Enda en stemor - tråd...

[Anonym bruker]

Min 7 år gamle sønn har over lengre tid gitt uttrykk for at han er middels fornøyd med å være hos pappa annenhver helg. Jeg har tenkt at dette kan ha med regel-forskjeller å gjøre....

I dag skriver jeg mld med stemor og hun skriver etterhvert at hun syns det er så slitsomt med gutten at hun jobber så mye som mulig nå da han er der i ferien.....

 

Er det mulig da? Får vondt av han... ❤

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[Anonym bruker]

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

[mamma_bergen]

Hvorfor snakket du med stemor og ikke far?

[Anonym bruker]

Min 7 år gamle sønn har over lengre tid gitt uttrykk for at han er middels fornøyd med å være hos pappa annenhver helg. Jeg har tenkt at dette kan ha med regel-forskjeller å gjøre....

I dag skriver jeg mld med stemor og hun skriver etterhvert at hun syns det er så slitsomt med gutten at hun jobber så mye som mulig nå da han er der i ferien.....

 

Er det mulig da? Får vondt av han... ❤

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

Skjønner deg godt, men skjønner dessverre henne godt også. Har det likedan selv i forhold til et stebarn jeg overhodet ikke går overens med.

Men å skrive det til deg synes jeg var rart og nærmest litt aggressivt. I hvilken kontekst gjorde hun det? Er det konflikt og skitkasting mellom deg og mor?

 

Anonymous poster hash: 73b8f...0a0

[Anonym bruker]

Hvorfor snakket du med stemor og ikke far?

Fordi hun sendte meg melding for å høre om han er "sååå slitsom" hjemme hos oss også....

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[smiia]

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Enig i dette, synes det er mye press og forventninger i forhold til forholdet mellom steforelder og stebarn. Synes det er viktig å ha fokus på at det er forholdet mellom biologisk forelder og barn som er det viktige her, og så lenge stemor ikke stiller seg i veien for det...

[mamma_bergen]

 

Hvorfor snakket du med stemor og ikke far?

Fordi hun sendte meg melding for å høre om han er "sååå slitsom" hjemme hos oss også....

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

Da ville jeg ringt far og spurt hva hun mente..Stakkars gutt som er der og ganske sikkert føler at han er "I veien".

[Anonym bruker]

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 60e7f2a97c1886e9154a9891063bc29f"] 60e7f...29f [/acronym]

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 2b486b7b9c4a820625ae55ccf4d4f68d"] 2b486...68d [/acronym]

[smiia]

 

Hvorfor snakket du med stemor og ikke far?

Fordi hun sendte meg melding for å høre om han er "sååå slitsom" hjemme hos oss også....

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

Det synes jeg er ufint og å legge opp til konflikter mellom dere. Dessuten er det far og du som burde kommunisere, ikke hun og du.

[smiia]

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

[Anonym bruker]

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Som voksen velger man å gå inn I det, barnet gjør ikke det.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

[Anonym bruker]

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

 

 

Jeg er helt enig i det. Mente mer at om barnet har fint samvær og god relasjon til far så er det kanskje like greit at stemor holder seg unna. Barnet trenger ikke ha kontakt med henne for å ha et godt forhold til far.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

[Anonym bruker]

TS her

 

Stemor har alltid leitet etter feil hos gutten føler jeg..... spes etter hun fikk barn med bf. Virker som hun vil ha en diagnose på han (adhd, asperger, add har blitt nevnt hvertfall)

Hun har visst om at bf hadde en sønn fra første dag.

 

Jeg skal ta det opp med far.

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[Anonym bruker]

TS her

 

Stemor har alltid leitet etter feil hos gutten føler jeg..... spes etter hun fikk barn med bf. Virker som hun vil ha en diagnose på han (adhd, asperger, add har blitt nevnt hvertfall)

Hun har visst om at bf hadde en sønn fra første dag.

 

Jeg skal ta det opp med far.

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

I begynnelsen de var sammen hadde vi 50/50 ordning også, så hun visste at hun måtte forholde seg til ham

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[Helene Harepus]

Men er det ikke uansett koselig for gutten å få masse alenetid med pappa? Det kan jo også hende at siden han er blitt større så merker han bedre at han føler seg "på besøk" og har heller lyst til å være "hjemme". Siden han er så lite hos pappa i utgangspunktet mener jeg. Men enig i at det er ganske dårlig at stemor ikke takler han, når han er så sjelden hos de.

[Anonym bruker]

Men er det ikke uansett koselig for gutten å få masse alenetid med pappa? Det kan jo også hende at siden han er blitt større så merker han bedre at han føler seg "på besøk" og har heller lyst til å være "hjemme". Siden han er så lite hos pappa i utgangspunktet mener jeg. Men enig i at det er ganske dårlig at stemor ikke takler han, når han er så sjelden hos de.

 

Jo hadde han fått det så ☺ Lillesøster der har ferie fra bhg

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[smiia]

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er flere sider i denne saken her, kanskje stemor strever akkurat like mye med å få dette til å fungere.

 

Dette er noe av grunnen til at jeg aldri skal gå inn i et forhold til en mann med mindre barn, tror ikke at jeg ville taklet det i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 1efa8...34d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

[Nyttårs barn]

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

 

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Det tar du opp med far for gutten merker nok at en omsorgsperson unngår ham og ikke vil ha ham der. Men til syvende og sist er gutten uansett der for å ha samvær og ferie med far, ikke med stemor.

 

Anonymous poster hash: 60e7f...29f

Involverer man seg med noen med barn så må man inkludere barna I familien.

 

Hvis man ikke klarer stebarnet da må man finne seg en annen mann uten barn. Egostisk å skulle ødelegge ett barn og barnets forhold til sin far.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Jeg synes det viktige er å ikke komme mellom biologisk forelder og barn, ikke å på død og liv skulle engasjere seg med hud og hår selv.

Men klart, man bør heller ikke engasjere seg på en negativ måte, noe som det virker som om denne stemoren gjør.

Jeg er ganske uenig med deg. Hvorfor skal man finne seg en mann som har barn hvis man ikke liker barnet? I dette tilfelle er det annenhver helg og sikkert ett par uker I ferier og slikt. Men mange har 50/50 og da må man involvere seg og akseptere at man blir en familie ellers finne noe annet å gjøre.

Det gjør jo saken bare mye verre og sur dårlig stemning og vil helt klart ikke hjelpe på humøret til barnet eller barna.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

For å svare kort på det, fordi livet ikke er en enkel prosess der man kan forutse og planlegge alt, og det finnes sjelden en enkel løsning. Det er ikke steforelder som sitter med hele nøkkelen for å få dette til å fungere, men et komplekst samspill mellom ekser, barna, partner, familie forøvrig, andre personer i omgangskretsen.

Det er også ofte andre hensyn å ta enn bare forholdet steforelder-stebarn.

Selvfølgelig er det komplekst og ikke kun steforeldre pg stebarn sin jobb å gjøre det bra.

 

Men når man ser det ikke går og man ikke liker stebarnet da syns jeg faktisk det er rett og rimelig å forlate mannen/kvinnen som har det barnet. Man har gått inn I det med åpne øyne og de voksne tenker kun på seg selv.

 

Får vondt av slike barn som hi sitt barn. Men har opplevd mye slik selv da jeg var yngre og det har preget meg...og som voksen nå kunne jeg ikke gjort det med ett barn som stemoren her gjør I hi's innlegg.

 

At det allerede har blitt så lite samvær som annenhver helg (gått fra 50/50) sier bare om hva forholdet til barnet og faren blir.

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

Nå har jo stemor fått barn med stebarnets far, så bare å gå er det nok ikke..

Men da burde man klare å forstå at man må prøve å gjøre det bedre. Før man vet ordet av det er det stemorens barn som blir behandlet slik....

 

 

Anonymous poster hash: 2b486...68d

[Luksusdyret]

Det er utrolig ufint å sende slik melding, men tenker på to ting:

1. Hvorfor er det galt at stemor jobber mye? Det er vel hennes valg det, hun har ingen plikt til å være hjemme med stebarnet - barnet er der for å ha samvær med FAR. At en stemor bør være en ressursperson for barnet er en ting, men hvis hun ønsker å jobbe mye så er det ikke noe galt i det, hun er da et voksent menneske? Og da får barnet uansett samvær med egen far, som er hele poenget med samværet?

 

2. Dette mener mange ikke er politisk korrekt, men: det kan hende at barnet bør sjekkes for ADHD/ADD? For barnets egen skyld? Hvis barnet har utagerende oppførsel eller andre tegn på ADHD så er det jo i barnets interesse at barnet blir utredet og får lagt om kostholdet/får medisiner/oppfølging av ppt? På skolen der barna mine går er det to barn som mobber andre og oppfører seg utagerende, mødre nekter på at det er noe galt og mener at vi bør la dem holde på. Ikke bestandig foreldre ser, eller vil se, at barnet trenger oppfølging.

 

Men som sagt, måten å ta det opp på var helt feil og hensynsløs. Hvis hun er bekymret for barnet så bør hun snakke med barnets far om det, som så snakker med deg som forelder, der dere foreldre (ikke stemor) finner et opplegg for å følge det opp eventuelt.

[Anonym bruker]

Det er utrolig ufint å sende slik melding, men tenker på to ting:

1. Hvorfor er det galt at stemor jobber mye? Det er vel hennes valg det, hun har ingen plikt til å være hjemme med stebarnet - barnet er der for å ha samvær med FAR. At en stemor bør være en ressursperson for barnet er en ting, men hvis hun ønsker å jobbe mye så er det ikke noe galt i det, hun er da et voksent menneske? Og da får barnet uansett samvær med egen far, som er hele poenget med samværet?

 

2. Dette mener mange ikke er politisk korrekt, men: det kan hende at barnet bør sjekkes for ADHD/ADD? For barnets egen skyld? Hvis barnet har utagerende oppførsel eller andre tegn på ADHD så er det jo i barnets interesse at barnet blir utredet og får lagt om kostholdet/får medisiner/oppfølging av ppt? På skolen der barna mine går er det to barn som mobber andre og oppfører seg utagerende, mødre nekter på at det er noe galt og mener at vi bør la dem holde på. Ikke bestandig foreldre ser, eller vil se, at barnet trenger oppfølging.

 

Men som sagt, måten å ta det opp på var helt feil og hensynsløs. Hvis hun er bekymret for barnet så bør hun snakke med barnets far om det, som så snakker med deg som forelder, der dere foreldre (ikke stemor) finner et opplegg for å følge det opp eventuelt.

1. Det ikke galt at stemor jobber! Det var bare grunnen hun hadde for å jobbe mye jeg reagerte på...

 

2. Vi som foreldre har nevnt for læreren til barnet (siden hun står litt mer på sidelinjen, og hun har mer å sammenligne med) om han kanskje burde utredes for en diagnose . Men hun sier det ikke er faretruende tegn på dette... Tenker å nevne det igjen til høsten.

 

TS

 

 

Anonymous poster hash: ad7ab...6a5

[Anonym bruker]

Da jeg ble sammen med mannen min, ble jeg sammen med han, og ikke barnet. Har aldri brydd meg noe særlig om hans datter. Og enda mindre etter at vi fikk vår egen. Det merker stedatter. Hun har trukket seg lengre og lengre unna. Noe som passer meg utmerket!

 

Anonymous poster hash: 292f2...071