Hvem har ikke råd til vgs??

[Luksusdyret]

 

 

Tror nok de aller fleste vil ha råd til vgs i Norge ja, og som flere sier kan man ikke regne med å få gå der man helst vil. Jeg kom ikke inn på førstevalget mitt men var heldig og fikk gå i nabofylket. Da pendlet jeg med tog og det gikk fint. Hadde det vært snakk om å bo på hybel hadde det ikke vært aktuelt, da vi hadde andre studiespesialiserende skoler innen rekkevidde.

I noen strøk av landet må man flytte for å gå vgs, men dette vet jo foreldre om før de bosetter seg der.

 

Men desverre så er det også slik at de som kommer fra ressurssterke hjem, mener da både økonomiske og ikke minst høyt utdannede foreldre, gjerne kommer bedre ut i utdannelsesløpet. De har bedre forutsetninger hele veien, blir fulgt opp og ender opp med å ta en lengre utdannelse med flere muligheter. Så at vi har like muligheter i Norge stemmer ikke, skolen ender opp med å reprodusere forskjeller.

 

 

Jeg er god venn med ei som ønsket å bli flyger. Hun hadde selvfølgelig ikke råd til å dra til USA for å studere (var vel der man måtte ta 1 år, eventuelt hele utdanninga før i tiden? Nå får man vel tatt det på Torp), så da jobbet hun først i 3 år, sparte som GAL, brukte ingenting på unødvendige ting, og vips! fikk hun spart nok til, med noe hjelp av foreldrene, begynne å studere og fullføre. Hun er i dag utdanna flyger og jobber for KLM i Nederland.

 

Ja det er akkuret det, utrolig hva som går om man er motivert og satser. Men tipper at venninnen din kom fra litt ordnede forhold med foreldre som også er vant til å jobbe for ting.

 

 

 

Hun kommer faktisk fra et land som er mye mer fattig enn Norge, der man ikke forventer at staten betaler alt for at du skal nå drømmene dine Men det var knalltøft mens det stod på, hun holdt på å gi opp gjentatte ganger, men sto imot hver gang. Det morsomme er de folkene som skriver at en tenåring ikke kan overleve på 1000 kroner i måneden i matbudsjett, mens det er heeelt problemfritt å leve som barnefamilie med to voksne på 3000 kroner i måneden, det bør man liksom klare? Hvor er logikken? Er mat til tenåringer noe dyrere enn mat til voksne? Det ble skrevet at det blir da 33,33 kroner dagen. Ja, og så? Når man regner ut normal middag for en familie, så er dette beregnet til 2-4 personer. Det vil si at hvis tenåringen lager middag, si til 60 kroner, så kan det brukes i 2-3 dager. Man kan, på lik linje med voksne mødre her på DiB, lage store porsjoner med lapskaus og andre gode retter, fryse ned og ta opp porsjonsvis når man trenger det. Brød klarer man å bake selv, tar ikke mer enn 5-10 minutter med arbeid og resten heving/steking her i huset, mye billigere og bedre/mer næringsrikt for tenåringen, enn butikkbrød. Å kutte ut brus og drikke vann/melk/juice fra Europris eller andre billigkjeder på tilbud (7 kroner for 1 liter på Rema for eksempel) er også bare sunt. Kutte ut kaffe/bolle/brus på bensinstasjon/kantina er sunt og pengebesparende. Sosial kan man være uten å bruke passe penger, invitere venninner på god gryterett, karaoke/brettspill/god gammeldags skravling. Man MÅ ikke gå ut på byen og drikke for å være sosial.

[Luksusdyret]

 

Enig med de som sier man må velge det man har råd til. Kanskje må man ta en generell studiekompetanse, som "alle" vgs tilbyr, i stedet for en yrkesrettet linje,- og dermed vente noen år med den utdanning man vil... Men det går.

 

Problemet her,- og for en del andre, er at de allerede har begynt en linje, med det økonomiske utgangspunkt de HADDE,- hvor de kunne tillate seg den "luksus" det er og ta den utdanning de vil. Hva skal man gjøre om man har ett,- kanskje to år på en skole, og dermed ett eller to igjen,- på en linje som ikke lar de "hoppe" inn på påfølgende år på en nærmere skole? Skal de starte på nytt med førsteåret? Selv den mest skoleflinke og pliktoppfyllende tenåring kan miste motivasjon av den grunn....

 

At noen har null forståelse for at hybler er UMULIG og finne like billig andre steder enn hva de "har hørt", eller at man "vet" det er gratis transport til elever ved vgs, fordi sånn "skal " det være,  er jeg derimot ikke enig med. Heller ikke at det "bare er" og skaffe seg jobb. Jeg fikk selv ikke jobb på vgs. Jeg kjørte ikke bil som 16-17 åring, moped var ikke godt nok på vinterstid,- med de veier og avstander vi har (vi hadde heller ikke råd til at jeg tok kortet, i hvert fall ikke til og kjøpe og bruke en moped), jeg kjente heller ingen som kunne gi meg innpass på steder en under 18 kan jobbe. Jeg ønsket, jeg spurte, jeg sendte CV, jeg snakket med voksne jeg visste kjente mine foreldre,- sånn litt,- om de visste om noe jobb. Men det er noen steder komplett umulig! Sånn er det fortsatt her jeg bor. Jeg plukket jordbær på sommeren, jeg satt barnevakt, men det blir ikke PENGER av slikt. Ikke noe og leve av. Jordbærsesongen er kort. Og 100 kroner en lørdagskveld i ny og ned som barnevakt var vel heller ikke noe og juble av. Men jeg gjorde det. Om ikke annet, "bli kjent med folk";- og kanskje treffe noen som så jeg var til og stole på i andre jobber....

 

Nei, man starter ikke med "det man har lyst" og krever og få det dekt, men de som har planlagt en utdanning ut fra hva de vil samt den økonomi og bosituasjon man har,- tatt de hensyn man bør ta,- for i ETTERTID få høre at man ikke får lov til og fortsette, fordi man endrer forutsetninger,-da blir det feil og si at de bare har og innfinne seg med og slutte med e de har begynt og tenke på noe annet.

 

Anonymous poster hash: df97d...83a

 

 

 

Men det må vi alle! Folk som blir sagt opp, permittert, syke og må på aap med redusert lønn, kan ikke opprettholde den levestandarden de hadde fra før, da økonomien var god, og må kanskje ofre en del ting de har planlagt. Det hjelper pokker ikke å planlegge når ting endres! På tide at også tenåringer lærer seg at livet medfører ansvar og at man ikke får alt servert i fanget. Alle voksne her på DiB får beskjed om å selge bolig og kjøpe noe rimeligere/flytte, redusere kostnadene, skaffe flere inntekter osv når livssituasjonen deres blir drastisk endret (samlivsbrudd, arbeidsledighet, langvarig sykdom, økte utgifter til nødvendige krisereparasjoner på hus og bil og så videre). Hvorfor skal ikke tenåringer også sette tæring etter næring på lik linje med voksne?

[Himmel og hav]

Artikkel fjernet av opphavsrettslige årsaker.

 

Himmel og hav

Brukermoderator

[Anonym bruker]

 

 

Enig med de som sier man må velge det man har råd til. Kanskje må man ta en generell studiekompetanse, som "alle" vgs tilbyr, i stedet for en yrkesrettet linje,- og dermed vente noen år med den utdanning man vil... Men det går.

 

Problemet her,- og for en del andre, er at de allerede har begynt en linje, med det økonomiske utgangspunkt de HADDE,- hvor de kunne tillate seg den "luksus" det er og ta den utdanning de vil. Hva skal man gjøre om man har ett,- kanskje to år på en skole, og dermed ett eller to igjen,- på en linje som ikke lar de "hoppe" inn på påfølgende år på en nærmere skole? Skal de starte på nytt med førsteåret? Selv den mest skoleflinke og pliktoppfyllende tenåring kan miste motivasjon av den grunn....

 

At noen har null forståelse for at hybler er UMULIG og finne like billig andre steder enn hva de "har hørt", eller at man "vet" det er gratis transport til elever ved vgs, fordi sånn "skal " det være,  er jeg derimot ikke enig med. Heller ikke at det "bare er" og skaffe seg jobb. Jeg fikk selv ikke jobb på vgs. Jeg kjørte ikke bil som 16-17 åring, moped var ikke godt nok på vinterstid,- med de veier og avstander vi har (vi hadde heller ikke råd til at jeg tok kortet, i hvert fall ikke til og kjøpe og bruke en moped), jeg kjente heller ingen som kunne gi meg innpass på steder en under 18 kan jobbe. Jeg ønsket, jeg spurte, jeg sendte CV, jeg snakket med voksne jeg visste kjente mine foreldre,- sånn litt,- om de visste om noe jobb. Men det er noen steder komplett umulig! Sånn er det fortsatt her jeg bor. Jeg plukket jordbær på sommeren, jeg satt barnevakt, men det blir ikke PENGER av slikt. Ikke noe og leve av. Jordbærsesongen er kort. Og 100 kroner en lørdagskveld i ny og ned som barnevakt var vel heller ikke noe og juble av. Men jeg gjorde det. Om ikke annet, "bli kjent med folk";- og kanskje treffe noen som så jeg var til og stole på i andre jobber....

 

Nei, man starter ikke med "det man har lyst" og krever og få det dekt, men de som har planlagt en utdanning ut fra hva de vil samt den økonomi og bosituasjon man har,- tatt de hensyn man bør ta,- for i ETTERTID få høre at man ikke får lov til og fortsette, fordi man endrer forutsetninger,-da blir det feil og si at de bare har og innfinne seg med og slutte med e de har begynt og tenke på noe annet.

 

Anonymous poster hash: df97d...83a

 

 

 

Men det må vi alle! Folk som blir sagt opp, permittert, syke og må på aap med redusert lønn, kan ikke opprettholde den levestandarden de hadde fra før, da økonomien var god, og må kanskje ofre en del ting de har planlagt. Det hjelper pokker ikke å planlegge når ting endres! På tide at også tenåringer lærer seg at livet medfører ansvar og at man ikke får alt servert i fanget. Alle voksne her på DiB får beskjed om å selge bolig og kjøpe noe rimeligere/flytte, redusere kostnadene, skaffe flere inntekter osv når livssituasjonen deres blir drastisk endret (samlivsbrudd, arbeidsledighet, langvarig sykdom, økte utgifter til nødvendige krisereparasjoner på hus og bil og så videre). Hvorfor skal ikke tenåringer også sette tæring etter næring på lik linje med voksne?

 

Det er snakk om tenåringer,- og jeg mener det må være måte på hva man skal forvente. De har sikkert allerede ofret en del for og få råd til en slik linje og det og bo på hybel. Og det er gjerne spesielle interesser,-kanskje i kombinasjon med spesielle behov,- bak valg av linje som gjør at man allerede på vgs velger og bo på hybel. De har tenkt gjennom, planlagt, jobbet for og ofret en god del for og ta et studieforløp de gleder seg til. Også får de halvveis, eller med bare ett år igjen,- høre at de må starte fra begynnelsen av igjen. Med noe de kanskje ikke har forutsetning for og klare. Det er ikke alle forunt og ta "allmenne fag" i tre år,- før de begynner med yrkesvalg. Noe som faktisk er eneste alternativ for en del som må avbryte en spesialisert studieretning på vgs. Og enda verre blir det om de nesten er ferdig med det de hadde planlagt.....

 

Man skal ikke sy puter under armene på ungdommen, er enig i det. Men tviler på at de ungdommer på vgs som må/velger et studie som gjør at de må bo på hybel og klare seg selv er blant de som er minst selvstendig og oppegående. At de "må forvente" at livet går de imot på en slik måte som rammer en del nå, det er ikke rett. Men igjen, at det nye systemet er feil, det vil jeg ikke si. Men det er synd at det får "tilbakevirkende kraft" for de som er i gang med utdanningen sin. De som skal starte fra høsten av derimot, skulle ha lagt inn dette i beregning fr valg av vgs.  Der er jeg enig.

 

Anonymous poster hash: df97d...83a

[aanonym]

I noen strøk av landet må man flytte for å gå vgs, men dette vet jo foreldre om før de bosetter seg der..

Det er jo slett ikke sikkert, det legges jo stadig vekk ned skoler. Dessuten kan det jo hende at foreldres jobb (og/eller andre forpliktelser) er på et sted der det ikke finnes vg skole.

[Anonym bruker]

 

 

 

Enig med de som sier man må velge det man har råd til. Kanskje må man ta en generell studiekompetanse, som "alle" vgs tilbyr, i stedet for en yrkesrettet linje,- og dermed vente noen år med den utdanning man vil... Men det går.

 

Problemet her,- og for en del andre, er at de allerede har begynt en linje, med det økonomiske utgangspunkt de HADDE,- hvor de kunne tillate seg den "luksus" det er og ta den utdanning de vil. Hva skal man gjøre om man har ett,- kanskje to år på en skole, og dermed ett eller to igjen,- på en linje som ikke lar de "hoppe" inn på påfølgende år på en nærmere skole? Skal de starte på nytt med førsteåret? Selv den mest skoleflinke og pliktoppfyllende tenåring kan miste motivasjon av den grunn....

 

At noen har null forståelse for at hybler er UMULIG og finne like billig andre steder enn hva de "har hørt", eller at man "vet" det er gratis transport til elever ved vgs, fordi sånn "skal " det være,  er jeg derimot ikke enig med. Heller ikke at det "bare er" og skaffe seg jobb. Jeg fikk selv ikke jobb på vgs. Jeg kjørte ikke bil som 16-17 åring, moped var ikke godt nok på vinterstid,- med de veier og avstander vi har (vi hadde heller ikke råd til at jeg tok kortet, i hvert fall ikke til og kjøpe og bruke en moped), jeg kjente heller ingen som kunne gi meg innpass på steder en under 18 kan jobbe. Jeg ønsket, jeg spurte, jeg sendte CV, jeg snakket med voksne jeg visste kjente mine foreldre,- sånn litt,- om de visste om noe jobb. Men det er noen steder komplett umulig! Sånn er det fortsatt her jeg bor. Jeg plukket jordbær på sommeren, jeg satt barnevakt, men det blir ikke PENGER av slikt. Ikke noe og leve av. Jordbærsesongen er kort. Og 100 kroner en lørdagskveld i ny og ned som barnevakt var vel heller ikke noe og juble av. Men jeg gjorde det. Om ikke annet, "bli kjent med folk";- og kanskje treffe noen som så jeg var til og stole på i andre jobber....

 

Nei, man starter ikke med "det man har lyst" og krever og få det dekt, men de som har planlagt en utdanning ut fra hva de vil samt den økonomi og bosituasjon man har,- tatt de hensyn man bør ta,- for i ETTERTID få høre at man ikke får lov til og fortsette, fordi man endrer forutsetninger,-da blir det feil og si at de bare har og innfinne seg med og slutte med e de har begynt og tenke på noe annet.

 

Anonymous poster hash: df97d...83a

 

 

 

Men det må vi alle! Folk som blir sagt opp, permittert, syke og må på aap med redusert lønn, kan ikke opprettholde den levestandarden de hadde fra før, da økonomien var god, og må kanskje ofre en del ting de har planlagt. Det hjelper pokker ikke å planlegge når ting endres! På tide at også tenåringer lærer seg at livet medfører ansvar og at man ikke får alt servert i fanget. Alle voksne her på DiB får beskjed om å selge bolig og kjøpe noe rimeligere/flytte, redusere kostnadene, skaffe flere inntekter osv når livssituasjonen deres blir drastisk endret (samlivsbrudd, arbeidsledighet, langvarig sykdom, økte utgifter til nødvendige krisereparasjoner på hus og bil og så videre). Hvorfor skal ikke tenåringer også sette tæring etter næring på lik linje med voksne?

 

Det er snakk om tenåringer,- og jeg mener det må være måte på hva man skal forvente. De har sikkert allerede ofret en del for og få råd til en slik linje og det og bo på hybel. Og det er gjerne spesielle interesser,-kanskje i kombinasjon med spesielle behov,- bak valg av linje som gjør at man allerede på vgs velger og bo på hybel. De har tenkt gjennom, planlagt, jobbet for og ofret en god del for og ta et studieforløp de gleder seg til. Også får de halvveis, eller med bare ett år igjen,- høre at de må starte fra begynnelsen av igjen. Med noe de kanskje ikke har forutsetning for og klare. Det er ikke alle forunt og ta "allmenne fag" i tre år,- før de begynner med yrkesvalg. Noe som faktisk er eneste alternativ for en del som må avbryte en spesialisert studieretning på vgs. Og enda verre blir det om de nesten er ferdig med det de hadde planlagt.....

 

Man skal ikke sy puter under armene på ungdommen, er enig i det. Men tviler på at de ungdommer på vgs som må/velger et studie som gjør at de må bo på hybel og klare seg selv er blant de som er minst selvstendig og oppegående. At de "må forvente" at livet går de imot på en slik måte som rammer en del nå, det er ikke rett. Men igjen, at det nye systemet er feil, det vil jeg ikke si. Men det er synd at det får "tilbakevirkende kraft" for de som er i gang med utdanningen sin. De som skal starte fra høsten av derimot, skulle ha lagt inn dette i beregning fr valg av vgs.  Der er jeg enig.

 

Anonymous poster hash: df97d...83a

 

 

 

Vel, mange med høyere utdanning som må begynner å jobbe som vaskehjelp istedet for sivilingeniør og lignende. Fordi de må ha noe å leve av.

 

Anonymous poster hash: 1643c...336

[Nyttårs barn]

 

I noen strøk av landet må man flytte for å gå vgs, men dette vet jo foreldre om før de bosetter seg der..

Det er jo slett ikke sikkert, det legges jo stadig vekk ned skoler. Dessuten kan det jo hende at foreldres jobb (og/eller andre forpliktelser) er på et sted der det ikke finnes vg skole.

 

Ja ser den. Men mener nå fremdeles at foreldre som bor sånn til at ungene får lang reisevei til skole må ta litt andre valg. Spare mer kanskje, slik at de kan hjelpe barna sine.

[Anonym bruker]

 

http://www.fvn.no/lokalt/Alenemor-har-ikke-rad-til-a-la-barna-fortsette-pa-skolen-2857389.html

 

Hvor mange bor så langt unna vgs at de må flytte på hybel når de er 15 år? Er det mulig at foresatte evt vurderer å flytte nærmere skolen slik at barna kan bo hjemme? Da hadde de spart mange tusen i måneden. Barna kan i tillegg få seg en deltidsjobb. Gå med aviser, passe barn (om man skal dømme ut fra svarene på barnevaktlønn ligger den jo på rundt 200 kr i timen), klippe gress, få seg en sommerjobb.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: e6a67...063

Jeg synes personlig at de får velge en skole, som de har mulighet til å pendle til fra hjemstedet. Om en ikke har råd til å bo i hybel. Det er vel foreldrene som har forsørger ansvaret for barna og ikke staten?

 

Anonymous poster hash: 3f434...f95

[aanonym]

 

 

http://www.fvn.no/lokalt/Alenemor-har-ikke-rad-til-a-la-barna-fortsette-pa-skolen-2857389.html

 

Hvor mange bor så langt unna vgs at de må flytte på hybel når de er 15 år? Er det mulig at foresatte evt vurderer å flytte nærmere skolen slik at barna kan bo hjemme? Da hadde de spart mange tusen i måneden. Barna kan i tillegg få seg en deltidsjobb. Gå med aviser, passe barn (om man skal dømme ut fra svarene på barnevaktlønn ligger den jo på rundt 200 kr i timen), klippe gress, få seg en sommerjobb.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: e6a67...063

Jeg synes personlig at de får velge en skole, som de har mulighet til å pendle til fra hjemstedet. Om en ikke har råd til å bo i hybel. Det er vel foreldrene som har forsørger ansvaret for barna og ikke staten?

 

Anonymous poster hash: 3f434...f95

Det e ganske mange steder her i landet hvor det ikke er mulig. Man må flytte på hybel.