Stefar hakker på datteren min

[Anonym bruker]

Og han ser det ikke eller skjønner det ikke selv, mener han hjelper henne til å lære seg å oppføre seg bedre som han ikke synes jeg lærer henne bra nok. I morges for eksempel, han hadde laget egg og bacon, min datter liker ikke egg og spurte om hun kunne få en bit bacon istedet. Men nei, det kunne hun ikke siden egg og bacon hører sammen. Vi vosken og de andre barns som spiste egg var da forbeholdt baconet. Jeg sa da at hun kunne få min bit med bacon.

Han blir irritert på meg og sier at hun er så oppsatt på at det kun er få pålegg hun liker, og ja hun skifter på 3-4 skjorter og liker ikke masse forskjellig. Han klager på at hun aldri drikker koppen tom for vann(hun drikker ikke noe annet) at hun ikke spiser pent nok og at hun ikke klarer å sitte stille lenge av gangen. 

Når det gjelder sitt eget barn derrimot, ser han ikke hvor ulike regler han har for dem. Barnet hans spiser gomme på brødskiven frokost, lunsj og kvelds, og det er helt ok må vite. Ikke at jeg legger meg borti det, føler ikke at det er min sak å legge meg borti, men skjønneri kke hvorfor han må bemerke støtt og stadig at mitt barn enten må ha pølse, ost eller prim på skiva..

Mye matprat her, beklager..men ble så frustrert.

Anonymous poster hash: a9675...883

[Anonym bruker]

Familievernkontoret?

 

Du kan ikke la datteren din vokse opp og stadig bli hakket på slik!

Anonymous poster hash: eb170...f17

[Superdolly]

Og du er sammen med ham fordi...?

 

Seriøst, be ham holde kjeft og finne seg en annen hakkekylling. Ikke la datteren din vokse opp i den tro at mamma synes det er greit at hun blir behandlet slik.

 

Ta en kjempeoppvask med mannen, og skjerper han seg ikke forlater du ham. Stakkars jente.

[Anonym bruker]

Jeg er selv oppvokst med en stefar som hakket på meg, kjeftet for ingenting og ga hinsides straffer.

Dette sliter jeg med den dag i dag og selvtilliten er lav. Min bror sliter enda mer enn meg og medisineres for angst bla.

 

Dette kommer mest sannsynlig til å prege din datter på ene eller andre måten. Du er nødt til å få satt en stopper for det med en gang.

Huff, har så inderlig vondt av din datter.

 

Anonymous poster hash: 0fabb...c81

[Mamma_til_2]

Det er nå du må stå opp for din datter og si til han hvordan han er, det er ikke bra for henne og vokse opp med dette!

 

Mannen din kommer til og steile og bli sur men han trenger og høre det så får han enten forandre seg eller så må du faktisk tenke på datteren din og gå.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en slik "stefar" og det var et HELVETE!! Ikke la din datter bli mobbet og trakassert! Han begynte slik din partner gjør og videre så utviklet det seg til noe som jeg nesten vil kalle for tortur. Min lillebror kommenterte f.eks en gang at papegøyen til stefaren skravlet så fælt når vi satt å så en film. "Stefaren" svarte ved å hente brunteip og teipa over munnen på broren min og holdt ham fast slik at han skulle "lære" seg hvordan det var hvis noen ville snakke, men ikke kunne. Jeg glemmer aldri de tårene og skrekken som satt i min brors øyne og den frykten jeg satt med. Fyren var psyko! Min mor tok heldigvis til fornuften etter x-antall traumer og ble kvitt ham.

Anonymous poster hash: bada0...c76

[Sint naken biltyv]

På tide at du står opp for datteren din.... Hvorfor lar du henne bli behandlet sluk? Du er den eneste som faktisk kan gjøre slik at din datter føler seg bra og verdifull og der feiler du stort.

[Anonym bruker]

Ord sårer mer enn slag. Og ville du latt mannen din slå datteren din?

 

Dette må du bare få satt en stopper for.

 

Her har mine barn en lik stemor, og barna ser nesten ikke sin far lenger grunnet det. De ønsker jo ikke å besøke noen, som bare kritiserer de.

Anonymous poster hash: f7194...344

[Anonym bruker]

 

Og han ser det ikke eller skjønner det ikke selv, mener han hjelper henne til å lære seg å oppføre seg bedre som han ikke synes jeg lærer henne bra nok. I morges for eksempel, han hadde laget egg og bacon, min datter liker ikke egg og spurte om hun kunne få en bit bacon istedet. Men nei, det kunne hun ikke siden egg og bacon hører sammen. Vi vosken og de andre barns som spiste egg var da forbeholdt baconet. Jeg sa da at hun kunne få min bit med bacon.

Han blir irritert på meg og sier at hun er så oppsatt på at det kun er få pålegg hun liker, og ja hun skifter på 3-4 skjorter og liker ikke masse forskjellig. Han klager på at hun aldri drikker koppen tom for vann(hun drikker ikke noe annet) at hun ikke spiser pent nok og at hun ikke klarer å sitte stille lenge av gangen. 

Når det gjelder sitt eget barn derrimot, ser han ikke hvor ulike regler han har for dem. Barnet hans spiser gomme på brødskiven frokost, lunsj og kvelds, og det er helt ok må vite. Ikke at jeg legger meg borti det, føler ikke at det er min sak å legge meg borti, men skjønneri kke hvorfor han må bemerke støtt og stadig at mitt barn enten må ha pølse, ost eller prim på skiva..

Mye matprat her, beklager..men ble så frustrert.

 

Anonymous poster hash: a9675...883

 

 

 

Vel, når den ene voksne sa nei så er det utrolig lite konstruktivt å si ja med en gang foran denne andre voksne. Greit du er uenig i hans håndtering av bacon-situasjonen, men det tar man opp ETTERPÅ og uten barnet tilstede. Han mister jo autoriteten i hennes øyne når han sier nei, mens du sier ja rett etterpå. Ellers er jeg enig at hans grunner til å klage på henne er helt tullete, altså det at hun ikke drikker opp vannet sitt eller bytter skjorter.

 

Anonymous poster hash: bc040...298

[Anonym bruker]

 

 

Og han ser det ikke eller skjønner det ikke selv, mener han hjelper henne til å lære seg å oppføre seg bedre som han ikke synes jeg lærer henne bra nok. I morges for eksempel, han hadde laget egg og bacon, min datter liker ikke egg og spurte om hun kunne få en bit bacon istedet. Men nei, det kunne hun ikke siden egg og bacon hører sammen. Vi vosken og de andre barns som spiste egg var da forbeholdt baconet. Jeg sa da at hun kunne få min bit med bacon.

Han blir irritert på meg og sier at hun er så oppsatt på at det kun er få pålegg hun liker, og ja hun skifter på 3-4 skjorter og liker ikke masse forskjellig. Han klager på at hun aldri drikker koppen tom for vann(hun drikker ikke noe annet) at hun ikke spiser pent nok og at hun ikke klarer å sitte stille lenge av gangen. 

Når det gjelder sitt eget barn derrimot, ser han ikke hvor ulike regler han har for dem. Barnet hans spiser gomme på brødskiven frokost, lunsj og kvelds, og det er helt ok må vite. Ikke at jeg legger meg borti det, føler ikke at det er min sak å legge meg borti, men skjønneri kke hvorfor han må bemerke støtt og stadig at mitt barn enten må ha pølse, ost eller prim på skiva..

Mye matprat her, beklager..men ble så frustrert.

 

Anonymous poster hash: a9675...883

 

 

 

Vel, når den ene voksne sa nei så er det utrolig lite konstruktivt å si ja med en gang foran denne andre voksne. Greit du er uenig i hans håndtering av bacon-situasjonen, men det tar man opp ETTERPÅ og uten barnet tilstede. Han mister jo autoriteten i hennes øyne når han sier nei, mens du sier ja rett etterpå. Ellers er jeg enig at hans grunner til å klage på henne er helt tullete, altså det at hun ikke drikker opp vannet sitt eller bytter skjorter.

 

Anonymous poster hash: bc040...298

 

Følte ikke jeg kunne gjøre annet, da hun så de andre spise egg og bacon mens hun selv ikke fikk...begynte å gråte og ville gå alene inn på rommet sitt uten frokost. Så ja, jeg viste åpent at jeg var uenig med han forran barna. HI

 

Anonymous poster hash: a9675...883

[Parasoll☀️]

 

 

 

Og han ser det ikke eller skjønner det ikke selv, mener han hjelper henne til å lære seg å oppføre seg bedre som han ikke synes jeg lærer henne bra nok. I morges for eksempel, han hadde laget egg og bacon, min datter liker ikke egg og spurte om hun kunne få en bit bacon istedet. Men nei, det kunne hun ikke siden egg og bacon hører sammen. Vi vosken og de andre barns som spiste egg var da forbeholdt baconet. Jeg sa da at hun kunne få min bit med bacon.

Han blir irritert på meg og sier at hun er så oppsatt på at det kun er få pålegg hun liker, og ja hun skifter på 3-4 skjorter og liker ikke masse forskjellig. Han klager på at hun aldri drikker koppen tom for vann(hun drikker ikke noe annet) at hun ikke spiser pent nok og at hun ikke klarer å sitte stille lenge av gangen.

Når det gjelder sitt eget barn derrimot, ser han ikke hvor ulike regler han har for dem. Barnet hans spiser gomme på brødskiven frokost, lunsj og kvelds, og det er helt ok må vite. Ikke at jeg legger meg borti det, føler ikke at det er min sak å legge meg borti, men skjønneri kke hvorfor han må bemerke støtt og stadig at mitt barn enten må ha pølse, ost eller prim på skiva..

Mye matprat her, beklager..men ble så frustrert.

 

Anonymous poster hash: a9675...883

 

 

Vel, når den ene voksne sa nei så er det utrolig lite konstruktivt å si ja med en gang foran denne andre voksne. Greit du er uenig i hans håndtering av bacon-situasjonen, men det tar man opp ETTERPÅ og uten barnet tilstede. Han mister jo autoriteten i hennes øyne når han sier nei, mens du sier ja rett etterpå. Ellers er jeg enig at hans grunner til å klage på henne er helt tullete, altså det at hun ikke drikker opp vannet sitt eller bytter skjorter.

 

Anonymous poster hash: bc040...298

Han mister autoritet? Han fortjener ikke å være en autoritetsfigur, så like greit at han mister autoritet i denne sammenhengen!

[Anonym bruker]

Hadde en stemor som var akkurat slik. INGENTING jeg gjorde var godt nok Hun ble sammen med faren min da jeg var 4 år og så lenge jeg kan huske hakket hun på meg, snakket nedsettende til meg og pirket på absolutt alt.

Jeg var ikke et perfekt barn, men hakkingen og pirkingen gjorde meg nervøs, redd og engstelig. Tisset på meg og nærmest skalv på hendene for jeg var så redd for å gjøre feil. Hun ødela mye av min barndom og da jeg ble 13 år nektet jeg å dra til pappa mere. Har nesten ikke hatt kontakt med ham siden da. Han valgte å utsette meg for dette mennesket og jeg vil aldri tilgi ham for det!

 

DU velger å utsette datteren din for dette. Hun fortjener bedre!

Anonymous poster hash: 7eede...ea7

[Anonym bruker]

 

Og han ser det ikke eller skjønner det ikke selv, mener han hjelper henne til å lære seg å oppføre seg bedre som han ikke synes jeg lærer henne bra nok. I morges for eksempel, han hadde laget egg og bacon, min datter liker ikke egg og spurte om hun kunne få en bit bacon istedet. Men nei, det kunne hun ikke siden egg og bacon hører sammen. Vi vosken og de andre barns som spiste egg var da forbeholdt baconet. Jeg sa da at hun kunne få min bit med bacon.Han blir irritert på meg og sier at hun er så oppsatt på at det kun er få pålegg hun liker, og ja hun skifter på 3-4 skjorter og liker ikke masse forskjellig. Han klager på at hun aldri drikker koppen tom for vann(hun drikker ikke noe annet) at hun ikke spiser pent nok og at hun ikke klarer å sitte stille lenge av gangen. Når det gjelder sitt eget barn derrimot, ser han ikke hvor ulike regler han har for dem. Barnet hans spiser gomme på brødskiven frokost, lunsj og kvelds, og det er helt ok må vite. Ikke at jeg legger meg borti det, føler ikke at det er min sak å legge meg borti, men skjønneri kke hvorfor han må bemerke støtt og stadig at mitt barn enten må ha pølse, ost eller prim på skiva..Mye matprat her, beklager..men ble så frustrert.Anonymous poster hash: a9675...883

 

  Vel, når den ene voksne sa nei så er det utrolig lite konstruktivt å si ja med en gang foran denne andre voksne. Greit du er uenig i hans håndtering av bacon-situasjonen, men det tar man opp ETTERPÅ og uten barnet tilstede. Han mister jo autoriteten i hennes øyne når han sier nei, mens du sier ja rett etterpå.Anonymous poster hash: bc040...298

Og det er i dette tilfellet helt greit. Han mister autoritet han ikke er berettiget til, han sjefer jo bare!

Jeg tenkte som deg i mitt forrige forhold, at jeg skulle ta det opp uten barna til stede. Etter hvert innså jeg at jeg sviktet barna, for de fikk ikke kompensasjon for alle de gangene stefar var urimelig, de skulle ha fått lov å se at jeg grep inn. Det fortjente de, de fortjener at noen forsvarer dem når de voksne er urimelige. Min eksmanns syke og urettferdige måte å forholde seg til ungene på var medvirkende årsak til bruddet, og jeg er lettet over ikke lenger å måtte gå imellom hele tiden.

 

I mitt nåværende forhold er jeg mega nøye på å si til samboeren min at nei, du kan ikke bestemme om mine unger skal få bacon eller ikke, det er det jeg og bare jeg som bestemmer (HVIS vi nå skulle ha havnet i en så åndssvak konfliktsituasjon som HI beskriver!) Jeg har også gjort det klinkende klart for ham at de gangene han bare slenger ut en regel eller et nei, uten at det er gjennomtenkt, begrunnet eller klarert med meg, så er jeg ikke forpliktet til å være lojal mot det. Reglene vi lever etter skal være gjennomtenkte, og skal vi ha enighet omdem. Det betyr at sånne spontane forbud som bare oppstår i situasjonen (a la "du får ikke bacon, det er bare til dem som også spiser egg") ikke gjelds.

 

 

 

Anonymous poster hash: 30f79...57a

[Anonym bruker]

Hadde en stemor som var akkurat slik. INGENTING jeg gjorde var godt nok Hun ble sammen med faren min da jeg var 4 år og så lenge jeg kan huske hakket hun på meg, snakket nedsettende til meg og pirket på absolutt alt.Jeg var ikke et perfekt barn, men hakkingen og pirkingen gjorde meg nervøs, redd og engstelig. Tisset på meg og nærmest skalv på hendene for jeg var så redd for å gjøre feil. Hun ødela mye av min barndom og da jeg ble 13 år nektet jeg å dra til pappa mere. Har nesten ikke hatt kontakt med ham siden da. Han valgte å utsette meg for dette mennesket og jeg vil aldri tilgi ham for det! DU velger å utsette datteren din for dette. Hun fortjener bedre! Anonymous poster hash: 7eede...ea7

Dette er viktige ord! Voksne som mobber barn burde ikke få se snurten av dem!

 

Anonymous poster hash: 30f79...57a

[Anonym bruker]

Min samboer prøvde seg også på et slik stunt. Da passet jeg på å lage mat som han ikke liker og sa at normal høflighet er å spise opp mat han fikk servert. (han sluttet og si noe når barna ikke liker enkelte ting)

Anonymous poster hash: bc338...1d9

[Francine71]

Stakkars jenta di! Hadde min mann behandlet mine barn på den måten hadde jeg virkelig latt han skjønne at dette er totalt uakseptabelt. Og aldri i villeste verden om jeg kunne vært slik mot mine stebarn,eller hvem som helst andre. Mannen din eier ikke respekt.

[Anonym bruker]

Det er da en sær ide at bacon bare skal spises med egg. Det virker nesten som han er på jakt etter noe han kan slå ned på.

 

Du får konfrontere ham med at han behandler egne barn annerledes. Hva ville han sagt hvis du nektet barnet hans det pålegget hun ville ha.

 

 

Anonymous poster hash: c5488...eb0

[Anonym bruker]

Hakk tilbake. Lag noe hans barn ikke liker og fortell han at det må de pent spise, for den regelen har han selv laget. Hvis han mener noe annet hadde jeg svart "er det forskjellige regler for barna i dette huset? Jeg ser at du nekter mitt barn både det ene og det andre, mens ditt kan gjøre som det vil"

 

Anonymous poster hash: 03cd1...e99

[Anonym bruker]

Mannen min var sånn og mere til. Endte med at jeg og sønnen min og datteren vår dro på krisesenter. 1.5 år med terapi. Nå er ting bra.

 

Anonymous poster hash: ddc4b...d8b

[Gjest Antarctica]

Mannen din lager et A-lag og et B-lag av mennesker i huset, der hans barn er på øverste hylle og ditt barn er nederst. Hun vil merke at hun er mindre verd enn hans barn, og hun vil lure på det en vakker dag. Hvis han ikke skjønner selv at han gjør sånt, bør ikke datteren din bo sammen med ham, det ødelegger hennes selvbilde.

Barndommen hennes er her og nå, HI. Ikke la den bli sånn...

[Anonym bruker]

Hakk tilbake. Lag noe hans barn ikke liker og fortell han at det må de pent spise, for den regelen har han selv laget. Hvis han mener noe annet hadde jeg svart "er det forskjellige regler for barna i dette huset? Jeg ser at du nekter mitt barn både det ene og det andre, mens ditt kan gjøre som det vil"

 

Anonymous poster hash: 03cd1...e99

Så fordi at stefaren hakker på HI's datter så skal HI være trollete med stebarna ? Merkelig tankegang. 

 

Jeg tror heller dere skal snakke skikkelig om hvilke regler dere vil og skal ha i huset deres. Eller så støtter jeg henne som laget noe til mannen som han ikke liker å presse ham til å spise det.

 

Anonymous poster hash: bada0...c76

[Anonym bruker]

Jeg har snakket med han om det nå, vi kommer ikke til enighet sånn egentlig. Han holder på at det er annerledes, for eksempel spiste min datter baconbiten uten å spise brødskive til, og etterpå ville hun ha ost på brødskiven som hun spiste opp. Han synes hun burde spist baconet som pålegg.. Hans datter ville ha koke egg(som ikke hører sammen med bacon på en måte), og spiste da egget ved siden av en brødskive med gomme. Og det er liksom noe annet, forstå det den som kan.. Jeg sa han hadde sære regler og er trangsynt men det er som å prate med en gråstein, noe jeg også sa..

Han måtte dog innrømme at han priker mer på sitt eldste barn enn på sitt yngste, noen han ikke har lagt merke til selv men innså når jeg sa hva jeg hadde observert.

Uansett, jeg har sagt det må bli slutt på dette, og blir det ikke har jeg ikke annet valg enn å flytte. Foreslo terapi men det vil han absolutt ikke.

Jeg skjønner at det er ting han synes er frustrerende noen ganger, min datter kan være en utfordring, og hun kan bevisst unnlate å høre på det han sier til henne, fordi hun er i opossisjon mot han kanskje. Glemmer beskjeder og må minnes om ting tusen ganger. Men jeg føler likevel at han har følerne ute mtp henne og at han ikke ser at hans egne også gjør noe av det samme.

Jeg skjønner dem med barn fra før som går for særboer løsningen, skulle ønsket vi gjorde det istede.

HI

Anonymous poster hash: a9675...883

[Gjest Antarctica]

Jeg har snakket med han om det nå, vi kommer ikke til enighet sånn egentlig. Han holder på at det er annerledes, for eksempel spiste min datter baconbiten uten å spise brødskive til, og etterpå ville hun ha ost på brødskiven som hun spiste opp. Han synes hun burde spist baconet som pålegg.. Hans datter ville ha koke egg(som ikke hører sammen med bacon på en måte), og spiste da egget ved siden av en brødskive med gomme. Og det er liksom noe annet, forstå det den som kan.. Jeg sa han hadde sære regler og er trangsynt men det er som å prate med en gråstein, noe jeg også sa..Han måtte dog innrømme at han priker mer på sitt eldste barn enn på sitt yngste, noen han ikke har lagt merke til selv men innså når jeg sa hva jeg hadde observert.Uansett, jeg har sagt det må bli slutt på dette, og blir det ikke har jeg ikke annet valg enn å flytte. Foreslo terapi men det vil han absolutt ikke.Jeg skjønner at det er ting han synes er frustrerende noen ganger, min datter kan være en utfordring, og hun kan bevisst unnlate å høre på det han sier til henne, fordi hun er i opossisjon mot han kanskje. Glemmer beskjeder og må minnes om ting tusen ganger. Men jeg føler likevel at han har følerne ute mtp henne og at han ikke ser at hans egne også gjør noe av det samme.Jeg skjønner dem med barn fra før som går for særboer løsningen, skulle ønsket vi gjorde det istede.HI Anonymous poster hash: a9675...883

Hun er i opposisjon fordi han er som han er. Barn deler ikke ut respekt til hvem som helst, den må fortjenes. Som det er nå har hun en fiende boende i hus med seg...

[petitt]

Be ham om å rulle inn. Ellers må du altså bare ta deg og jentungen, pakke sammen å dra. Sånn hadde jeg ikke levd én dag engang, iallefall ikke latt datteren min bli utsatt for dette lite empatiske trollet av en mann!

[petitt]

 

Jeg har snakket med han om det nå, vi kommer ikke til enighet sånn egentlig. Han holder på at det er annerledes, for eksempel spiste min datter baconbiten uten å spise brødskive til, og etterpå ville hun ha ost på brødskiven som hun spiste opp. Han synes hun burde spist baconet som pålegg.. Hans datter ville ha koke egg(som ikke hører sammen med bacon på en måte), og spiste da egget ved siden av en brødskive med gomme. Og det er liksom noe annet, forstå det den som kan.. Jeg sa han hadde sære regler og er trangsynt men det er som å prate med en gråstein, noe jeg også sa..

Han måtte dog innrømme at han priker mer på sitt eldste barn enn på sitt yngste, noen han ikke har lagt merke til selv men innså når jeg sa hva jeg hadde observert.

Uansett, jeg har sagt det må bli slutt på dette, og blir det ikke har jeg ikke annet valg enn å flytte. Foreslo terapi men det vil han absolutt ikke.

Jeg skjønner at det er ting han synes er frustrerende noen ganger, min datter kan være en utfordring, og hun kan bevisst unnlate å høre på det han sier til henne, fordi hun er i opossisjon mot han kanskje. Glemmer beskjeder og må minnes om ting tusen ganger. Men jeg føler likevel at han har følerne ute mtp henne og at han ikke ser at hans egne også gjør noe av det samme.

Jeg skjønner dem med barn fra før som går for særboer løsningen, skulle ønsket vi gjorde det istede.

HI

 

Anonymous poster hash: a9675...883

 

Hvem døde og utnevnte han til baconkongen liksom??