kjør på! Utdanning er gull verdt - det samfunnet trenger mye av er mennesker som kan tenke og reflektere og utvikle idéer. Jeg ville ikke hatt noen potensielt moralske skrupler ved dette, som så mange her virker ha.

 

Gå for doktorgrad om du kan, om så du må ta en ekstra master. Du har nå erfaring, så det vil ikke koste deg så mye. Kunnskapstørst er en fantastisk gave: bruk den!

 

Lykke til i livet!

Takk! Jeg er enig i at kunnskapstørst er en gave, jeg er derfor litt overrasket over hvor negativt innstilt flertallet er. Selv om jeg ikke nødvendigvis ender opp med en doktorgrad,og heller nøyer meg med en master, er det nok flere måter andre også kan få glede av kunnskapen min, uten at jeg jobber innenfor fagfeltet. Om ikke annet vil jeg ha stor glede av det. Og jeg er så egoistisk at et definitivt er det viktigste for meg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Vel, jeg ville vel ikke tatt flertallet her på DIB som dommer over mine valg, her kan diskusjonene ta merkelige veier. følg hjertet og lystene dine, så vet du aldri hvilke konsekvenser studiene dine vil ta karrieremessig. uvanlige kombinasjoner kan være det som fører deg til topps senere i livet.

 

Selv har jeg studert mye og har en sterk pasjon for fagfeltet mitt. Jeg ser at intuitive valg jeg tok som ung er noe jeg høster av nå, 20 år senere. Så. kjør på, man kan aldri for ambisiøs!

Nei, selvsagt ikke - til syvende og sist spiller det ingen rolle hva ukjente på nettet måtte mene, men jeg liker å høre synspunkter. Nå fikk jeg vel å merke synspunkter om veldig mye annet med på kjøpet også, men det er typisk dib.

 

Jeg er bekymret for at jeg er for ambisiøs akkurat nå, med tanke på hvordan livssituasjonen er og blir, men jeg tror jeg heller mot å søke. Og så får jeg vurdere det enda litt mer, før jeg bestemmer meg. Jeg er litt bundet til fagfeltet jeg egentlig er utdannet innen uansett, men det er gøy med noe nytt - for egen del i hvert fall.

 

Takk for synspunkter og erfaringer.

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

[Pobie]

Hvis du liker å studere, for all del, go for it.

 

Men jeg synes det er rart å skulle ha flere mastergrader og fortsette å studere. Hvis du bare liker å studere kan du like gjerne kjøpe deg bøker om temaer du er interessert i og lese på nettet. Harvard har forøvrig mange av kursene gratis på nettet som man kan studere på egenhånd.

 

Hvorfor studere hvis du ikke skal ut i jobb og bruke utdanningen til noe? Da minner det mer om at du vil ha mastergrader bare for å kunne si at du har mastergrader. Og det er jo selvfølgelig ditt valg hvis du liker slikt.

 

Man når et punkt hvor det ikke er noe ekstra nytte i å utdanne seg mer, man MÅ ut i jobb og skaffe seg erfaring for å bli flinkere/bedre. For meg er det en del av utfordringen. Jeg liker å lese og studere, men å skaffe seg praktisk erfaring og faktisk bli flink til noe er MER tilfredsstillende enn å ha masse teoretisk kunnskap.

[Sint naken biltyv]

 

Det er jeg kanskje, men det er uansett ikke et alternativ - jobbe skal jeg ikke. Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Studere bør du i hvertfall ikke. Du bruker fellesskapets ressurser på en uforsvarlig måte. Det burde være begrensning på hvor mange utdanninger staten skal måtte betale for en person.p

 

Anonymous poster hash: 77fd0...5f0

Enig! Og du virker egentlig bare lat og arbeidssky. Arbeidsgivere vil ikke ha slike som deg i jobb og du kommer til å slite når du en gang må få deg jobb. Arbeidserfaring og innsats teller mer enn ørten mastergrader.

[Sint naken biltyv]

 

Jeg tenker at det på et eller annet tidspunkt blir verdiløst med mer utdannelse når man mangler praktisk erfaring innen fagfeltet. Du har allerede 2 mastere og vurderer en tredje, men har aldri brukt disse til noe annet enn å kunne vifte med dem i sosiale sammenhenger? Jeg tenker at du står i fare for å bli overutdannet, og at du vil ha masse kunnskap men mangle reell kompetanse. Jeg har hatt et par sånne forelesere opp gjennom...

 

Det er gøy å studere, absolutt, og om du er i en situasjon som gjør at det å studere er et tiidsfordriv, så er det jo greit å ha noe å gjøre, men å samle mastere som andre samler antikke porselensmugger er veldig rart. Jeg ville i grunnen tenke at det er langt mer nyttig for det landet du lever i at den plassen i masterprogrammet går til en som faktisk har tenkt å jobbe med dette siden, og være samfunnsnyttig enn at du skal oppta en plass bare for å ha en hobby. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt samvittighet til det, men nå er det heller ikke jeg som vurderer dette.

 

Anonymous poster hash: f57f1...59d

Enig👍🏻

[Anonym bruker]

Kjør på! Utdanning er gull verdt - det samfunnet trenger mye av er mennesker som kan tenke og reflektere og utvikle idéer. Jeg ville ikke hatt noen potensielt moralske skrupler ved dette, som så mange her virker ha.

 

Gå for doktorgrad om du kan, om så du må ta en ekstra master. Du har nå erfaring, så det vil ikke koste deg så mye. Kunnskapstørst er en fantastisk gave: bruk den!

 

Lykke til i livet!

Heng meg på her. Du står tydeligvis i ein fantastisk stilling som gjer at du har ein mulighet til å utnytte ein stor akademisk gave. Svært få av oss kan gjere det så enkelt, både økonomisk, tidsmessig og kapasitetsmessig. Missunlig? Ja, litt 😉 Men utnytt det du har til det beste for både deg, familien og samfunnet, så kan grinebiterene her inne hyle så mykje dei vil.

 

 

Anonymous poster hash: 25044...d63

[Anonym bruker]

Jeg fullfører for tiden min andre mastergrad (avsluttes i oktober). De siste årene har jeg, parallelt med masterstudier, også tatt en bachelor i noe helt annet. Jeg liker å studere, og det har gått fint å kombinere flere studier, familie og andre forpliktelser.

 

Jeg ønsker egentlig å ta en mastergrad til, da innenfor området jeg kun har bachelor. Det er opptak nå, og jeg er veldig frem og tilbake på om jeg skal søke. Den første tiden er ikke så krevende, så det blir uproblematisk å fullføre masterprogrammet jeg holder på med samtidig som jeg eventuelt begynner på et nytt (vel, tror jeg i hvert fall).

 

Samtidig har jeg termin i januar, og lurer på om det er idiotisk å melde meg på enda et studie. Tror dere det blir for voldsomt? Burde jeg utsette et år?

 

Har egentlig veldig lyst, men det er samtidig viktig for meg at jeg presterer godt. Jeg har mulighet til å fokusere på studiene, og behøver ikke å bekymre meg for jobb.

 

Hva ville du ha gjort? Søke eller ikke søke?

 

Anonymous poster hash: 94e83...03d

Tror jeg heller hadde søkt doktorgradsstipen eller begynt å jobbe.

 

 

 

Anonymous poster hash: cae9a...1e0

[Gjest Hercule Poirot]

Arbeidssky, eller? Hva er vitsen, liksom? Hadde det ikke vært greit å tjene penger?

[Anonym bruker]

Jeg har, uten å gå i detaljer, tatt de to første gradene på grunn av jobb. Jeg har allerede den jobben jeg skal ha, selv om jeg i dag ikke gjør mer enn nødvendig i denne. Det spiller derfor ingen rolle om jeg er uinteressant for andre, jeg skal ikke ansettes noe annet sted. Jeg bruker kunnskapen min, og vil også ha nytte av denne videre.

 

Graden jeg ønsker å ta nå, er ikke fordi jeg har behov for jobb, men fordi det er interessant. Jeg har et ønske om å gå videre og ta en doktorgrad på sikt, og da er jo tanken å jobbe med forskning, eventuelt noe undervisning. Dersom det faller gjennom, er det ingen krise, men jeg studerer jo fordi jeg har en tanke bak det. Jeg er bare ikke avhengig av at det må bli som jeg tenker.

 

Kall det gjerne å være arbeidssky.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

[Anonym bruker]

Arbeidssky, eller? Hva er vitsen, liksom? Hadde det ikke vært greit å tjene penger?

Hva vitsen er? Utvide egen horisont, forhåpentligvis ta en doktorgrad. Gjøre noe jeg synes er ålreit. Økonomi er ingen motivasjonsfaktor. Jeg har gjort langt mer enn å bare studere disse årene, og kjenner meg ikke igjen i karakteristikken arbeidssky. Det er uansett irrelevant, og har ingen betydning for det jeg spør om.

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

[Nyttårs barn]

Jeg har, uten å gå i detaljer, tatt de to første gradene på grunn av jobb. Jeg har allerede den jobben jeg skal ha, selv om jeg i dag ikke gjør mer enn nødvendig i denne. Det spiller derfor ingen rolle om jeg er uinteressant for andre, jeg skal ikke ansettes noe annet sted. Jeg bruker kunnskapen min, og vil også ha nytte av denne videre.

 

Graden jeg ønsker å ta nå, er ikke fordi jeg har behov for jobb, men fordi det er interessant. Jeg har et ønske om å gå videre og ta en doktorgrad på sikt, og da er jo tanken å jobbe med forskning, eventuelt noe undervisning. Dersom det faller gjennom, er det ingen krise, men jeg studerer jo fordi jeg har en tanke bak det. Jeg er bare ikke avhengig av at det må bli som jeg tenker.

 

Kall det gjerne å være arbeidssky.

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fa9c...4a2

Du må ikke høre på de dumme kommentarene du får her HI.

Her er det tydeligvis mange som ikke selv har allverdens til utdannelse og som blir provosert over at andre har glede og ikke minst mulighet til å kunne studere uten å ha et tidspress eller nødvendigvis skulle jobbe med det aktuelle studiet.

Du er åpenbart ikke en gjennomsnittsdame og har stor kapasitet og lyst og evne til personlig utvikling og vekst! Bruk det for det det er verdt!

Endret 31. juli 2015 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Trur alle skal tenke over at det berre er eit lite utsnitt av livet til nokon som blir framstilt her. Syns det blir dumt å kalle nokon arbeissky på det grunnlaget.

 

Gjer dette for din del, du har resten av livet til å vere i jobb.

 

Anonymous poster hash: 25044...d63

[Gjest Antarctica]

Om det blir for mye vet du best sjøl. Ta de studier du ønsker!

[Anonym bruker]

Kanskje HI er Celina M og har arver jobb og penger. Hva vet vi.

 

Hi gjør som du vil. Du har vel nok utdannelse nå til å ta egne valg? Det burde du i alle fall siden du i tillegg er mor og skal ha enda en.

Anonymous poster hash: a7c82...2e5