Noen slankeopererte her? Har noen spørsmål :)

[Anonym bruker]

Jeg er godkjent, men har ikke bestemt meg. Har fått et brev og lurer på endel ting i den forbindelse:

- slutt med stekt mat. Gjelder det for alltid?

- spis 5 små måltider. Hva er små?

- ingen søte drikker. Gjelder dette også Pepsi max etc og for alltid?

 

Jeg har ikke noen problemer med å kutte ut ting for en periode, men ser det som litt håpløst å aldri spise stekt mat igjen (selskapet etc har jo ofte det).

 

Lurer på livene deres. Er de normale? Kan dere spise mat ute, gå på kaffebesøk og spise det som tilbys etc? Jeg ønsker liksom ikke aldri igjen å kunne gjøre disse tingene heller... Hvordan har dere det egentlig?

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

Hvilken operasjon skal du ta?

 

Anonymous poster hash: adcb3...c95

[Anonym bruker]

Du burde ikke ta en sånn operasjon når du bekymrer deg hva du kan og ikke kan spise lenge før operasjonen.

 

Feil fokus Høres mer ut som latskap.

 

 

 

Anonymous poster hash: bd968...6b7

[Anonym bruker]

Hvilken operasjon skal du ta?

 

Anonymous poster hash: adcb3...c95

Det er gs etter hva jeg forsto

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

Jeg er sleeveoperert og lever helt som før, bare 30 kg lettere.

 

Jeg tåler all mat, stekt, kokt, rå, sterk, søt... Men bare i små mengder.

 

2 år etter operasjonen har vekten vært stabil i over et år. Skulle gjerne gått ned 10 kg til, men har tydelig nådd min trivselsvekt. Nå kan jeg spise det jeg kaller en normal porsjon middag, dvs 1 vanlig stor potet, et lite stykke kjøtt/fisk og bittelitt grønnsaker. Et måltid er en skive eller to knekkebrød.

 

Jeg kjenner antydning til halsbrann iblant, og det er vel eneste bivirkningen jeg har.

 

Men jeg har vært veldig heldig og mange sliter mer enn meg.

 

Min største frykt før jeg opererte var at jeg skulle operere på meg problemer siden jeg ikke hadde noen problemer av fedmen bortsett fra at det var tungt å bevege seg og vanskelig å finne klær. Det har gått kjempefint og jeg har ikke angret et sekund på operasjonen.

 

Lykke til med valget.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

Du burde ikke ta en sånn operasjon når du bekymrer deg hva du kan og ikke kan spise lenge før operasjonen.

 

Feil fokus Høres mer ut som latskap.

 

 

 

Anonymous poster hash: bd968...6b7

Er det latskap å ønske seg et normalt liv og vurdere alle aksepter ved en operasjon? Også de etter??? Det er forskjell på å avstå fra stekt mat i noen mnd/år og resten av livet. Jeg har lagt om mine spisevaner ganske betraktelig og det går i grunnen bra, men jeg har ikke gått ned en dritt og skal jeg i tillegg ta vekk feks stekt mat begynner listen bli veldig lang og jeg kan kanskje aldri mer spise ute feks. For meg er det sosialt, ikke latskap!

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

Du kan ikke drikke PMax nei, har en venninne som er operert og hun kan ikke drikke sånt lengre. Ellers kan hun spise ganske normalt, bare i veldig små mengder. Men hun la på seg litt igjen dog, og en annen jeg vet av begynner å bli feit igjen, nettopp fordi hun spiser all den dritten hun valgt før operasjonen også. Fedme sitter i stor grad i hodet. Om man fokuserer så mye på mat er man ikke helt der.

Anonymous poster hash: 9f717...1ad

[Anonym bruker]

Jeg er sleeveoperert og lever helt som før, bare 30 kg lettere.

 

Jeg tåler all mat, stekt, kokt, rå, sterk, søt... Men bare i små mengder.

 

2 år etter operasjonen har vekten vært stabil i over et år. Skulle gjerne gått ned 10 kg til, men har tydelig nådd min trivselsvekt. Nå kan jeg spise det jeg kaller en normal porsjon middag, dvs 1 vanlig stor potet, et lite stykke kjøtt/fisk og bittelitt grønnsaker. Et måltid er en skive eller to knekkebrød.

 

Jeg kjenner antydning til halsbrann iblant, og det er vel eneste bivirkningen jeg har.

 

Men jeg har vært veldig heldig og mange sliter mer enn meg.

 

Min største frykt før jeg opererte var at jeg skulle operere på meg problemer siden jeg ikke hadde noen problemer av fedmen bortsett fra at det var tungt å bevege seg og vanskelig å finne klær. Det har gått kjempefint og jeg har ikke angret et sekund på operasjonen.

 

Lykke til med valget.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

Tusen takk for svar Små måltider ja, godt jeg spurte! Jeg spiser jo to knekkebrød til hvert måltid. Bør jeg da spise enda mindre, sånn rett før ihvertfall? Forstår de ønsker få meg ned noen kg før inngrep, men aner ikke om oppfordringene i skrivet er for det formålet eller for alltid

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

Jeg kan spise hva som helst, men noen opplever at de ikke tåler visse ting etter operasjonen. Det er kun i starten man skal kutte ut stekt mat fikk jeg beskjed om. Drikker pepsi max, men holder meg unna sukkerholdige drikker da jeg lett får dumping av det. Det gjelder også sjokolade og annet godteri.

 

Når det gjelder størrelse på måltider kan jeg spise ca 3/4 brødskive eller 1 knekkebrød eller middag tilsvarende 1 liten kjøttkake og en halv potet. Da har jeg ikke plass til å drikke til maten, og det skal man jo heller ikke gjøre. Akkurat det var kjipt i starten, men jeg vente meg fort til det.

 

Lever normalt ellers, kan gå på kafé, men har måttet lære meg til å la en del mat ligge igjen. Har selvsagt ikke plass til dessert, men det er jo en del av poenget.

 

Angrer ikke på noen måte. Litt over et år siden jeg ble operert nå, gått ned ca 40 kg.

Anonymous poster hash: fe54c...749

[Anonym bruker]

 

Du kan ikke drikke PMax nei, har en venninne som er operert og hun kan ikke drikke sånt lengre. Ellers kan hun spise ganske normalt, bare i veldig små mengder. Men hun la på seg litt igjen dog, og en annen jeg vet av begynner å bli feit igjen, nettopp fordi hun spiser all den dritten hun valgt før operasjonen også. Fedme sitter i stor grad i hodet. Om man fokuserer så mye på mat er man ikke helt der.

 

Anonymous poster hash: 9f717...1ad

Hvorfor svarer du så bastant på ting du tydelig ikke aner noe om?

 

Jeg kjenner fire stk som er operert, både bypass og sleeve, og det er kun en som ikke kan drikke Pepsi Max eller annen brus.

 

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

 

Jeg kan spise hva som helst, men noen opplever at de ikke tåler visse ting etter operasjonen. Det er kun i starten man skal kutte ut stekt mat fikk jeg beskjed om. Drikker pepsi max, men holder meg unna sukkerholdige drikker da jeg lett får dumping av det. Det gjelder også sjokolade og annet godteri.

 

Når det gjelder størrelse på måltider kan jeg spise ca 3/4 brødskive eller 1 knekkebrød eller middag tilsvarende 1 liten kjøttkake og en halv potet. Da har jeg ikke plass til å drikke til maten, og det skal man jo heller ikke gjøre. Akkurat det var kjipt i starten, men jeg vente meg fort til det.

 

Lever normalt ellers, kan gå på kafé, men har måttet lære meg til å la en del mat ligge igjen. Har selvsagt ikke plass til dessert, men det er jo en del av poenget.

 

Angrer ikke på noen måte. Litt over et år siden jeg ble operert nå, gått ned ca 40 kg.

 

Anonymous poster hash: fe54c...749

Så bra (y) Ja desserter og slikt har jeg kuttet ut for lenge siden så det går helt fint! Spiser aldri vafler eller brødskiver heller, ei heller sjokolade. Så kan fint sitte på en kafé å kose meg uten mat! Men slik jeg gjør det nå tar jeg et glass Pepsi max om jeg ikke orker kaffe. Så har jeg liksom noe jeg også. Ikke verdens undergang, men litt livskvalitet må man ha

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

 

Jeg er sleeveoperert og lever helt som før, bare 30 kg lettere.

 

Jeg tåler all mat, stekt, kokt, rå, sterk, søt... Men bare i små mengder.

 

2 år etter operasjonen har vekten vært stabil i over et år. Skulle gjerne gått ned 10 kg til, men har tydelig nådd min trivselsvekt. Nå kan jeg spise det jeg kaller en normal porsjon middag, dvs 1 vanlig stor potet, et lite stykke kjøtt/fisk og bittelitt grønnsaker. Et måltid er en skive eller to knekkebrød.

 

Jeg kjenner antydning til halsbrann iblant, og det er vel eneste bivirkningen jeg har.

 

Men jeg har vært veldig heldig og mange sliter mer enn meg.

 

Min største frykt før jeg opererte var at jeg skulle operere på meg problemer siden jeg ikke hadde noen problemer av fedmen bortsett fra at det var tungt å bevege seg og vanskelig å finne klær. Det har gått kjempefint og jeg har ikke angret et sekund på operasjonen.

 

Lykke til med valget.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

Tusen takk for svar Små måltider ja, godt jeg spurte! Jeg spiser jo to knekkebrød til hvert måltid. Bør jeg da spise enda mindre, sånn rett før ihvertfall? Forstår de ønsker få meg ned noen kg før inngrep, men aner ikke om oppfordringene i skrivet er for det formålet eller for alltid

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

Jeg gikk på en hard diett på bare 900 kcal i to uker før operasjonen. Dette er viktig for å 'slanke' leveren og på en måte gjøre den klar til inngrepet.

 

Jeg husker ikke helt mengden mat, men jeg tror det var to knekkebrød x 3 + en liten porsjon middag. Dette var bare før operasjonen, etterpå regulerer matinntaket seg naturlig.

 

Det er helt naturlig at du gjør deg de tankene du gjør. Man blir ikke overvektig om man ikke er glad i mat og syns det er en viktig del av det sosiale. Det var tøft i starten å ikke kunne spise opp god mat, men det blir en vane.

 

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

 

Du kan ikke drikke PMax nei, har en venninne som er operert og hun kan ikke drikke sånt lengre. Ellers kan hun spise ganske normalt, bare i veldig små mengder. Men hun la på seg litt igjen dog, og en annen jeg vet av begynner å bli feit igjen, nettopp fordi hun spiser all den dritten hun valgt før operasjonen også. Fedme sitter i stor grad i hodet. Om man fokuserer så mye på mat er man ikke helt der.

 

Anonymous poster hash: 9f717...1ad

Tull....det et individuelt. Jeg ble operert i 2009 med gastric bypass. Drikker Pepsi Max etc akkurat når jeg vil....og det er ofte.

 

Gikk ned 60 kg og vært stabil i 4 år

 

 

 

Anonymous poster hash: 819e9...8f5

[Anonym bruker]

Jeg tok gastic sleeve i 2010

Har gått ned 45 kg og vært stabil.

 

Kan spise absolutt alt mulig og drikke akkurat hva jeg vil.

MEN ønsker å holde vekta og derfor spiser jeg ofte og lite og sunt.

 

Jeg liker ikke å drikke noe særlig til måltid da blir jeg så utrolig mett. Da spesielt kullsyreholdig drikke.

 

Eneste jeg har slitt med er noen Gallesteinsanfall. Det pga vektnedgang, ikke operasjonen i seg selv

 

Anonymous poster hash: adcb3...c95

[Anonym bruker]

Dere vet jo hva som skal til?

Det dere skisserer her er det samme jeg tenker på daglig, LITE, OFTE og SUNT.

Jeg kunne vel ha spist meg tykk jeg også, (var nesten 100 kg som gravid), men jeg må bare være streng å si nei til meg selv.

 

Slankeoperasjon er "juks". Ler når jeg hører de som skryter av å ha gått ned 40 kg på ett år. Det er bare fordi de blir dårlige (dumping) hvis de fråtser i det de dytta i seg før operasjonen!

Jeg må være hard innimellom men kan fråtse når jeg vil resten av livet, livsnytelse!

Og det har du tenkt å kaste vekk?

 

Ingen jeg kjenner som har operert har klart å bli syltynn, de går opp igjen til 75-80 kg.

 

Gjør det selv, det klarer du(egentlig!)!

 

Anonymous poster hash: 25bf1...197

[Anonym bruker]

Dere vet jo hva som skal til?

Det dere skisserer her er det samme jeg tenker på daglig, LITE, OFTE og SUNT.

Jeg kunne vel ha spist meg tykk jeg også, (var nesten 100 kg som gravid), men jeg må bare være streng å si nei til meg selv.

 

Slankeoperasjon er "juks". Ler når jeg hører de som skryter av å ha gått ned 40 kg på ett år. Det er bare fordi de blir dårlige (dumping) hvis de fråtser i det de dytta i seg før operasjonen!

Jeg må være hard innimellom men kan fråtse når jeg vil resten av livet, livsnytelse!

Og det har du tenkt å kaste vekk?

 

Ingen jeg kjenner som har operert har klart å bli syltynn, de går opp igjen til 75-80 kg.

 

Gjør det selv, det klarer du(egentlig!)!

 

Anonymous poster hash: 25bf1...197

Jeg er syk forstår du og har over flere år ikke lykkes med annet enn å få en stabil feit vekt. Tror ikke du skal være så nedlatende bare fordi ikke alle er som deg. Det er faktisk et veldig lite sjarmerende karaktertrekk!

 

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

Dere vet jo hva som skal til?

Det dere skisserer her er det samme jeg tenker på daglig, LITE, OFTE og SUNT.

Jeg kunne vel ha spist meg tykk jeg også, (var nesten 100 kg som gravid), men jeg må bare være streng å si nei til meg selv.

 

Slankeoperasjon er "juks". Ler når jeg hører de som skryter av å ha gått ned 40 kg på ett år. Det er bare fordi de blir dårlige (dumping) hvis de fråtser i det de dytta i seg før operasjonen!

Jeg må være hard innimellom men kan fråtse når jeg vil resten av livet, livsnytelse!

Og det har du tenkt å kaste vekk?

 

Ingen jeg kjenner som har operert har klart å bli syltynn, de går opp igjen til 75-80 kg.

 

Gjør det selv, det klarer du(egentlig!)!

 

Anonymous poster hash: 25bf1...197

Jeg kjenner at hva du mener og tror er meg knekkende likegyldig.

 

Jeg har fått ett nytt liv og har heldigvis ikke sånne mennesker som deg rundt meg.

 

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

Man går "gratis" ned i vekt. Det er jo ingen som kan motsi det. Men det er vel kanskje en av de mest risikofylte operasjoner man tilbyr "friske" folk her til lands,- så blir vel feil og si at det er "enkelt"?

 

Når det er sagt, så begynner det nå og bli skremmende vanlig med slankeoperasjoner. min omgangskrets og familie er aktive,- "passe" sunne og vi holder slanke. Noen litt godrunde,- andre er veldig tynne,- men alle er vi omtrent i like god form og sunne.

 

Likevel så vet jeg av 7 stykker som er operert. Ikke i min omgangskrets, men gjennom disse. Av disse er det kun 3 år siden den siste opererte seg. Hun er fortsatt liten og tynn. Deretter er det flere år siden de andre opererte seg. Pr i dag er det kun hun siste og en av de andre som holder seg slanke. De andre fem er tilbake i startvekt,- eller på vei. Trodde jeg hørte feil da en av de,- da han var nyoperert,- sa at tilbakefall til fedme, fem år etter operasjon, var 70%....... Men det kan jo virke og være sannhet.

 

Skal man gå ned i vekt, må man dessverre tenke på endringer for resten av livet. Derfor er det ofte viktig og tenke HVA kan jeg gjøre med matinntak og trening,- som er overkommelig "resten av livet"...Man trenger ikke ta alt i en gang. Man begynner i det små,- og med tid og stunder så kan man gjøre større endringer,- og føle de er utholdelig for "resten av livet";- selv om det i starten virker umulig og skulle trene  tre dager i uka, så vil det,-kanskje etter to år med ei trening i uke,- kanskje bli helt normalt og se for seg det? Og sånn fortsetter det også i matveien.

 

Jeg vil også si at tanken på at "alt du ikke kan spise/drikke" er en tanke som gir bekymring. Jeg føler også at det er grunn til at du ikke er "helt der": Og gå og "glede" seg til man tåler stekt mat og pepsi max igjen er ikke et godt tegn. Den av de opererte som har holdt seg slankest lengst, sa blant annet at noe av det første hun gjorde var og melde seg ut av ulike forum for slankeopererte. Hun følte det var alt for mye snakk om når de kunne spise ditt og datt,- og det virket som  og være en stor seier den dag de greide sin første hele skolebolle uten dumping..

 

Jeg sier ikke operasjon er feil for det HI; men jeg mener du bør jobbe litt mer med hodet ditt først. Kjenn litt mer på overvekten,- tenk over alternativet. Kanskje er ikke det og avstå fra pesi max så ille,- om det er det som skal til? Finnes det andre metoder og gå ned i vekt på,- profesjonelle, tenker jeg,- som vil ta lenger tid, men som vil,- på grunn av prosessen,- gi en vektnedgang som er mer varig? Fordi den går ut på at livsstilsendringene i seg selv er det som får en ned i vekt,- og de endringene er ment og være for livet....

 

Jeg vet ikke. Det som er viktig er i alle fall at du er aktiv i ettertid med og få hjelp til den tankegangen du har nå som pr i dag gjør deg fet. Ikke alle steder har like god oppfølging,- og selv om man får det, så er det gjerne ikke i lang nok tid. Selv om det er snakk om 3-4 år, så er det gjerne 5år etter at "Problemene " kommer. Da har de fleste mistet all "hjelp" som naturlig følger pga bieffekter av operasjonen, og det er kun ens eget hodet som igjen skal kontrollere mat, trening og vekt...Og da er ofte hjelpeapparatet ferdig. En slank kropp er dessverre i seg selv ikke nok motivasjon for og jobbe med og holde seg slank. Da fokuset ofte er på utseende, løs hud, arr etter operasjoner og ikke på at man er blitt friskere, sterkere og mest sannsynlig har fått et mye lenger og bedre liv.... Da er det lett og gi seg ende over og bare ese ut igjen...

Anonymous poster hash: 4ad4e...330

[Anonym bruker]

Slankeoperasjon er ikke magi. Du går ned i vekt fordi du MÅ spise mindre porsjoner, that's it.

 

At noen vil skjære bort godt over halve magesekken, og koble om på tarmer, for rett å slett å tvinge seg til å spise mindre, er en gåte for meg. Når man heller kunne tvinge seg selv til å gjøre det helt selv, uten kirurgiske inngrep, som ikke er reversible. Gjør man det selv, MÅ man dessuten lære seg å spise sunt og lite, og det er større sjanse for at man virkelig legger om vanene. I stedet for å ikke kunne spise normale porsjoner fordi man blir kvalm og får vondt, uten at man egentlig har lært hjernen at man skal ligge unna usunn mat.

 

At man er syk, og dermed ikke kan gå ned i vekt ved å spise sunt og lite...jaha...men hvordan er det forskjellig fra en slankeoperert, som må spise sunt og lite fordi kroppen er tvunget til det? Er det en annen måte å gå ned i vekt på mener dere? Man går jo ned i vekt nettopp fordi magen ikke klarer mer enn bittesmå porsjoner, ikke noe annet. Ville det da ikke vært bedre (spesielt hvis man er syk!) å droppe et kirurgisk inngrep, og rett og slett bare lære seg å spise sunt? Det burde vært langt flere "leirskoler", der man fikk opplæring og motivasjon til å spise sunt og lite, og bevege seg mer. Folk dropper det gjerne fordi det krever mye av deg som person, men å pine seg gjennom 1-2 år med kvalme og smerter hvis man ikke holder seg til en spesiell diett fordi man er operert, DET er liksom fristende?

 

Ved både GS og GB vil omtrent halvparten av pasientene oppleve sekundær vektoppgang fra 20-50% av det de har gått ned, nettopp fordi de ikke har fått hjelp til hovedproblemet, ÅRSAKEN til at de spiser for mye. Dermed fortsetter de å spise for mye og for usunt. Og har i tillegg "ødelagt" kroppen, og kan ikke akkurat lene seg på en ny vektoperasjon for å gå ned i vekt på nytt.

 

Enormt mange vil i løpet av livet etter en slik operasjon oppleve tarmslyng, mange får malabsorpsjon av viktige næringsstoffer, sårbrokk, magesår og underernæring er vanlige senkomplikasjoner.

 

Svelgeproblemer, oppkast, gulping, sure oppstøt, diaré og luftplager, og depresjon er vanlig etter en slik operasjon.

 

Å tvinge kroppen til å spise mindre og sunnere, uten at man gjør noe med hodet (der problemet virkelig sitter), er helt tullete. Spesielt når man like gjerne kunne gjort det samme uten kirurgisk behandling. Magien som gir vektnedgangen er nettopp at man spiser mindre og sunnere.

 

Jeg satt for ikke lenge siden med en gruppe på 12-15 overleger, som diskuterte farene og komplikasjoner ved slike operasjoner. Ikke en eneste av dem mente dette var en smart ting å gjøre. Og den ene sa at i fremtiden vil vi se på slike operasjoner som vår tids lobotomi!! Ved at vi kommer til å riste på hodet og ikke forstå hvordan noen kunne utføre slike inngrep...

 

Anonymous poster hash: 616db...161

[Sint naken biltyv]

Slankeoperasjon er ikke magi. Du går ned i vekt fordi du MÅ spise mindre porsjoner, that's it.

 

At noen vil skjære bort godt over halve magesekken, og koble om på tarmer, for rett å slett å tvinge seg til å spise mindre, er en gåte for meg. Når man heller kunne tvinge seg selv til å gjøre det helt selv, uten kirurgiske inngrep, som ikke er reversible. Gjør man det selv, MÅ man dessuten lære seg å spise sunt og lite, og det er større sjanse for at man virkelig legger om vanene. I stedet for å ikke kunne spise normale porsjoner fordi man blir kvalm og får vondt, uten at man egentlig har lært hjernen at man skal ligge unna usunn mat.

 

At man er syk, og dermed ikke kan gå ned i vekt ved å spise sunt og lite...jaha...men hvordan er det forskjellig fra en slankeoperert, som må spise sunt og lite fordi kroppen er tvunget til det? Er det en annen måte å gå ned i vekt på mener dere? Man går jo ned i vekt nettopp fordi magen ikke klarer mer enn bittesmå porsjoner, ikke noe annet. Ville det da ikke vært bedre (spesielt hvis man er syk!) å droppe et kirurgisk inngrep, og rett og slett bare lære seg å spise sunt? Det burde vært langt flere "leirskoler", der man fikk opplæring og motivasjon til å spise sunt og lite, og bevege seg mer. Folk dropper det gjerne fordi det krever mye av deg som person, men å pine seg gjennom 1-2 år med kvalme og smerter hvis man ikke holder seg til en spesiell diett fordi man er operert, DET er liksom fristende?

 

Ved både GS og GB vil omtrent halvparten av pasientene oppleve sekundær vektoppgang fra 20-50% av det de har gått ned, nettopp fordi de ikke har fått hjelp til hovedproblemet, ÅRSAKEN til at de spiser for mye. Dermed fortsetter de å spise for mye og for usunt. Og har i tillegg "ødelagt" kroppen, og kan ikke akkurat lene seg på en ny vektoperasjon for å gå ned i vekt på nytt.

 

Enormt mange vil i løpet av livet etter en slik operasjon oppleve tarmslyng, mange får malabsorpsjon av viktige næringsstoffer, sårbrokk, magesår og underernæring er vanlige senkomplikasjoner.

 

Svelgeproblemer, oppkast, gulping, sure oppstøt, diaré og luftplager, og depresjon er vanlig etter en slik operasjon.

 

Å tvinge kroppen til å spise mindre og sunnere, uten at man gjør noe med hodet (der problemet virkelig sitter), er helt tullete. Spesielt når man like gjerne kunne gjort det samme uten kirurgisk behandling. Magien som gir vektnedgangen er nettopp at man spiser mindre og sunnere.

 

Jeg satt for ikke lenge siden med en gruppe på 12-15 overleger, som diskuterte farene og komplikasjoner ved slike operasjoner. Ikke en eneste av dem mente dette var en smart ting å gjøre. Og den ene sa at i fremtiden vil vi se på slike operasjoner som vår tids lobotomi!! Ved at vi kommer til å riste på hodet og ikke forstå hvordan noen kunne utføre slike inngrep...

 

Anonymous poster hash: 616db...161

Enig.

 

Kjenner flere som har tatt slankeoperasjoner og alle har fått problemer fysisk og alle utenom ei har blitt feite igjen. Og hun som ikke har blitt feit igjen er den eneste som har gjort noe med årsakene til at hun ble feit.

[Anonym bruker]

 

Man går "gratis" ned i vekt. Det er jo ingen som kan motsi det. Men det er vel kanskje en av de mest risikofylte operasjoner man tilbyr "friske" folk her til lands,- så blir vel feil og si at det er "enkelt"?

 

Når det er sagt, så begynner det nå og bli skremmende vanlig med slankeoperasjoner. min omgangskrets og familie er aktive,- "passe" sunne og vi holder slanke. Noen litt godrunde,- andre er veldig tynne,- men alle er vi omtrent i like god form og sunne.

 

Likevel så vet jeg av 7 stykker som er operert. Ikke i min omgangskrets, men gjennom disse. Av disse er det kun 3 år siden den siste opererte seg. Hun er fortsatt liten og tynn. Deretter er det flere år siden de andre opererte seg. Pr i dag er det kun hun siste og en av de andre som holder seg slanke. De andre fem er tilbake i startvekt,- eller på vei. Trodde jeg hørte feil da en av de,- da han var nyoperert,- sa at tilbakefall til fedme, fem år etter operasjon, var 70%....... Men det kan jo virke og være sannhet.

 

Skal man gå ned i vekt, må man dessverre tenke på endringer for resten av livet. Derfor er det ofte viktig og tenke HVA kan jeg gjøre med matinntak og trening,- som er overkommelig "resten av livet"...Man trenger ikke ta alt i en gang. Man begynner i det små,- og med tid og stunder så kan man gjøre større endringer,- og føle de er utholdelig for "resten av livet";- selv om det i starten virker umulig og skulle trene tre dager i uka, så vil det,-kanskje etter to år med ei trening i uke,- kanskje bli helt normalt og se for seg det? Og sånn fortsetter det også i matveien.

 

Jeg vil også si at tanken på at "alt du ikke kan spise/drikke" er en tanke som gir bekymring. Jeg føler også at det er grunn til at du ikke er "helt der": Og gå og "glede" seg til man tåler stekt mat og pepsi max igjen er ikke et godt tegn. Den av de opererte som har holdt seg slankest lengst, sa blant annet at noe av det første hun gjorde var og melde seg ut av ulike forum for slankeopererte. Hun følte det var alt for mye snakk om når de kunne spise ditt og datt,- og det virket som og være en stor seier den dag de greide sin første hele skolebolle uten dumping..

 

Jeg sier ikke operasjon er feil for det HI; men jeg mener du bør jobbe litt mer med hodet ditt først. Kjenn litt mer på overvekten,- tenk over alternativet. Kanskje er ikke det og avstå fra pesi max så ille,- om det er det som skal til? Finnes det andre metoder og gå ned i vekt på,- profesjonelle, tenker jeg,- som vil ta lenger tid, men som vil,- på grunn av prosessen,- gi en vektnedgang som er mer varig? Fordi den går ut på at livsstilsendringene i seg selv er det som får en ned i vekt,- og de endringene er ment og være for livet....

 

Jeg vet ikke. Det som er viktig er i alle fall at du er aktiv i ettertid med og få hjelp til den tankegangen du har nå som pr i dag gjør deg fet. Ikke alle steder har like god oppfølging,- og selv om man får det, så er det gjerne ikke i lang nok tid. Selv om det er snakk om 3-4 år, så er det gjerne 5år etter at "Problemene " kommer. Da har de fleste mistet all "hjelp" som naturlig følger pga bieffekter av operasjonen, og det er kun ens eget hodet som igjen skal kontrollere mat, trening og vekt...Og da er ofte hjelpeapparatet ferdig. En slank kropp er dessverre i seg selv ikke nok motivasjon for og jobbe med og holde seg slank. Da fokuset ofte er på utseende, løs hud, arr etter operasjoner og ikke på at man er blitt friskere, sterkere og mest sannsynlig har fått et mye lenger og bedre liv.... Da er det lett og gi seg ende over og bare ese ut igjen...

 

Anonymous poster hash: 4ad4e...330

Jeg er ikke uenig i prinsippet, men som jeg har sakt høyere opp er jeg syk. Jeg har fått en kronisk sykdom som har snudd livet mitt på hodet og gjort meg svært lite aktiv. Det å trene slik du skisserer er kanskje noe jeg aldri kan klare pga sykdommen. Jeg er i ferd med å bli ufør i disse dager og har på ingen måte måttet kjempe meg igjennom NAV systemet slik veldig mange må, noe som kanskje sier noen av dere at det er for enkelt. Vi som har gått den veien vet det ikke er tilfelle og at jeg nok heller er et klart tilfelle for ufør, altså mer syk enn jeg tørr innrømme.

 

Uansett, der har du bakgrunnen for verktøkningen, plutselig en dag kunne jeg ikke trene. En annen ting jeg mistenker har skjedd er noe med tarm, opptak av næring etc. Det første året som syk lå jeg for det meste og spiste kun en gang om dagen, da mannen min kunne hjelpe meg. Gradvis er jeg blitt bedre og jeg spiser nå ca 4 ganger dagen. De siste årene er magen blitt værre og værre og jeg fikk beskjed av min fastlege før jul om å kutte ut banan, jordbær, melkeprotein (alle melkeprodukter, laktosefri holder ikke) og all korn (glutenfritt holder ikke). Siden før jul har jeg dermed ikke spist kake, brød, sjokolade, sauser, rømme, ost, is, farse/blandingsprodukter (de fleste pølser etc) og hamburger/pizza osv. Jeg har ikke rørt det i noen sammenheng. Nå var ikke endel av disse produktene noe jeg spiste særlig ofte, men jeg ser jo det nå at det er endel vafler, is, desserter min familie spiser som jeg ikke gjør (altså mange kalorier spart).

 

Jeg spiser i dag 6 knekkebrød pr dag, noen ganger byttes 2 knekkebrød ut med salat uten brød, dressing, ost etc. Også spiser jeg middag. Vi er 5 pers som deler 4 pers kassa fra Adams Matkasse fri for. Denne har min 2 fiskemåltider og ikke korn, egg, melk i seg.

 

Jeg følges nøye opp av lege mtp underskudd av vit/min, hormoner osv så dette ikke skal kludre til sykdomsbildet ytterligere. Alt slikt skal nå være bra.

 

Resultat av matomleggingen er 0 kg! La meg legge til at jeg ikke har tatt en eneste øl eller drink i sommer heller og holder meg til hvitvin om jeg ytterst sjeldent skal ha litt. Jeg legger meg senest 23 og står opp ca 7 hver dag.

 

Jeg vet ikke lengre mine arme råd og har gjennom samtale med lege kommet frem til at jeg bør kunne klare holde normalvekt i det minste av det jeg spiser. Kanskje operasjonen kan få meg ned til normalvekt, dvs ca 30-35

kg. Kan ikke annet enn å tro at legen vet mer om dette enn dere...

 

Når det kommer til matvarene jeg bekymrer meg for er det kun fordi jeg også vil kunne være med ut å spise innimellom og føle at jeg ikke er for spesiel. Det er ikke lett å finne mat for meg allerede og som jeg sa tidligere i tråden er Pepsi max det jeg innimellom velger nå istedenfor kaffe om jeg går på kafé der mine venninner også spiser mat og kake som regel.

Inngår var jeg ute på et nytt sted og fant 1-2 ting av 13 jeg kunne spise uten å måtte be de gjøre slik eller sånn. Det jeg endte opp med var varmrøkt laks som var fryktelig sterkt krydret (men god!) og stekte poteter til. Jeg kunne sikkert be om kokte poteter, men den ene gangen innimellom jeg er ute å spiser er det godt å bare kunne si jeg skal ha laks, men uten rømme, resten kan jeg spise. Det var bare et spørsmål! Jeg må forberede meg på en ny hverdag og se hvordan det blir å leve slik skal jeg utføre en slik operasjon! Skal rådene som er gitt fra sykehuset følges livet ut kunne jeg feks ikke spist middagen i går, da man ikke skal ha sterkt krydder og heller ikke stekte poteter. Men seriøst, tror dere jeg valgte den mest usunne retten av det de hadde å by på??? Vi ble til og med tilbudt gratis dessert, men jeg spiste selvfølgelig ikke det.

 

Jeg må tenke igjennom scenarioet å leve med slike begrensninger resten av livet, da det som sakt er sosialt for meg å møtes over mat innimellom. På besøk til andre er jeg jo så sær at jeg som regel har med egen mat.

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

[Anonym bruker]

 

Slankeoperasjon er ikke magi. Du går ned i vekt fordi du MÅ spise mindre porsjoner, that's it.

 

At noen vil skjære bort godt over halve magesekken, og koble om på tarmer, for rett å slett å tvinge seg til å spise mindre, er en gåte for meg. Når man heller kunne tvinge seg selv til å gjøre det helt selv, uten kirurgiske inngrep, som ikke er reversible. Gjør man det selv, MÅ man dessuten lære seg å spise sunt og lite, og det er større sjanse for at man virkelig legger om vanene. I stedet for å ikke kunne spise normale porsjoner fordi man blir kvalm og får vondt, uten at man egentlig har lært hjernen at man skal ligge unna usunn mat.

 

At man er syk, og dermed ikke kan gå ned i vekt ved å spise sunt og lite...jaha...men hvordan er det forskjellig fra en slankeoperert, som må spise sunt og lite fordi kroppen er tvunget til det? Er det en annen måte å gå ned i vekt på mener dere? Man går jo ned i vekt nettopp fordi magen ikke klarer mer enn bittesmå porsjoner, ikke noe annet. Ville det da ikke vært bedre (spesielt hvis man er syk!) å droppe et kirurgisk inngrep, og rett og slett bare lære seg å spise sunt? Det burde vært langt flere "leirskoler", der man fikk opplæring og motivasjon til å spise sunt og lite, og bevege seg mer. Folk dropper det gjerne fordi det krever mye av deg som person, men å pine seg gjennom 1-2 år med kvalme og smerter hvis man ikke holder seg til en spesiell diett fordi man er operert, DET er liksom fristende?

 

Ved både GS og GB vil omtrent halvparten av pasientene oppleve sekundær vektoppgang fra 20-50% av det de har gått ned, nettopp fordi de ikke har fått hjelp til hovedproblemet, ÅRSAKEN til at de spiser for mye. Dermed fortsetter de å spise for mye og for usunt. Og har i tillegg "ødelagt" kroppen, og kan ikke akkurat lene seg på en ny vektoperasjon for å gå ned i vekt på nytt.

 

Enormt mange vil i løpet av livet etter en slik operasjon oppleve tarmslyng, mange får malabsorpsjon av viktige næringsstoffer, sårbrokk, magesår og underernæring er vanlige senkomplikasjoner.

 

Svelgeproblemer, oppkast, gulping, sure oppstøt, diaré og luftplager, og depresjon er vanlig etter en slik operasjon.

 

Å tvinge kroppen til å spise mindre og sunnere, uten at man gjør noe med hodet (der problemet virkelig sitter), er helt tullete. Spesielt når man like gjerne kunne gjort det samme uten kirurgisk behandling. Magien som gir vektnedgangen er nettopp at man spiser mindre og sunnere.

 

Jeg satt for ikke lenge siden med en gruppe på 12-15 overleger, som diskuterte farene og komplikasjoner ved slike operasjoner. Ikke en eneste av dem mente dette var en smart ting å gjøre. Og den ene sa at i fremtiden vil vi se på slike operasjoner som vår tids lobotomi!! Ved at vi kommer til å riste på hodet og ikke forstå hvordan noen kunne utføre slike inngrep...

 

Anonymous poster hash: 616db...161

Enig.

 

Kjenner flere som har tatt slankeoperasjoner og alle har fått problemer fysisk og alle utenom ei har blitt feite igjen. Og hun som ikke har blitt feit igjen er den eneste som har gjort noe med årsakene til at hun ble feit.

 

Det var jo en bombe at du "kjenner flere" som ikke er fornøyde.

 

Jeg kjenner også flere og ingen av de har store problemer og ingen har gått opp i vekt. En tok av over 100 kg og har fått livet sitt tilbake.

 

Det er ingen tvil om at det er en alvorlig operasjon, og ingen bør vurdere den før alt annet er prøvd, men det er helt latterlig å sitte her å lese at det bare er å begynne å spise sunt og bevege seg - tror dere virkelig ikke vi vet det? Tror dere virkelig ikke at hjernen vår vet hva som nytter? Men av tusen forskjellige grunner, fra alvorlig sykdom til rett og slett latskap, nytter ikke den "normale" måten. Hvor mange kjenner dere som har gått ned 20-100 kg på normalmåten som holder seg der fem år etter? Jeg tviler på at det er flere enn de som holder seg etter en slankeoperasjon.

 

Det at noen er villig til å utsette kroppen sin for den påkjenningen en operasjon er, både fysisk og psykisk, burde fortelle dere hvor stort dette problemet er for dem. Så istede for å sitte på deres høye hest og riste på hodet fordi det er jo bare å ta seg sammen, kan man prøve å vise et snev av forståelse og respekt for andres problemer.

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

 

Man går "gratis" ned i vekt. Det er jo ingen som kan motsi det. Men det er vel kanskje en av de mest risikofylte operasjoner man tilbyr "friske" folk her til lands,- så blir vel feil og si at det er "enkelt"?

 

Når det er sagt, så begynner det nå og bli skremmende vanlig med slankeoperasjoner. min omgangskrets og familie er aktive,- "passe" sunne og vi holder slanke. Noen litt godrunde,- andre er veldig tynne,- men alle er vi omtrent i like god form og sunne.

 

Likevel så vet jeg av 7 stykker som er operert. Ikke i min omgangskrets, men gjennom disse. Av disse er det kun 3 år siden den siste opererte seg. Hun er fortsatt liten og tynn. Deretter er det flere år siden de andre opererte seg. Pr i dag er det kun hun siste og en av de andre som holder seg slanke. De andre fem er tilbake i startvekt,- eller på vei. Trodde jeg hørte feil da en av de,- da han var nyoperert,- sa at tilbakefall til fedme, fem år etter operasjon, var 70%....... Men det kan jo virke og være sannhet.

 

Skal man gå ned i vekt, må man dessverre tenke på endringer for resten av livet. Derfor er det ofte viktig og tenke HVA kan jeg gjøre med matinntak og trening,- som er overkommelig "resten av livet"...Man trenger ikke ta alt i en gang. Man begynner i det små,- og med tid og stunder så kan man gjøre større endringer,- og føle de er utholdelig for "resten av livet";- selv om det i starten virker umulig og skulle trene tre dager i uka, så vil det,-kanskje etter to år med ei trening i uke,- kanskje bli helt normalt og se for seg det? Og sånn fortsetter det også i matveien.

 

Jeg vil også si at tanken på at "alt du ikke kan spise/drikke" er en tanke som gir bekymring. Jeg føler også at det er grunn til at du ikke er "helt der": Og gå og "glede" seg til man tåler stekt mat og pepsi max igjen er ikke et godt tegn. Den av de opererte som har holdt seg slankest lengst, sa blant annet at noe av det første hun gjorde var og melde seg ut av ulike forum for slankeopererte. Hun følte det var alt for mye snakk om når de kunne spise ditt og datt,- og det virket som og være en stor seier den dag de greide sin første hele skolebolle uten dumping..

 

Jeg sier ikke operasjon er feil for det HI; men jeg mener du bør jobbe litt mer med hodet ditt først. Kjenn litt mer på overvekten,- tenk over alternativet. Kanskje er ikke det og avstå fra pesi max så ille,- om det er det som skal til? Finnes det andre metoder og gå ned i vekt på,- profesjonelle, tenker jeg,- som vil ta lenger tid, men som vil,- på grunn av prosessen,- gi en vektnedgang som er mer varig? Fordi den går ut på at livsstilsendringene i seg selv er det som får en ned i vekt,- og de endringene er ment og være for livet....

 

Jeg vet ikke. Det som er viktig er i alle fall at du er aktiv i ettertid med og få hjelp til den tankegangen du har nå som pr i dag gjør deg fet. Ikke alle steder har like god oppfølging,- og selv om man får det, så er det gjerne ikke i lang nok tid. Selv om det er snakk om 3-4 år, så er det gjerne 5år etter at "Problemene " kommer. Da har de fleste mistet all "hjelp" som naturlig følger pga bieffekter av operasjonen, og det er kun ens eget hodet som igjen skal kontrollere mat, trening og vekt...Og da er ofte hjelpeapparatet ferdig. En slank kropp er dessverre i seg selv ikke nok motivasjon for og jobbe med og holde seg slank. Da fokuset ofte er på utseende, løs hud, arr etter operasjoner og ikke på at man er blitt friskere, sterkere og mest sannsynlig har fått et mye lenger og bedre liv.... Da er det lett og gi seg ende over og bare ese ut igjen...

 

Anonymous poster hash: 4ad4e...330

Jeg er ikke uenig i prinsippet, men som jeg har sakt høyere opp er jeg syk. Jeg har fått en kronisk sykdom som har snudd livet mitt på hodet og gjort meg svært lite aktiv. Det å trene slik du skisserer er kanskje noe jeg aldri kan klare pga sykdommen. Jeg er i ferd med å bli ufør i disse dager og har på ingen måte måttet kjempe meg igjennom NAV systemet slik veldig mange må, noe som kanskje sier noen av dere at det er for enkelt. Vi som har gått den veien vet det ikke er tilfelle og at jeg nok heller er et klart tilfelle for ufør, altså mer syk enn jeg tørr innrømme.

 

Uansett, der har du bakgrunnen for verktøkningen, plutselig en dag kunne jeg ikke trene. En annen ting jeg mistenker har skjedd er noe med tarm, opptak av næring etc. Det første året som syk lå jeg for det meste og spiste kun en gang om dagen, da mannen min kunne hjelpe meg. Gradvis er jeg blitt bedre og jeg spiser nå ca 4 ganger dagen. De siste årene er magen blitt værre og værre og jeg fikk beskjed av min fastlege før jul om å kutte ut banan, jordbær, melkeprotein (alle melkeprodukter, laktosefri holder ikke) og all korn (glutenfritt holder ikke). Siden før jul har jeg dermed ikke spist kake, brød, sjokolade, sauser, rømme, ost, is, farse/blandingsprodukter (de fleste pølser etc) og hamburger/pizza osv. Jeg har ikke rørt det i noen sammenheng. Nå var ikke endel av disse produktene noe jeg spiste særlig ofte, men jeg ser jo det nå at det er endel vafler, is, desserter min familie spiser som jeg ikke gjør (altså mange kalorier spart).

 

Jeg spiser i dag 6 knekkebrød pr dag, noen ganger byttes 2 knekkebrød ut med salat uten brød, dressing, ost etc. Også spiser jeg middag. Vi er 5 pers som deler 4 pers kassa fra Adams Matkasse fri for. Denne har min 2 fiskemåltider og ikke korn, egg, melk i seg.

 

Jeg følges nøye opp av lege mtp underskudd av vit/min, hormoner osv så dette ikke skal kludre til sykdomsbildet ytterligere. Alt slikt skal nå være bra.

 

Resultat av matomleggingen er 0 kg! La meg legge til at jeg ikke har tatt en eneste øl eller drink i sommer heller og holder meg til hvitvin om jeg ytterst sjeldent skal ha litt. Jeg legger meg senest 23 og står opp ca 7 hver dag.

 

Jeg vet ikke lengre mine arme råd og har gjennom samtale med lege kommet frem til at jeg bør kunne klare holde normalvekt i det minste av det jeg spiser. Kanskje operasjonen kan få meg ned til normalvekt, dvs ca 30-35

kg. Kan ikke annet enn å tro at legen vet mer om dette enn dere...

 

Når det kommer til matvarene jeg bekymrer meg for er det kun fordi jeg også vil kunne være med ut å spise innimellom og føle at jeg ikke er for spesiel. Det er ikke lett å finne mat for meg allerede og som jeg sa tidligere i tråden er Pepsi max det jeg innimellom velger nå istedenfor kaffe om jeg går på kafé der mine venninner også spiser mat og kake som regel.

Inngår var jeg ute på et nytt sted og fant 1-2 ting av 13 jeg kunne spise uten å måtte be de gjøre slik eller sånn. Det jeg endte opp med var varmrøkt laks som var fryktelig sterkt krydret (men god!) og stekte poteter til. Jeg kunne sikkert be om kokte poteter, men den ene gangen innimellom jeg er ute å spiser er det godt å bare kunne si jeg skal ha laks, men uten rømme, resten kan jeg spise. Det var bare et spørsmål! Jeg må forberede meg på en ny hverdag og se hvordan det blir å leve slik skal jeg utføre en slik operasjon! Skal rådene som er gitt fra sykehuset følges livet ut kunne jeg feks ikke spist middagen i går, da man ikke skal ha sterkt krydder og heller ikke stekte poteter. Men seriøst, tror dere jeg valgte den mest usunne retten av det de hadde å by på??? Vi ble til og med tilbudt gratis dessert, men jeg spiste selvfølgelig ikke det.

 

Jeg må tenke igjennom scenarioet å leve med slike begrensninger resten av livet, da det som sakt er sosialt for meg å møtes over mat innimellom. På besøk til andre er jeg jo så sær at jeg som regel har med egen mat.

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

 

Men når du alt spiser så lite (det samme som meg etter operasjon, og jeg raste ned i vekt), hvordan tror du da en slankeoperasjon kan hjelpe? Du kan jo ikke spise mindre enn det du skisserer, da får du null energi og krefter.

 

Og når det gjelder mat du tåler, vil vel ikke det bli bedre av en operasjon? Det er jo en av bivirkningene, at man ikke tåler (får dumping) av mat man før har spist uten problemer.

 

Det er veldig trist å lese om de helsemessige problemene dine, men jeg (som ikke har noen medisinsk bakgrunn, og spør kun fra legmanns ståsted) skjønner ikke hvordan det å få mindre magesekk kan hjelpe deg?

 

Anonymous poster hash: e5658...40a

[Anonym bruker]

 

Man går "gratis" ned i vekt. Det er jo ingen som kan motsi det. Men det er vel kanskje en av de mest risikofylte operasjoner man tilbyr "friske" folk her til lands,- så blir vel feil og si at det er "enkelt"?

 

Når det er sagt, så begynner det nå og bli skremmende vanlig med slankeoperasjoner. min omgangskrets og familie er aktive,- "passe" sunne og vi holder slanke. Noen litt godrunde,- andre er veldig tynne,- men alle er vi omtrent i like god form og sunne.

 

Likevel så vet jeg av 7 stykker som er operert. Ikke i min omgangskrets, men gjennom disse. Av disse er det kun 3 år siden den siste opererte seg. Hun er fortsatt liten og tynn. Deretter er det flere år siden de andre opererte seg. Pr i dag er det kun hun siste og en av de andre som holder seg slanke. De andre fem er tilbake i startvekt,- eller på vei. Trodde jeg hørte feil da en av de,- da han var nyoperert,- sa at tilbakefall til fedme, fem år etter operasjon, var 70%....... Men det kan jo virke og være sannhet.

 

Skal man gå ned i vekt, må man dessverre tenke på endringer for resten av livet. Derfor er det ofte viktig og tenke HVA kan jeg gjøre med matinntak og trening,- som er overkommelig "resten av livet"...Man trenger ikke ta alt i en gang. Man begynner i det små,- og med tid og stunder så kan man gjøre større endringer,- og føle de er utholdelig for "resten av livet";- selv om det i starten virker umulig og skulle trene tre dager i uka, så vil det,-kanskje etter to år med ei trening i uke,- kanskje bli helt normalt og se for seg det? Og sånn fortsetter det også i matveien.

 

Jeg vil også si at tanken på at "alt du ikke kan spise/drikke" er en tanke som gir bekymring. Jeg føler også at det er grunn til at du ikke er "helt der": Og gå og "glede" seg til man tåler stekt mat og pepsi max igjen er ikke et godt tegn. Den av de opererte som har holdt seg slankest lengst, sa blant annet at noe av det første hun gjorde var og melde seg ut av ulike forum for slankeopererte. Hun følte det var alt for mye snakk om når de kunne spise ditt og datt,- og det virket som og være en stor seier den dag de greide sin første hele skolebolle uten dumping..

 

Jeg sier ikke operasjon er feil for det HI; men jeg mener du bør jobbe litt mer med hodet ditt først. Kjenn litt mer på overvekten,- tenk over alternativet. Kanskje er ikke det og avstå fra pesi max så ille,- om det er det som skal til? Finnes det andre metoder og gå ned i vekt på,- profesjonelle, tenker jeg,- som vil ta lenger tid, men som vil,- på grunn av prosessen,- gi en vektnedgang som er mer varig? Fordi den går ut på at livsstilsendringene i seg selv er det som får en ned i vekt,- og de endringene er ment og være for livet....

 

Jeg vet ikke. Det som er viktig er i alle fall at du er aktiv i ettertid med og få hjelp til den tankegangen du har nå som pr i dag gjør deg fet. Ikke alle steder har like god oppfølging,- og selv om man får det, så er det gjerne ikke i lang nok tid. Selv om det er snakk om 3-4 år, så er det gjerne 5år etter at "Problemene " kommer. Da har de fleste mistet all "hjelp" som naturlig følger pga bieffekter av operasjonen, og det er kun ens eget hodet som igjen skal kontrollere mat, trening og vekt...Og da er ofte hjelpeapparatet ferdig. En slank kropp er dessverre i seg selv ikke nok motivasjon for og jobbe med og holde seg slank. Da fokuset ofte er på utseende, løs hud, arr etter operasjoner og ikke på at man er blitt friskere, sterkere og mest sannsynlig har fått et mye lenger og bedre liv.... Da er det lett og gi seg ende over og bare ese ut igjen...

 

Anonymous poster hash: 4ad4e...330

Jeg er ikke uenig i prinsippet, men som jeg har sakt høyere opp er jeg syk. Jeg har fått en kronisk sykdom som har snudd livet mitt på hodet og gjort meg svært lite aktiv. Det å trene slik du skisserer er kanskje noe jeg aldri kan klare pga sykdommen. Jeg er i ferd med å bli ufør i disse dager og har på ingen måte måttet kjempe meg igjennom NAV systemet slik veldig mange må, noe som kanskje sier noen av dere at det er for enkelt. Vi som har gått den veien vet det ikke er tilfelle og at jeg nok heller er et klart tilfelle for ufør, altså mer syk enn jeg tørr innrømme.

 

Uansett, der har du bakgrunnen for verktøkningen, plutselig en dag kunne jeg ikke trene. En annen ting jeg mistenker har skjedd er noe med tarm, opptak av næring etc. Det første året som syk lå jeg for det meste og spiste kun en gang om dagen, da mannen min kunne hjelpe meg. Gradvis er jeg blitt bedre og jeg spiser nå ca 4 ganger dagen. De siste årene er magen blitt værre og værre og jeg fikk beskjed av min fastlege før jul om å kutte ut banan, jordbær, melkeprotein (alle melkeprodukter, laktosefri holder ikke) og all korn (glutenfritt holder ikke). Siden før jul har jeg dermed ikke spist kake, brød, sjokolade, sauser, rømme, ost, is, farse/blandingsprodukter (de fleste pølser etc) og hamburger/pizza osv. Jeg har ikke rørt det i noen sammenheng. Nå var ikke endel av disse produktene noe jeg spiste særlig ofte, men jeg ser jo det nå at det er endel vafler, is, desserter min familie spiser som jeg ikke gjør (altså mange kalorier spart).

 

Jeg spiser i dag 6 knekkebrød pr dag, noen ganger byttes 2 knekkebrød ut med salat uten brød, dressing, ost etc. Også spiser jeg middag. Vi er 5 pers som deler 4 pers kassa fra Adams Matkasse fri for. Denne har min 2 fiskemåltider og ikke korn, egg, melk i seg.

 

Jeg følges nøye opp av lege mtp underskudd av vit/min, hormoner osv så dette ikke skal kludre til sykdomsbildet ytterligere. Alt slikt skal nå være bra.

 

Resultat av matomleggingen er 0 kg! La meg legge til at jeg ikke har tatt en eneste øl eller drink i sommer heller og holder meg til hvitvin om jeg ytterst sjeldent skal ha litt. Jeg legger meg senest 23 og står opp ca 7 hver dag.

 

Jeg vet ikke lengre mine arme råd og har gjennom samtale med lege kommet frem til at jeg bør kunne klare holde normalvekt i det minste av det jeg spiser. Kanskje operasjonen kan få meg ned til normalvekt, dvs ca 30-35

kg. Kan ikke annet enn å tro at legen vet mer om dette enn dere...

 

Når det kommer til matvarene jeg bekymrer meg for er det kun fordi jeg også vil kunne være med ut å spise innimellom og føle at jeg ikke er for spesiel. Det er ikke lett å finne mat for meg allerede og som jeg sa tidligere i tråden er Pepsi max det jeg innimellom velger nå istedenfor kaffe om jeg går på kafé der mine venninner også spiser mat og kake som regel.

Inngår var jeg ute på et nytt sted og fant 1-2 ting av 13 jeg kunne spise uten å måtte be de gjøre slik eller sånn. Det jeg endte opp med var varmrøkt laks som var fryktelig sterkt krydret (men god!) og stekte poteter til. Jeg kunne sikkert be om kokte poteter, men den ene gangen innimellom jeg er ute å spiser er det godt å bare kunne si jeg skal ha laks, men uten rømme, resten kan jeg spise. Det var bare et spørsmål! Jeg må forberede meg på en ny hverdag og se hvordan det blir å leve slik skal jeg utføre en slik operasjon! Skal rådene som er gitt fra sykehuset følges livet ut kunne jeg feks ikke spist middagen i går, da man ikke skal ha sterkt krydder og heller ikke stekte poteter. Men seriøst, tror dere jeg valgte den mest usunne retten av det de hadde å by på??? Vi ble til og med tilbudt gratis dessert, men jeg spiste selvfølgelig ikke det.

 

Jeg må tenke igjennom scenarioet å leve med slike begrensninger resten av livet, da det som sakt er sosialt for meg å møtes over mat innimellom. På besøk til andre er jeg jo så sær at jeg som regel har med egen mat.

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

 

 

 

Men hvorfor skulle du da gå ned mer i vekt av å operere vekk en del av fordøyelsessystemet?

 

Hvis du allerede spiser så lite som man etter en slik operasjon vil kunne gjøre, hvordan skulle det bli bedre av å operere seg? Skulle fettcellene automatisk begynne å forbrennes?

 

Og du har allerede masse matvarer du ikke kan spise, hvorfor risikere at det blir enda flere? Du er allerede i faresonen for vitamin- og mineralmangel, hvordan blir det ikke etter en slik operasjon da?

 

Anonymous poster hash: 616db...161

[Anonym bruker]

 

Man går "gratis" ned i vekt. Det er jo ingen som kan motsi det. Men det er vel kanskje en av de mest risikofylte operasjoner man tilbyr "friske" folk her til lands,- så blir vel feil og si at det er "enkelt"?

 

Når det er sagt, så begynner det nå og bli skremmende vanlig med slankeoperasjoner. min omgangskrets og familie er aktive,- "passe" sunne og vi holder slanke. Noen litt godrunde,- andre er veldig tynne,- men alle er vi omtrent i like god form og sunne.

 

Likevel så vet jeg av 7 stykker som er operert. Ikke i min omgangskrets, men gjennom disse. Av disse er det kun 3 år siden den siste opererte seg. Hun er fortsatt liten og tynn. Deretter er det flere år siden de andre opererte seg. Pr i dag er det kun hun siste og en av de andre som holder seg slanke. De andre fem er tilbake i startvekt,- eller på vei. Trodde jeg hørte feil da en av de,- da han var nyoperert,- sa at tilbakefall til fedme, fem år etter operasjon, var 70%....... Men det kan jo virke og være sannhet.

 

Skal man gå ned i vekt, må man dessverre tenke på endringer for resten av livet. Derfor er det ofte viktig og tenke HVA kan jeg gjøre med matinntak og trening,- som er overkommelig "resten av livet"...Man trenger ikke ta alt i en gang. Man begynner i det små,- og med tid og stunder så kan man gjøre større endringer,- og føle de er utholdelig for "resten av livet";- selv om det i starten virker umulig og skulle trene tre dager i uka, så vil det,-kanskje etter to år med ei trening i uke,- kanskje bli helt normalt og se for seg det? Og sånn fortsetter det også i matveien.

 

Jeg vil også si at tanken på at "alt du ikke kan spise/drikke" er en tanke som gir bekymring. Jeg føler også at det er grunn til at du ikke er "helt der": Og gå og "glede" seg til man tåler stekt mat og pepsi max igjen er ikke et godt tegn. Den av de opererte som har holdt seg slankest lengst, sa blant annet at noe av det første hun gjorde var og melde seg ut av ulike forum for slankeopererte. Hun følte det var alt for mye snakk om når de kunne spise ditt og datt,- og det virket som og være en stor seier den dag de greide sin første hele skolebolle uten dumping..

 

Jeg sier ikke operasjon er feil for det HI; men jeg mener du bør jobbe litt mer med hodet ditt først. Kjenn litt mer på overvekten,- tenk over alternativet. Kanskje er ikke det og avstå fra pesi max så ille,- om det er det som skal til? Finnes det andre metoder og gå ned i vekt på,- profesjonelle, tenker jeg,- som vil ta lenger tid, men som vil,- på grunn av prosessen,- gi en vektnedgang som er mer varig? Fordi den går ut på at livsstilsendringene i seg selv er det som får en ned i vekt,- og de endringene er ment og være for livet....

 

Jeg vet ikke. Det som er viktig er i alle fall at du er aktiv i ettertid med og få hjelp til den tankegangen du har nå som pr i dag gjør deg fet. Ikke alle steder har like god oppfølging,- og selv om man får det, så er det gjerne ikke i lang nok tid. Selv om det er snakk om 3-4 år, så er det gjerne 5år etter at "Problemene " kommer. Da har de fleste mistet all "hjelp" som naturlig følger pga bieffekter av operasjonen, og det er kun ens eget hodet som igjen skal kontrollere mat, trening og vekt...Og da er ofte hjelpeapparatet ferdig. En slank kropp er dessverre i seg selv ikke nok motivasjon for og jobbe med og holde seg slank. Da fokuset ofte er på utseende, løs hud, arr etter operasjoner og ikke på at man er blitt friskere, sterkere og mest sannsynlig har fått et mye lenger og bedre liv.... Da er det lett og gi seg ende over og bare ese ut igjen...

 

Anonymous poster hash: 4ad4e...330

Jeg er ikke uenig i prinsippet, men som jeg har sakt høyere opp er jeg syk. Jeg har fått en kronisk sykdom som har snudd livet mitt på hodet og gjort meg svært lite aktiv. Det å trene slik du skisserer er kanskje noe jeg aldri kan klare pga sykdommen. Jeg er i ferd med å bli ufør i disse dager og har på ingen måte måttet kjempe meg igjennom NAV systemet slik veldig mange må, noe som kanskje sier noen av dere at det er for enkelt. Vi som har gått den veien vet det ikke er tilfelle og at jeg nok heller er et klart tilfelle for ufør, altså mer syk enn jeg tørr innrømme.

 

Uansett, der har du bakgrunnen for verktøkningen, plutselig en dag kunne jeg ikke trene. En annen ting jeg mistenker har skjedd er noe med tarm, opptak av næring etc. Det første året som syk lå jeg for det meste og spiste kun en gang om dagen, da mannen min kunne hjelpe meg. Gradvis er jeg blitt bedre og jeg spiser nå ca 4 ganger dagen. De siste årene er magen blitt værre og værre og jeg fikk beskjed av min fastlege før jul om å kutte ut banan, jordbær, melkeprotein (alle melkeprodukter, laktosefri holder ikke) og all korn (glutenfritt holder ikke). Siden før jul har jeg dermed ikke spist kake, brød, sjokolade, sauser, rømme, ost, is, farse/blandingsprodukter (de fleste pølser etc) og hamburger/pizza osv. Jeg har ikke rørt det i noen sammenheng. Nå var ikke endel av disse produktene noe jeg spiste særlig ofte, men jeg ser jo det nå at det er endel vafler, is, desserter min familie spiser som jeg ikke gjør (altså mange kalorier spart).

 

Jeg spiser i dag 6 knekkebrød pr dag, noen ganger byttes 2 knekkebrød ut med salat uten brød, dressing, ost etc. Også spiser jeg middag. Vi er 5 pers som deler 4 pers kassa fra Adams Matkasse fri for. Denne har min 2 fiskemåltider og ikke korn, egg, melk i seg.

 

Jeg følges nøye opp av lege mtp underskudd av vit/min, hormoner osv så dette ikke skal kludre til sykdomsbildet ytterligere. Alt slikt skal nå være bra.

 

Resultat av matomleggingen er 0 kg! La meg legge til at jeg ikke har tatt en eneste øl eller drink i sommer heller og holder meg til hvitvin om jeg ytterst sjeldent skal ha litt. Jeg legger meg senest 23 og står opp ca 7 hver dag.

 

Jeg vet ikke lengre mine arme råd og har gjennom samtale med lege kommet frem til at jeg bør kunne klare holde normalvekt i det minste av det jeg spiser. Kanskje operasjonen kan få meg ned til normalvekt, dvs ca 30-35

kg. Kan ikke annet enn å tro at legen vet mer om dette enn dere...

 

Når det kommer til matvarene jeg bekymrer meg for er det kun fordi jeg også vil kunne være med ut å spise innimellom og føle at jeg ikke er for spesiel. Det er ikke lett å finne mat for meg allerede og som jeg sa tidligere i tråden er Pepsi max det jeg innimellom velger nå istedenfor kaffe om jeg går på kafé der mine venninner også spiser mat og kake som regel.

Inngår var jeg ute på et nytt sted og fant 1-2 ting av 13 jeg kunne spise uten å måtte be de gjøre slik eller sånn. Det jeg endte opp med var varmrøkt laks som var fryktelig sterkt krydret (men god!) og stekte poteter til. Jeg kunne sikkert be om kokte poteter, men den ene gangen innimellom jeg er ute å spiser er det godt å bare kunne si jeg skal ha laks, men uten rømme, resten kan jeg spise. Det var bare et spørsmål! Jeg må forberede meg på en ny hverdag og se hvordan det blir å leve slik skal jeg utføre en slik operasjon! Skal rådene som er gitt fra sykehuset følges livet ut kunne jeg feks ikke spist middagen i går, da man ikke skal ha sterkt krydder og heller ikke stekte poteter. Men seriøst, tror dere jeg valgte den mest usunne retten av det de hadde å by på??? Vi ble til og med tilbudt gratis dessert, men jeg spiste selvfølgelig ikke det.

 

Jeg må tenke igjennom scenarioet å leve med slike begrensninger resten av livet, da det som sakt er sosialt for meg å møtes over mat innimellom. På besøk til andre er jeg jo så sær at jeg som regel har med egen mat.

 

Anonymous poster hash: 31e06...5f8

 

 

 

Men hvorfor skulle du da gå ned mer i vekt av å operere vekk en del av fordøyelsessystemet?

 

Hvis du allerede spiser så lite som man etter en slik operasjon vil kunne gjøre, hvordan skulle det bli bedre av å operere seg? Skulle fettcellene automatisk begynne å forbrennes?

 

Og du har allerede masse matvarer du ikke kan spise, hvorfor risikere at det blir enda flere? Du er allerede i faresonen for vitamin- og mineralmangel, hvordan blir det ikke etter en slik operasjon da?

 

Anonymous poster hash: 616db...161