Barn på besøk som vil spise hele tiden!

[Anonym bruker]

Noen barn inkludert mine har fått beskjed om å spørre når de er borte, ellersi ifra om de er sulten eller tøste. Samme sier jeg til besøk vi har, er du sulten si ifra. Positivt at barn tørr spørre og ikke går tom for energi. Klart de prøver seg mulig deres barn gjør andre steder å☺

 

At barn tørr er jo tegn på trygghet og ikke nødvendigvis frekkhet.

 

Anonymous poster hash: 0d95b...8dd

Helt greit at barn spør, ihvertfall om de har vært på besøk en stund.

Men da gjerne at de forteller at de er sultene og spør om de kan få noe å spise eller å drikke.

 

Verre er det med barn som forlanger mat, gjerne i det de har nettopp kommet inn døra hos deg, eller som klager over det de får. Altså greit at ungen sier fra at den ikke liker et pålegg eller noe men disse barna som får tilbud om vann men prøver å forlange saft/brus. Får tilbud om brød/knekkerbrød men prøver å forlange annen type mat, godteri osv.

 

Her er det heldigvis få unger som oppfører seg slik. Min ene datter har ei venninne som kan prøve seg å spørre etter kjeks, godteri eller annet men hun får nei til svar og godtar det. Jeg har prøvd å forklare henne mange ganger at man skal spørre og ikke forlange og når man får tilbud sier man ja takk eller nei takk men trenger ikke å be om annet. Det har tatt tid men det går etterhvert inn. Første gangene hun var her gikk hun å tok ting i skapet selv så jeg måtte passe på hele tiden slik at hun ikke kom unna med det. Det var ekstremt slitsomt, jeg vet hun er typen som tar alt hun føler for i skapene hjemme uten at de tar henne fatt på det. (noe som dessverre gir utslag i at hun nå nærer seg overvektig) og dette var en overgang for meg å få besøk av for mine barn tar aldri noe i skapene uten å spørre om lov.

Men etter gjentatte beskjeder har nå lært at vil man ha noe så spør man og at det er ikke vits å spørre etter potetgull/is/kjeks/godteri.

Hun er en herlig jente ellers da så hun har alltid vært hjertelig velkommen her i huset.

 

Anonymous poster hash: 0455d...efd

[*SommerFrisk*]

Her er det alltid barn.

Og alltid får de mat. Aldri tenkt over det?

Såklart får de også drikke, og gjerne kveldsmat om vi rekker det før jfr drar hjem.

Har aldri faktisk tenkt over at det kan irritere.

 

Får legge til at eldstemann (som er det eneste som er stor nok til å besøke venner sånn) får beskjed om å spørre fint.

-Alltid bare fått gode tilbakemeldinger.

Men det er kanskje ikke rart, foreldrene til barna han besøker er ganske lik oss.

Endret 6. juli 2015 av Hestebriller

[Anonym bruker]

Mine barn liker å spise borte. De spiser veldig variert hjemme også. Jeg passer på å gi dem mat før vi skal på besøk men av og til er de bare overbegeisret for å prøve nye ting. Feks. Stappet storebroren på 4 år all sjokolade fra onkelen hans satte frem ved besøk hjemme hos han. Flaut.

 

 

Anonymous poster hash: bfd3f...613

Stoppet du ikke ungen din før han hadde tatt alt?

 

Anonymous poster hash: ddb3b...e47

[Anonym bruker]

Vi har veldig mange unger på besøk her, så meg og mannen fant fort ut at vi måtte være kjipe på maten. Ikke for å være vrange, men noen maser på mat hele tiden, noen er kravstore og non forlanger. Så vi har sagt til ungene at når de har besøk kan de ta havregryn/cornflaks evt brødmat. De syns vi var litt kjipe men de forsto fort hvorfor vi sa det, nå sier de til besøket som maser på mat at de kan ta seg havregryn ellr cornflaks om de er sultene, om ikke det er bra nok får de gå hjem og spise. Ungene gidder ikke høre på klaging av feil brød, feil pålegg, hvorfor vi ikke har sjokopålehg, hvorfor ikke saft ikke er en tørstedrikk her i huset osv.

Og ikke gidderr vi voksne lage mat, ungene må ordne selv.

 

Jeg kutter ofte opp grønnsaker og frukt og setter frem, men det er om jeg har tid og lyst. Jeg kan også lage mat og brødfø en hel hær her, men det er også om jeg har tid og lyst. For meg fire barn i hus err vi endel fra før av, så når ungene har noen venner med hjem hver seg kan det plutselig være tyve unger som er sultene her. Da er det greit å ha vært litt kjip fra starten, for nå ordner ungene seg mat selv og ingen maser, klager eller forlanger. Og gjør jeg noe ekstra blir de kjempe glade. Mye kosligere for alle å heller kose seg innimellom.

 

Anonymous poster hash: 89a22...4a4

[Anonym bruker]

Si at det er uhøflig å spørre etter mat som ikke er satt frem, og at barnet neppe visste det før nå. "Derfor gjør det ikke noe om at du spurte nå, men ikke gjør det igjen er du snill."Anonymous poster hash: 41dc6...9a7

Anonymous poster hash: 9bc87...16a

 

Akkurat den påstanden der var det en EVIG lang tråd om for noen uker siden, der veldig mange dibbere mente at det er helt greit og høflig å be om noen annet eller mer enn det som står fremme. Mange brukte argumentet om at "mine gjester skal føle seg vel hos meg".

 

Jeg personlig syns det er skammelig uhøflig å be om noe som vertskapet ikke har budt fram, med unntak av f eks å be om salt og pepper. Det møtte jeg mye motbør på. Men jeg ser at det er andre krav for voksne enn for barn - eller kanskje har disse ungene foreldre som selv spør etter alternativer når de er gjest hos noen?

 

Anonymous poster hash: 9bc87...16a

[Yellow Brick Road]

Jeg synes ikke man skal belære andre barn om hva som er høflig eller ikke så lenge det ikke gjelder vanlig norsk tradisjonell høflighet, som å si takk osv.  Så får meg blir det helt feil å si til noen at det er uhøflig å spørre etter mat eller drikke.  Er barnet tørst eller sultent, så må det få lov til å spørre.  Men barnet må også lære reglene for huset det er i.  Her hos oss serveres det vann om barna er tørste utenom måltidene, uten unntak.  Er de tørste, får de tilbud om vann.  Vil de ikke ha vann, så får de enten gå hjem å drikke eller la være drikke.  Maser de og sier "jeg vil ha", forteller jeg dem at sånt er ikke lov til å si i vårt hus.  Ber de om mat, så får det enten beskjed om å gå hjem å spise, eller beskjed om at de må vente til vi skal spise.  Vi er ganske nøye på at vi ikke skal småspise mellom måltidene, men unntaksvis kan det serveres en is i sommervarmen.  Men ikke om de maser på å få is.  Det gjelder mine unger og det gjelder andres unger.

 

Det er barn som  har overspisingsproblemer, vi har det i familien, og dermed er vi ekstra nøye på at andre barn, så sant vi ikke har andre avtaler med foreldrene ikke får mat hos oss selv om de ber om det.  Har de vært der lenge og det er lunsjetid, så får de mat sammen med mine, men ingen får mat hos oss om de kommer rett inn døra og spør.  Da får de beskjed om å gå hjem å spise.

 

Det skal nok mer til enn mas om drikke, mat og snop til før jeg vil kalle barn frekke, og jeg tenker at her er det vi som voksne som må sette grenser.  

[Anonym bruker]

 

Mine barn liker å spise borte. De spiser veldig variert hjemme også. Jeg passer på å gi dem mat før vi skal på besøk men av og til er de bare overbegeisret for å prøve nye ting. Feks. Stappet storebroren på 4 år all sjokolade fra onkelen hans satte frem ved besøk hjemme hos han. Flaut.

 

 

Anonymous poster hash: bfd3f...613

Men hvis fireåringen forsyner seg med så mye sjokolade, så må jo du som mor begrense ham. Det er foreldrenes oppgave å lære barna normal høflighet og folkeskikk når de er på besøk, som feks å ikke forsyne seg før verten har sagt versågod, og ikke ta all sjokoladen som er satt frem fordi det finnes andre der som også kanskje vil ha.

 

Anonymous poster hash: 76cb5...d3e

Ja,enig,men han har aldri gjort det før,eller siden for den saks skyld. Verten sa værsågod...sjokoladen var i form av skjell så han syntes det var interessant.

Men de liker å prøve ditt og datt. Vi passer på å lære dem å vise høflighet,men det skjer jo pinlige ting med barn.

 

 

Anonymous poster hash: bfd3f...613

[Anonym bruker]

 

 

Mine barn liker å spise borte. De spiser veldig variert hjemme også. Jeg passer på å gi dem mat før vi skal på besøk men av og til er de bare overbegeisret for å prøve nye ting. Feks. Stappet storebroren på 4 år all sjokolade fra onkelen hans satte frem ved besøk hjemme hos han. Flaut.

 

 

Anonymous poster hash: bfd3f...613

Stoppet du ikke ungen din før han hadde tatt alt?

 

Anonymous poster hash: ddb3b...e47

Vi voksne snakket sammen og da vi snudde hodet var 5 biter i munnen.

 

 

Anonymous poster hash: bfd3f...613

[Anonym bruker]

Når jeg leser dette innlegget,ser jeg at jeg var et veldig høflig barn. Jeg ba aldri noen om å spise når jeg var på besøk og om jeg var tilbudt,sa jeg nei. Mine foreldre laget alltid god mat og jeg fikk alt av snop jeg ønsket men likevel da jeg på besøk var jeg sulten og jeg skammet meg for å be om mat. Og jeg hadde mange venner og var borte ofte. Derfor lærte jeg barna mine å spise ute. Det kan være uhøflig men jeg synes det er bedre enn å være sulten og høflig.

 

Anonymous poster hash: bfd3f...613