Skryting

[Anonym bruker]

Hva er det som får folk til å skryte? Dårlig selvtillit? Kultur?

 

Det er få ting som får meg mer ubekvem enn når folk setter i gang med å skryte av ditt og datt. For min del får jeg heller inntrykk at det de skryter av er noe de egentlig er dårlig på.

 

Men for all del, jeg skjønner at når noen er fryktelig glad for de har oppnådd noe viktig for dem så vil de fortelle det, men ikke hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 00c95...5db

[Anonym bruker]

Det kan vøre forskjellige grunner: Oppmerksomhetstrang, dårlig selvtillit, ha noe å prate om.

 

Litt går, men hele tiden blir litt overdose etter min smak.

 

Selv er jeg 'plaget' av ei venninne som hele tiden forteller hva andre syntes om henne. 'Du er så pen, sa han. Åhh du lukter så godt, sa eleven min. Er dere rike sourte hun som er på besøk. Du ser ut som en designer og ikke lærer, sa ei' osv osv.

 

Anonymous poster hash: e7e23...868

[Anonym bruker]

Huff, når de kommer med slike utsagn kjenner jeg at tærne krøller seg:) Noen ganger er det slik at folk fortjener ros for noe de har oppnådd men det sitter langt inne hvis de skryter mye.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 00c95...5db

[Anonym bruker]

må faktisk være lov, uten at man dømmer andre

Anonymous poster hash: 50fc7...0f2

[Anonym bruker]

Hva mener du? Er jeg fordommsfull fordi jeg ikke liker å høre på selvskryt?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 00c95...5db

[Anonym bruker]

Typisk norsk å ikke tåle andres suksess eller andres oppnåelser. La folk skryte. De har ikke dårlig selvtillit..

 

Anonymous poster hash: 2f819...930

[Anonym bruker]

Mindreverdighetskompleks

 

Anonymous poster hash: 257b8...893

[Anonym bruker]

Der tar du feil! Synes det er flott at andre oppnår ting her i livet men det er utrolig gørr å høre på skryt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 00c95...5db

[Anonym bruker]

Det er mange ting som er kjedelig her i livet. Sikkert like greit å late som man er interessert, så blir det litt lettere og mindre irriterende:) livet er for kort til å bruke det på å være sur eller irritert

 

Anonymous poster hash: 2f819...930

[klg,2 boys now:)]

Synes det er fint at man kan si noe positivt om seg selv,men alt med måte mener jeg.

Tidligere bekjent hun framstilte seg selv som om at hun var selve åpenbaringen som kom inn i rommet.alle syntes alt hun sa og gjorde var helt fantastisk,i følge hun selv.

Jeg er en person som aldri skryter av meg selv og synes det er vanskelig og ta i mot komplimenter.så å høre på at hun la ut om hvor flink,pen og ekstremt smart hun var hele tiden,gjorde at jeg tenkte bare:"Hysj hør på deg selv"🙈🙈🙈

 

Også møtt de som uttaler at ALLE er så forelska i meg og jeg kan gjøre alt mye bedre enn det de gjør etc. Da tenker jeg bare for meg selv,du er ung og har ikke peiling🙈

[Anonym bruker]

Har en på jobb som har gått på skole noen år, hver gan hun fikk gode resultater la hun karakteren ut på fb. Blir litt kleint.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 00c95...5db

[aanonym]

Det der er så typisk norsk! Skal ikke komme her og komme her, liksom. Synes vi alle skylle bli flinkere til å fremheve oss selv og andre, i stedet for å passe på at ingen stikker seg fram.

 

Jeg er alt for dårlig til å se hva jeg er god til og til å ta i mot ros. Har som ambisjon å bli flinkere til det!

[Anonym bruker]

Jeg synes det er flott at folk er gode til forskjellige ting, har de draget så er det bare hyggelig men vær så snill og ikke skryt av det. Stor forskjell på å fortelle om seg selv og skryting.

 

 

 

Anonymous poster hash: 00c95...5db

[Anonym bruker]

Min opplevelse er at folk som har lite ofte får lov til å skryte mer enn de som har mye. Vi har veldig mye penger og har nærmest ubregrensede midler til å reise hvor vi vil, pusse opp, handle etc. Snakker aldri høyt om det, og dysser det heller ned. Er livredd for at det blir oppfattet som skryt eller hovering. I vennegjengen (ikke de nærmeste vennene, men en gjeng som møtes en gang i måneden som en slags klubb) er det heller sjeldent noen spør, og har opplevd å sitte en hel kveld og høre på den fantastiske campingturen til Strømstad en hel kveld, mens ingen stiller et spørsmål til ferien jeg har vært på, for jeg må ikke tro jeg er noe. Slitsomt å dysse ting ned hele tiden, hadde vært ok å kunne fortalt noe fra mitt liv også, istedet blir jeg alltid sittende og rose andre opp i skyene og stille mange spørsmål rundt dem og deres liv. Jeg har en veldig stor interesse for bil, og kjøpte meg en bil som jeg lenge har ønsket meg. Kommentarene på den var bare spørsmål om jeg fikk plass til bilstoler og at her fikk vel ikke ungene lov til å spise is i bilen Osv.

 

Anonymous poster hash: fb092...e7d

[Anonym bruker]

Min opplevelse er at folk som har lite ofte får lov til å skryte mer enn de som har mye. Vi har veldig mye penger og har nærmest ubregrensede midler til å reise hvor vi vil, pusse opp, handle etc. Snakker aldri høyt om det, og dysser det heller ned. Er livredd for at det blir oppfattet som skryt eller hovering. I vennegjengen (ikke de nærmeste vennene, men en gjeng som møtes en gang i måneden som en slags klubb) er det heller sjeldent noen spør, og har opplevd å sitte en hel kveld og høre på den fantastiske campingturen til Strømstad en hel kveld, mens ingen stiller et spørsmål til ferien jeg har vært på, for jeg må ikke tro jeg er noe. Slitsomt å dysse ting ned hele tiden, hadde vært ok å kunne fortalt noe fra mitt liv også, istedet blir jeg alltid sittende og rose andre opp i skyene og stille mange spørsmål rundt dem og deres liv. Jeg har en veldig stor interesse for bil, og kjøpte meg en bil som jeg lenge har ønsket meg. Kommentarene på den var bare spørsmål om jeg fikk plass til bilstoler og at her fikk vel ikke ungene lov til å spise is i bilen Osv.

 

Anonymous poster hash: fb092...e7d

Norge i et nøtteskall! 😂😂😂

Er som å komme på reunion med ungdomsskoleklassen - de som har utrettet absolutt null i livet, legger beslag på all tiden ved å fortelle om at de har gjort en ombygging på garasjen, og i 2002 kjøpte de en campingvogn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

[Anonym bruker]

 

Min opplevelse er at folk som har lite ofte får lov til å skryte mer enn de som har mye. Vi har veldig mye penger og har nærmest ubregrensede midler til å reise hvor vi vil, pusse opp, handle etc. Snakker aldri høyt om det, og dysser det heller ned. Er livredd for at det blir oppfattet som skryt eller hovering. I vennegjengen (ikke de nærmeste vennene, men en gjeng som møtes en gang i måneden som en slags klubb) er det heller sjeldent noen spør, og har opplevd å sitte en hel kveld og høre på den fantastiske campingturen til Strømstad en hel kveld, mens ingen stiller et spørsmål til ferien jeg har vært på, for jeg må ikke tro jeg er noe. Slitsomt å dysse ting ned hele tiden, hadde vært ok å kunne fortalt noe fra mitt liv også, istedet blir jeg alltid sittende og rose andre opp i skyene og stille mange spørsmål rundt dem og deres liv. Jeg har en veldig stor interesse for bil, og kjøpte meg en bil som jeg lenge har ønsket meg. Kommentarene på den var bare spørsmål om jeg fikk plass til bilstoler og at her fikk vel ikke ungene lov til å spise is i bilen Osv.

 

Anonymous poster hash: fb092...e7d

Norge i et nøtteskall! 😂😂😂

Er som å komme på reunion med ungdomsskoleklassen - de som har utrettet absolutt null i livet, legger beslag på all tiden ved å fortelle om at de har gjort en ombygging på garasjen, og i 2002 kjøpte de en campingvogn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

Jeg blir så lei meg hver gang jeg leser slikt som dette! Jeg skal ikke møte gamle klassekamerater igjen, det er sikkert! Etter sykdom er jeg blitt ufør. Jeg føler virkelig at folk ser ned på meg pga dette og mye av grunnen til det er uttalelser som du kommer med. Sykdom er stigmatiserende, dessverre lider jeg heller ikke av kreft etc som de fleste kanskje ville finne forståelig er vanskelig å jobbe med. Pga min mann har vi dog god råd, hadde jeg vært alene hadde det måttet bli camping. Nå liker jeg forsåvidt camping å jeg da, så vi gjør det også, men det er det tydelig ikke verdt å snakke om?! Jeg for min del gidder å høre på både heti og pleti....

 

Anonymous poster hash: 7e6b9...588

[Anonym bruker]

Min opplevelse er at folk som har lite ofte får lov til å skryte mer enn de som har mye. Vi har veldig mye penger og har nærmest ubregrensede midler til å reise hvor vi vil, pusse opp, handle etc. Snakker aldri høyt om det, og dysser det heller ned. Er livredd for at det blir oppfattet som skryt eller hovering. I vennegjengen (ikke de nærmeste vennene, men en gjeng som møtes en gang i måneden som en slags klubb) er det heller sjeldent noen spør, og har opplevd å sitte en hel kveld og høre på den fantastiske campingturen til Strømstad en hel kveld, mens ingen stiller et spørsmål til ferien jeg har vært på, for jeg må ikke tro jeg er noe. Slitsomt å dysse ting ned hele tiden, hadde vært ok å kunne fortalt noe fra mitt liv også, istedet blir jeg alltid sittende og rose andre opp i skyene og stille mange spørsmål rundt dem og deres liv. Jeg har en veldig stor interesse for bil, og kjøpte meg en bil som jeg lenge har ønsket meg. Kommentarene på den var bare spørsmål om jeg fikk plass til bilstoler og at her fikk vel ikke ungene lov til å spise is i bilen Osv.

 

Anonymous poster hash: fb092...e7d

 

Godt de folka ikke er nære venner - ellers ville jeg sagt at du trenger nye venner

 

Jeg eier omtrent ikke nåla i veggen, økonomien har gått rett vest etter langvarig sykdom. Jeg slet i årevis (pga. barndom) med selvtilliten. Ba omtrent om unnskyldning for at jeg fantes. Jeg har jobbet knallhardt for all utdanningen jeg har, og vet at jeg er svært dyktig i faget mitt og har uvanlig gode resultater. For meg er det en befrielse å i dag kunne stå stødig i det å si "ja, jeg er god i det jeg gjør!". Det er ikke skryt, det er konstatering av fakta, og jeg er stolt av det.

Nå er det ikke så ofte jeg sier det, men for meg er det godt å føle meg så trygg at jeg kan si det i passende sammenhenger.

 

Selv om jeg ikke har mulighet til å reise så ville jeg ha likt veldig godt å høre om feriene dine til fjerne strøk, så folk er forskjellige

 

Anonymous poster hash: 5605d...e62

[Anonym bruker]

 

 

Min opplevelse er at folk som har lite ofte får lov til å skryte mer enn de som har mye. Vi har veldig mye penger og har nærmest ubregrensede midler til å reise hvor vi vil, pusse opp, handle etc. Snakker aldri høyt om det, og dysser det heller ned. Er livredd for at det blir oppfattet som skryt eller hovering. I vennegjengen (ikke de nærmeste vennene, men en gjeng som møtes en gang i måneden som en slags klubb) er det heller sjeldent noen spør, og har opplevd å sitte en hel kveld og høre på den fantastiske campingturen til Strømstad en hel kveld, mens ingen stiller et spørsmål til ferien jeg har vært på, for jeg må ikke tro jeg er noe. Slitsomt å dysse ting ned hele tiden, hadde vært ok å kunne fortalt noe fra mitt liv også, istedet blir jeg alltid sittende og rose andre opp i skyene og stille mange spørsmål rundt dem og deres liv. Jeg har en veldig stor interesse for bil, og kjøpte meg en bil som jeg lenge har ønsket meg. Kommentarene på den var bare spørsmål om jeg fikk plass til bilstoler og at her fikk vel ikke ungene lov til å spise is i bilen Osv.

 

Anonymous poster hash: fb092...e7d

Norge i et nøtteskall!

Er som å komme på reunion med ungdomsskoleklassen - de som har utrettet absolutt null i livet, legger beslag på all tiden ved å fortelle om at de har gjort en ombygging på garasjen, og i 2002 kjøpte de en campingvogn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

Jeg blir så lei meg hver gang jeg leser slikt som dette! Jeg skal ikke møte gamle klassekamerater igjen, det er sikkert! Etter sykdom er jeg blitt ufør. Jeg føler virkelig at folk ser ned på meg pga dette og mye av grunnen til det er uttalelser som du kommer med. Sykdom er stigmatiserende, dessverre lider jeg heller ikke av kreft etc som de fleste kanskje ville finne forståelig er vanskelig å jobbe med. Pga min mann har vi dog god råd, hadde jeg vært alene hadde det måttet bli camping. Nå liker jeg forsåvidt camping å jeg da, så vi gjør det også, men det er det tydelig ikke verdt å snakke om?! Jeg for min del gidder å høre på både heti og pleti....

 

Anonymous poster hash: 7e6b9...588

 

 

Ingen grunn å ikke gå på en reunion!

 

Anonym e7d virker som en hyggelig dame som kan å lytte, men som flere burde ha lyttet til.

Anonym..8e7 virker som om hun er litt full av seg selv med arrogante og sossete holdninger (en wannabe venn av anonym..e7d? )

Regner med at hun vil forsøke seg på jantelov-kortet overfor meg nå men det er ikke det det handler om, det handler om å se sine medmennesker og hun gir inntrykk av at det ikke er alle som er verdt hennes nådes oppmerksomhet

Anonym..e7d virker å faktisk være utsatt for janteloven, anonym..8e7 virker som en som bruker den aktivt uten å forstå det selv.

 

På en reunion kan man heldigvis menge seg med de man ønsker Så gå når det blir din tur

 

Anonymous poster hash: 5605d...e62

[Anonym bruker]

 

 

Min opplevelse er at folk som har lite ofte får lov til å skryte mer enn de som har mye. Vi har veldig mye penger og har nærmest ubregrensede midler til å reise hvor vi vil, pusse opp, handle etc. Snakker aldri høyt om det, og dysser det heller ned. Er livredd for at det blir oppfattet som skryt eller hovering. I vennegjengen (ikke de nærmeste vennene, men en gjeng som møtes en gang i måneden som en slags klubb) er det heller sjeldent noen spør, og har opplevd å sitte en hel kveld og høre på den fantastiske campingturen til Strømstad en hel kveld, mens ingen stiller et spørsmål til ferien jeg har vært på, for jeg må ikke tro jeg er noe. Slitsomt å dysse ting ned hele tiden, hadde vært ok å kunne fortalt noe fra mitt liv også, istedet blir jeg alltid sittende og rose andre opp i skyene og stille mange spørsmål rundt dem og deres liv. Jeg har en veldig stor interesse for bil, og kjøpte meg en bil som jeg lenge har ønsket meg. Kommentarene på den var bare spørsmål om jeg fikk plass til bilstoler og at her fikk vel ikke ungene lov til å spise is i bilen Osv.

 

Anonymous poster hash: fb092...e7d

Norge i et nøtteskall! 😂😂😂

Er som å komme på reunion med ungdomsskoleklassen - de som har utrettet absolutt null i livet, legger beslag på all tiden ved å fortelle om at de har gjort en ombygging på garasjen, og i 2002 kjøpte de en campingvogn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

Jeg blir så lei meg hver gang jeg leser slikt som dette! Jeg skal ikke møte gamle klassekamerater igjen, det er sikkert! Etter sykdom er jeg blitt ufør. Jeg føler virkelig at folk ser ned på meg pga dette og mye av grunnen til det er uttalelser som du kommer med. Sykdom er stigmatiserende, dessverre lider jeg heller ikke av kreft etc som de fleste kanskje ville finne forståelig er vanskelig å jobbe med. Pga min mann har vi dog god råd, hadde jeg vært alene hadde det måttet bli camping. Nå liker jeg forsåvidt camping å jeg da, så vi gjør det også, men det er det tydelig ikke verdt å snakke om?! Jeg for min del gidder å høre på både heti og pleti....

 

Anonymous poster hash: 7e6b9...588

Synd å høre at du er ufør.

Det endrer dessverre ikke på det faktum at dersom noen skal gidde å høre på en, bør en ha noe interessant å fortelle. Har ikke noe med stigmatisering å gjøre. Jeg kjenner ellers både uføre som er spennende mennesker og yrkesaktive som er kjedelige, og disse gamle klassekameratene var av sistnevnte sort.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

[Anonym bruker]

Og du har helt rett i at jeg neppe ville gidde å høre om campingturen din dersom det sitter noen i samme rom som kan fortelle fra Peru eller Mongolia. Sånn er i alle fall jeg, og jeg ser ikke noe galt i det. Jeg liker å bli underholdt.

 

(Men anonym med pengene her opplever at folk er enten så høflige eller så misunnelige at de ignorerer den som faktisk har gjort noe spennende. Så du har neppe noe å frykte fra flertallet.)

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

[Anonym bruker]

Så fremt de ikke feilvurderer seg selv helt, så liker jeg å se at andre skryter litt av seg selv og sine gode gjerninger jeg .

Jeg synes det er alt for mye jantelov i verden allerede.  

 

Unntaket er selvskryt som inkluderer nedvurdering av andre.

 

Anonymous poster hash: 8a2fc...064

[Ikkedytt]

Og du har helt rett i at jeg neppe ville gidde å høre om campingturen din dersom det sitter noen i samme rom som kan fortelle fra Peru eller Mongolia. Sånn er i alle fall jeg, og jeg ser ikke noe galt i det. Jeg liker å bli underholdt.

 

(Men anonym med pengene her opplever at folk er enten så høflige eller så misunnelige at de ignorerer den som faktisk har gjort noe spennende. Så du har neppe noe å frykte fra flertallet.)

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

Derfor "må" barn til utlandet hver sommer, fordi en ferie hjemme eller et sted i Norge rett og slett ikke er spennende nok. Ikke noe å fortelle om på skolen.

 

Så får de høre at det er bra nok i massevis, men når de blir eldre finner de ut at det ikke var det allikevel. Er så mange som sier at en sommer hjemme med turer på stranda holder. Gjør det kanskje ikke det?

[Virginia.]

 

Så fremt de ikke feilvurderer seg selv helt, så liker jeg å se at andre skryter litt av seg selv og sine gode gjerninger jeg .

Jeg synes det er alt for mye jantelov i verden allerede.  

 

Unntaket er selvskryt som inkluderer nedvurdering av andre.

 

 

Anonymous poster hash: 8a2fc...064

 

 

Skulle ikke være anonym.

[Anonym bruker]

 

Og du har helt rett i at jeg neppe ville gidde å høre om campingturen din dersom det sitter noen i samme rom som kan fortelle fra Peru eller Mongolia. Sånn er i alle fall jeg, og jeg ser ikke noe galt i det. Jeg liker å bli underholdt.

 

(Men anonym med pengene her opplever at folk er enten så høflige eller så misunnelige at de ignorerer den som faktisk har gjort noe spennende. Så du har neppe noe å frykte fra flertallet.)

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

Derfor "må" barn til utlandet hver sommer, fordi en ferie hjemme eller et sted i Norge rett og slett ikke er spennende nok. Ikke noe å fortelle om på skolen.

 

Så får de høre at det er bra nok i massevis, men når de blir eldre finner de ut at det ikke var det allikevel. Er så mange som sier at en sommer hjemme med turer på stranda holder. Gjør det kanskje ikke det?

 

Som skrytemateriale overfor meg holder det neppe. Men jeg er ganske blasert. Som sommeropplevelse holder det sikkert i massevis. Kommer derfor an på hva som er motivasjonen; å ha det fint eller å ha noe å skryte av?

 

Men igjen, hvis du leser tråden, flertallet av nordmenn vil helst høre om noe middelmådig. De er veldig på vakt mot ting som stikker seg ut.

 

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

[Anonym bruker]

 

 

Som skrytemateriale overfor meg holder det neppe. Men jeg er ganske blasert. Som sommeropplevelse holder det sikkert i massevis. Kommer derfor an på hva som er motivasjonen; å ha det fint eller å ha noe å skryte av?

 

Men igjen, hvis du leser tråden, flertallet av nordmenn vil helst høre om noe middelmådig. De er veldig på vakt mot ting som stikker seg ut.

 

 

Anonymous poster hash: 9ca5e...8e7

 

 

Det har ikke med det å gjøre at "nordmenn helst vil høre om noe middelmådig". Det har med å lytte til sine medmennesker og se hva de ser i det de forteller deg. Et vennepar av meg - som forøvring har veldig god råd - har kjøpt seg campingvogn. De (og barna!) er mer entusiastisk over den enn de har vært tidligere når de dro til mer eksotiske strøk. Jeg kunne ikke tenkt meg campingvogn (da ville jeg heller tatt en telttur), men jeg kan likevel finne glede i å høre når de forteller om sommerens campingferie. Det er ikke hvor de har vært eller hva de har sett som er viktigst - det er hva de har opplevd, det er samholdet de har opplevd, hva de føler de får ut av det.

 

Det har med å være interessert i sine medmennesker - uansett hva de har gjort. Jeg kan ha like stor glede å høre dette venneparet fortelle om sine campingturer som jeg kan ha over å høre om de som tok seg fri tre måneder for å loffe rundt i Sør-Amerika, eller de som dro på megaluksustur til et sted som er så eksklusivt at jeg ikke en gang husker navnet.

 

Anonymous poster hash: 5605d...e62