Pleier dere å si dette til barna deres?

[Anonym bruker]

Nei! Hadde aldri falt meg inn å snakke SÅ stygt til barna mine.

 

Jeg glapp ut med et "fy" en gang, så jeg setter av penger så de kan få landets beste psykologhjelp når de blir gamle nok..

 

Anonymous poster hash: ab12b...337

Da lurer jeg på hvor gamle barna dine er.

 

Anonymous poster hash: 369b2...3c0

[Anonym bruker]

Ja, sier fy når toåringen med vilje kaster mat på gulvet. Hva skal jeg si da, "åå, stakkars deg. Mista du den du da?" *dulle med og ødelegge*

 

Anonymous poster hash: cbc1a...03e

[Anonym bruker]

Nei. Aldri. Og det er bevisst. Jeg vil ikke at de skal skamme seg, det er en fæl følelse. Jeg skammer meg mye som barn (og voksen), uten at det var (er) noen grunn til det.

 

Anonymous poster hash: 3fe55...e1e

[Modesty Blaise.]

Ja, sier fy når toåringen med vilje kaster mat på gulvet. Hva skal jeg si da, "åå, stakkars deg. Mista du den du da?" *dulle med og ødelegge*

 

Anonymous poster hash: cbc1a...03e

Slutt, nå er det nok, dette er ikke greit, og hvis jeg blir irritert nok, nå kutter du ut.

Syns ikke det er så mye dulling, men fy høres bare rart ut for meg.

[Anonym bruker]

Tja, har vel sagt både nei fy skam deg i en setning! Gad

Vist den ene har gjort noe mot den andre og har gjemt seg under borde ol, sier jeg at vedkommende bare kan sitte der og skamme seg, fordi det ikke var pent å slå, så kan han komme frem når han vil si unskyld

 

Anonymous poster hash: 47e05...a5a

[Anonym bruker]

Fy sa jeg da arvingen tok av seg bleia i senga. Ellers går det i "Nå var du rampete/det er ikke snilt".

 

Anonymous poster hash: 758ab...5d4

[**Cayenne**]

Nei, men sier fy til katten, f.eks. hvis den henger i toppen av gardinene.

Til barna bruker vi et mer forklarende og konstruktivt språk om de har gjort noe galt.

[Gjest Antarctica]

Ja, sier fy når toåringen med vilje kaster mat på gulvet. Hva skal jeg si da, "åå, stakkars deg. Mista du den du da?" *dulle med og ødelegge*

 

Anonymous poster hash: cbc1a...03e

Avslutte måltidet pleide å være min taktikk. Funka veldig raskt!

[Anonym bruker]

Ja, sier fy når toåringen med vilje kaster mat på gulvet. Hva skal jeg si da, "åå, stakkars deg. Mista du den du da?" *dulle med og ødelegge*

 

Anonymous poster hash: cbc1a...03e

Oj, stakkars deg som har SÅ dårlig ordforråd!

 

Anonymous poster hash: 29480...cb3

[Jordbærblomst]

Kunne aldri falle meg inn å be barnet skamme seg!

For en ydmykende og meningsløs ting å si.

[Anonym bruker]

Nei.

Jeg vil ikke at de skal skamme seg. Jeg vil de skal tenke over hva de har gjort om det er noe ille. Slik at de kan lære av det og forhåpentligvis velge annerledes ved et annet tilfelle.

 

Anonymous poster hash: 1fabf...b49

[Willy W]

Nei. Det er sånn jeg sier til hunden.

 

Anonymous poster hash: 29480...cb3

Du sier "skam deg" til hunden din....? 😂😂

[Anonym bruker]

Nei.

Jeg vil ikke at de skal skamme seg. Jeg vil de skal tenke over hva de har gjort om det er noe ille. Slik at de kan lære av det og forhåpentligvis velge annerledes ved et annet tilfelle.

 

Anonymous poster hash: 1fabf...b49

Er ikke å skamme seg ig skjemst /tenke over det du nettopp gjorde da?

Min tanke gang i Vertfall...

 

Anonymous poster hash: 47e05...a5a

[Anonym bruker]

Interessant å lese at veldig mange her ikke ønsker at barna skal skamme seg, eller skal føle på denne følelsen.

 

Hvis det barna har gjort er virkelig ille (og de selvsagt også er gamle nok til å forstå det de har gjort), synes jeg det er helt ok å faktisk si til barnet at det er på plass å skamme seg.

 

Å bruse ut med "skam deg!" er kanskje ganske nytteløst (husker pappa kunne si dette til meg da jeg var mindre - og det ble bare plumpt) - men å formidle til barnet at her er det faktisk helt på sin plass å kjenne på skam, det ser jeg ikke et stort problem med. Nå mener jeg selvsagt ikke at man skal slenge rundt seg med dette i tide og utide, men brukes som "harde skyts" i situasjoner som ev. måtte kreve det.

 

Det er HELT menneskelig og ok å ville beskytte barna sine mot alt vondt - og dårlig samvittighet (som egentlig er en forgreining av skam) ER en vond følelse. Likevel tror jeg vi gjør barna våre en bjørnetjeneste hvis vi skal skåne dem for dette - for det å skamme seg gjør vondt, men man lærer forhåpentligvis.

 

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

[Gjest Antarctica]

 

Interessant å lese at veldig mange her ikke ønsker at barna skal skamme seg, eller skal føle på denne følelsen.

 

Hvis det barna har gjort er virkelig ille (og de selvsagt også er gamle nok til å forstå det de har gjort), synes jeg det er helt ok å faktisk si til barnet at det er på plass å skamme seg.

 

Å bruse ut med "skam deg!" er kanskje ganske nytteløst (husker pappa kunne si dette til meg da jeg var mindre - og det ble bare plumpt) - men å formidle til barnet at her er det faktisk helt på sin plass å kjenne på skam, det ser jeg ikke et stort problem med. Nå mener jeg selvsagt ikke at man skal slenge rundt seg med dette i tide og utide, men brukes som "harde skyts" i situasjoner som ev. måtte kreve det.

 

Det er HELT menneskelig og ok å ville beskytte barna sine mot alt vondt - og dårlig samvittighet (som egentlig er en forgreining av skam) ER en vond følelse. Likevel tror jeg vi gjør barna våre en bjørnetjeneste hvis vi skal skåne dem for dette - for det å skamme seg gjør vondt, men man lærer forhåpentligvis.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

Du forveksler "skamfølelse" med "skyldfølelse".

Å være klar over sin egen rolle i en handling eller hendelse og påta seg skyld for noe galt som er skjedd (herunder å prøve å rette opp i det) har ingen verdens ting å gjøre med skamfølelse. Skam kan man plages av uten å ha gjort noe som helst galt. Skyld er å vite at man har handlet galt. Skam er å føle at man er noe feil.

[Anonym bruker]

Ja, sier fy når toåringen med vilje kaster mat på gulvet. Hva skal jeg si da, "åå, stakkars deg. Mista du den du da?" *dulle med og ødelegge*

 

Anonymous poster hash: cbc1a...03e

Du kan for eksempel si at fatet skal stå på bordet! Gjentar det seg kan du si at du ser at barnet ikke vil ha mer mat, og så ta barnet bort fra bordet!

 

Hva tror du egentlig skjer i barnets hode når du seier fy? Tror du barnet tenker: Oi... Mamma brukte fy-ordet. Ja, da er det bare til å ikke kaste fatet i gulvet da.

 

Godt å se det er mest fornuftige mammaer her!

 

Anonymous poster hash: 2f78b...233

[Anonym bruker]

 

Interessant å lese at veldig mange her ikke ønsker at barna skal skamme seg, eller skal føle på denne følelsen.

 

Hvis det barna har gjort er virkelig ille (og de selvsagt også er gamle nok til å forstå det de har gjort), synes jeg det er helt ok å faktisk si til barnet at det er på plass å skamme seg.

 

Å bruse ut med "skam deg!" er kanskje ganske nytteløst (husker pappa kunne si dette til meg da jeg var mindre - og det ble bare plumpt) - men å formidle til barnet at her er det faktisk helt på sin plass å kjenne på skam, det ser jeg ikke et stort problem med. Nå mener jeg selvsagt ikke at man skal slenge rundt seg med dette i tide og utide, men brukes som "harde skyts" i situasjoner som ev. måtte kreve det.

 

Det er HELT menneskelig og ok å ville beskytte barna sine mot alt vondt - og dårlig samvittighet (som egentlig er en forgreining av skam) ER en vond følelse. Likevel tror jeg vi gjør barna våre en bjørnetjeneste hvis vi skal skåne dem for dette - for det å skamme seg gjør vondt, men man lærer forhåpentligvis.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

Du forveksler "skamfølelse" med "skyldfølelse".

Å være klar over sin egen rolle i en handling eller hendelse og påta seg skyld for noe galt som er skjedd (herunder å prøve å rette opp i det) har ingen verdens ting å gjøre med skamfølelse. Skam kan man plages av uten å ha gjort noe som helst galt. Skyld er å vite at man har handlet galt. Skam er å føle at man er noe feil.

 

Det er mulig at jeg forklarte meg litt uklart - eller at jeg har en feil oppfatning av ordet "skam".

 

Med "skam" mener jeg at man skal ha en svært negativ opplevelse og følelse av en handling, upåvirket av skyldfølelse eller dårlig samvittighet.

 

Jeg ser forskjellen mellom skamfølelse og skyldfølelse. Skyldfølelse er jo noe subjektivt, noe som henger sterkt sammen med samvittigheten - og som gjør at følelsen av skyld vil være avhengig av hvem som har utført handlingen.

 

For det fleste vil jo denne skyldfølelsen i seg selv være nok "straff" / virkemiddel til at negativ handling ikke blir gjort igjen.

 

Når jeg mener at man, i voldsomme tilfeller, skal kunne si til et barn at det bør skamme seg, vil dette være i tilfeller der barnet selv ikke kjenner på denne skyldfølelsen - og man som voksenperson gjør det klinkende klart ovenfor barnet at det korrekte i det konkrete tilfellet er å HA skyldfølelse. Nå mener jeg selvsagt ikke dette i forhold til hverdagslige uoverenstemmelser, men i tilfeller ved mobbing/utestenging/plaging av andre barn, dyr etc.

 

Mulig jeg forklarer meg veldig uklart her, men er uenig i at skam er ensbetydende med at "jeg er verdiløs" som mange vil hevde.

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

[Gjest Antarctica]

Mulig jeg forklarte meg dårlig også. Slik da: Følgen av å påføre andre skam er at de får negative tanker som "jeg er verdiløs".

[Anonym bruker]

Mulig jeg forklarte meg dårlig også. Slik da: Følgen av å påføre andre skam er at de får negative tanker som "jeg er verdiløs".

Nemlig. Og det er den jeg er uenig i - at det er det man gjør med å føle skam.

 

Jeg mener det går an å føle skam, ev. si at man bør skamme seg,  over en SITUASJON - uten at dette skal bli en universell følelse som generelt senker vedkommende sin selvfølelse.

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

[Gjest Antarctica]

 

 

Mulig jeg forklarte meg dårlig også. Slik da: Følgen av å påføre andre skam er at de får negative tanker som "jeg er verdiløs".

Nemlig. Og det er den jeg er uenig i - at det er det man gjør med å føle skam.

 

Jeg mener det går an å føle skam, ev. si at man bør skamme seg, over en SITUASJON - uten at dette skal bli en universell følelse som generelt senker vedkommende sin selvfølelse.

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

Vel - empirien viser at det likevel gjerne funker på den måten du mener man kan unngå. Endret 29. juli 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

 

 

Mulig jeg forklarte meg dårlig også. Slik da: Følgen av å påføre andre skam er at de får negative tanker som "jeg er verdiløs".

Nemlig. Og det er den jeg er uenig i - at det er det man gjør med å føle skam.

 

Jeg mener det går an å føle skam, ev. si at man bør skamme seg, over en SITUASJON - uten at dette skal bli en universell følelse som generelt senker vedkommende sin selvfølelse.

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

Vel - empirien viser at det likevel gjerne funker på den måten du mener man kan unngå.

 

Javel - da så.

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

[Anonym bruker]

Aldri. Jeg har et mer velutviklet ordforråd enn det!!

 

Anonymous poster hash: 99cf4...070

Hva har det med velutviklet ordforråd å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 63133...551

[Anonym bruker]

 

Ja, sier fy når toåringen med vilje kaster mat på gulvet. Hva skal jeg si da, "åå, stakkars deg. Mista du den du da?" *dulle med og ødelegge*

 

Anonymous poster hash: cbc1a...03e

Slutt, nå er det nok, dette er ikke greit, og hvis jeg blir irritert nok, nå kutter du ut.

Syns ikke det er så mye dulling, men fy høres bare rart ut for meg.

Selv om du synes det høres rart ut så er det faktisk er ord med betydning.

 

Anonymous poster hash: 63133...551

[Anonym bruker]

 

 

Interessant å lese at veldig mange her ikke ønsker at barna skal skamme seg, eller skal føle på denne følelsen.

 

Hvis det barna har gjort er virkelig ille (og de selvsagt også er gamle nok til å forstå det de har gjort), synes jeg det er helt ok å faktisk si til barnet at det er på plass å skamme seg.

 

Å bruse ut med "skam deg!" er kanskje ganske nytteløst (husker pappa kunne si dette til meg da jeg var mindre - og det ble bare plumpt) - men å formidle til barnet at her er det faktisk helt på sin plass å kjenne på skam, det ser jeg ikke et stort problem med. Nå mener jeg selvsagt ikke at man skal slenge rundt seg med dette i tide og utide, men brukes som "harde skyts" i situasjoner som ev. måtte kreve det.

 

Det er HELT menneskelig og ok å ville beskytte barna sine mot alt vondt - og dårlig samvittighet (som egentlig er en forgreining av skam) ER en vond følelse. Likevel tror jeg vi gjør barna våre en bjørnetjeneste hvis vi skal skåne dem for dette - for det å skamme seg gjør vondt, men man lærer forhåpentligvis.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

Du forveksler "skamfølelse" med "skyldfølelse".

Å være klar over sin egen rolle i en handling eller hendelse og påta seg skyld for noe galt som er skjedd (herunder å prøve å rette opp i det) har ingen verdens ting å gjøre med skamfølelse. Skam kan man plages av uten å ha gjort noe som helst galt. Skyld er å vite at man har handlet galt. Skam er å føle at man er noe feil.

Mange føler da skyld uten at de har gjort noe galt. Du roter litt her, Pashla.

 

Anonymous poster hash: 63133...551

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Interessant å lese at veldig mange her ikke ønsker at barna skal skamme seg, eller skal føle på denne følelsen.

 

Hvis det barna har gjort er virkelig ille (og de selvsagt også er gamle nok til å forstå det de har gjort), synes jeg det er helt ok å faktisk si til barnet at det er på plass å skamme seg.

 

Å bruse ut med "skam deg!" er kanskje ganske nytteløst (husker pappa kunne si dette til meg da jeg var mindre - og det ble bare plumpt) - men å formidle til barnet at her er det faktisk helt på sin plass å kjenne på skam, det ser jeg ikke et stort problem med. Nå mener jeg selvsagt ikke at man skal slenge rundt seg med dette i tide og utide, men brukes som "harde skyts" i situasjoner som ev. måtte kreve det.

 

Det er HELT menneskelig og ok å ville beskytte barna sine mot alt vondt - og dårlig samvittighet (som egentlig er en forgreining av skam) ER en vond følelse. Likevel tror jeg vi gjør barna våre en bjørnetjeneste hvis vi skal skåne dem for dette - for det å skamme seg gjør vondt, men man lærer forhåpentligvis.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7abac...fdf

Du forveksler "skamfølelse" med "skyldfølelse".

Å være klar over sin egen rolle i en handling eller hendelse og påta seg skyld for noe galt som er skjedd (herunder å prøve å rette opp i det) har ingen verdens ting å gjøre med skamfølelse. Skam kan man plages av uten å ha gjort noe som helst galt. Skyld er å vite at man har handlet galt. Skam er å føle at man er noe feil.

Mange føler da skyld uten at de har gjort noe galt. Du roter litt her, Pashla.

 

Anonymous poster hash: 63133...551

Jeg tror sikkert man kan føle skyld uten objektivt sett å ha skyld, men det er ikke skyldfølelse påført utenfra jeg snakker om.

 

Eksempel på skam uten skyld (uten å ha gjort noe galt) : http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144228247-noen-som-har-onanert-i-dag-har-så-lyst-men-føler-en-viss-skam/#entry147350390