Noen slankeopererte her? Har noen spørsmål :)

[Anonym bruker]

 

 

 

Man går "gratis" ned i vekt. Det er jo ingen som kan motsi det. Men det er vel kanskje en av de mest risikofylte operasjoner man tilbyr "friske" folk her til lands,- så blir vel feil og si at det er "enkelt"?

 

Når det er sagt, så begynner det nå og bli skremmende vanlig med slankeoperasjoner. min omgangskrets og familie er aktive,- "passe" sunne og vi holder slanke. Noen litt godrunde,- andre er veldig tynne,- men alle er vi omtrent i like god form og sunne.

 

Likevel så vet jeg av 7 stykker som er operert. Ikke i min omgangskrets, men gjennom disse. Av disse er det kun 3 år siden den siste opererte seg. Hun er fortsatt liten og tynn. Deretter er det flere år siden de andre opererte seg. Pr i dag er det kun hun siste og en av de andre som holder seg slanke. De andre fem er tilbake i startvekt,- eller på vei. Trodde jeg hørte feil da en av de,- da han var nyoperert,- sa at tilbakefall til fedme, fem år etter operasjon, var 70%....... Men det kan jo virke og være sannhet.

 

Skal man gå ned i vekt, må man dessverre tenke på endringer for resten av livet. Derfor er det ofte viktig og tenke HVA kan jeg gjøre med matinntak og trening,- som er overkommelig "resten av livet"...Man trenger ikke ta alt i en gang. Man begynner i det små,- og med tid og stunder så kan man gjøre større endringer,- og føle de er utholdelig for "resten av livet";- selv om det i starten virker umulig og skulle trene tre dager i uka, så vil det,-kanskje etter to år med ei trening i uke,- kanskje bli helt normalt og se for seg det? Og sånn fortsetter det også i matveien.

 

Jeg vil også si at tanken på at "alt du ikke kan spise/drikke" er en tanke som gir bekymring. Jeg føler også at det er grunn til at du ikke er "helt der": Og gå og "glede" seg til man tåler stekt mat og pepsi max igjen er ikke et godt tegn. Den av de opererte som har holdt seg slankest lengst, sa blant annet at noe av det første hun gjorde var og melde seg ut av ulike forum for slankeopererte. Hun følte det var alt for mye snakk om når de kunne spise ditt og datt,- og det virket som og være en stor seier den dag de greide sin første hele skolebolle uten dumping..

 

Jeg sier ikke operasjon er feil for det HI; men jeg mener du bør jobbe litt mer med hodet ditt først. Kjenn litt mer på overvekten,- tenk over alternativet. Kanskje er ikke det og avstå fra pesi max så ille,- om det er det som skal til? Finnes det andre metoder og gå ned i vekt på,- profesjonelle, tenker jeg,- som vil ta lenger tid, men som vil,- på grunn av prosessen,- gi en vektnedgang som er mer varig? Fordi den går ut på at livsstilsendringene i seg selv er det som får en ned i vekt,- og de endringene er ment og være for livet....

 

Jeg vet ikke. Det som er viktig er i alle fall at du er aktiv i ettertid med og få hjelp til den tankegangen du har nå som pr i dag gjør deg fet. Ikke alle steder har like god oppfølging,- og selv om man får det, så er det gjerne ikke i lang nok tid. Selv om det er snakk om 3-4 år, så er det gjerne 5år etter at "Problemene " kommer. Da har de fleste mistet all "hjelp" som naturlig følger pga bieffekter av operasjonen, og det er kun ens eget hodet som igjen skal kontrollere mat, trening og vekt...Og da er ofte hjelpeapparatet ferdig. En slank kropp er dessverre i seg selv ikke nok motivasjon for og jobbe med og holde seg slank. Da fokuset ofte er på utseende, løs hud, arr etter operasjoner og ikke på at man er blitt friskere, sterkere og mest sannsynlig har fått et mye lenger og bedre liv.... Da er det lett og gi seg ende over og bare ese ut igjen...

 

Anonymous poster hash: 4ad4e...330

Jeg er ikke uenig i prinsippet, men som jeg har sakt høyere opp er jeg syk. Jeg har fått en kronisk sykdom som har snudd livet mitt på hodet og gjort meg svært lite aktiv. Det å trene slik du skisserer er kanskje noe jeg aldri kan klare pga sykdommen. Jeg er i ferd med å bli ufør i disse dager og har på ingen måte måttet kjempe meg igjennom NAV systemet slik veldig mange må, noe som kanskje sier noen av dere at det er for enkelt. Vi som har gått den veien vet det ikke er tilfelle og at jeg nok heller er et klart tilfelle for ufør, altså mer syk enn jeg tørr innrømme.

 

Uansett, der har du bakgrunnen for verktøkningen, plutselig en dag kunne jeg ikke trene. En annen ting jeg mistenker har skjedd er noe med tarm, opptak av næring etc. Det første året som syk lå jeg for det meste og spiste kun en gang om dagen, da mannen min kunne hjelpe meg. Gradvis er jeg blitt bedre og jeg spiser nå ca 4 ganger dagen. De siste årene er magen blitt værre og værre og jeg fikk beskjed av min fastlege før jul om å kutte ut banan, jordbær, melkeprotein (alle melkeprodukter, laktosefri holder ikke) og all korn (glutenfritt holder ikke). Siden før jul har jeg dermed ikke spist kake, brød, sjokolade, sauser, rømme, ost, is, farse/blandingsprodukter (de fleste pølser etc) og hamburger/pizza osv. Jeg har ikke rørt det i noen sammenheng. Nå var ikke endel av disse produktene noe jeg spiste særlig ofte, men jeg ser jo det nå at det er endel vafler, is, desserter min familie spiser som jeg ikke gjør (altså mange kalorier spart).

 

Jeg spiser i dag 6 knekkebrød pr dag, noen ganger byttes 2 knekkebrød ut med salat uten brød, dressing, ost etc. Også spiser jeg middag. Vi er 5 pers som deler 4 pers kassa fra Adams Matkasse fri for. Denne har min 2 fiskemåltider og ikke korn, egg, melk i seg.

 

Jeg følges nøye opp av lege mtp underskudd av vit/min, hormoner osv så dette ikke skal kludre til sykdomsbildet ytterligere. Alt slikt skal nå være bra.

 

Resultat av matomleggingen er 0 kg! La meg legge til at jeg ikke har tatt en eneste øl eller drink i sommer heller og holder meg til hvitvin om jeg ytterst sjeldent skal ha litt. Jeg legger meg senest 23 og står opp ca 7 hver dag.

 

Jeg vet ikke lengre mine arme råd og har gjennom samtale med lege kommet frem til at jeg bør kunne klare holde normalvekt i det minste av det jeg spiser. Kanskje operasjonen kan få meg ned til normalvekt, dvs ca 30-35

kg. Kan ikke annet enn å tro at legen vet mer om dette enn dere...

 

Når det kommer til matvarene jeg bekymrer meg for er det kun fordi jeg også vil kunne være med ut å spise innimellom og føle at jeg ikke er for spesiel. Det er ikke lett å finne mat for meg allerede og som jeg sa tidligere i tråden er Pepsi max det jeg innimellom velger nå istedenfor kaffe om jeg går på kafé der mine venninner også spiser mat og kake som regel.

Inngår var jeg ute på et nytt sted og fant 1-2 ting av 13 jeg kunne spise uten å måtte be de gjøre slik eller sånn. Det jeg endte opp med var varmrøkt laks som var fryktelig sterkt krydret (men god!) og stekte poteter til. Jeg kunne sikkert be om kokte poteter, men den ene gangen innimellom jeg er ute å spiser er det godt å bare kunne si jeg skal ha laks, men uten rømme, resten kan jeg spise. Det var bare et spørsmål! Jeg må forberede meg på en ny hverdag og se hvordan det blir å leve slik skal jeg utføre en slik operasjon! Skal rådene som er gitt fra sykehuset følges livet ut kunne jeg feks ikke spist middagen i går, da man ikke skal ha sterkt krydder og heller ikke stekte poteter. Men seriøst, tror dere jeg valgte den mest usunne retten av det de hadde å by på??? Vi ble til og med tilbudt gratis dessert, men jeg spiste selvfølgelig ikke det.

 

Jeg må tenke igjennom scenarioet å leve med slike begrensninger resten av livet, da det som sakt er sosialt for meg å møtes over mat innimellom. På besøk til andre er jeg jo så sær at jeg som regel har med egen mat.

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

Men når du alt spiser så lite (det samme som meg etter operasjon, og jeg raste ned i vekt), hvordan tror du da en slankeoperasjon kan hjelpe? Du kan jo ikke spise mindre enn det du skisserer, da får du null energi og krefter.

 

Og når det gjelder mat du tåler, vil vel ikke det bli bedre av en operasjon? Det er jo en av bivirkningene, at man ikke tåler (får dumping) av mat man før har spist uten problemer.

 

Det er veldig trist å lese om de helsemessige problemene dine, men jeg (som ikke har noen medisinsk bakgrunn, og spør kun fra legmanns ståsted) skjønner ikke hvordan det å få mindre magesekk kan hjelpe deg?

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

Jeg aner ikke jeg De matvarene jeg ikke spiser i dag regner jeg ikke med å kunne spise noen gang, men jeg trenger ikke mange flere i tillegg. Jeg synes ikke selv jeg spiser så mye heller, men kroppen gjør tydelig det. Jeg er lav da! 163.... Tar de ikke vekk noe tarm som hindrer noe opptak el? Også tenkte jeg kanskje jeg burde ligge på ca halvparten av det jeg spiser i dag, men klarer ikke det over særlig lange perioder pr i dag fordi jeg blir så sykt sulten og svimmel. Tenkte kanskje jeg ville klare det med litt hjelp... Jeg aner rett og slett ikke mine arme råd og dette var legens forslag.

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

 

 

Slankeoperasjon er ikke magi. Du går ned i vekt fordi du MÅ spise mindre porsjoner, that's it.

 

At noen vil skjære bort godt over halve magesekken, og koble om på tarmer, for rett å slett å tvinge seg til å spise mindre, er en gåte for meg. Når man heller kunne tvinge seg selv til å gjøre det helt selv, uten kirurgiske inngrep, som ikke er reversible. Gjør man det selv, MÅ man dessuten lære seg å spise sunt og lite, og det er større sjanse for at man virkelig legger om vanene. I stedet for å ikke kunne spise normale porsjoner fordi man blir kvalm og får vondt, uten at man egentlig har lært hjernen at man skal ligge unna usunn mat.

 

At man er syk, og dermed ikke kan gå ned i vekt ved å spise sunt og lite...jaha...men hvordan er det forskjellig fra en slankeoperert, som må spise sunt og lite fordi kroppen er tvunget til det? Er det en annen måte å gå ned i vekt på mener dere? Man går jo ned i vekt nettopp fordi magen ikke klarer mer enn bittesmå porsjoner, ikke noe annet. Ville det da ikke vært bedre (spesielt hvis man er syk!) å droppe et kirurgisk inngrep, og rett og slett bare lære seg å spise sunt? Det burde vært langt flere "leirskoler", der man fikk opplæring og motivasjon til å spise sunt og lite, og bevege seg mer. Folk dropper det gjerne fordi det krever mye av deg som person, men å pine seg gjennom 1-2 år med kvalme og smerter hvis man ikke holder seg til en spesiell diett fordi man er operert, DET er liksom fristende?

 

Ved både GS og GB vil omtrent halvparten av pasientene oppleve sekundær vektoppgang fra 20-50% av det de har gått ned, nettopp fordi de ikke har fått hjelp til hovedproblemet, ÅRSAKEN til at de spiser for mye. Dermed fortsetter de å spise for mye og for usunt. Og har i tillegg "ødelagt" kroppen, og kan ikke akkurat lene seg på en ny vektoperasjon for å gå ned i vekt på nytt.

 

Enormt mange vil i løpet av livet etter en slik operasjon oppleve tarmslyng, mange får malabsorpsjon av viktige næringsstoffer, sårbrokk, magesår og underernæring er vanlige senkomplikasjoner.

 

Svelgeproblemer, oppkast, gulping, sure oppstøt, diaré og luftplager, og depresjon er vanlig etter en slik operasjon.

 

Å tvinge kroppen til å spise mindre og sunnere, uten at man gjør noe med hodet (der problemet virkelig sitter), er helt tullete. Spesielt når man like gjerne kunne gjort det samme uten kirurgisk behandling. Magien som gir vektnedgangen er nettopp at man spiser mindre og sunnere.

 

Jeg satt for ikke lenge siden med en gruppe på 12-15 overleger, som diskuterte farene og komplikasjoner ved slike operasjoner. Ikke en eneste av dem mente dette var en smart ting å gjøre. Og den ene sa at i fremtiden vil vi se på slike operasjoner som vår tids lobotomi!! Ved at vi kommer til å riste på hodet og ikke forstå hvordan noen kunne utføre slike inngrep...

 

Anonymous poster hash: 616db...161

Enig.

 

Kjenner flere som har tatt slankeoperasjoner og alle har fått problemer fysisk og alle utenom ei har blitt feite igjen. Og hun som ikke har blitt feit igjen er den eneste som har gjort noe med årsakene til at hun ble feit.

 

Det var jo en bombe at du "kjenner flere" som ikke er fornøyde.

 

Jeg kjenner også flere og ingen av de har store problemer og ingen har gått opp i vekt. En tok av over 100 kg og har fått livet sitt tilbake.

 

Det er ingen tvil om at det er en alvorlig operasjon, og ingen bør vurdere den før alt annet er prøvd, men det er helt latterlig å sitte her å lese at det bare er å begynne å spise sunt og bevege seg - tror dere virkelig ikke vi vet det? Tror dere virkelig ikke at hjernen vår vet hva som nytter? Men av tusen forskjellige grunner, fra alvorlig sykdom til rett og slett latskap, nytter ikke den "normale" måten. Hvor mange kjenner dere som har gått ned 20-100 kg på normalmåten som holder seg der fem år etter? Jeg tviler på at det er flere enn de som holder seg etter en slankeoperasjon.

 

Det at noen er villig til å utsette kroppen sin for den påkjenningen en operasjon er, både fysisk og psykisk, burde fortelle dere hvor stort dette problemet er for dem. Så istede for å sitte på deres høye hest og riste på hodet fordi det er jo bare å ta seg sammen, kan man prøve å vise et snev av forståelse og respekt for andres problemer.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

 

 

 

Poenget er at man bør få hjelp til å gå ned i vekt på normalt vis, med samtaleterapi, motivasjon, kostholdsråd, personlig trener osv. Slik at man ikke bare endrer kostholdet, men også tar fatt i problemet som gir denne overspisingen. Veldig mange spiser som trøst, kos, terapi, sinnemestring, på grunn av ensomhet osv. Disse følelsene forsvinner ikke ved en operasjon! Dessuten er matinntaket en lært mestringsmetode, og denne må avlæres, og det gjør man ikke ved å fjerne magesekken.

 

Veldig mange som tar slike operasjoner, raser ned i vekt, og så får de store psykiske problemer. Det er som om alt kommer til overflaten når de ikke lenger har trøstespisingen å støtte seg til. En av mine venner ble akuttinnlagt på psykiatrisk, og brukte 2 år på å komme seg noenlunde til hektene igjen. Foruten at han erstattet matavhengigheten med alkoholavhengighet, og nå har vært innlagt for det. Dessuten har kroppen begynt å bli større igjen, og hvilke valg har han nå da? Han kan ikke operere seg på nytt.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

[Anonym bruker]

 

 

 

Man går "gratis" ned i vekt. Det er jo ingen som kan motsi det. Men det er vel kanskje en av de mest risikofylte operasjoner man tilbyr "friske" folk her til lands,- så blir vel feil og si at det er "enkelt"?

 

Når det er sagt, så begynner det nå og bli skremmende vanlig med slankeoperasjoner. min omgangskrets og familie er aktive,- "passe" sunne og vi holder slanke. Noen litt godrunde,- andre er veldig tynne,- men alle er vi omtrent i like god form og sunne.

 

Likevel så vet jeg av 7 stykker som er operert. Ikke i min omgangskrets, men gjennom disse. Av disse er det kun 3 år siden den siste opererte seg. Hun er fortsatt liten og tynn. Deretter er det flere år siden de andre opererte seg. Pr i dag er det kun hun siste og en av de andre som holder seg slanke. De andre fem er tilbake i startvekt,- eller på vei. Trodde jeg hørte feil da en av de,- da han var nyoperert,- sa at tilbakefall til fedme, fem år etter operasjon, var 70%....... Men det kan jo virke og være sannhet.

 

Skal man gå ned i vekt, må man dessverre tenke på endringer for resten av livet. Derfor er det ofte viktig og tenke HVA kan jeg gjøre med matinntak og trening,- som er overkommelig "resten av livet"...Man trenger ikke ta alt i en gang. Man begynner i det små,- og med tid og stunder så kan man gjøre større endringer,- og føle de er utholdelig for "resten av livet";- selv om det i starten virker umulig og skulle trene tre dager i uka, så vil det,-kanskje etter to år med ei trening i uke,- kanskje bli helt normalt og se for seg det? Og sånn fortsetter det også i matveien.

 

Jeg vil også si at tanken på at "alt du ikke kan spise/drikke" er en tanke som gir bekymring. Jeg føler også at det er grunn til at du ikke er "helt der": Og gå og "glede" seg til man tåler stekt mat og pepsi max igjen er ikke et godt tegn. Den av de opererte som har holdt seg slankest lengst, sa blant annet at noe av det første hun gjorde var og melde seg ut av ulike forum for slankeopererte. Hun følte det var alt for mye snakk om når de kunne spise ditt og datt,- og det virket som og være en stor seier den dag de greide sin første hele skolebolle uten dumping..

 

Jeg sier ikke operasjon er feil for det HI; men jeg mener du bør jobbe litt mer med hodet ditt først. Kjenn litt mer på overvekten,- tenk over alternativet. Kanskje er ikke det og avstå fra pesi max så ille,- om det er det som skal til? Finnes det andre metoder og gå ned i vekt på,- profesjonelle, tenker jeg,- som vil ta lenger tid, men som vil,- på grunn av prosessen,- gi en vektnedgang som er mer varig? Fordi den går ut på at livsstilsendringene i seg selv er det som får en ned i vekt,- og de endringene er ment og være for livet....

 

Jeg vet ikke. Det som er viktig er i alle fall at du er aktiv i ettertid med og få hjelp til den tankegangen du har nå som pr i dag gjør deg fet. Ikke alle steder har like god oppfølging,- og selv om man får det, så er det gjerne ikke i lang nok tid. Selv om det er snakk om 3-4 år, så er det gjerne 5år etter at "Problemene " kommer. Da har de fleste mistet all "hjelp" som naturlig følger pga bieffekter av operasjonen, og det er kun ens eget hodet som igjen skal kontrollere mat, trening og vekt...Og da er ofte hjelpeapparatet ferdig. En slank kropp er dessverre i seg selv ikke nok motivasjon for og jobbe med og holde seg slank. Da fokuset ofte er på utseende, løs hud, arr etter operasjoner og ikke på at man er blitt friskere, sterkere og mest sannsynlig har fått et mye lenger og bedre liv.... Da er det lett og gi seg ende over og bare ese ut igjen...

 

Anonymous poster hash: 4ad4e...330

Jeg er ikke uenig i prinsippet, men som jeg har sakt høyere opp er jeg syk. Jeg har fått en kronisk sykdom som har snudd livet mitt på hodet og gjort meg svært lite aktiv. Det å trene slik du skisserer er kanskje noe jeg aldri kan klare pga sykdommen. Jeg er i ferd med å bli ufør i disse dager og har på ingen måte måttet kjempe meg igjennom NAV systemet slik veldig mange må, noe som kanskje sier noen av dere at det er for enkelt. Vi som har gått den veien vet det ikke er tilfelle og at jeg nok heller er et klart tilfelle for ufør, altså mer syk enn jeg tørr innrømme.

 

Uansett, der har du bakgrunnen for verktøkningen, plutselig en dag kunne jeg ikke trene. En annen ting jeg mistenker har skjedd er noe med tarm, opptak av næring etc. Det første året som syk lå jeg for det meste og spiste kun en gang om dagen, da mannen min kunne hjelpe meg. Gradvis er jeg blitt bedre og jeg spiser nå ca 4 ganger dagen. De siste årene er magen blitt værre og værre og jeg fikk beskjed av min fastlege før jul om å kutte ut banan, jordbær, melkeprotein (alle melkeprodukter, laktosefri holder ikke) og all korn (glutenfritt holder ikke). Siden før jul har jeg dermed ikke spist kake, brød, sjokolade, sauser, rømme, ost, is, farse/blandingsprodukter (de fleste pølser etc) og hamburger/pizza osv. Jeg har ikke rørt det i noen sammenheng. Nå var ikke endel av disse produktene noe jeg spiste særlig ofte, men jeg ser jo det nå at det er endel vafler, is, desserter min familie spiser som jeg ikke gjør (altså mange kalorier spart).

 

Jeg spiser i dag 6 knekkebrød pr dag, noen ganger byttes 2 knekkebrød ut med salat uten brød, dressing, ost etc. Også spiser jeg middag. Vi er 5 pers som deler 4 pers kassa fra Adams Matkasse fri for. Denne har min 2 fiskemåltider og ikke korn, egg, melk i seg.

 

Jeg følges nøye opp av lege mtp underskudd av vit/min, hormoner osv så dette ikke skal kludre til sykdomsbildet ytterligere. Alt slikt skal nå være bra.

 

Resultat av matomleggingen er 0 kg! La meg legge til at jeg ikke har tatt en eneste øl eller drink i sommer heller og holder meg til hvitvin om jeg ytterst sjeldent skal ha litt. Jeg legger meg senest 23 og står opp ca 7 hver dag.

 

Jeg vet ikke lengre mine arme råd og har gjennom samtale med lege kommet frem til at jeg bør kunne klare holde normalvekt i det minste av det jeg spiser. Kanskje operasjonen kan få meg ned til normalvekt, dvs ca 30-35

kg. Kan ikke annet enn å tro at legen vet mer om dette enn dere...

 

Når det kommer til matvarene jeg bekymrer meg for er det kun fordi jeg også vil kunne være med ut å spise innimellom og føle at jeg ikke er for spesiel. Det er ikke lett å finne mat for meg allerede og som jeg sa tidligere i tråden er Pepsi max det jeg innimellom velger nå istedenfor kaffe om jeg går på kafé der mine venninner også spiser mat og kake som regel.

Inngår var jeg ute på et nytt sted og fant 1-2 ting av 13 jeg kunne spise uten å måtte be de gjøre slik eller sånn. Det jeg endte opp med var varmrøkt laks som var fryktelig sterkt krydret (men god!) og stekte poteter til. Jeg kunne sikkert be om kokte poteter, men den ene gangen innimellom jeg er ute å spiser er det godt å bare kunne si jeg skal ha laks, men uten rømme, resten kan jeg spise. Det var bare et spørsmål! Jeg må forberede meg på en ny hverdag og se hvordan det blir å leve slik skal jeg utføre en slik operasjon! Skal rådene som er gitt fra sykehuset følges livet ut kunne jeg feks ikke spist middagen i går, da man ikke skal ha sterkt krydder og heller ikke stekte poteter. Men seriøst, tror dere jeg valgte den mest usunne retten av det de hadde å by på??? Vi ble til og med tilbudt gratis dessert, men jeg spiste selvfølgelig ikke det.

 

Jeg må tenke igjennom scenarioet å leve med slike begrensninger resten av livet, da det som sakt er sosialt for meg å møtes over mat innimellom. På besøk til andre er jeg jo så sær at jeg som regel har med egen mat.

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

Men når du alt spiser så lite (det samme som meg etter operasjon, og jeg raste ned i vekt), hvordan tror du da en slankeoperasjon kan hjelpe? Du kan jo ikke spise mindre enn det du skisserer, da får du null energi og krefter.

 

Og når det gjelder mat du tåler, vil vel ikke det bli bedre av en operasjon? Det er jo en av bivirkningene, at man ikke tåler (får dumping) av mat man før har spist uten problemer.

 

Det er veldig trist å lese om de helsemessige problemene dine, men jeg (som ikke har noen medisinsk bakgrunn, og spør kun fra legmanns ståsted) skjønner ikke hvordan det å få mindre magesekk kan hjelpe deg?

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

Jeg aner ikke jeg De matvarene jeg ikke spiser i dag regner jeg ikke med å kunne spise noen gang, men jeg trenger ikke mange flere i tillegg. Jeg synes ikke selv jeg spiser så mye heller, men kroppen gjør tydelig det. Jeg er lav da! 163.... Tar de ikke vekk noe tarm som hindrer noe opptak el? Også tenkte jeg kanskje jeg burde ligge på ca halvparten av det jeg spiser i dag, men klarer ikke det over særlig lange perioder pr i dag fordi jeg blir så sykt sulten og svimmel. Tenkte kanskje jeg ville klare det med litt hjelp... Jeg aner rett og slett ikke mine arme råd og dette var legens forslag.

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

 

 

 

Men om du blir syk av å spise mindre enn du gjør i dag (svimmel og dårlig), så er jo det et tydelig tegn fra kroppen på at du ikke får nok næring i deg. Hva skjer da når du ikke KAN spise mindre enn du allerede gjør, og må gå slik kvalm og svimmel og sulten resten av livet? Tror du at du skulle få overskudd da?

 

Nei de fjerner ikke noe tarm ved en GS. De fjerner godt over halve magesekken, noe som gjør at du rett og slett ikke får plass til en normal mengde matporsjon. Dessuten vil den maten du spiser ikke bli prosessert på samme vis som den skal, og du vil måtte tygge maten ekstra godt og lenge, for å kompensere litt for dette. Ellers vil du få magesmerter når disse (for tarmen) alt for store matbitene renner gjennom den bittelille magesekken og over i tarmen.

 

Ved en GB, vil littegrann av tarmen fjernes, men ikke på langt nær nok til at det skulle gi de vektresultatene du ser for deg. Her vil du i tillegg miste magesekken totalt, og maten du svelger vil gå rett ut i tarmen.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

[Anonym bruker]

Du må jo også huske på at den biten av tarm som fjernes, og som du tenker vil hindre opptak av fett, også vil hindre opptak av viktige næringsstoffer.

Anonymous poster hash: 616db...161

[Anonym bruker]

 

Du må jo også huske på at den biten av tarm som fjernes, og som du tenker vil hindre opptak av fett, også vil hindre opptak av viktige næringsstoffer.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

Men hva skal jeg gjøre da? Jeg tenkte det ikke kunne skade å prøve 😭

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

Jeg mener bare at man sulter seg ned i vekt etter en slik slankeoperasjon, rett og slett fordi man ikke KAN spise mer. Det er ikke en behagelig måte å gå ned i vekt på. Da hadde jeg heller beholdt fordøyelsessystemet slik det er, og sultet meg uten å skjære vekk det ene og det andre. Resultatet vil jo bli det samme, foruten at man ikke har gjort et kirurgisk inngrep man ikke kan angre på i ettertid.

 

Dessuten er det vel ingen tvil om at det må være langt mer behageligere å gå ned i vekt ved å spise store volum av kalorifattig mat, slik at man slipper å gå sulten, og slipper magesmertene, diarèen, oppkastet, den store sannsynligheten for tarmslyng (som kan være dødelig) osv.

Anonymous poster hash: 616db...161

[Anonym bruker]

 

 

 

Slankeoperasjon er ikke magi. Du går ned i vekt fordi du MÅ spise mindre porsjoner, that's it.

 

At noen vil skjære bort godt over halve magesekken, og koble om på tarmer, for rett å slett å tvinge seg til å spise mindre, er en gåte for meg. Når man heller kunne tvinge seg selv til å gjøre det helt selv, uten kirurgiske inngrep, som ikke er reversible. Gjør man det selv, MÅ man dessuten lære seg å spise sunt og lite, og det er større sjanse for at man virkelig legger om vanene. I stedet for å ikke kunne spise normale porsjoner fordi man blir kvalm og får vondt, uten at man egentlig har lært hjernen at man skal ligge unna usunn mat.

 

At man er syk, og dermed ikke kan gå ned i vekt ved å spise sunt og lite...jaha...men hvordan er det forskjellig fra en slankeoperert, som må spise sunt og lite fordi kroppen er tvunget til det? Er det en annen måte å gå ned i vekt på mener dere? Man går jo ned i vekt nettopp fordi magen ikke klarer mer enn bittesmå porsjoner, ikke noe annet. Ville det da ikke vært bedre (spesielt hvis man er syk!) å droppe et kirurgisk inngrep, og rett og slett bare lære seg å spise sunt? Det burde vært langt flere "leirskoler", der man fikk opplæring og motivasjon til å spise sunt og lite, og bevege seg mer. Folk dropper det gjerne fordi det krever mye av deg som person, men å pine seg gjennom 1-2 år med kvalme og smerter hvis man ikke holder seg til en spesiell diett fordi man er operert, DET er liksom fristende?

 

Ved både GS og GB vil omtrent halvparten av pasientene oppleve sekundær vektoppgang fra 20-50% av det de har gått ned, nettopp fordi de ikke har fått hjelp til hovedproblemet, ÅRSAKEN til at de spiser for mye. Dermed fortsetter de å spise for mye og for usunt. Og har i tillegg "ødelagt" kroppen, og kan ikke akkurat lene seg på en ny vektoperasjon for å gå ned i vekt på nytt.

 

Enormt mange vil i løpet av livet etter en slik operasjon oppleve tarmslyng, mange får malabsorpsjon av viktige næringsstoffer, sårbrokk, magesår og underernæring er vanlige senkomplikasjoner.

 

Svelgeproblemer, oppkast, gulping, sure oppstøt, diaré og luftplager, og depresjon er vanlig etter en slik operasjon.

 

Å tvinge kroppen til å spise mindre og sunnere, uten at man gjør noe med hodet (der problemet virkelig sitter), er helt tullete. Spesielt når man like gjerne kunne gjort det samme uten kirurgisk behandling. Magien som gir vektnedgangen er nettopp at man spiser mindre og sunnere.

 

Jeg satt for ikke lenge siden med en gruppe på 12-15 overleger, som diskuterte farene og komplikasjoner ved slike operasjoner. Ikke en eneste av dem mente dette var en smart ting å gjøre. Og den ene sa at i fremtiden vil vi se på slike operasjoner som vår tids lobotomi!! Ved at vi kommer til å riste på hodet og ikke forstå hvordan noen kunne utføre slike inngrep...

 

Anonymous poster hash: 616db...161

Enig.

 

Kjenner flere som har tatt slankeoperasjoner og alle har fått problemer fysisk og alle utenom ei har blitt feite igjen. Og hun som ikke har blitt feit igjen er den eneste som har gjort noe med årsakene til at hun ble feit.

 

Det var jo en bombe at du "kjenner flere" som ikke er fornøyde.

 

Jeg kjenner også flere og ingen av de har store problemer og ingen har gått opp i vekt. En tok av over 100 kg og har fått livet sitt tilbake.

 

Det er ingen tvil om at det er en alvorlig operasjon, og ingen bør vurdere den før alt annet er prøvd, men det er helt latterlig å sitte her å lese at det bare er å begynne å spise sunt og bevege seg - tror dere virkelig ikke vi vet det? Tror dere virkelig ikke at hjernen vår vet hva som nytter? Men av tusen forskjellige grunner, fra alvorlig sykdom til rett og slett latskap, nytter ikke den "normale" måten. Hvor mange kjenner dere som har gått ned 20-100 kg på normalmåten som holder seg der fem år etter? Jeg tviler på at det er flere enn de som holder seg etter en slankeoperasjon.

 

Det at noen er villig til å utsette kroppen sin for den påkjenningen en operasjon er, både fysisk og psykisk, burde fortelle dere hvor stort dette problemet er for dem. Så istede for å sitte på deres høye hest og riste på hodet fordi det er jo bare å ta seg sammen, kan man prøve å vise et snev av forståelse og respekt for andres problemer.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

 

 

 

Poenget er at man bør få hjelp til å gå ned i vekt på normalt vis, med samtaleterapi, motivasjon, kostholdsråd, personlig trener osv. Slik at man ikke bare endrer kostholdet, men også tar fatt i problemet som gir denne overspisingen. Veldig mange spiser som trøst, kos, terapi, sinnemestring, på grunn av ensomhet osv. Disse følelsene forsvinner ikke ved en operasjon! Dessuten er matinntaket en lært mestringsmetode, og denne må avlæres, og det gjør man ikke ved å fjerne magesekken.

 

Veldig mange som tar slike operasjoner, raser ned i vekt, og så får de store psykiske problemer. Det er som om alt kommer til overflaten når de ikke lenger har trøstespisingen å støtte seg til. En av mine venner ble akuttinnlagt på psykiatrisk, og brukte 2 år på å komme seg noenlunde til hektene igjen. Foruten at han erstattet matavhengigheten med alkoholavhengighet, og nå har vært innlagt for det. Dessuten har kroppen begynt å bli større igjen, og hvilke valg har han nå da? Han kan ikke operere seg på nytt.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

 

 

Det finnes selvsagt ytterpunkter med alle slankemetoder. Mitt poeng er at de aller fleste som går til det skrittet å operere seg har prøvd "alt annet". Det å gå ned på normalmåten - og bli der - når man vet at man har flere titalls kilo å kvitte seg med, er ganske overveldende.

 

Alle som tar slankeoperasjon vet at det bare et en hjelp på veien. Om man tror at man automatisk blir lykkelig og får et bedre liv bare man blir kvitt fettet trenger man hjelp utover kirugi, det sier seg selv.

 

For min egen del, og de jeg har blitt kjent med i prosessen, har operasjonen vært utrolig vellykket og gitt meg tilbake selvtillit og følelsen av å være en bedre mamma. At du og andre prøver å sette dere til doms over mitt valg blir bare latterlig. Prøv å gå noen mil i mine sko før dere inbiller dere at dere vet hva dere snakker om.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Men om du blir syk av å spise mindre enn du gjør i dag (svimmel og dårlig), så er jo det et tydelig tegn fra kroppen på at du ikke får nok næring i deg. Hva skjer da når du ikke KAN spise mindre enn du allerede gjør, og må gå slik kvalm og svimmel og sulten resten av livet? Tror du at du skulle få overskudd da?

 

Nei de fjerner ikke noe tarm ved en GS. De fjerner godt over halve magesekken, noe som gjør at du rett og slett ikke får plass til en normal mengde matporsjon. Dessuten vil den maten du spiser ikke bli prosessert på samme vis som den skal, og du vil måtte tygge maten ekstra godt og lenge, for å kompensere litt for dette. Ellers vil du få magesmerter når disse (for tarmen) alt for store matbitene renner gjennom den bittelille magesekken og over i tarmen.

 

Ved en GB, vil littegrann av tarmen fjernes, men ikke på langt nær nok til at det skulle gi de vektresultatene du ser for deg. Her vil du i tillegg miste magesekken totalt, og maten du svelger vil gå rett ut i tarmen.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

 

 

Det du sier her, stemmer ikke helt.

 

Jeg er GS operert, og tygger og spiser helt vanlig. Hvis jeg svelger for store biter kan jeg kjenne det i magen, men det gjorde jeg da vitterlig før også.

 

Ved GB fjerner man ganske mye av tarmen, jeg husker ikke helt nøyaktig, og man fjerner ikke hele magesekken, det at man har ca 20 % igjen er jo grunnen til at det går an å spise seg opp igjen. Ved å overspise, spiler man ut magesekken sånn at det blir plass til mer mat og om man da spiser usunt vil man legge på seg igjen. Ved begge metodene fjernes ca 80 % av magesekken.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Men om du blir syk av å spise mindre enn du gjør i dag (svimmel og dårlig), så er jo det et tydelig tegn fra kroppen på at du ikke får nok næring i deg. Hva skjer da når du ikke KAN spise mindre enn du allerede gjør, og må gå slik kvalm og svimmel og sulten resten av livet? Tror du at du skulle få overskudd da?

 

Nei de fjerner ikke noe tarm ved en GS. De fjerner godt over halve magesekken, noe som gjør at du rett og slett ikke får plass til en normal mengde matporsjon. Dessuten vil den maten du spiser ikke bli prosessert på samme vis som den skal, og du vil måtte tygge maten ekstra godt og lenge, for å kompensere litt for dette. Ellers vil du få magesmerter når disse (for tarmen) alt for store matbitene renner gjennom den bittelille magesekken og over i tarmen.

 

Ved en GB, vil littegrann av tarmen fjernes, men ikke på langt nær nok til at det skulle gi de vektresultatene du ser for deg. Her vil du i tillegg miste magesekken totalt, og maten du svelger vil gå rett ut i tarmen.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

 

 

Det du sier her, stemmer ikke helt.

 

Jeg er GS operert, og tygger og spiser helt vanlig. Hvis jeg svelger for store biter kan jeg kjenne det i magen, men det gjorde jeg da vitterlig før også.

 

Ved GB fjerner man ganske mye av tarmen, jeg husker ikke helt nøyaktig, og man fjerner ikke hele magesekken, det at man har ca 20 % igjen er jo grunnen til at det går an å spise seg opp igjen. Ved å overspise, spiler man ut magesekken sånn at det blir plass til mer mat og om man da spiser usunt vil man legge på seg igjen. Ved begge metodene fjernes ca 80 % av magesekken.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

 

Og en ting til - det at man ikke blir sulten med såpass lite mat, er jo hele hensikten med operasjonen. Man må spise ofte og lite, men man holder seg mett på mye mindre mengde mat enn før.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

 

Du må jo også huske på at den biten av tarm som fjernes, og som du tenker vil hindre opptak av fett, også vil hindre opptak av viktige næringsstoffer.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

Men hva skal jeg gjøre da? Jeg tenkte det ikke kunne skade å prøve

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

 

 

 

Du fjerner en bit av magesekken og eventuelt tarmen. Dette kan aldri gjøres om på! Selvfølgelig kan det skade å prøve, hva om du aldri får det resultatet du ønsker? Hva gjør du da?

 

 

Du må ransake deg selv, kartlegge ærlig og nøyaktig ALT du putter i munnen. Skaff deg kunnskap om hva som skjer i kroppen når man spiser. Oppsøk ernæringsfysiologer, leger og psykologer som sammen kan hjelpe deg med å forstå hva som skjer i kroppen din, og hvorfor du ikke går ned i vekt selv om du spiser aldri så lite. Hvis det etter denne kartleggingen viser seg at du virkelig spiser så lite kalorier som du mener, og at kroppen på mystisk vis ikke forbrenner fett (noe som ville vært en medisinsk sensasjon), ville det jo vært bedre å rett og slett fettsuge i stedet. For du kan jo da ikke kutte mer i kalorier enn du allerede tilsynelatende gjør.

 

 

Karbohydrater er en type sukker (kjemisk sett), og disse sukkerartene (vanlig farin og stivelse/karbohydrater) må brytes ned for at kroppen skal kunne nyttegjøre seg disse. For å bryte disse ned, produserer man insulin. Dette bryter ikke bare ned karbohydratene slik at cellene får næring, men det gjør også at man lagrer energioverskuddet som fett. Noe som er helt naturlig i et evolusjonsmessig perspektiv, der man var avhengig av lagret fett for å overleve perioder med dårlig mattilgang. Når kroppen får mat sjelden, vil den også forstå at det kan bli lenge til neste gang, fordi spisemønsteret er slik, og den lagrer derfor mer fett for å være forberedt på dårlige tider. Får den mat ofte og over lang tid, vil den skjønne at mattilgangen er god og regelmessig, og derfor lagrer den ikke fett like mye, fordi den ser ikke behovet for det.

 

Å holde seg helt unna karbohydrater vil være skadelig, da en del av hjernen faktisk ikke kan nyttiggjøre seg andre energikilder enn nettopp karbohydrater. Så selv om resten av kroppen kan overleve på kun å forbrenne fett i fettcellene (ketose), vil da en del av hjernen bli skadelidende. Skal man ned i vekt, vil det derfor være best å spise lite karbohydrater, og lite fett, men likevel ikke holde seg helt unna. Dette må gjøres på en bra måte, slik at kroppen får den næringen den trenger.

 

Selv om du ikke kan trene, betyr det ikke at du ikke kan gå ned i vekt, eller ikke kan være mer aktiv. Kostholdet er det viktigste for å gå ned i vekt, da kroppen forbrenner en del kalorier hver dag kun på å holde maskineriet i gang (det skjer jo enormt mange prosesser i kroppen selv i hvile, og kroppen bruker derfor energi). Man må spise nok kalorier til å opprettholde kroppens funksjoner, men ikke mer, slik at det blir et energioverskudd som lagres som fett, hvis man vil ned i vekt.

 

Kunstig søtningsmiddel vil også få kroppen til å reagere med insulin, selv om det ikke er vanlig sukker. Mange diabetikere tåler ikke lettbrus på grunn av dette.

 

Du må rett og slett tenke kalorier i alt, hold deg unna unødvendige kalorier som brus (alle typer!), juice osv. Kroppen trenger vann, og svart kaffe gir ingen energioverskudd fettmessig. Melkeprodukter er bra for kroppen på andre måter enn kaloriinnholdet, så man må tenke helhetlig.

 

Du må se på hva kroppen tåler av aktivitet, og årsaken til at du ikke kan være i normal aktivitet. Hvilken sykdom er det du har som gjør at du ikke kan trene? Kan du gå litt turer? Kan du ta trapper i stedet for heis? Kan du leke med barna på gulvet i stedet for å se på fra sofaen? Kan du la fjernkontrollen ligge ved siden av tv'en slik at du må reise deg for å skifte kanal? Kan du gjøre litt husarbeid? Det finnes muligheter for å forbrenne litt ekstra fett i det meste, og dette må man i så fall utnytte.

 

 

 

Anonymous poster hash: 616db...161

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Men om du blir syk av å spise mindre enn du gjør i dag (svimmel og dårlig), så er jo det et tydelig tegn fra kroppen på at du ikke får nok næring i deg. Hva skjer da når du ikke KAN spise mindre enn du allerede gjør, og må gå slik kvalm og svimmel og sulten resten av livet? Tror du at du skulle få overskudd da?

 

Nei de fjerner ikke noe tarm ved en GS. De fjerner godt over halve magesekken, noe som gjør at du rett og slett ikke får plass til en normal mengde matporsjon. Dessuten vil den maten du spiser ikke bli prosessert på samme vis som den skal, og du vil måtte tygge maten ekstra godt og lenge, for å kompensere litt for dette. Ellers vil du få magesmerter når disse (for tarmen) alt for store matbitene renner gjennom den bittelille magesekken og over i tarmen.

 

Ved en GB, vil littegrann av tarmen fjernes, men ikke på langt nær nok til at det skulle gi de vektresultatene du ser for deg. Her vil du i tillegg miste magesekken totalt, og maten du svelger vil gå rett ut i tarmen.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

 

 

Det du sier her, stemmer ikke helt.

 

Jeg er GS operert, og tygger og spiser helt vanlig. Hvis jeg svelger for store biter kan jeg kjenne det i magen, men det gjorde jeg da vitterlig før også.

 

Ved GB fjerner man ganske mye av tarmen, jeg husker ikke helt nøyaktig, og man fjerner ikke hele magesekken, det at man har ca 20 % igjen er jo grunnen til at det går an å spise seg opp igjen. Ved å overspise, spiler man ut magesekken sånn at det blir plass til mer mat og om man da spiser usunt vil man legge på seg igjen. Ved begge metodene fjernes ca 80 % av magesekken.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

 

 

 

Google GS og GB og se på bildene, så ser du hva som fjernes.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

[Anonym bruker]

Jeg heller forstår ikke at noen tør!

Mamma har gjort det, og hadde jeg spist like lite som hun har gjort etter operasjonen hadde jo jeg og gått ned. Alt handler om kalorier inn/ut. Å si noe annet er tull.

At man er syk og ikke kan trene, javel. Spis mindre da. Trening tillater bare noen hundre kalorier ekstra uansett, så for slankingen sin del har det ikke så mye å si.

Kosthold er kilo og trening er gram!

og joda. Jeg vet det er vanskelig. Jeg har alltid vært feit. Klarte å gå ned 50 kg. Så la jeg på meg 40. Så ned 30 og nå opp 12. Jeg er feit. Jeg er overvektig. Jeg har en skade som har satt meg ute av stand til å trene nå i 7 mnd. Men da kan jeg heller ikke spise som når jeg trente 5 dager i uka i fjor. Det er enkel matte. Jeg er dritt lei av å være feit, men heller det og kunne spise det jeg vil, enn å potensielt ødelegge for alltid.

 

Anonymous poster hash: f07fe...953

[Direkte]

Sett opp et kamera på slik at du ser hele kjøkkenet, og la det stå i en uke, også på nattestid. Det skjer, selv om det er sjelden, at folk spiser i søvne. Kan også være du får deg noen overraskelser, kanskje er du oftere i skapene enn du tror?

 

Kan det være noen skjulte kalorier i kostholdet ditt? Feks olje (100 kcal per spiseskje, 18 spiseskjeer dekker mitt dagsbehov for kalorier, og obs foccacia som gjerne har mye olje), smør på brødskivene, nøtter som snacks?

[Anonym bruker]

 

Jeg mener bare at man sulter seg ned i vekt etter en slik slankeoperasjon, rett og slett fordi man ikke KAN spise mer. Det er ikke en behagelig måte å gå ned i vekt på. Da hadde jeg heller beholdt fordøyelsessystemet slik det er, og sultet meg uten å skjære vekk det ene og det andre. Resultatet vil jo bli det samme, foruten at man ikke har gjort et kirurgisk inngrep man ikke kan angre på i ettertid.

 

Dessuten er det vel ingen tvil om at det må være langt mer behageligere å gå ned i vekt ved å spise store volum av kalorifattig mat, slik at man slipper å gå sulten, og slipper magesmertene, diarèen, oppkastet, den store sannsynligheten for tarmslyng (som kan være dødelig) osv.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

 

Men hele poenget her er jo at man ikke sulter! Er det virkelig så vanskelig å forstå?

 

Man blir fortere mett pga liten magesekk. Dermed fjerner man overspising og man "tvinges" ned i vekt helt uten å kjenne på sult- og svimmelfølelsen.

 

Hva med å sette deg inn i hva det er snakk om før du kommer med såkalte "råd"???

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne hatt svar fra de slankeopererte da Har gått endel runder allerede på dette med meg selv og legen, så helt på jordet er vi nok ikke selv om det sitter folk her med andre meninger og tilsynelatende god greie på mat.

 

Pga mine kostholdsvaner får jeg ikke kommunal hjelp av ernæringsfysiolog feks. Jeg er ikke insulinresistent, det er sjekket og at alle kan gjøre noe aktivitet er dessverre en sannhet med visse utformingen når man er husbunden mesteparten av tiden og ligger i sengen ca 18 timer i døgnet for å orke hverdagen med barna. Slik er det bare dessverre. Har forsøkt trosse dette ofte, men ender alltid opp som sykere og frarådes overdreven aktivitet (her snakker vi tom gange) av spsielalistenheten på min sykdom. Jeg har telt og målt kalorier osv osv.

 

Det er virkelig håpløst føles det ut som så jeg søker derfor alternativer som ikke er forsøkt, nå mulig operasjon

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

 

 

Jeg mener bare at man sulter seg ned i vekt etter en slik slankeoperasjon, rett og slett fordi man ikke KAN spise mer. Det er ikke en behagelig måte å gå ned i vekt på. Da hadde jeg heller beholdt fordøyelsessystemet slik det er, og sultet meg uten å skjære vekk det ene og det andre. Resultatet vil jo bli det samme, foruten at man ikke har gjort et kirurgisk inngrep man ikke kan angre på i ettertid.

 

Dessuten er det vel ingen tvil om at det må være langt mer behageligere å gå ned i vekt ved å spise store volum av kalorifattig mat, slik at man slipper å gå sulten, og slipper magesmertene, diarèen, oppkastet, den store sannsynligheten for tarmslyng (som kan være dødelig) osv.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

 

Men hele poenget her er jo at man ikke sulter! Er det virkelig så vanskelig å forstå?

 

Man blir fortere mett pga liten magesekk. Dermed fjerner man overspising og man "tvinges" ned i vekt helt uten å kjenne på sult- og svimmelfølelsen.

 

Hva med å sette deg inn i hva det er snakk om før du kommer med såkalte "råd"???

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

 

 

 

Det er jo ikke magesekken som bestemmer hvor mye næring kroppen trenger for å klare seg greit. Ja, man blir fort mett, men man blir fort sulten igjen også.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg mener bare at man sulter seg ned i vekt etter en slik slankeoperasjon, rett og slett fordi man ikke KAN spise mer. Det er ikke en behagelig måte å gå ned i vekt på. Da hadde jeg heller beholdt fordøyelsessystemet slik det er, og sultet meg uten å skjære vekk det ene og det andre. Resultatet vil jo bli det samme, foruten at man ikke har gjort et kirurgisk inngrep man ikke kan angre på i ettertid.

 

Dessuten er det vel ingen tvil om at det må være langt mer behageligere å gå ned i vekt ved å spise store volum av kalorifattig mat, slik at man slipper å gå sulten, og slipper magesmertene, diarèen, oppkastet, den store sannsynligheten for tarmslyng (som kan være dødelig) osv.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

 

Men hele poenget her er jo at man ikke sulter! Er det virkelig så vanskelig å forstå?

 

Man blir fortere mett pga liten magesekk. Dermed fjerner man overspising og man "tvinges" ned i vekt helt uten å kjenne på sult- og svimmelfølelsen.

 

Hva med å sette deg inn i hva det er snakk om før du kommer med såkalte "råd"???

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

 

 

 

Det er jo ikke magesekken som bestemmer hvor mye næring kroppen trenger for å klare seg greit. Ja, man blir fort mett, men man blir fort sulten igjen også.

 

Anonymous poster hash: 616db...161

 

Nettopp! Derfor er det en god måte å regulere matinntaket på. Alle kostråd går jo på at man skal spise ofte og lite. Og så er det opp til hver enkel hva man spiser, det er selvsagt likt for slankeopererte som for alle andre.

 

Slankeoperasjon er hjelp til å gå ned i vekt, og gjør det enklere å holde seg der, men jobben med å holde seg slank må man fremdeles gjøre selv.

 

Det er lite som er hokus pokus her i verden, som regel må man jobbe for det man vil oppnå. På ene eller andre måten.

 

Og hi etterspør ikke hva du og andre mener om opersasjon, hun spør om råd fra oss som er operert.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

Ufff jeg ville heller meldt meg inn på Easylife. Vet ivertfall om 5 stk som har gått ned 30-40kg med god hjelp der.

 

Anonymous poster hash: f72e8...adf

[Anonym bruker]

Ufff jeg ville heller meldt meg inn på Easylife. Vet ivertfall om 5 stk som har gått ned 30-40kg med god hjelp der.

 

Anonymous poster hash: f72e8...adf

Hvor trening og vanlig mat er endel av opplegget... Jeg kan ikke oppfylle deres "krav" dessverre

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne hatt svar fra de slankeopererte da Har gått endel runder allerede på dette med meg selv og legen, så helt på jordet er vi nok ikke selv om det sitter folk her med andre meninger og tilsynelatende god greie på mat.

 

Pga mine kostholdsvaner får jeg ikke kommunal hjelp av ernæringsfysiolog feks. Jeg er ikke insulinresistent, det er sjekket og at alle kan gjøre noe aktivitet er dessverre en sannhet med visse utformingen når man er husbunden mesteparten av tiden og ligger i sengen ca 18 timer i døgnet for å orke hverdagen med barna. Slik er det bare dessverre. Har forsøkt trosse dette ofte, men ender alltid opp som sykere og frarådes overdreven aktivitet (her snakker vi tom gange) av spsielalistenheten på min sykdom. Jeg har telt og målt kalorier osv osv.

 

Det er virkelig håpløst føles det ut som så jeg søker derfor alternativer som ikke er forsøkt, nå mulig operasjon

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

Kjære deg Jeg - den første "ufyselige", gikk ned hhv 25 og 35 kg ved to svangerskap UTEN å trene en meter! Hater å trene! Jeg har ikke trent på 20 år! Likevel har jeg slank kropp(ok, rumpa henger litt skal sies..).

Du skal ikke presse deg til total omveltning hvis du hater alt!

Du liker å spise godt. Javel. Da endrer du på kostholdet først. Hva liker du å spise? Spis litt egoistisk framover, men i små mengder!

Treningstanken kaster du så langt vekk som mulig!

Samtidig kjøper du inn Krom(hjelper mot søtsug). Få sjekket om du har lav B12 og folat.

Til slutt kjøper du Frukt & Fiber. Få renset tarmen. Ta en hestekur og du ser kiloene begynne å ribbe av.

 

Ikke velg det "letteste" alternativet, du må være lysten på å endre kostholdet radikalt!

Samtidig må du muligens ta B12 sprøyter for resten av livet/avføringstabletter. For resten av livet!

Klarer du å gjøre dette selv får du kred og kan være stolt av deg selv!

 

Anonymous poster hash: 25bf1...197

[Anonym bruker]

Jeg har tatt operasjon etter utallige slankekurer med roedemetoden og libra. Har gått ned over 100 kg på egenhånd (i flere omganger) men har aldri klart å holde på vekten. For to år siden tok jeg operasjon og angrer ikke et sekund.

Jeg har endelig fått et normalt forhold til mat. Jeg blir mett etter en normal/liten porsjon med middag og blir dårlig av for mye sukker og fett. Jeg kan spise en tre ruter med melkesjokolade en kveld men blir dårlig om jeg tar den 4. Tidligere kunne jeg glatt spist en 200 g sjokolade og fremdeles ha lyst på mer. Jeg hadde ingen metthetsfølelse og kunne uten problemer spise tre porsjoner middag og fremdeles ha lyst på mer. Jeg elsker å kunne spise meg mett!!!! Kjenne at nå klarer jeg faktisk ikke mer. (Selv om halve middagen ligger igjen på tallerkenen.

Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg valgte å ta operasjon men for meg var det det rette.

Jeg tåler litt av alt men må være veldig forsiktig med sukker. Jeg savner ingenting for nå har jeg en mage som sier stopp når jeg har fått nok. Jeg lever egentlig på Grete roedemat ( magert, små mengder og 5-6 måltider pr dag.) jeg kan drikke Pepsi max. Jeg har gått me 45 kg på disse to årene og ligger stabilt rundt 70 kg (172 høy)

 

Anonymous poster hash: 35247...331