Kunne du levd med dette?

[Anonym bruker]

Nei.

Jeg nekter aldri mannen min å dra på fest, og han gjør som deg, 5-6 ganger i året.

Og det gjør jeg også. Men han har fått beskjed om å ta det litt med ro. Klarer han ikke å gå inn døra til huset, kan han legge seg en annen plass :-p

Dette gjelder forsåvidt meg også, men det er skjeldent jeg kommer hjem sørpe dritings. Vi var ikke så gamle da vi fikk vårt første barn, og før det var han ganske hard på flatfylla. Nå har det endret seg betraktelig, derfor er det mye koseligere å sende han på fest når jeg vet han kun kommer hjem lettere brisen!

 

Anonymous poster hash: 4ef9c...7f5

[Anonym bruker]

Det kommer vel an på hva du legger i dumme ting? Har du såret han? Kam det være han er redd du f.eks skal være utro eller gjøre det slutt med han? Kanskje han synes oppførselen din full er såpass ubehagelig at det går ut over hans liv generelt? Det er en grunn til at han misliker det såpass mye... Hvertfall hvis han godtok det før du gjorde disse dumme tingene. Så heldig du er som har en mann som evner å holde seg helt edru. Høres flott ut. Sett pris på det

 

Anonymous poster hash: 41ba2...6a7

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ute så ofte og ikke blir jeg full hver gang heller, men jeg forventer at mannen kan glede seg over at jeg skal ut og kan se mellom fingrene med at jeg sammen med venninner innimellom blir vel fnisete grunnet alkohol. Men hva gjør du når du blir full da? Siden han reagerer?

 

Min mann har jeg bedt om å ikke komme hjem om han skal bli full. Noen ganger går han skikkelig på fylla med noen barndomsklmpiser og da synes jeg det er bedre at han sover borte og kommer hjem edru utpå ettermiddagen, enn å komme dritings i seks tiden på morningen. Ikke så mye av hensyn til meg egentlig, mest barna.

Kanskje det kan være en løsning for dere?

 

Anonymous poster hash: f5867...84f

[Anonym bruker]

Hvis han kun er kontrollerende og dur når det er alkohol i bildet skjønner jeg han godt. Har vært i samme situasjon selv i mange år. Ikke så morsomt å ligge våken hele natten å være urolig fordi partner raver rundt stupfull i byen. Hva som helst kan skje. Hele dagen etter er ødelagt pga bakfylla, dvs en helg som er bortkastet.

Jeg er enig med mannen din HI. Kutt ut alkohol men ha det gøy m venner allikevel.

 

Anonymous poster hash: 6ca5f...8b4

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ute så ofte og ikke blir jeg full hver gang heller, men jeg forventer at mannen kan glede seg over at jeg skal ut og kan se mellom fingrene med at jeg sammen med venninner innimellom blir vel fnisete grunnet alkohol. Men hva gjør du når du blir full da? Siden han reagerer?

Min mann har jeg bedt om å ikke komme hjem om han skal bli full. Noen ganger går han skikkelig på fylla med noen barndomsklmpiser og da synes jeg det er bedre at han sover borte og kommer hjem edru utpå ettermiddagen, enn å komme dritings i seks tiden på morningen. Ikke så mye av hensyn til meg egentlig, mest barna.

Kanskje det kan være en løsning for dere?Anonymous poster hash: f5867...84f

Sover innimellom hos vennnner på sofaen men nå går jeg såpass sjelden ut mere uansett. Det beste vil nok være å droppe alkohol tenker jeg kanskje. For min egen del mest. Jeg tror generelt bare han hater å være rundt fulle folk når han selv edru, og det forstår jeg jo. Går nærmest aldri på fest eller på byen edru, liker faktisk ikke å sitte Tjøme et fulle folk.m

 

Anonymous poster hash: c4a16...3db

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ute så ofte og ikke blir jeg full hver gang heller, men jeg forventer at mannen kan glede seg over at jeg skal ut og kan se mellom fingrene med at jeg sammen med venninner innimellom blir vel fnisete grunnet alkohol. Men hva gjør du når du blir full da? Siden han reagerer?

Min mann har jeg bedt om å ikke komme hjem om han skal bli full. Noen ganger går han skikkelig på fylla med noen barndomsklmpiser og da synes jeg det er bedre at han sover borte og kommer hjem edru utpå ettermiddagen, enn å komme dritings i seks tiden på morningen. Ikke så mye av hensyn til meg egentlig, mest barna.

Kanskje det kan være en løsning for dere?Anonymous poster hash: f5867...84f

 

Sover innimellom hos vennnner på sofaen men nå går jeg såpass sjelden ut mere uansett. Det beste vil nok være å droppe alkohol tenker jeg kanskje. For min egen del mest. Jeg tror generelt bare han hater å være rundt fulle folk når han selv edru, og det forstår jeg jo. Går nærmest aldri på fest eller på byen edru, liker faktisk ikke å sitte Tjøme et fulle folk.mAnonymous poster hash: c4a16...3db [/quote

 

Rundt*]

 

Anonymous poster hash: c4a16...3db

[SuperFries]

Herregud, kan dere ikke bare snakke sammen? Bli enige om et sett med regler som skal gjelde dere begge? At du burde ta tak i deg selv, er det ingen tvil om. Ta med deg mindre alkohol til festen. Gi deg selv et tak på antall enheter du kan drikke, og hold deg til det. Da vil tilliten din mann har til deg opparbeides, og det blir ikke lenger en sak ut av det. Du må rett og slett vise han at du har viljestyrke. Hvor vanskelig kan det være?

[Anonym bruker]

Jeg får si meg uenig i flesteparten her da, hadde aldri funnet meg i at samboeren min ble pottesur i mange dager bare fordi jeg skulle noe så uskyldig som å på fest. Da kunne vi like godt ikke vært sammen. Samboeren din virker kontrollerende og sjalu. Ikke gode egenskaper og skikkelig turnoff.

 

Anonymous poster hash: 00bd7...6cf

[Sint naken biltyv]

Hvis mannen min hadde fått "litt for mye" 5-6 ganger i året hadde ikke jeg heller likt at han dro ut med venner. Hvis du har problemer med å stoppe i tide så dropp alkohol helt.

 

Anonymous poster hash: 40517...6d4

Enig

[Luksusdyret]

Jeg får si meg uenig i flesteparten her da, hadde aldri funnet meg i at samboeren min ble pottesur i mange dager bare fordi jeg skulle noe så uskyldig som å på fest. Da kunne vi like godt ikke vært sammen. Samboeren din virker kontrollerende og sjalu. Ikke gode egenskaper og skikkelig turnoff.

 

Anonymous poster hash: 00bd7...6cf

 

 

Det som virkelig er turn off er kvinner på flatfylla som spyr, sjangler rundt, prater usammenhengende og er døden nær og ikke kan ta være på seg selv. For det første kan det være farlig fordi man kan bli ranet, voldtatt, utnyttet, skli og falle og slå seg så er det ingen der, så blir man liggende og kommer seg ikke på sykehus osv. Hvorfor vil kvinner gå på dritafylla egentlig? Hva er poenget med det? Jeg forstår at det er moro å være brisen og slappe av, men å drikke seg overstadig og være dårlig dagen etterpå?

[Anonym bruker]

For meg hadde dette ikke vært akseptabelt. Jeg fester ofte, og en gang inn i mellom har jeg fått litt for mye å drikke. Dersom mannen skulle nekte meg å feste med mine venner eller bli sur fordi jeg en gang i mellom har fått litt for mye hadde det blitt månelyst her.

Han bestemmer ikke over meg, jeg er voksen. Så lenge man ikke blir krakilsk i fylla gjør det ingenting og bli litt full.

 

Jeg hadde ikke orket å leve med denne mannen. Høres egentlig ut som om han har er kontrollbehov ovenfor deg.

 

Anonymous poster hash: 506a6...5f7

[Luksusdyret]

For meg hadde dette ikke vært akseptabelt. Jeg fester ofte, og en gang inn i mellom har jeg fått litt for mye å drikke. Dersom mannen skulle nekte meg å feste med mine venner eller bli sur fordi jeg en gang i mellom har fått litt for mye hadde det blitt månelyst her.

Han bestemmer ikke over meg, jeg er voksen. Så lenge man ikke blir krakilsk i fylla gjør det ingenting og bli litt full.

 

Jeg hadde ikke orket å leve med denne mannen. Høres egentlig ut som om han har er kontrollbehov ovenfor deg.

 

Anonymous poster hash: 506a6...5f7

 

 

Ei som aldri kan drikke slik at hun ikke er overstadig er ikke akkurat voksen, og bør behandles deretter. Han er bekymret for henne fordi hun er ute av stand av å ta vare på seg selv når hun drikker.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en mann som ikke kunne begrense alkoholinntaket og kom hjem full. Han var selvsagt veldig annerledes som full og det ble et skikkelig turn-off for meg som var edru hjemme, først gravid og så med baby. Begynte å hate helgene og synet mitt på mannen ble endret. Fikk veldig lite respekt for den mannen som kom hjem på fylla når han var familiefar. Dette gjaldt hver helg da, men allikevel kjenner jeg følelsen samboeren din føler på veldig godt. 

 

Gå ut innimellom, men pass nøye på alkoholinntaket. Ett glass eller to burde holde fint i et bursdagsselskap. Når samboeren ser at du kommer hjem i god stand, vil nok holdningen hans endre seg.

 

 

Anonymous poster hash: 7e780...f91

[Anonym bruker]

Hvem vil du være sammen med resten av livet da? Mannen eller alkoholen ??

Fatter ikke folk som på død og live skal tvinge gjennom ut og drikke fest når det alltid ender i styr! Er virkelig alkhol og fest sååååå viktig??

 

Anonymous poster hash: 4b6c8...046

[Anonym bruker]

Hvem vil du være sammen med resten av livet da? Mannen eller alkoholen ??

Fatter ikke folk som på død og live skal tvinge gjennom ut og drikke fest når det alltid ender i styr! Er virkelig alkhol og fest sååååå viktig??

 

Anonymous poster hash: 4b6c8...046

 

 

Man skulle tro det at samtlige her hadde alkoholproblem. Det er stadig "dilemmaer": "jeg har så lyst til å drikke meg full 6 uker etter fødselen, hvordan blir det med amming? Krise! Kan jeg amme med promille eller blir ungen full?", "Det er ikke farlig å ta seg et par glass vin i svangerskapet (link til forskning og diverse), jeg MÅÅÅ jo ta vin til maten, ingenting uten alkohol duger!" Uff.

 

Anonymous poster hash: 107dd...b8b

[Anonym bruker]

Min mann er som deg, og jeg hater det. Har skrevet flere innlegg her inne om det. Jeg gruer meg flere dager i forveien og klarer ikke å si "god tur". Han sendes hjem av vennene sine fordi han er for full. Det handler ikke om hvor ofte det er, 1 gang i året er for mye for min del. Jeg har stilt han et ultimatum, kontroller inntaket, eller finn deg et annet sted og bo. Så de siste gangene han har vært ute har han kommet hjem snakkbar. Og jeg forventer ikke mer.

 

Så nei, jeg klarer ikke leve med det. Men du spurte vel ut fra ditt ståsted?

 

Anonymous poster hash: 0582f...983

[Hjertefru]

Hvem vil du være sammen med resten av livet da? Mannen eller alkoholen ??

Fatter ikke folk som på død og live skal tvinge gjennom ut og drikke fest når det alltid ender i styr! Er virkelig alkhol og fest sååååå viktig??

 

Anonymous poster hash: 4b6c8...046

Det er normalt å drikke alkohol til fest. En sjelden gang kan det hende at man får for mye. For mange er en fest med venner i ny og ne en viktig del av deres sosiale liv.

At man helt må slutte med dette pga en parners holdninger til alkohol er for meg uakseptabelt.

Mange som spiller "bekymret" når deres egentlige behov er at de ønsker kontroll over partneren.

Snakker ikke om de som blir en fare for seg selv og andre i fylla.

[Anonym bruker]

Dropp alkoholet, men bli med ut på fest likevel, det gjør jeg
Var som deg, drakk bare noen få ganger i året, men de gangene jeg drakk hadde jeg ikke god nok kontroll til å stoppe før det var for ille. Samboeren min (gjennom 6 år) gikk lei, en kveld kom han og forklarte meg hvorfor: Tenk om venninnene mine ikke passer på når jeg er blitt overstadig beruset, og en mann forgriper seg på meg, eller noen stjeler det jeg har, tenk om jeg vandrer bort fra festen, og ingen får det med seg, da fordufter jeg jo! Ikke noe av dette har hendt før, eller vært nær ved å hende, men det var hans store frykt hver gang jeg dro ut, så for 4 år siden sluttet jeg å drikke alkohol når jeg var med vennene mine ut, drikker litt hjemme sammen med han, og når vi har venner på besøk, men da blir det med to øl/to glass vin. Fordi jeg forstår jo hvorfor han ikke likte det den gang, han var redd for meg, og ville meg mitt beste.

Kan legge til at jeg har nok aldri hatt det så moro på fest, som jeg har det i edru tilstand, humøret uteblir ikke pga mangel på alkohol, det blir mye bedre, humøret påvirkes av alkoholinntaket til vennene mine, og ute på byen kan jeg være like "sprø og høy lydt" som resten av folket, fordi alle regner med at du er "en av dem" (full) du også. Og alt man kan sitte å fortelle vennene i ettertid, som de ikke fikk med seg, fordi de sto i do kø/bar kø, eller var blitt for fulle til å få med seg. Samtidig passer jeg på at alle kommer seg trygt hjem, kan gjerne kjøre de hjem, og hjelpe de innafor døra, for da vet jeg de alle er trygge

Anonymous poster hash: 49888...d0b

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene, men kan komme med hva jeg gjorde

 

Etter 4 mnd i forholdet fant jeg ut at jeg var gravid og nå sitter vi på 6 året sammen. Jeg kunne drikke meg dritafull og det var selvfølgelig ikke noe som samboeren likte. Det gikk noen år før jeg fikk "lov" til å dra ut, altså han holdt meg jo ikke fysisk igjen, men han ble irritabel å viste og sa at han ikke syntes det var greit siden jeg ble så full. Gjorde aldri noe dumt, men ble alt for full. 

Jeg forstod at det var ikke mannen som hadde problemet, men det var jeg. Det var JEG som gjorde at samboeren ble bekymret med uansvarlig oppførsel ang alkohol. Så hva gjorde jeg? Jeg dro ut, men drakk EN rusbrus. Etter noen ganger ute så viste jeg samboeren at jeg kunne være ansvarlig og han stolte på meg. Men kanskje det viktigste var at jeg viste ovenfor meg selv at jeg kunne ta ansvar over eget alkoholkonsum. Det er verken gøy eller kult å sovne drita full på sofaen til venner - det er barnslig.

Det handlet egentlig aldri om at han ikke stolte på meg, men at han var bekymret. Det er kanskje det som egentlig er problemet til samboeren din også? 

Anonymous poster hash: 046f5...08e

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke lest alle svarene, men kan komme med hva jeg gjorde

 

Etter 4 mnd i forholdet fant jeg ut at jeg var gravid og nå sitter vi på 6 året sammen. Jeg kunne drikke meg dritafull og det var selvfølgelig ikke noe som samboeren likte. Det gikk noen år før jeg fikk "lov" til å dra ut, altså han holdt meg jo ikke fysisk igjen, men han ble irritabel å viste og sa at han ikke syntes det var greit siden jeg ble så full. Gjorde aldri noe dumt, men ble alt for full.

 

Jeg forstod at det var ikke mannen som hadde problemet, men det var jeg. Det var JEG som gjorde at samboeren ble bekymret med uansvarlig oppførsel ang alkohol. Så hva gjorde jeg? Jeg dro ut, men drakk EN rusbrus. Etter noen ganger ute så viste jeg samboeren at jeg kunne være ansvarlig og han stolte på meg. Men kanskje det viktigste var at jeg viste ovenfor meg selv at jeg kunne ta ansvar over eget alkoholkonsum. Det er verken gøy eller kult å sovne drita full på sofaen til venner - det er barnslig.

 

Det handlet egentlig aldri om at han ikke stolte på meg, men at han var bekymret. Det er kanskje det som egentlig er problemet til samboeren din også?

 

Anonymous poster hash: 046f5...08e

Antagelig ja.

 

 

Anonymous poster hash: c4a16...3db