Du med mannen og den gale venninna :

[Anonym bruker]

 

 

Tusen takk Jeg vil gjerne tro på det dere sier, og tenker det er lurt å prøve og få til det

 

Anonymous poster hash: bd1c4...208

Jeg ser noe høyst freudiansk i måten din venninne gjentar sin fars atferd på. Han tvang deg til å bli ufrivillig "kikker" da han forgrep seg på datteren (det var også taktisk - ved å gjøre deg til "deltaker", sikret han seg din taushet pga lojalitet mot venninnen.) Og selv om det høres skrudd ut, så er det altså det samme datteren gjør nå. Du tvinges til ufrivillig kikking når hun prakker på deg alle disse bildene. Hun prøver å innkassere din lojalitet ved å splitte deg og mannen.

Ja.. Hun strever nok veldig og kjenner kanskje ikke engang selv motivet bak det hun driver med.. det at hun tok bilder omgjør jo også henne til en kikker, kanskje gikk hun inn i min rolle... og når hun sa til meg at jeg ikke må tro jeg er noe bedre enn henne - mente hun kanskje at jeg er like tilskitnet som henne selv om jeg bare så på.. eller kanskje hun mener jeg er verre... jeg er jo igjen forpliktet til å hjelpe henne, er jeg ikke det da?! Jeg er den eneste som vet alt.. kanskje går det an å se alt dette som har skjedd som min mulighet til å hjelpe henne nå .. ikke at det vil bøte på den urett som allerede er gjort.. men hun ber om hjelp, er det ikke sånn? Også har jeg kuttet kontakten med henne! Jeg har jo sviktet igjen... men hvordan skal jeg hjelpe henne? Hun er ganske fiendtlig overfor meg og vil ganske sikkert ikke gjøre noe som helst som jeg foreslår.. og ikke er jeg særlig sterk nå heller.. Selv om det jo er HUN som har lidd.. kanskje er hun rasende på meg for at jeg ikke hjalp henne den gangen.. og for at jeg giftet meg med en mann som -i hennes øyne, kanskje - også er en overgriper..

 

Usj, det er mye jeg ikke forstår enda..

 

Anonymous poster hash: bd1c4...208

 

Herregud, menneske... Vent nå heller til du har snakket med psykologen. Det virker ikke som om det er bra for deg å henge på dib.

 

Anonymous poster hash: 65489...fdc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Tusen takk Jeg vil gjerne tro på det dere sier, og tenker det er lurt å prøve og få til det

 

Anonymous poster hash: bd1c4...208

Jeg ser noe høyst freudiansk i måten din venninne gjentar sin fars atferd på. Han tvang deg til å bli ufrivillig "kikker" da han forgrep seg på datteren (det var også taktisk - ved å gjøre deg til "deltaker", sikret han seg din taushet pga lojalitet mot venninnen.) Og selv om det høres skrudd ut, så er det altså det samme datteren gjør nå. Du tvinges til ufrivillig kikking når hun prakker på deg alle disse bildene. Hun prøver å innkassere din lojalitet ved å splitte deg og mannen.

Ja.. Hun strever nok veldig og kjenner kanskje ikke engang selv motivet bak det hun driver med.. det at hun tok bilder omgjør jo også henne til en kikker, kanskje gikk hun inn i min rolle... og når hun sa til meg at jeg ikke må tro jeg er noe bedre enn henne - mente hun kanskje at jeg er like tilskitnet som henne selv om jeg bare så på.. eller kanskje hun mener jeg er verre... jeg er jo igjen forpliktet til å hjelpe henne, er jeg ikke det da?! Jeg er den eneste som vet alt.. kanskje går det an å se alt dette som har skjedd som min mulighet til å hjelpe henne nå .. ikke at det vil bøte på den urett som allerede er gjort.. men hun ber om hjelp, er det ikke sånn? Også har jeg kuttet kontakten med henne! Jeg har jo sviktet igjen... men hvordan skal jeg hjelpe henne? Hun er ganske fiendtlig overfor meg og vil ganske sikkert ikke gjøre noe som helst som jeg foreslår.. og ikke er jeg særlig sterk nå heller.. Selv om det jo er HUN som har lidd.. kanskje er hun rasende på meg for at jeg ikke hjalp henne den gangen.. og for at jeg giftet meg med en mann som -i hennes øyne, kanskje - også er en overgriper..

 

Usj, det er mye jeg ikke forstår enda..

 

Anonymous poster hash: bd1c4...208

Herregud, menneske... Vent nå heller til du har snakket med psykologen. Det virker ikke som om det er bra for deg å henge på dib.

 

Anonymous poster hash: 65489...fdc

Hva er det som er "herregud"? Synes du det er så merkelig at jeg vil forsøke å forstå hva det er som foregår rundt meg?

 

 

Anonymous poster hash: bd1c4...208

[Anonym bruker]

 

 

Jeg reagerer litt på at denne venninna fremdeles blir referert til som "gal" når HI har fortalt at venninna ble misbrukt og skadet av sin far.

 

Anonymous poster hash: 8e3ae...ea9

Men hun er jo gal nå allikevel, uavhengig av hva som er bakgrunnen for handlingene hennes. Mener du at det er kun når det er genetiske forklaringer at man kan snakke om galskap?

 

Anonymous poster hash: 1013c...374

Men det er slik en fryktelig trist grunn til oppførselen hennes.

 

 

Anonymous poster hash: ca89b...5d9

[Anonym bruker]

 

Ja.. Hun strever nok veldig og kjenner kanskje ikke engang selv motivet bak det hun driver med.. det at hun tok bilder omgjør jo også henne til en kikker, kanskje gikk hun inn i min rolle... og når hun sa til meg at jeg ikke må tro jeg er noe bedre enn henne - mente hun kanskje at jeg er like tilskitnet som henne selv om jeg bare så på.. eller kanskje hun mener jeg er verre... jeg er jo igjen forpliktet til å hjelpe henne, er jeg ikke det da?! Jeg er den eneste som vet alt.. kanskje går det an å se alt dette som har skjedd som min mulighet til å hjelpe henne nå .. ikke at det vil bøte på den urett som allerede er gjort.. men hun ber om hjelp, er det ikke sånn? Også har jeg kuttet kontakten med henne! Jeg har jo sviktet igjen... men hvordan skal jeg hjelpe henne? Hun er ganske fiendtlig overfor meg og vil ganske sikkert ikke gjøre noe som helst som jeg foreslår.. og ikke er jeg særlig sterk nå heller.. Selv om det jo er HUN som har lidd.. kanskje er hun rasende på meg for at jeg ikke hjalp henne den gangen.. og for at jeg giftet meg med en mann som -i hennes øyne, kanskje - også er en overgriper..

 

Usj, det er mye jeg ikke forstår enda..

 

Anonymous poster hash: bd1c4...208

 

 

Du er ikke forpliktet til noe som helst, Hi - heller ikke å hjelpe din venninne.

Hun er voksen, hun er kanskje mor, hun har selv ansvar for å skaffe seg hjelp når hun merker at hun ikke fungerer overfor andre, at livet hennes går over styr. Det hun opplevde som barn, og det at du ble tvunget til å se på gir henne ingen rett til å ødelegge ditt liv. Som Pashla skriver så har din venninne på sett og vis blitt sin far når hun tvang deg til å se på sex som din mann har hatt med andre.

 

Det at hun har opplevd noe forferdelig gir henne ingen rett til å ødelegge andre mennesker. Og det å gjøre det så bevisst og stygt som hun har gjort overfor deg og den mann, det gjør i hvert fall at dere ikke har noe som helst forpliktelser overfor henne.

 

Du skriver at hun kanskje er rasende på deg fordi du ikke sa ifra den gang da dere var barn. Men i så fall er det nok ikke egentlig deg hun er rasende på, men hun er heller rasende på seg selv, og forakter kanskje seg selv enormt, som ikke sa fra selv til noen. Hun kunne sagt fra til noen også, men hun valgte å la være fordi hun var så manipulert (og redd? og skamfull?) av faren. I tillegg ba hun deg om å holde det hemmelig. Kanskje hun nå som voksen tenker irrasjonelt at du burde ha hjulpet henne, men i så fall så er det egentlig bare en ansvarfraskrivelse på egne vegne fordi hun ikke greide å si fra selv. Begge var barn den gang, det er forståelig at dere handlet som dere gjorde begge to, det er ingens skyld, og ingen skylder den andre noe.

 

Det er mulig hennes handlinger nå indirekte er et rop om hjelp. Men det må du nå bare legge til sides, Hi. Husk det jeg skrev en gang før - på fly må du alltid først ta på din egen oksygenmaske før du ev. hjelper sidemannen. Det er akkurat det du må gjøre nå. Du må komme deg gjennom tiden før terapi og du må bearbeide ting selv før du igjen står stødig. Og det vil ta tid. I denne tiden er det trolig ikke heldig for deg å ha kontakt med din venninne - nettopp fordi du er så sårbar foreløpig.

Men ta det opp med terapeuten du kommer til, at du sliter med disse tankene, og spør om råd. Men jeg er temmelig sikker på at du får vite at du må stå stødig selv før du ev. kan hjelpe din venninne.

Og å hjelpe henne - det vil ikke si å bli hennes terapeut, det vil ikke si å stille unødvendig mye opp for henne fordi "det er så synd på henne". Å hjelpe henne vil si å motivere henne til å søke profesjonell hjelp selv, og å ev. være en ordinær venninne for henne. Jeg tviler på om vennskapet kan reddes etter det hun har gjort, i så fall tror jeg hun må innse hva hun har gjort og komme med en uforbeholden unnskyldning til både deg og mannen. Men det tror jeg ikke hun vil komme til å gjøre før hun ev. har gått i terapi en stund.

Om du skal gjøre noe som helst for henne nå (jeg mener du ikke bør gjøre noe nå, for din egen del - husk oksygenmasken), så er det å forslå for felles venner at de motiverer henne til å søke hjelp. Noe annet bør du ikke gjøre nå. Noe annet er det ikke forsvarlig av deg å gjøre. Men jeg tror det beste er om du ikke gjør noe som helst før du selv står stødig igjen og du og mannen står stødige sammen igjen.

 

Du har ikke noe ansvar - hun har derimot ansvar for seg selv.

Du er ansvarlig nå, Hi, og du oppsøker hjelp, både på egne vegne og sammen med mannen.

Hun er voksen og har ansvar for å oppsøke hjelp selv. Du har ikke noe ansvar overfor henne!

 

Anonymous poster hash: 700c3...83e

[Anonym bruker]

Nå burde kanskje noen roe ned psykologtonen et par hakk, og la profesjonelle behandle dette videre.

 

Lykke til, HI.

 

Anonymous poster hash: 384b6...aba

[Anonym bruker]

Nå burde kanskje noen roe ned psykologtonen et par hakk, og la profesjonelle behandle dette videre.

 

Lykke til, HI.

 

Anonymous poster hash: 384b6...aba

Og da tenkte jeg IKKE på du som skrev innlegget over her.

 

 

 

Anonymous poster hash: 384b6...aba

[Anonym bruker]

Nå burde kanskje noen roe ned psykologtonen et par hakk, og la profesjonelle behandle dette videre.

 

Lykke til, HI.

 

Anonymous poster hash: 384b6...aba

 

Enig.

 

Anonymous poster hash: 806f8...f15

[Anonym bruker]

Nå burde kanskje noen roe ned psykologtonen et par hakk, og la profesjonelle behandle dette videre.

 

Lykke til, HI.

 

Anonymous poster hash: 384b6...aba

Altså, jeg skriver jo her fordi jeg har nytte av og setter stor pris på innspillene jeg får.. jeg har jo alle disse tankene hele tiden uansett, og kan jeg få noen innspill, noen korrigeringer, noen alternativer tolkninger og måter å forstå det hele på, noen stikk av "sanity".. da er det veldig velkomment. Det er ingen som bør "roe ned psykologtonen" slik jeg ser det..

 

Tusen takk for lykkeønskninger 😊

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: bd1c4...208

[PersilleBlomst]

Spesielt ikke 83e.

 

Dette ordner seg Hi, bare Vær selektiv og prøv å hold deg på den veien du er nå. Har brukt mange uker og timer på deg nå! Heier på dere! :-)

[Anonym bruker]

Nå burde kanskje noen roe ned psykologtonen et par hakk, og la profesjonelle behandle dette videre.

 

Lykke til, HI.

 

Anonymous poster hash: 384b6...aba

Jeg er av de få som ikke i det hele tatt ser på HI som syk eller behandlingstrengende, og ikke mannen heller. De er friske mennesker som er inne i en krise. Den vil endre seg og gi seg nå som det verste er forbi.

 

Så jeg ser ikke på det som noe problem at hun drodler med dibberne om hva hun tenker. Hva kan skje, liksom? Og når/hvis hun får tak på en psykolog, hva skal han liksom utrette av magi? Tilhelingen ligger hos HI selv.

 

Anonymous poster hash: f50e1...164

[Anonym bruker]

Hvordan går det egentlig hi?

 

Anonymous poster hash: 00296...034