Søsken med stor aldersforskjell

[Anonym bruker]

Vi har en sønn på 4 år, fyller 5 i løpet av høsten. Helt siden han var baby har vi prøvd å få søsken, så uten at det skal stå på innsatsen, så har det tatt sin tid. 

Vi må kanskje ha prøverør for å få det til og da ser vi på en aldersforskjell på hvertfall 6-7  år. 

 

Helt ærlig tenker jeg mye negativt om det. Jeg har alltid tenkt at det beste er å få barna tett. Med så stor aldersforskjell så blir det jo ikke snakk om at det akkurat blir lekekamerater. Mine egne søsken er innenfor en 3-4 års radius av meg, mens mannen har søsken som er alt fra 15 år eldre til 13 år mindre. Han har ikke kontrakt med noen av sine søsken selv om de er vokst opp i samme hus alle som en. Egentlig har ingen av dem et godt søskenforhold. 

 

Ellers så er jeg og mannen ung og sprek og har mange år igjen å prøve. Det eneste negative er altså aldersforskjellen. Så jeg trenger altså gode og positive innspill til en slik aldersforskjell, og gjerne større også om det skulle vise seg at vi kommer til å slite i enda mange år. Å tenke positive tanker om denne aldersforskjellen gjør frustrasjonen som ufrivillig sekundær barnløs mye mindre. 

Det er vel bedre å ha søsken i det hele tatt enn å være enebarn?

 

Jeg blir veldig glad for svar:)

Anonymous poster hash: fc4af...5f9

[Anonym bruker]

Søsken er flott Klart det er mer selskap i form av samme interesser (nivå) når de er jevnere i alder. Slik rår man ikke alltid over.

Her prøver vi på attpåklatt. Dersom det klaffer i nærmeste framtid, er de eldste 11 og 8 år. Når de er voksne vil det jo jevne seg ut. Noen trives sammen, andre treffes lite. Som foreldre kan vi ikke vite hvordan kontakten og kjemien blir, hverken i barndomsårene eller senere.

 

Jeg tror det blir flott for barnet deres med søsken. Venninna mi har 11 år mellom sine to, av medisinske årsaker. De koser seg sammen likevel. Og krangler betydelig mindre enn våre.

 

Anonymous poster hash: 59b50...dea

[Anonym bruker]

Søsken er fint uansett! Gikk 11 år før jeg fikk søsken og det var en stor glede da det endelig skjedde. Se det positive i det at sønnen deres får masse oppmerksomhet og kjærlighet uten å måtte dele med noen i en lengre periode.

 

Anonymous poster hash: 5a082...ea0

[Anonym bruker]

Mine barn er 17, 14, 12 og 3. De store forguder lillesøstra si! !! Jeg hadde i utgangspunktet heller ikke lyst på for stor aldersforskjell, men min erfaring nå er utelukkende positiv! De både leker og krangler med hverandre! De viser utrolig stor omsorg! Lillesøster er overhodet ikke noe "enebarn"! Og hun elsker sine storesøsken! I voksen alder vil jo aldersforskjellen uansett bli visket bort. Forholdet man har til søsken er etter min mening uavhengig av alder!

 

Anonymous poster hash: ecd25...3bb

[Anonym bruker]

Her er det nesten 5 år imellom. Storesøster er helt fortapt i lillesøsteren sin og omvendt. Begge 2 stråler når de ser hverandre. Nå er lillesøster fortsatt baby da, men det er fantastisk å se på!

Man kan vokse opp og ha søsken som er 1 og 2 år eldre/yngre som ikke vil ha noe med hverandre å Gjøre når de blir voksne. Eller det kan være 7-10 år imellom og de blir perlevenner når de bikker 20 +.

 

Er man innstilt på at det ikke vil bli noe særlig, blir det ikke noe særlig. Oppdrar man barna forskjellig, vil det heller ikke bli noe særlig.

Det er først og fremst opp til dere som foreldre å få det til og ha en positiv innstilling.

 

Hvis DERE vil ha flere barn, så får dere flere barn ☺

 

Anonymous poster hash: 4b016...02f

[Anonym bruker]

Sier som de over! Bedre med søsken med litt alderforskjell enn ingen søsken i det hele tatt! Samboers søsken er 5 år eldre og 8 år yngre. De er utrolig sammensveiset og stiller godt opp for hverandre!

Anonymous poster hash: 3c6a5...2e2

[Anonym bruker]

Jeg og min søster har 6 år mellom oss Kunne aldri hatt et bedre forhold til min søster den dag i dag. Hun var en veldig krevende unge som yngre og var veldig glad i oppmerksomhet. Ja, dette endte nok i noen krangler mellom oss. Verste jeg visste var at hun braste inn på rommet mitt kun for å erte. Hehe, men det er bare bagateller som går over med alderen. Det nok ingenting å bekymre seg over!

 

Anonymous poster hash: d15df...0ee

[Anonym bruker]

Tror ikke det finnes noe fasit på det. Jeg har 4 søsken og har best kontakt med eldste som er 13 år eldre enn meg.

 

Anonymous poster hash: fc763...eed

[Anonym bruker]

Jeg har søsken som er 6,7 og 20 år yngre enn meg. De to eldste var ofte litt "i veien" da de var små, men samtidig var det mye moro med dem også. I starten var jeg litt misunnelig på at de to hadde et søsken nesten på sin egen alder, men etter hvert så kranglet de hele tiden, så da gikk det over. De lekte nesten aldri sammen, bare tolererte hverandre til en viss grad, mens begge så opp til meg, ville gjøre som meg og være med meg. Litt gøy og litt slitsomt.

 

Nå som voksne er vi bestevenner alle tre. Er veldig glad for at jeg har dem, og ja, det er tusen ganger bedre enn å ikke ha søsken. Jeg husker godt hvordan det var å være enebarn, og selv om jeg ikke fikk lekekamerater i den forstand, så ble det jo mer liv i huset og ikke så stille og stusselig.

 

Til den yngste broren min ble jeg mer som en tante. Jeg hadde flyttet hjemmefra før han ble født, så vi har jo aldri bodd sammen. 20 år er litt mye forskjell til å få et virkelig søskenforhold, men jeg er selvsagt veldig glad i ham likevel og ville ikke vært uten ham heller.

Anonymous poster hash: 55c93...891

[Anonym bruker]

Har en søster som er 12 år yngre og en som er 1,5 år yngre. Har godt forhold til hun som er nærmest meg i alder. Vi er søstre og venninner og har samme omgangskrets. Hun som er 12 år yngre forsøker jeg å holde kontakt med, men hjn synes jeg er kjip som har hus, hjem og barn. Hun er jo bar så vidt over 20.

 

Det er 10 år mellom min eldste og yngste. Eldste er 8 og 10 år eldre enn søsken. De har godt forhold og savner hverandre ofte når de ikke er sammen på noen dager.

 

Er 8 år mellom mamma og hennes søster. De er veldig gode venner som voksne.

 

Tror det ofte går på innsatsen til foreldre og villigheten til barna. Søsken er de og blir de. Hva de gjør ut av det er opp til de. De vil nok ha forskjellige interesser i store deler av barne og ungdomsårene, men 6-7 år er lite når de er voksne

 

Anonymous poster hash: 447db...8fe

[Anonym bruker]

Mye bedre å ha søsken enn enebarn! Jeg vokste opp med 3 søstre, så vi var 4 jenter. Jeg var eldst og var 2 år når lillesøster V kom. Jeg og V kranglet gjennom hele oppveksten. Vi var forskjellige på alle områder! Snakker helt greit sammen i dag, men møtes sjelden "frivillig", uten om familiebursdager og sånn. Når jeg var 9 fikk jeg lillesøster S. Har aldri vært så lykkelig i hele mitt liv som når hun kom, hun var virkelig høyt elsket av meg fra første dag. Vi har aldri kranglet, kan ikke huske vi har diskutert noe særlig heller. Vi har alltid vært veldig like. Lillesøster C kom når jeg var 14 og hun har alltid vært familiens attpåskatt. Bortskjemt liten drittunge Men nå vokser hun også til og jeg har god kontakt med henne i dag.

 

Jeg har mye bedre forhold til søstrene mine som er mange år yngre enn meg enn søstren min som er 2 år yngre. Min lillesøster som er 9 år yngre er min aller beste venn. Vi har til og med bygget hus ved siden av hverandre finnes ikke bedre søster enn henne! Vi har barn i samme alder også, selv om jeg nesten er 10 år eldre. Hun ble gravid veldig ung (og jeg var den første som fikk vite noe, så jeg kjøpte gravidtester ). Jeg var også gravid på den tiden, så vi hadde flaks der. Ungene er bestevenner.

 

Min 14 år yngre søster har alltid vært familiens lille gull og har bært preg av det men nå har hun blitt en nydelig ung dame og vi kommer veldig godt overens.

 

Alder har ikke noe å bety, det er personligheten som teller er min erfaring. S og C, altså mine yngste søstre har heller ikke super-kjemi med V. Ønsker deg masse lykke til med prøvingen Alder er ikke så viktig, de kan bli perlevenner selvom det er 6-7 år forskjell. Vil også se på det som en fordel at storebror er stor nok til å skjønne at baby trenger oppmerksomhet. Tror nok du slipper søskensjalusi med den aldersforskjellen

 

Anonymous poster hash: dc202...924

[Anonym bruker]

Det er 11 år mellom meg og broren min. Vi var selvfølgelig ikke lekekamerater som barn, men et godt forhold har vi alltid hatt. Jeg så jo naturlig nok veldig opp til han og han var omsorgsfull og beskyttende mot lillesøster.

Nå i voksen alder vil jeg si at vi har et normalt søskenforhold, tror ikke det ville vært annerledes om vi var tettere i alder.

Personlighet har nok mer å si enn alder for hvordan forholdet mellom søsken blir.

 

 

Anonymous poster hash: bb64c...d60

[Anonym bruker]

Min søster er 9 år eldre enn meg, og vi har et kjempegodt forhold. Da jeg var liten så jeg veldig opp til henne. Hun var jo så kul og kunne så mye. Det var kjempegøy når hun sminket meg eller fikset håret mitt osv. Nå som vi begge er blitt eldre er vi akkurat som gode venninner. Vi snakker om alt mulig sammen, og jeg er så utrolig takknemlig for å ha henne som søster. Hun er like mye bestevenninne som søster. Tipp topp! Eksen min har en bror som er 12 år eldre. De har også et veldig godt forhold og har til og med bodd sammen i flere år. Min nye samboer har en lillebror som er tre år yngre og en som er noen år eldre. De har ingen kontakt. Alder har med andre ord lite å si.

 

Anonymous poster hash: 69ce3...10a

[Gjest Darwinia:-)]

8 år mellom meg og min søster. vi hadde en periode da den ene var tenåring og den andre "irriterende lillesøster", men ellers har vi stått hverandre veldig nær, spesielt som voksne.

[Anonym bruker]

6,5 år mellom mine. Vi har hatt noen ferier der vi har hatt nesten to forskjellige ferier hvor vi kun har spist lunsj og middag sammen for å kunne tilpasse for begge. Men, nå er yngste snart i skolealder og begynner å ta igjen eldste i forhold til hva han tørr og klarer. I år har dermed ferien blitt mer felles for hele familien der vi har gjort fellesaktiviteter som alle har kunnet deltatt på.

 

Selv om eldste har forgudet minste og minste har sett på eldste som sin store helt, så er det først nå de har begynt å få glede av hverandres selskap og leker sammen på nesten like premisser.

 

På tross av dette hadde jeg ikke stusset på den aldersforskjellen igjen. For å være ærlig så har jeg vært glad for den aldersforskjellen da eldste har hjulpet meg masse siden far reiser mye. Jeg har dermed kunnet gå på do og fått tatt meg en dusj uten å måtte stresse eller ta med en liten en som stirret på meg med store brune øyner når jeg prøver å presse ut gårsdagens middag 😁

 

Anonymous poster hash: f35bd...b3c

[Anonym bruker]

Hvis mannen din har et dårlig forhold til samtlige søsken, uavhengig av alder, er det nok mer enn aldersforskjellen som er problemet...

Min eldste ble storebror da han var 6 1/2, og er nå storebror til 3. Det har vært helt fantastisk å se hvilket godt forhold han har til de yngste selv om de ikke ble "lekekamerater". Unger relaterer til hverandre på mange forskjellige måter. Tenk på Alf Prøysen som skrev: "da sku en hatt en bror i femteklassen, som rødde væg, så folk fekk gå i fred". En slik storebror er han, som koser og tøyser masse med de yngre barna, lærer dem å stupe, bygger snøborg med dem og løper bak sykkelen når de skal øve seg.

 

Anonymous poster hash: 35644...ebd

[Anonym bruker]

Hva får du gjort med det? Ingen ting, slik ble det bare for dere. Kos dere forde med tanke på ny baby og større familie!

 

De jeg kjenner med større aldersforskjell har avlastning i større søsken, også de orker leke litt med mindre barn innimellom Som voksene blir jo en slik forskjell nærmest borte

 

Anonymous poster hash: 6f797...6de

[Anonym bruker]

Jeg har to enebarn,8 år i mellom. De er søsken men det er et stort gap og forskjellige behov som skal møtes. Er en utfordring når man planlegger sommerferier. Kanskje ekstra siden eldste ikke har samme far og bare er 50/50 hjemme hos oss. Dette har nok skapt ekstra stor avstand. De er glade i hverandre, men eldste var nok litt bortskjemt før vi fikk yngste og synes derfor at den tar litt for mye plass. Når yngste da i tillegg har litt utfordringer og krever mer av oss foreldre er det ekstra sårt for eldste. Prøver å gi begge alenetid med meg, men kjenner ofte at det blir en drakamp om min oppmerksomhet i stede for energi de kunne brukt på hverandre.

 

På en annen side er eldste så stor at hun kan passe lillesøster et par timer Da koser både søsken og foreldre seg

 

Anonymous poster hash: d3bc7...2e6

[Gjest Sekretøsa]

I min Mellomste starta på skolen når minste ble født. Det er ikke i seg selv noe stor utfordring, men det er klart de hae forskjellige behov som skal dekkes. Jeg tror nok personligheten til hun på 11 gjør at de kommer til å ha god kontakt når de blir eldre. Men jeg tror ikke han kommer til å være særlig kompis med broren sin på snart 8.

Det er 7 år mellom broren min og meg, og vi har aldri vært særlig nære. Vet ikke hvorfor, men det ble bare sånn. Nå er vi begge voksne, men vi er på så forskjellig sted i livet.

 

Uansett må du få de barna du vil ha. Når du kan og ønsker å få de. Søsken er jo søsken uansett alder!

[Sint naken biltyv]

Eldste og midterste her har seks år mellom seg. De elsker hverandre veldig og er utrolig tett knyttet sammen😊 Men de krangler som gale da😂 Trodde de ikke kom til å få et tett forhold og trodde de ikke kom til å krangle. Så feil kan man ta.

[Roheryn]

Her blir det sju år i mellom. Den vordende storesøster gleder seg veldig! De blir kanskje ikke lekekamerater de første årene, men det trenger ikke bety at de får et dårlig forhold.

 

Selv har jeg en bror som er sju år yngre, og vi har et minst like tett og godt forhold som jeg har til han som er to år yngre enn meg. Jeg og han midterste lekte nok bedre sammen i barndommen (men vi lekte alle tre også), men med årene har det jevnet seg ut. Og til gjengjeld så har jeg alltid hatt et veldig sånn beskyttende storesøster-forhold til ham. Han har blitt passet godt på oppigjennom av to eldre søsken 😊 (husker en gang noen i klassen hans hadde vært ekle med ham, og den fem år eldre broren heiv seg på sykkelen og sykla ei halv mil hver vei for å kjefte dem huden full 😛)

 

En annen fordel er at du slipper mye søskensjalusi - en sjuåring forstår mye mer og klarer kanskje lettere å godta at en ny baby tar mye tid i starten.

[Anonym bruker]

10 år mellom her, og de har stor glede av hverandre!

Anonymous poster hash: ab0c1...586

[Anonym bruker]

Jeg har flere søsken. De er 2, 5, 12, 15 og 17 år yngre enn meg. Best forhold har jeg til hun som er 12 år yngre. Verst med hun på 2, selv om det er et helt greit forhold. Tror ikke du skal tenke så mye på akkurat deg og mannen din, det er mange ting som kan skje få et søsken dere!

 

Anonymous poster hash: ae876...75f

[Anonym bruker]

5 år mellom mine døtre. De er 1 og 6 år. Forguder hverandre. To år mellom meg og min bror. Vi kranglet mye og slåss som barn. Ikke nære idag..

 

Anonymous poster hash: 08d79...6f1

[Anonym bruker]

Her er det 6 år mellom mine, og de er gode venner og har et nært forhold. Selv om største klager over minste, og huff så slitsomt det er med småsøsken. Så ser jeg hvor utrolig glade de er i hverandre. Sikker på at de kommer til å ha et godt forhold som voksne og.

 

Mellom meg og min søster er det 13 års aldersforskjell, og vi har et veldig godt forhold. Og jeg ønsket meg alltid en lillesøster, og da min søster fikk en datter da jeg var 10 år, så ble jeg verdens lykkeligste, og jeg har og et veldig nært forhold til henne.

Anonymous poster hash: ee3cb...552