Enda en stemor - tråd...

[Anonym bruker]

Da jeg ble sammen med mannen min, ble jeg sammen med han, og ikke barnet. Har aldri brydd meg noe særlig om hans datter. Og enda mindre etter at vi fikk vår egen. Det merker stedatter. Hun har trukket seg lengre og lengre unna. Noe som passer meg utmerket! Anonymous poster hash: 292f2...071

Drittkjerring

 

Anonymous poster hash: 3b812...f62

[Anonym bruker]

Da jeg ble sammen med mannen min, ble jeg sammen med han, og ikke barnet. Har aldri brydd meg noe særlig om hans datter. Og enda mindre etter at vi fikk vår egen. Det merker stedatter. Hun har trukket seg lengre og lengre unna. Noe som passer meg utmerket!

 

Anonymous poster hash: 292f2...071

Er det mulig å være så egoistisk. Bare ungen din har en far gjør det ikke noe om det andre barnet ikke har. Tenk å synes det er fantastisk å ødelegge ett annet barn og forholdet til faren sin.

 

Skjønner ikke at noen kan være så onde

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

[Anonym bruker]

Da jeg ble sammen med mannen min, ble jeg sammen med han, og ikke barnet. Har aldri brydd meg noe særlig om hans datter. Og enda mindre etter at vi fikk vår egen. Det merker stedatter. Hun har trukket seg lengre og lengre unna. Noe som passer meg utmerket!

 

Anonymous poster hash: 292f2...071

Det er dette jeg er redd for skal skje med min sønn også....

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[Anonym bruker]

Stakkars lille gutt. Har selv en stesønn på 7 år,og ja,7 åringer kan være litt slitsomme til tider,sånn er det bare. Mine egne skravlet hull i hodet på meg i den alderen,og hvorfor,hvorfor,hvorfor omtrent hele tiden,sånn er min stesønn nå.

Men kjære all verden,sånn er barn.

 

Denne stemoren har kanskje null erfaring med barn? Da får hun seg nok en overraskelse etterhvert når egne barn vokser til.

 

Jeg får vondt av å tenke på din gutt som gir klart uttrykk for at han ikke trives hos far,og mest sannsynlig er det stemorens adferd som er årsaken. Snakk med far,han kan da ikke stilletiende godta dette?

 

Jeg gjør ikke forskjell på min stesønn og vårt felles barn. Snakker mye med min stesønn at det er flott at han forteller oss voksne om hvordan han har det og opplever ting,slik at vi alle kan gjøre en innsats for at alle skal trives.

 

Han skjønner når jeg sier fra at nok er nok,og det har aldri vært problemer oss imellom. Bare det å tenke at jeg som voksen skulle ha problemer med et barn er utenkelig i min verden.

 

Men problemer med mor har jeg,og det pga at hun har ønsket å sette begrensninger ifht jeg er med barna,altså også mitt eget. Hun og jeg er helt forskjellige,men det skal ikke gå utover barna.

 

Anonymous poster hash: a7065...eb0

[mamma_bergen]

Da jeg ble sammen med mannen min, ble jeg sammen med han, og ikke barnet. Har aldri brydd meg noe særlig om hans datter. Og enda mindre etter at vi fikk vår egen. Det merker stedatter. Hun har trukket seg lengre og lengre unna. Noe som passer meg utmerket!

 

Anonymous poster hash: 292f2...071

Jeg har lyst å si et dette er et stygt forsøk på trolling, men det triste er at det faktisk finnes slike egosentriske og stygge mennesker.

[Anonym bruker]

Stakkars lille gutt. Har selv en stesønn på 7 år,og ja,7 åringer kan være litt slitsomme til tider,sånn er det bare. Mine egne skravlet hull i hodet på meg i den alderen,og hvorfor,hvorfor,hvorfor omtrent hele tiden,sånn er min stesønn nå.

Men kjære all verden,sånn er barn.

 

Denne stemoren har kanskje null erfaring med barn? Da får hun seg nok en overraskelse etterhvert når egne barn vokser til.

 

Jeg får vondt av å tenke på din gutt som gir klart uttrykk for at han ikke trives hos far,og mest sannsynlig er det stemorens adferd som er årsaken. Snakk med far,han kan da ikke stilletiende godta dette?

 

Jeg gjør ikke forskjell på min stesønn og vårt felles barn. Snakker mye med min stesønn at det er flott at han forteller oss voksne om hvordan han har det og opplever ting,slik at vi alle kan gjøre en innsats for at alle skal trives.

 

Han skjønner når jeg sier fra at nok er nok,og det har aldri vært problemer oss imellom. Bare det å tenke at jeg som voksen skulle ha problemer med et barn er utenkelig i min verden.

 

Men problemer med mor har jeg,og det pga at hun har ønsket å sette begrensninger ifht jeg er med barna,altså også mitt eget. Hun og jeg er helt forskjellige,men det skal ikke gå utover barna.

 

Anonymous poster hash: a7065...eb0

Stemor har erfaring med barn jo, hun har tilsammen 3 stk. 2 (eldre en min sønn) som hun ifølge bv får ha null kontakt med, og da lillesøster med bf

 

Far mener 7 åringen (og alle andre) bare må godta at han vil bo sammen med stemor og hun er som hun er....

 

Har absolutt tenkt å nevne at hun har skrevet til meg at hun vil jobbe mye for å slippe unna, da 7 åringen er så slitsom. Vet (håper) ikke bf er klar over dette....

 

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[Anonym bruker]

 

Stakkars lille gutt. Har selv en stesønn på 7 år,og ja,7 åringer kan være litt slitsomme til tider,sånn er det bare. Mine egne skravlet hull i hodet på meg i den alderen,og hvorfor,hvorfor,hvorfor omtrent hele tiden,sånn er min stesønn nå.

Men kjære all verden,sånn er barn.

 

Denne stemoren har kanskje null erfaring med barn? Da får hun seg nok en overraskelse etterhvert når egne barn vokser til.

 

Jeg får vondt av å tenke på din gutt som gir klart uttrykk for at han ikke trives hos far,og mest sannsynlig er det stemorens adferd som er årsaken. Snakk med far,han kan da ikke stilletiende godta dette?

 

Jeg gjør ikke forskjell på min stesønn og vårt felles barn. Snakker mye med min stesønn at det er flott at han forteller oss voksne om hvordan han har det og opplever ting,slik at vi alle kan gjøre en innsats for at alle skal trives.

 

Han skjønner når jeg sier fra at nok er nok,og det har aldri vært problemer oss imellom. Bare det å tenke at jeg som voksen skulle ha problemer med et barn er utenkelig i min verden.

 

Men problemer med mor har jeg,og det pga at hun har ønsket å sette begrensninger ifht jeg er med barna,altså også mitt eget. Hun og jeg er helt forskjellige,men det skal ikke gå utover barna.

 

Anonymous poster hash: a7065...eb0

Stemor har erfaring med barn jo, hun har tilsammen 3 stk. 2 (eldre en min sønn) som hun ifølge bv får ha null kontakt med, og da lillesøster med bf

 

Far mener 7 åringen (og alle andre) bare må godta at han vil bo sammen med stemor og hun er som hun er....

 

Har absolutt tenkt å nevne at hun har skrevet til meg at hun vil jobbe mye for å slippe unna, da 7 åringen er så slitsom. Vet (håper) ikke bf er klar over dette....

 

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

Dette er da TS

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[Anonym bruker]

 

Stakkars lille gutt. Har selv en stesønn på 7 år,og ja,7 åringer kan være litt slitsomme til tider,sånn er det bare. Mine egne skravlet hull i hodet på meg i den alderen,og hvorfor,hvorfor,hvorfor omtrent hele tiden,sånn er min stesønn nå.

Men kjære all verden,sånn er barn.

 

Denne stemoren har kanskje null erfaring med barn? Da får hun seg nok en overraskelse etterhvert når egne barn vokser til.

 

Jeg får vondt av å tenke på din gutt som gir klart uttrykk for at han ikke trives hos far,og mest sannsynlig er det stemorens adferd som er årsaken. Snakk med far,han kan da ikke stilletiende godta dette?

 

Jeg gjør ikke forskjell på min stesønn og vårt felles barn. Snakker mye med min stesønn at det er flott at han forteller oss voksne om hvordan han har det og opplever ting,slik at vi alle kan gjøre en innsats for at alle skal trives.

 

Han skjønner når jeg sier fra at nok er nok,og det har aldri vært problemer oss imellom. Bare det å tenke at jeg som voksen skulle ha problemer med et barn er utenkelig i min verden.

 

Men problemer med mor har jeg,og det pga at hun har ønsket å sette begrensninger ifht jeg er med barna,altså også mitt eget. Hun og jeg er helt forskjellige,men det skal ikke gå utover barna.

 

Anonymous poster hash: a7065...eb0

Stemor har erfaring med barn jo, hun har tilsammen 3 stk. 2 (eldre en min sønn) som hun ifølge bv får ha null kontakt med, og da lillesøster med bf

 

Far mener 7 åringen (og alle andre) bare må godta at han vil bo sammen med stemor og hun er som hun er....

 

Har absolutt tenkt å nevne at hun har skrevet til meg at hun vil jobbe mye for å slippe unna, da 7 åringen er så slitsom. Vet (håper) ikke bf er klar over dette....

 

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

Dette er da TS

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[smiia]

 

 

 

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

Men da burde man klare å forstå at man må prøve å gjøre det bedre. Før man vet ordet av det er det stemorens barn som blir behandlet slik....

 

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Det forventes i de flestes øyne at vi stemødre skal klare å heise oss over alle disse følelsene resten av befolkningen har lov til å ha - at man ikke liker/kommer overens med nevøer/nieser, nabobarn, barnas venner etc.

Vel, vi er faktisk ikke bedre enn resten av befolkningen, og til forskjell fra dere som har mulighet for å begrense besøk, trekke dere vekk etc., så har vi ingen slik mulighet.

Og nei, de fleste av oss visste ikke eksakt hva vi gikk til, og hvor vanskelig det skulle bli å stå i den, hvordan den ville utvikle seg etc.

 

Når det er sagt, stemoren i HI virker særdeles konfronterende og lite innstilt på å bidra til god tone mellom partene.

[Anonym bruker]

Har hun barn selv? Skjønner folk uten barns selv synes det er en utfordring i slike situasjoner. Når det er sagt; hvorfor i all verden bli sammen med en mann som allerede har barn, når man ikke takler det?

Her måtte mannen gå flere runder med seg selv da vi ble sammen. Han viste ikke om han klarte å stille opp 100% for barna mine.

Har vert sammen i mange år nå, og han er helt fantastisk.

For selvsagt må man engasjere seg i barna når man bor ilag! Han har like mye han skulle sagt som meg og BF. Er han som stiller opp for de og er "pappa" i hverdagen.

Anonymous poster hash: 821f9...b22

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

Men da burde man klare å forstå at man må prøve å gjøre det bedre. Før man vet ordet av det er det stemorens barn som blir behandlet slik....

 

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Det forventes i de flestes øyne at vi stemødre skal klare å heise oss over alle disse følelsene resten av befolkningen har lov til å ha - at man ikke liker/kommer overens med nevøer/nieser, nabobarn, barnas venner etc.

Vel, vi er faktisk ikke bedre enn resten av befolkningen, og til forskjell fra dere som har mulighet for å begrense besøk, trekke dere vekk etc., så har vi ingen slik mulighet.

Og nei, de fleste av oss visste ikke eksakt hva vi gikk til, og hvor vanskelig det skulle bli å stå i den, hvordan den ville utvikle seg etc.

 

Når det er sagt, stemoren i HI virker særdeles konfronterende og lite innstilt på å bidra til god tone mellom partene.

 

Jeg er ett stebarn og ja det er meningen at de so bevisst går inn I ett forhold med en som har barn heve seg over mye.

Selv om stemødre ikke vet hva som må de akseptere og ta imot de barna som er der. Hvis ikke så må man komme seg vekk fra det.

 

Det er så altfor mange triste stebarnskjebner og de voksne skjønner ikke at de ødelegger barna. Jeg hadde en stemor som gjorde alt for å få min far til å hate meg for hun følte seg trua av kjærligheten han hadde til barna sine.

Har hatt 3 stefedre og de alle tok oss I mot med åpne armer og skjønner ikke hvorfor de klarte det men ikke stemor.

 

Føler stemødre seg så utrolig trua. Det er den eneste grunnen jeg kan se at man oppfører seg slik.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

Men da burde man klare å forstå at man må prøve å gjøre det bedre. Før man vet ordet av det er det stemorens barn som blir behandlet slik....

 

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Det forventes i de flestes øyne at vi stemødre skal klare å heise oss over alle disse følelsene resten av befolkningen har lov til å ha - at man ikke liker/kommer overens med nevøer/nieser, nabobarn, barnas venner etc.

Vel, vi er faktisk ikke bedre enn resten av befolkningen, og til forskjell fra dere som har mulighet for å begrense besøk, trekke dere vekk etc., så har vi ingen slik mulighet.

Og nei, de fleste av oss visste ikke eksakt hva vi gikk til, og hvor vanskelig det skulle bli å stå i den, hvordan den ville utvikle seg etc.

 

Når det er sagt, stemoren i HI virker særdeles konfronterende og lite innstilt på å bidra til god tone mellom partene.

Jeg er ett stebarn og ja det er meningen at de so bevisst går inn I ett forhold med en som har barn heve seg over mye.

Selv om stemødre ikke vet hva som må de akseptere og ta imot de barna som er der. Hvis ikke så må man komme seg vekk fra det.

 

Det er så altfor mange triste stebarnskjebner og de voksne skjønner ikke at de ødelegger barna. Jeg hadde en stemor som gjorde alt for å få min far til å hate meg for hun følte seg trua av kjærligheten han hadde til barna sine.

Har hatt 3 stefedre og de alle tok oss I mot med åpne armer og skjønner ikke hvorfor de klarte det men ikke stemor.

 

Føler stemødre seg så utrolig trua. Det er den eneste grunnen jeg kan se at man oppfører seg slik.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Og du bør komme deg litt ut og erfare at det finnes mange nyanser mellom slem og snill... Herregud, så teit innlegg!

 

Anonymous poster hash: 52516...281

[smiia]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

Men da burde man klare å forstå at man må prøve å gjøre det bedre. Før man vet ordet av det er det stemorens barn som blir behandlet slik....

 

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Det forventes i de flestes øyne at vi stemødre skal klare å heise oss over alle disse følelsene resten av befolkningen har lov til å ha - at man ikke liker/kommer overens med nevøer/nieser, nabobarn, barnas venner etc.

Vel, vi er faktisk ikke bedre enn resten av befolkningen, og til forskjell fra dere som har mulighet for å begrense besøk, trekke dere vekk etc., så har vi ingen slik mulighet.

Og nei, de fleste av oss visste ikke eksakt hva vi gikk til, og hvor vanskelig det skulle bli å stå i den, hvordan den ville utvikle seg etc.

 

Når det er sagt, stemoren i HI virker særdeles konfronterende og lite innstilt på å bidra til god tone mellom partene.

Jeg er ett stebarn og ja det er meningen at de so bevisst går inn I ett forhold med en som har barn heve seg over mye.

Selv om stemødre ikke vet hva som må de akseptere og ta imot de barna som er der. Hvis ikke så må man komme seg vekk fra det.

 

Det er så altfor mange triste stebarnskjebner og de voksne skjønner ikke at de ødelegger barna. Jeg hadde en stemor som gjorde alt for å få min far til å hate meg for hun følte seg trua av kjærligheten han hadde til barna sine.

Har hatt 3 stefedre og de alle tok oss I mot med åpne armer og skjønner ikke hvorfor de klarte det men ikke stemor.

 

Føler stemødre seg så utrolig trua. Det er den eneste grunnen jeg kan se at man oppfører seg slik.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg skjønner at du er preget av din egen erfaring, og svarer med dette som bakgrunn. Det er derfor sikkert vanskelig å se at verden ikke er så svart/hvit som du skisserer her, og at det som oftest ikke finnes én "bad guy", men mange som bidrar til at situasjonen blir som den blir.

Uansett, mennesker er som de er med sine svakheter, og ingen urimelige krav til storsinn i enhver situasjon kan få oss stemødre til å føle annerledes enn vi gjør.

Sånn sett er vi heller ikke i en særstilling, det er mange biologiske foreldre som ikke behandler barna slik de burde.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

Men da burde man klare å forstå at man må prøve å gjøre det bedre. Før man vet ordet av det er det stemorens barn som blir behandlet slik....

 

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Det forventes i de flestes øyne at vi stemødre skal klare å heise oss over alle disse følelsene resten av befolkningen har lov til å ha - at man ikke liker/kommer overens med nevøer/nieser, nabobarn, barnas venner etc.

Vel, vi er faktisk ikke bedre enn resten av befolkningen, og til forskjell fra dere som har mulighet for å begrense besøk, trekke dere vekk etc., så har vi ingen slik mulighet.

Og nei, de fleste av oss visste ikke eksakt hva vi gikk til, og hvor vanskelig det skulle bli å stå i den, hvordan den ville utvikle seg etc.

 

Når det er sagt, stemoren i HI virker særdeles konfronterende og lite innstilt på å bidra til god tone mellom partene.

Jeg er ett stebarn og ja det er meningen at de so bevisst går inn I ett forhold med en som har barn heve seg over mye.

Selv om stemødre ikke vet hva som må de akseptere og ta imot de barna som er der. Hvis ikke så må man komme seg vekk fra det.

 

Det er så altfor mange triste stebarnskjebner og de voksne skjønner ikke at de ødelegger barna. Jeg hadde en stemor som gjorde alt for å få min far til å hate meg for hun følte seg trua av kjærligheten han hadde til barna sine.

Har hatt 3 stefedre og de alle tok oss I mot med åpne armer og skjønner ikke hvorfor de klarte det men ikke stemor.

 

Føler stemødre seg så utrolig trua. Det er den eneste grunnen jeg kan se at man oppfører seg slik.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Og du bør komme deg litt ut og erfare at det finnes mange nyanser mellom slem og snill... Herregud, så teit innlegg!

 

Anonymous poster hash: 52516...281

Selvfølgelig er det mange nyanser og jo jeg har erfart utrolig mye akkurat innen dette området.

 

Er stemor selv og jo det barnet behandler jeg som mitt eget. Ingen forskjellsbehandling. Noe annet ville vært utenkelig spesielt på hva jeg selv jeg har opplevd.

 

At du begynner med personangrep sier mer om deg enn om meg.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor dere stoler blindt på en lærer.

Jeg har forøvrig også en sønn som uten tvil trenger utredning og ekstern hjelp, men får det ikke. Foreldrene ser ikke behovet og tro meg, jeg er litt streng stemor ja. Ikke fordi jeg syns gutten er så slitsom, men han får jo virkelig ikke det han trenger! Jeg skjønner stemor til din sønn om situasjonen er som her. Det får da være grenser for hvor blind man er som forelder!

 

Anonymous poster hash: 8d7bf...7f4

[smiia]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

Men da burde man klare å forstå at man må prøve å gjøre det bedre. Før man vet ordet av det er det stemorens barn som blir behandlet slik....

 

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Det forventes i de flestes øyne at vi stemødre skal klare å heise oss over alle disse følelsene resten av befolkningen har lov til å ha - at man ikke liker/kommer overens med nevøer/nieser, nabobarn, barnas venner etc.

Vel, vi er faktisk ikke bedre enn resten av befolkningen, og til forskjell fra dere som har mulighet for å begrense besøk, trekke dere vekk etc., så har vi ingen slik mulighet.

Og nei, de fleste av oss visste ikke eksakt hva vi gikk til, og hvor vanskelig det skulle bli å stå i den, hvordan den ville utvikle seg etc.

 

Når det er sagt, stemoren i HI virker særdeles konfronterende og lite innstilt på å bidra til god tone mellom partene.

Jeg er ett stebarn og ja det er meningen at de so bevisst går inn I ett forhold med en som har barn heve seg over mye.

Selv om stemødre ikke vet hva som må de akseptere og ta imot de barna som er der. Hvis ikke så må man komme seg vekk fra det.

 

Det er så altfor mange triste stebarnskjebner og de voksne skjønner ikke at de ødelegger barna. Jeg hadde en stemor som gjorde alt for å få min far til å hate meg for hun følte seg trua av kjærligheten han hadde til barna sine.

Har hatt 3 stefedre og de alle tok oss I mot med åpne armer og skjønner ikke hvorfor de klarte det men ikke stemor.

 

Føler stemødre seg så utrolig trua. Det er den eneste grunnen jeg kan se at man oppfører seg slik.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Og du bør komme deg litt ut og erfare at det finnes mange nyanser mellom slem og snill... Herregud, så teit innlegg!

 

Anonymous poster hash: 52516...281

Selvfølgelig er det mange nyanser og jo jeg har erfart utrolig mye akkurat innen dette området.

 

Er stemor selv og jo det barnet behandler jeg som mitt eget. Ingen forskjellsbehandling. Noe annet ville vært utenkelig spesielt på hva jeg selv jeg har opplevd.

 

At du begynner med personangrep sier mer om deg enn om meg.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

 

At du behandler ditt stebarn som ditt eget er fint og flott, det er det virkelig. Men situasjonen rundt nyfamilier og stebarn er veldig forskjellige, og dine egne erfaringer og valg har dermed ikke direkte overføringsverdi på andres situasjon.

Man må på en måte prøve å være litt ydmyk i forhold til situasjoner man ikke har vært i selv, og se at omstendigheter kan være veldig forskjellige selv om det fra utsiden ligner.

[Gjest ♡perla]

Stakkars unge..... Tenker at det som mamma og stemor sikkert er umulig å ha samme følelser for barn og stebarn, men det bør vel kunne gå an å ikke vise det?

Og hvis stemor ikke får ha kontakt med egne barn? Høres ikke bra ut!!

[Anonym bruker]

Jeg klarte ikke stedattera mi. For en ufordragelig unge! Ikke bare bare p være forelsket i en nydelig mann, og få en ADHD unge med på kjøpet..

 

Anonymous poster hash: 292f2...071

[Gjest Antarctica]

Men er det ikke uansett koselig for gutten å få masse alenetid med pappa? Det kan jo også hende at siden han er blitt større så merker han bedre at han føler seg "på besøk" og har heller lyst til å være "hjemme". Siden han er så lite hos pappa i utgangspunktet mener jeg. Men enig i at det er ganske dårlig at stemor ikke takler han, når han er så sjelden hos de.

Hennes negative holdning skinner sikkert igjennom når hun er der...

[Helene Harepus]

Mulig det. Ser også at det har senere kommet frem at hun er blitt fratatt sine to eldste (?) barn.

Endret 21. juli 2015 av Helene Harepus

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

Men da burde man klare å forstå at man må prøve å gjøre det bedre. Før man vet ordet av det er det stemorens barn som blir behandlet slik....

 

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Det forventes i de flestes øyne at vi stemødre skal klare å heise oss over alle disse følelsene resten av befolkningen har lov til å ha - at man ikke liker/kommer overens med nevøer/nieser, nabobarn, barnas venner etc.

Vel, vi er faktisk ikke bedre enn resten av befolkningen, og til forskjell fra dere som har mulighet for å begrense besøk, trekke dere vekk etc., så har vi ingen slik mulighet.

Og nei, de fleste av oss visste ikke eksakt hva vi gikk til, og hvor vanskelig det skulle bli å stå i den, hvordan den ville utvikle seg etc.

 

Når det er sagt, stemoren i HI virker særdeles konfronterende og lite innstilt på å bidra til god tone mellom partene.

 

Støtter deg der, sliter veldig med mitt stebarn, kan ikke fordra barnet lenger men jeg gjør mitt beste for at h*n skal være velkomen o.l. Ante ikke at jeg kom til å føle slik ovenfor barnet etter flere år, men barnet er fæl å ha med å gjør og jeg kan ikke si noe uten å støtte gud og hvermann. Liker veldig godt barnets søsken så det er kun den ene som jeg sliter med. 

 

Anonymous poster hash: 9a281...d7d

[Anonym bruker]

Jeg klarte ikke stedattera mi. For en ufordragelig unge! Ikke bare bare p være forelsket i en nydelig mann, og få en ADHD unge med på kjøpet..

 

Anonymous poster hash: 292f2...071

Det du sier er veldig krast og du bruker ikke de mest fintfølende uttrykksmåter.

Alikevel, skal man skjære vekk all høflighet og hensyn til andres følelser (noe jeg kan her siden ingen av de involverte får vite om det), så føler jeg på samme måte som deg.

Stedatteren her har ikke adhd, men det jeg kjente meg igjen i er at hun er så helt forskjellig fra faren.

Han har en personlighet jeg virkelig setter pris på: Rolig, moderat, ikke selvsentrert, høflig og vennlig vesen.

Hun er frekk, har veldig spisse albuer, egoistisk og oppmerksomhetskrevende, høylydt og masete.

Det er rart at man skal finne en mann man føler seg så vel sammen med, og så følger det med en person som har en personlighet man velger bort ellers i livet.

 

Anonymous poster hash: 73b8f...0a0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

Men da burde man klare å forstå at man må prøve å gjøre det bedre. Før man vet ordet av det er det stemorens barn som blir behandlet slik....

 

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Det forventes i de flestes øyne at vi stemødre skal klare å heise oss over alle disse følelsene resten av befolkningen har lov til å ha - at man ikke liker/kommer overens med nevøer/nieser, nabobarn, barnas venner etc.

Vel, vi er faktisk ikke bedre enn resten av befolkningen, og til forskjell fra dere som har mulighet for å begrense besøk, trekke dere vekk etc., så har vi ingen slik mulighet.

Og nei, de fleste av oss visste ikke eksakt hva vi gikk til, og hvor vanskelig det skulle bli å stå i den, hvordan den ville utvikle seg etc.

 

Når det er sagt, stemoren i HI virker særdeles konfronterende og lite innstilt på å bidra til god tone mellom partene.

Støtter deg der, sliter veldig med mitt stebarn, kan ikke fordra barnet lenger men jeg gjør mitt beste for at h*n skal være velkomen o.l. Ante ikke at jeg kom til å føle slik ovenfor barnet etter flere år, men barnet er fæl å ha med å gjør og jeg kan ikke si noe uten å støtte gud og hvermann. Liker veldig godt barnets søsken så det er kun den ene som jeg sliter med.

 

Anonymous poster hash: 9a281...d7d

Skjønner veldig godt hva du mener, har vært stemor i en omgang før, og de barna kom jeg veldig godt overens med og savnet dem da det ble slutt med faren.

Mitt nåværende stebarn derimot, det blir egentlig bare verre og verre å forholde seg til henne ettersom årene går.

 

Anonymous poster hash: 73b8f...0a0

[Anonym bruker]

Mulig det. Ser også at det har senere kommet frem at hun er blitt fratatt sine to eldste (?) barn.

Stemmer det. Jeg har sikkert piggene ekstra ute pga det...

TS

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[Gjest Antarctica]

 

Mulig det. Ser også at det har senere kommet frem at hun er blitt fratatt sine to eldste (?) barn.

Stemmer det. Jeg har sikkert piggene ekstra ute pga det...

TSAnonymous poster hash: ad7ab...6a5

Det har du i så fall litt grunn til også, da. Hun er visst ikke så veldig flink med barn, og det må være lov å ha skepsis i seg på vegne av sine egne da, hvis de skal inn i det hjemmet!