Baby med hørselshemmede foreldre?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

De har brannalarmer som blinker:) pg barnet lærer seg fort til at det ikke blir hørt om mor/far står med ryggen til;)

Hvordan lærer barnet å snakke, når foreldrene er stumme??

 

Anonymous poster hash: 4579a...989

da lærer de det nok i bhg og av øvrig familie, mens foreldrene lærer barnet tegnspråk

 

Anonymous poster hash: 07d20...29f

For alle døve er stumme... Jeg er døv, men snakke klarer jeg helt fint. Man klarer faktisk ikke å høre på stemmen min at jeg er døv. Det sier iallefall folk. Og det samme gjør audiografer og overleger på ØNH.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Er ingen som har sagt at alle døve er stumme. Anonym spurte hvordan barn lærer å snakke når foreldrene er STUMME! For når man er døv kan man jo snakke, men hva med når man er stum?

Var det hun spurte om, les før du hisser deg opp

 

Anonymous poster hash: 07d20...29f

For meg virket det som at vedkommende gikk utfra at døve er stumme,når tråden handler om døve.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

De har brannalarmer som blinker:) pg barnet lærer seg fort til at det ikke blir hørt om mor/far står med ryggen til;)

Hvordan lærer barnet å snakke, når foreldrene er stumme??

 

Anonymous poster hash: 4579a...989

da lærer de det nok i bhg og av øvrig familie, mens foreldrene lærer barnet tegnspråk

 

Anonymous poster hash: 07d20...29f

For alle døve er stumme... Jeg er døv, men snakke klarer jeg helt fint. Man klarer faktisk ikke å høre på stemmen min at jeg er døv. Det sier iallefall folk. Og det samme gjør audiografer og overleger på ØNH.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Er imponert over at du klarer å snakke så rent! Jobber med en som er døv og hun kan snakke tydelig nok til at vi forstår men det er lett å høre at hun er døv. I tillegg har hun aldri lært å skrive skikkelig. Bytter om på ord og mange ord mangler, hun oversetter liksom direkte fra tegnspråk så det kan være vanskelig å lese hva hun skriver;) men veldig kjekt å jobbe med henne, har lært mye tegnspråk så nå kan jeg kommunisere med andre døve også så det er veldig kjekt å kunne!

Takk :-) Det må være superheltkraften min siden ørene ikke funker.

 

Er kjekt med slike som deg som gidder å lære hvordan man skal kommunisere med døve.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

[Miss Honey]

 

 

 

 

 

De har brannalarmer som blinker:) pg barnet lærer seg fort til at det ikke blir hørt om mor/far står med ryggen til;)

Hvordan lærer barnet å snakke, når foreldrene er stumme??

 

Anonymous poster hash: 4579a...989

da lærer de det nok i bhg og av øvrig familie, mens foreldrene lærer barnet tegnspråk

 

Anonymous poster hash: 07d20...29f

For alle døve er stumme... Jeg er døv, men snakke klarer jeg helt fint. Man klarer faktisk ikke å høre på stemmen min at jeg er døv. Det sier iallefall folk. Og det samme gjør audiografer og overleger på ØNH.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Er imponert over at du klarer å snakke så rent! Jobber med en som er døv og hun kan snakke tydelig nok til at vi forstår men det er lett å høre at hun er døv. I tillegg har hun aldri lært å skrive skikkelig. Bytter om på ord og mange ord mangler, hun oversetter liksom direkte fra tegnspråk så det kan være vanskelig å lese hva hun skriver;) men veldig kjekt å jobbe med henne, har lært mye tegnspråk så nå kan jeg kommunisere med andre døve også så det er veldig kjekt å kunne!

Takk :-) Det må være superheltkraften min siden ørene ikke funker.

 

Er kjekt med slike som deg som gidder å lære hvordan man skal kommunisere med døve.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Hun er alene døv blant veldig mange hørende på jobb så vi må være flinke til å bruke tegnspråk mens vi snakker med hverandre sånn at hun ikke faller utenom gruppen. Har blitt så vant til å bruke tegn mens jeg snakker at jeg plutselig gjør det hjemme også 😂 er veldig glad for alt eg har lært og tenker at flere burde kunne det grunnleggende for å kommunisere med tegn. Syns egentlig det kunne blitt et valgfag i skolen:) eller at alle kunne lært alfabetet i hvert fall. Så kan en i verste fall stave alt

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

De har brannalarmer som blinker:) pg barnet lærer seg fort til at det ikke blir hørt om mor/far står med ryggen til;)

Hvordan lærer barnet å snakke, når foreldrene er stumme??

 

Anonymous poster hash: 4579a...989

da lærer de det nok i bhg og av øvrig familie, mens foreldrene lærer barnet tegnspråk

 

Anonymous poster hash: 07d20...29f

For alle døve er stumme... Jeg er døv, men snakke klarer jeg helt fint. Man klarer faktisk ikke å høre på stemmen min at jeg er døv. Det sier iallefall folk. Og det samme gjør audiografer og overleger på ØNH.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Er imponert over at du klarer å snakke så rent! Jobber med en som er døv og hun kan snakke tydelig nok til at vi forstår men det er lett å høre at hun er døv. I tillegg har hun aldri lært å skrive skikkelig. Bytter om på ord og mange ord mangler, hun oversetter liksom direkte fra tegnspråk så det kan være vanskelig å lese hva hun skriver;) men veldig kjekt å jobbe med henne, har lært mye tegnspråk så nå kan jeg kommunisere med andre døve også så det er veldig kjekt å kunne!

Takk :-) Det må være superheltkraften min siden ørene ikke funker.

 

Er kjekt med slike som deg som gidder å lære hvordan man skal kommunisere med døve.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Hun er alene døv blant veldig mange hørende på jobb så vi må være flinke til å bruke tegnspråk mens vi snakker med hverandre sånn at hun ikke faller utenom gruppen. Har blitt så vant til å bruke tegn mens jeg snakker at jeg plutselig gjør det hjemme også 😂 er veldig glad for alt eg har lært og tenker at flere burde kunne det grunnleggende for å kommunisere med tegn. Syns egentlig det kunne blitt et valgfag i skolen:) eller at alle kunne lært alfabetet i hvert fall. Så kan en i verste fall stave alt

Dere virker som inkluderende kolleger :-)

 

Jeg brukte selv tegn til babyen med en gang, f.eks jeg sa "nam nam" samtidig som jeg tok håndtegnet for å spise. Et av barnets første ord var "nam nam", og da barnet var 7 måneder viste det håndtegnet for å spise da h*n var sulten. Så barnet vårt har aldri grått av sult siden h*n lærte å si "nam nam", fordi h*n har alltid sagt i fra ved å si "nam nam" og kombinere med håndtegn.

 

Jeg skulle også ønske at tegn-til-tale og tegnspråk var noe alle lærte eller i hvertfall var et valgfag. Er dessverre blitt skremmende mange unge i de siste årene som har stort hørselstap og er døve.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

[Anonym bruker]

Til deg som er døv - takk for at du tar deg tid til å fortelle

 

Er sjelden jeg har hatt kontakt med døve, men de få gangene det har skjedd så har jeg blitt mer frustrert enn de, tror jeg, fordi jeg ikke greier å kommunisere ordentlig. Kan flere språk, så greier gjerne å gjøre meg noenlunde forstått på flere språk. Blir derfor rart å ikke greie det overfor døve.

Gjorde en innsats for å lære alfabetet med døvespråk for noen år siden, men da traff jeg ingen døve på flere år, så da har det dessverre gått i glemmeboka.

 

Enig i at det i det minste burde være et valgfag i skolen, så mange som etter hvert har større hørselstap eller er døve. Det vil jo bare øke på også så mange som skader hørselen med for høy musikk.

 

Det å kunne tegnspråk hadde jo vært veldig praktisk om man er på steder med høy musikk, om man vil kommunisere en beskjed tvers gjennom en folkemengde osv.

 

Morsomt at babyen din lærte tegn og tale samtidig og så tidlig

Anonymous poster hash: 2b184...572

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Jeg er ikke døv, heller ikke noen i familien. Men jeg har lært begge gutta mine noe tegn til tale. Begynte med tegn for melk med eldste da han var spedbarn. Han knakk koden da han var 4-5 mndr og hadde full kontroll over hendene sine. Bablet og viste tegn for melk når han var sulten. Utrolig deilig! Lærte han flere tegn, noen hjemmesnekrede også,og han brukte tegn konsekvent fra 7-8 mndrs alder og kommuniserte med oss uten særlig gråt. Yngste er nå 18 mndr, og bruker en del tegn, men han var veldig tidlig ute med talt kommunikasjon, ikke rene ord, men lyder/ord til bestemte ting, og vi lærte hva han mente, så han bruker ikke tegn på lik linje som eldste gjorde.

 

Flere burde bruke tegn sammen med tale til barna tenker jeg. Hendene har de kontroll over lenge før de klarer å forme ord, og det er så befriende for de små å kommunisere fungerende med de voksne! Ungene mine er noen sabla trassetroll og eldste blir nok politiker eller advokat så mye som han kverulerer og diskuterer, men de har sjelden vært frustrerte over manglende evne til å kommunisere 😂

 

Så jeg tror nok at barn til døvstumme har en fordel der. Å snakke lærer de fort nok i bhg/av andre. Og ang det med å "høre" at barnet gråter er det jo mange hjelpemidler til, alt fra lys til vibrasjoner osv. Tror også at barn til døve lærer seg fortere å bruke andre metoder til å få oppmerksomhet fra de voksne, som å veive med armer, nappe i buksene osv. Å vokse opp med litt mer utfordringer gjør at man blir mer løsningsorientert tror jeg 😉

[Yellow Brick Road]

Svaret på det du spør om er at det finnes utrolig mange hjelpemidler i dag for at foreldrene skal kunne ta vare på barnet selv om de ikke hører.  Det er blinkende lys og vibreringer som noen er inne på her.  Og  uten at jeg har noe bevis på det, så tror jeg at vi mennesker har sanser som oppfatter ting som vi ikke hører eller ser når vi trenger det.  Jeg tror nok også at man fint våkner av blinkende lys.  Tror de fleste av oss ville våknet om lyset plutselig begynte å blinke rundt oss, spesielt når vi vet at det er et varslingsignal.  

 

I tillegg finnes det jo spesielle hjelpemidler for døve i dag, CI, som mange bruker og som gjør at de "hører".  Jeg skriver "hører" fordi det er forskjell på vanlig hørsel og hørsel via CI, men det er et godt hjelpemiddel for mange.  Heldigvis er det veldig sjelden at man både er døv og stum samtidig og mange døve i dag snakker veldig bra, så kombinert med det, går det nok helt fint med barna.  De lærer å snakke via venner, familie, barnehage og skole.  Kanskje lærer de å snakke fortere også fordi de samtidig får tegn inn med morsmelka.  

[Anonym bruker]

Til Anonym 572

Takk for fine ord :-) Jeg skjønner veldig godt at man blir frustert når man ikke får til kommunikasjonen. Da blir det vår jobb å lære dere hørende det. Viktig å huske på at ingen døve har det på samme måte, så jeg kan kun forklare utfra meg selv. Folk blir stresset når jeg sier at jeg er døv. Sikkert fordi de ikke kan tegn-til-tale. Og så begynner de å rope så de blir helt blå i fjeset. Jeg sier at jeg er ikke avhengig av å bli snakket til med tegn, jeg klarer meg helt fint ved å lese på munn. Så ikke rop, det nytter jo ikke, men snakk tydelig og form munnen etter ordene og se på meg når du snakker. Du kan faktisk ha hviskevolum på stemmen din når du snakker tydelig til meg. Ikke snakk til meg mens du går vekk eller med ryggen til. Og ikke hold hendene foran munn. Dempet belysning med stearinlys og være døv er en dårlig kombinasjon :-P ;-) Og jeg selv må snakke tydelig hvis jeg skal kreve at andre skal snakke tydelig til meg. Det må gå begge veier :-)

 

Som Yellow Brick Road skriver, man våkner lett av at det lyser opp og/eller blinker. Jeg som er døv gjør iallefall det, blir mer var for lys i mørket. Og det er stor hjelp å ha babycall med vibrering og kamera. Med kamera på babycallen er det lett å se om babyen/barnet gråter eller bare laget lyd i søvne. Synet mitt kompenserer veldig for at jeg ikke hører. Jeg bruker øynene veldig mye for å få med meg ting. Og lyd er jo lydbølger, f. eks jeg hører ikke et skarpt og høyt hundebjeff, men jeg føler lydbølgen, vibrasjonen, av bjeffet i ørene. Jeg hører ikke at ting detter i gulvet, men kan kjenne vibrasjonen i gulvet av at en ting datt i gulvet selv om jeg sto i rommet ved siden av.

 

Det som Yellow Brick Road skriver om CI er viktig å tenke på, fordi normalt hørende tror gjerne at CI er et mirakel og gjør at alle døve kan høre igjen. Man kan "høre" igjen, hvis implantatet fungerer på vedkommende. Hvis det fungerer har man en veldig dårlig hørsel på grensen til helt døv og lydbildet vil ikke være naturlig - lyden vil være litt robotaktig.

 

Som Blafrende Hengejur skriver, barn tar håndtegn før tale. Så i grunn lurt å bruke håndtegn for spise, mett i magen, sove og slike nyttige tegn selv om barnet har et hørende miljø i hjemmet sitt. Jeg satt mye med barnet og så på barnesanger med tegn-til-tale på YouTube. Søk på "Et skritt foran", de har lagt ut mange og gode sanger med tegn-til-tale. Man lærer fort ved hjelp av sanger og regler :-)

 

Barn er veldig tilpasningsdyktige, de skjønner fort at noen ikke hører. Barnet vårt er flink til å ha ansiktet sitt mot meg når h*n snakker til meg. Og barnet tar meg på armen/beinet/ryggen hvis jeg ikke får med meg at jeg blir snakket til.

 

Barnet vårt snakket tidlig med tegn og med stemmen. Barnet hører heldigvis ikke dårlig. ØNH, helsestasjonen og barnehagen sier at barnet vårt er veldig tydelig i ansiktsmimmikken, i kroppsspråket og i stemmen. H*n har alltid vært lett å skjønne hva h*n mener og vil. Barnehagen syntes det gjorde kommunikasjonen lettere med barnet vårt da h*n var ved 1 års alder, fordi de skjønte h*n lettere enn de andre 1åringene som ikke hadde døvt hjemmemiljø. Det at jeg er døv og selv er så bevisst på å være tydelig med talen min, ansiktsmimmikken, kroppsspråket mitt og at jeg former munnen min riktig uten å mumle har kanskje vært en fordel for meg og barnet vårt.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

[Anonym bruker]

Til Anonym 572

Takk for fine ord :-) Jeg skjønner veldig godt at man blir frustert når man ikke får til kommunikasjonen. Da blir det vår jobb å lære dere hørende det. Viktig å huske på at ingen døve har det på samme måte, så jeg kan kun forklare utfra meg selv. Folk blir stresset når jeg sier at jeg er døv. Sikkert fordi de ikke kan tegn-til-tale. Og så begynner de å rope så de blir helt blå i fjeset. Jeg sier at jeg er ikke avhengig av å bli snakket til med tegn, jeg klarer meg helt fint ved å lese på munn. Så ikke rop, det nytter jo ikke, men snakk tydelig og form munnen etter ordene og se på meg når du snakker. Du kan faktisk ha hviskevolum på stemmen din når du snakker tydelig til meg. Ikke snakk til meg mens du går vekk eller med ryggen til. Og ikke hold hendene foran munn. Dempet belysning med stearinlys og være døv er en dårlig kombinasjon :-P ;-) Og jeg selv må snakke tydelig hvis jeg skal kreve at andre skal snakke tydelig til meg. Det må gå begge veier :-)

 

Som Yellow Brick Road skriver, man våkner lett av at det lyser opp og/eller blinker. Jeg som er døv gjør iallefall det, blir mer var for lys i mørket. Og det er stor hjelp å ha babycall med vibrering og kamera. Med kamera på babycallen er det lett å se om babyen/barnet gråter eller bare laget lyd i søvne. Synet mitt kompenserer veldig for at jeg ikke hører. Jeg bruker øynene veldig mye for å få med meg ting. Og lyd er jo lydbølger, f. eks jeg hører ikke et skarpt og høyt hundebjeff, men jeg føler lydbølgen, vibrasjonen, av bjeffet i ørene. Jeg hører ikke at ting detter i gulvet, men kan kjenne vibrasjonen i gulvet av at en ting datt i gulvet selv om jeg sto i rommet ved siden av.

 

Det som Yellow Brick Road skriver om CI er viktig å tenke på, fordi normalt hørende tror gjerne at CI er et mirakel og gjør at alle døve kan høre igjen. Man kan "høre" igjen, hvis implantatet fungerer på vedkommende. Hvis det fungerer har man en veldig dårlig hørsel på grensen til helt døv og lydbildet vil ikke være naturlig - lyden vil være litt robotaktig.

 

Som Blafrende Hengejur skriver, barn tar håndtegn før tale. Så i grunn lurt å bruke håndtegn for spise, mett i magen, sove og slike nyttige tegn selv om barnet har et hørende miljø i hjemmet sitt. Jeg satt mye med barnet og så på barnesanger med tegn-til-tale på YouTube. Søk på "Et skritt foran", de har lagt ut mange og gode sanger med tegn-til-tale. Man lærer fort ved hjelp av sanger og regler :-)

 

Barn er veldig tilpasningsdyktige, de skjønner fort at noen ikke hører. Barnet vårt er flink til å ha ansiktet sitt mot meg når h*n snakker til meg. Og barnet tar meg på armen/beinet/ryggen hvis jeg ikke får med meg at jeg blir snakket til.

 

Barnet vårt snakket tidlig med tegn og med stemmen. Barnet hører heldigvis ikke dårlig. ØNH, helsestasjonen og barnehagen sier at barnet vårt er veldig tydelig i ansiktsmimmikken, i kroppsspråket og i stemmen. H*n har alltid vært lett å skjønne hva h*n mener og vil. Barnehagen syntes det gjorde kommunikasjonen lettere med barnet vårt da h*n var ved 1 års alder, fordi de skjønte h*n lettere enn de andre 1åringene som ikke hadde døvt hjemmemiljø. Det at jeg er døv og selv er så bevisst på å være tydelig med talen min, ansiktsmimmikken, kroppsspråket mitt og at jeg former munnen min riktig uten å mumle har kanskje vært en fordel for meg og barnet vårt.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Takk for at du tok deg tid til å svare 😊 kjekt å vite litt mer når man går rundt og er nysgjerrig 😉

 

Anonymous poster hash: 9eca7...f6a

[Anonym bruker]

 

Til Anonym 572

Takk for fine ord :-) Jeg skjønner veldig godt at man blir frustert når man ikke får til kommunikasjonen. Da blir det vår jobb å lære dere hørende det. Viktig å huske på at ingen døve har det på samme måte, så jeg kan kun forklare utfra meg selv. Folk blir stresset når jeg sier at jeg er døv. Sikkert fordi de ikke kan tegn-til-tale. Og så begynner de å rope så de blir helt blå i fjeset. Jeg sier at jeg er ikke avhengig av å bli snakket til med tegn, jeg klarer meg helt fint ved å lese på munn. Så ikke rop, det nytter jo ikke, men snakk tydelig og form munnen etter ordene og se på meg når du snakker. Du kan faktisk ha hviskevolum på stemmen din når du snakker tydelig til meg. Ikke snakk til meg mens du går vekk eller med ryggen til. Og ikke hold hendene foran munn. Dempet belysning med stearinlys og være døv er en dårlig kombinasjon :-P ;-) Og jeg selv må snakke tydelig hvis jeg skal kreve at andre skal snakke tydelig til meg. Det må gå begge veier :-)

 

Som Yellow Brick Road skriver, man våkner lett av at det lyser opp og/eller blinker. Jeg som er døv gjør iallefall det, blir mer var for lys i mørket. Og det er stor hjelp å ha babycall med vibrering og kamera. Med kamera på babycallen er det lett å se om babyen/barnet gråter eller bare laget lyd i søvne. Synet mitt kompenserer veldig for at jeg ikke hører. Jeg bruker øynene veldig mye for å få med meg ting. Og lyd er jo lydbølger, f. eks jeg hører ikke et skarpt og høyt hundebjeff, men jeg føler lydbølgen, vibrasjonen, av bjeffet i ørene. Jeg hører ikke at ting detter i gulvet, men kan kjenne vibrasjonen i gulvet av at en ting datt i gulvet selv om jeg sto i rommet ved siden av.

 

Det som Yellow Brick Road skriver om CI er viktig å tenke på, fordi normalt hørende tror gjerne at CI er et mirakel og gjør at alle døve kan høre igjen. Man kan "høre" igjen, hvis implantatet fungerer på vedkommende. Hvis det fungerer har man en veldig dårlig hørsel på grensen til helt døv og lydbildet vil ikke være naturlig - lyden vil være litt robotaktig.

 

Som Blafrende Hengejur skriver, barn tar håndtegn før tale. Så i grunn lurt å bruke håndtegn for spise, mett i magen, sove og slike nyttige tegn selv om barnet har et hørende miljø i hjemmet sitt. Jeg satt mye med barnet og så på barnesanger med tegn-til-tale på YouTube. Søk på "Et skritt foran", de har lagt ut mange og gode sanger med tegn-til-tale. Man lærer fort ved hjelp av sanger og regler :-)

 

Barn er veldig tilpasningsdyktige, de skjønner fort at noen ikke hører. Barnet vårt er flink til å ha ansiktet sitt mot meg når h*n snakker til meg. Og barnet tar meg på armen/beinet/ryggen hvis jeg ikke får med meg at jeg blir snakket til.

 

Barnet vårt snakket tidlig med tegn og med stemmen. Barnet hører heldigvis ikke dårlig. ØNH, helsestasjonen og barnehagen sier at barnet vårt er veldig tydelig i ansiktsmimmikken, i kroppsspråket og i stemmen. H*n har alltid vært lett å skjønne hva h*n mener og vil. Barnehagen syntes det gjorde kommunikasjonen lettere med barnet vårt da h*n var ved 1 års alder, fordi de skjønte h*n lettere enn de andre 1åringene som ikke hadde døvt hjemmemiljø. Det at jeg er døv og selv er så bevisst på å være tydelig med talen min, ansiktsmimmikken, kroppsspråket mitt og at jeg former munnen min riktig uten å mumle har kanskje vært en fordel for meg og barnet vårt.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Takk for at du tok deg tid til å svare 😊 kjekt å vite litt mer når man går rundt og er nysgjerrig 😉

 

Anonymous poster hash: 9eca7...f6a

Bare hyggelig :-)

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

[mamma'n til 2 :)]

Der jeg gikk hjelpepleierlinja på videregående, kunne vi faktisk velge tegnspråk i valgfag. Noe jeg også gjorde siste året på videregående. Men nå er dette 18 år siden da. Trist om den muligheten ikke lenger er der...

[**venter**]

Jeg syntes det var interessant å lese om flere som har brukt tegn-til-tale, uten å ha et reelt behov for det (utviklingshemming, forsinket språkutvikling el). Vi brukte flere tegn bevisst med barnet vårt, og det gjorde h*n trygg på språk tror jeg, og evnen til å kommunisere med annet enn kroppsspråk/gråt ble i veldig tidlig alder, tydelig. Ved et år hadde h*n hele elleve tydelige ord h*n kunne si, i tillegg til tegnene. Snakker helt rent som 3åring og har hele tiden vært klar på kommunikasjon, ivrig etter å lære, samt selvretter i stor grad. Trenger ikke ha direkte sammenheng med tegn-til-tale, men jeg har hørt flere med samme erfaring, så kommer til å praktisere det neste gang også. Gjerne med enda flere tegn enn de typiske for basalbehovene.

[Gulosten™]

 

 

 

 

 

 

 

 

De har brannalarmer som blinker:) pg barnet lærer seg fort til at det ikke blir hørt om mor/far står med ryggen til;)

Hvordan lærer barnet å snakke, når foreldrene er stumme?? Anonymous poster hash: 4579a...989

da lærer de det nok i bhg og av øvrig familie, mens foreldrene lærer barnet tegnspråk Anonymous poster hash: 07d20...29f

For alle døve er stumme... Jeg er døv, men snakke klarer jeg helt fint. Man klarer faktisk ikke å høre på stemmen min at jeg er døv. Det sier iallefall folk. Og det samme gjør audiografer og overleger på ØNH. Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Du hører ingenting, hvirdan har du lært å snakke da????Anonymous poster hash: 4579a...989

Jeg er ikke døvstum, bare døv. Det er en STOR forskjell.Anonymous poster hash: d8d14...b2f

skjønner at det er stor forskjell. Men samtidig er det jo imponeredne om du snakker "reint" for det er jo veldig mange lyder som utgjør hvordan ordene høres ut. Så er vel kanskje derfor den over lurer på hvordan du har lært å snakke. For skjønner at man kan lære å si ord utfra å lese på munnen, men hvordan få lydene helt korrekt liksom? Veldig gøy at du tar å svarer, tror vi er veldig mange uvitne naive mennesker som helt skjønner hvordan alt går an

 

Anonymous poster hash: a3efb...241

Jeg burdte skrevet i første innlegget mitt at jeg var nesten helt døv da jeg begynte å snakke, jeg ble bare så irritert over at ene Anonyme skrev at døve er stumme. Noen er døvstumme ja, men å være døv er ikke ensbetydende med å være stum.

 

Men altså jeg var fra jeg begynte å snakke døv på ene øra og veldig lite hørsel igjen på den andre øra. Fikk ikke med meg noe særlig. Begynte ikke med høreapparat før par år på barneskolen. Nå i voksen alder er jeg døv og må konstant lese på munn til den som snakker til meg.

 

Grunnen til at jeg snakker normalt og treffer rett på ordene er fordi foreldrene mine satt veldig mye med meg og pirket på meg mens vi hadde taletrening. Jeg lærte hvordan ord skal formes med munnen ved at jeg holdt ene hånden på f.eks mammas munn og den andre på min munn slik at jeg kjente i håndflaten min hvordan mamma formet munnen når hun sa et ord og jeg apet etter henne ved å kjenne min munn forme seg etter ordet i håndflaten min.

 

Og jeg hadde fast taletrening med logoped i flere år på barneskolen. For å lære å lese på munn og for å lære å snakke normalt.

 

Overlegene og audiografene på sykehusene og Rikshospitalet er imponerte over talen min. De sier at det er pga. all den taletreningen som jeg gjennomgikk fra jeg var veldig liten.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Og forresten, strupen viberer faktisk når man er absolutt døv. Så derfor kauker jeg ikke som en tåkelur når jeg snakker. For jeg kjenner på vibreringen i strupen om jeg snakker for høyt ;-)

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Det er spennende å lese, jeg jobber på ØNH på Riksen og har truffet mange pasienter som har helt eller delvis redusert hørsel, og mange merker ikke selv hvor høyt de snakket Er en artig historie om fruen som snakket veldig høyt, som kom på time. Kollegaen min spør om etternavnet og hun bøyer seg inn i luka og "roper" BANG!

 

Om det er helt sant vet jeg ikke Hehe

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De har brannalarmer som blinker:) pg barnet lærer seg fort til at det ikke blir hørt om mor/far står med ryggen til;)

Hvordan lærer barnet å snakke, når foreldrene er stumme?? Anonymous poster hash: 4579a...989

da lærer de det nok i bhg og av øvrig familie, mens foreldrene lærer barnet tegnspråk Anonymous poster hash: 07d20...29f

For alle døve er stumme... Jeg er døv, men snakke klarer jeg helt fint. Man klarer faktisk ikke å høre på stemmen min at jeg er døv. Det sier iallefall folk. Og det samme gjør audiografer og overleger på ØNH. Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Du hører ingenting, hvirdan har du lært å snakke da????Anonymous poster hash: 4579a...989

Jeg er ikke døvstum, bare døv. Det er en STOR forskjell.Anonymous poster hash: d8d14...b2f

skjønner at det er stor forskjell. Men samtidig er det jo imponeredne om du snakker "reint" for det er jo veldig mange lyder som utgjør hvordan ordene høres ut. Så er vel kanskje derfor den over lurer på hvordan du har lært å snakke. For skjønner at man kan lære å si ord utfra å lese på munnen, men hvordan få lydene helt korrekt liksom? Veldig gøy at du tar å svarer, tror vi er veldig mange uvitne naive mennesker som helt skjønner hvordan alt går an

 

Anonymous poster hash: a3efb...241

Jeg burdte skrevet i første innlegget mitt at jeg var nesten helt døv da jeg begynte å snakke, jeg ble bare så irritert over at ene Anonyme skrev at døve er stumme. Noen er døvstumme ja, men å være døv er ikke ensbetydende med å være stum.

 

Men altså jeg var fra jeg begynte å snakke døv på ene øra og veldig lite hørsel igjen på den andre øra. Fikk ikke med meg noe særlig. Begynte ikke med høreapparat før par år på barneskolen. Nå i voksen alder er jeg døv og må konstant lese på munn til den som snakker til meg.

 

Grunnen til at jeg snakker normalt og treffer rett på ordene er fordi foreldrene mine satt veldig mye med meg og pirket på meg mens vi hadde taletrening. Jeg lærte hvordan ord skal formes med munnen ved at jeg holdt ene hånden på f.eks mammas munn og den andre på min munn slik at jeg kjente i håndflaten min hvordan mamma formet munnen når hun sa et ord og jeg apet etter henne ved å kjenne min munn forme seg etter ordet i håndflaten min.

 

Og jeg hadde fast taletrening med logoped i flere år på barneskolen. For å lære å lese på munn og for å lære å snakke normalt.

 

Overlegene og audiografene på sykehusene og Rikshospitalet er imponerte over talen min. De sier at det er pga. all den taletreningen som jeg gjennomgikk fra jeg var veldig liten.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Og forresten, strupen viberer faktisk når man er absolutt døv. Så derfor kauker jeg ikke som en tåkelur når jeg snakker. For jeg kjenner på vibreringen i strupen om jeg snakker for høyt ;-)

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Det er spennende å lese, jeg jobber på ØNH på Riksen og har truffet mange pasienter som har helt eller delvis redusert hørsel, og mange merker ikke selv hvor høyt de snakket Er en artig historie om fruen som snakket veldig høyt, som kom på time. Kollegaen min spør om etternavnet og hun bøyer seg inn i luka og "roper" BANG!

 

Om det er helt sant vet jeg ikke Hehe

Hehe, ser det veldig godt for meg! 😂 Jeg hadde nok vært en skriker selv hvis det ikke var for all innsatsen fra meg sjøl, foreldrene mine, de nærmeste rundt meg og de gode logopedene.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

[Gjest Antarctica]

Hva er forskjellen? Jeg har aldri skjønt det Helen keller- opplegget?Anonymous poster hash: 4579a...989

Helen Keller mistet hørsel OG syn da hun var ganske liten (etter en barnesykdom, for øvrig...)

Så tegnspråk var aldri noe alternativ. I stedet måtte hun lære seg å avlese hva folk sa ved å holde hånden mot leppene og halsen deres mens de snakket. Hennes situasjon var nok noe spesiell sammenlignet med de fleste døves.

Endret 10. juli 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

Til info: ingenting som heter døvstum lengre. Det var et ord de brukte før i tiden. Det å være stum, betyr at man ikke kan lage lyd. Er selv tunghørt med høreapparater. Vet det er mange døve som misliker døvstum ordet, det forklarer noe som ikke er tilfelle.

 

Anonymous poster hash: e5e29...fc9

[Gjest Darwinia:-)]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De har brannalarmer som blinker:) pg barnet lærer seg fort til at det ikke blir hørt om mor/far står med ryggen til;)

Hvordan lærer barnet å snakke, når foreldrene er stumme?? Anonymous poster hash: 4579a...989

da lærer de det nok i bhg og av øvrig familie, mens foreldrene lærer barnet tegnspråk Anonymous poster hash: 07d20...29f

For alle døve er stumme... Jeg er døv, men snakke klarer jeg helt fint. Man klarer faktisk ikke å høre på stemmen min at jeg er døv. Det sier iallefall folk. Og det samme gjør audiografer og overleger på ØNH. Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Du hører ingenting, hvirdan har du lært å snakke da????Anonymous poster hash: 4579a...989

Jeg er ikke døvstum, bare døv. Det er en STOR forskjell.Anonymous poster hash: d8d14...b2f

skjønner at det er stor forskjell. Men samtidig er det jo imponeredne om du snakker "reint" for det er jo veldig mange lyder som utgjør hvordan ordene høres ut. Så er vel kanskje derfor den over lurer på hvordan du har lært å snakke. For skjønner at man kan lære å si ord utfra å lese på munnen, men hvordan få lydene helt korrekt liksom? Veldig gøy at du tar å svarer, tror vi er veldig mange uvitne naive mennesker som helt skjønner hvordan alt går an

 

Anonymous poster hash: a3efb...241

Jeg burdte skrevet i første innlegget mitt at jeg var nesten helt døv da jeg begynte å snakke, jeg ble bare så irritert over at ene Anonyme skrev at døve er stumme. Noen er døvstumme ja, men å være døv er ikke ensbetydende med å være stum.

 

Men altså jeg var fra jeg begynte å snakke døv på ene øra og veldig lite hørsel igjen på den andre øra. Fikk ikke med meg noe særlig. Begynte ikke med høreapparat før par år på barneskolen. Nå i voksen alder er jeg døv og må konstant lese på munn til den som snakker til meg.

 

Grunnen til at jeg snakker normalt og treffer rett på ordene er fordi foreldrene mine satt veldig mye med meg og pirket på meg mens vi hadde taletrening. Jeg lærte hvordan ord skal formes med munnen ved at jeg holdt ene hånden på f.eks mammas munn og den andre på min munn slik at jeg kjente i håndflaten min hvordan mamma formet munnen når hun sa et ord og jeg apet etter henne ved å kjenne min munn forme seg etter ordet i håndflaten min.

 

Og jeg hadde fast taletrening med logoped i flere år på barneskolen. For å lære å lese på munn og for å lære å snakke normalt.

 

Overlegene og audiografene på sykehusene og Rikshospitalet er imponerte over talen min. De sier at det er pga. all den taletreningen som jeg gjennomgikk fra jeg var veldig liten.

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Og forresten, strupen viberer faktisk når man er absolutt døv. Så derfor kauker jeg ikke som en tåkelur når jeg snakker. For jeg kjenner på vibreringen i strupen om jeg snakker for høyt ;-)

 

Anonymous poster hash: d8d14...b2f

Trenger ikke å være så hårsår, selv om du er døv, og ikke døvstum.

 

Anonymous poster hash: 4579a...989

Du overså smileyen på slutten så du fikk sjansen til å være litt sur du også?