Anonym bruker Skrevet 1. juli 2015 #26 Skrevet 1. juli 2015 I hverdagen ser vi lite til hverandre.. Jobb, matlaging, husarbeid, følge opp ungene på treninger, følge opp hunden, arbeid på hage og bil. På kveldstid jobber jeg igjen eller sitter alene på stua og venter på å legge meg. Han sitter som oftest og spiller med noen over nett, venner eller fremmede.. Eller sover Det var ingen sorg å bli ufør, etter mange år med ulike plager var han klar for å slippe usikkerheten med om han fikk fortsette på AAP. Jeg vet hvordan det er pga mye smerte, men han mangler en indre driv. Han er lykkelig kun foran maskina. Han har sluttet hos 3 psykologer, han nektet åvære med mer på FVK fordi de var enige med meg. Jeg hadde sympati en gang. Jeg har ordnet møter, tatt meg av alt, kjørt ham til alt, holdt styr på alt, ivaretatt ham, redusert stress, holdt styr på medisiner, ikke stilt krav til deltakelse.. For jeg vet hva psykisk sykdom og kronisk smerte er, jeg har hatt det selv.. Smerten ble fikset av kiropraktor. Men jeg har alltid tatt vare på barna, alltid gjort mitt ytterste for å være en ressurs, ikke en byrde.. Jeg kom meg ut av flere års depresjon på egen hånd etter å selv ha hatt en vanskelig opp Elst med en divisjon mor og mye ansvar for yngre søsken. Nå er jeg sterk. Men ikke sterk nok til å fikse mannen min, ikke sterk nok til å gå.. Anonymous poster hash: db02d...f56 Han er IKKE lykkelig foran maskinen. Han bruker den til å flykte fra sine egne følelser. Denne mannen trenger å knekkes! Når det går opp for han hvordan han lever, er det nok en lang vei opp igjen. Anonymous poster hash: 6f77f...cb3
Anonym bruker Skrevet 1. juli 2015 #27 Skrevet 1. juli 2015 Vet du, HI, dette forholdet har jeg ingen tro på. Det er ikke ofte jeg sier "gå fra ham," da jeg tenker at i de fleste forhold kan man klare å finne tilbake til hverandre. Men her har det tydeligvis gått år og dere har prøvd fvk bl.a. Likevel endrer ingen ting seg. Så hva sitter du igjen med? Mannen har ikke noe eget indre driv, han døyver livet sitt med dataspill og bidrar minimalt. Dette går på et vis i hverdagen, men feriene viser hvor ikle det står til. Jeg sier som sug lut, bruk denne ferien på resten av ditt liv. Planlegg en fin exit fra denne mannen. Han fortjener ikke at du bruker tiden din på ham når han viser ingen tegn på å komme seg videre i livet sammen med deg. Dere forblir to individer som irriterer hverandre om du fortsetter. Du kommer til å klare deg finfint. Du er jo i praksis allerede alenemamma. Lykke til, og have a blast! Anonymous poster hash: 383fb...a87
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå