Flere som ble slått som barn her?

[Anonym bruker]

Jeg ble det, det var en del av "barneoppdragelsen". Hvis dere kunne valgt nå i ettertid, skulle dere ønsket at noen grep inn? Og at dere bør plassert i fosterhjem? Eller er dere glad for at dette forble en "familiehemmelighet"?

 

Anonymous poster hash: d40a6...2d0

[Anonym bruker]

Ingen??

 

Anonymous poster hash: d40a6...2d0

[Anonym bruker]

Ikke rett tid å spørre hvis du vil ha mye svar.. Bedre å spørre på kveln..

 

Anonymous poster hash: 52aae...008

[Anonym bruker]

Ble dengt, skulle ønske politiet ble varslet

 

Anonymous poster hash: 94bfd...ed8

[Anonym bruker]

Ble vel egentlig slått, men det var kun snakk om ris på rompa når jeg hadde gjort noe galt. Var ganske vanlig på den tida og jeg har ingen men etter det. Så jeg er glad for at ingen grep inn.

Anonymous poster hash: ff001...122

[Anonym bruker]

Jeg ble slått og skulle ønske jeg ble tatt ut av hjemme og kunne få foreldre som lot meg ha litt selvrespekt og integritet... I dag har jeg ingen kontakt med mine foreldre pga. det.

Anonymous poster hash: 2db64...9da

[Anonym bruker]

Ble dengt, skulle ønske politiet ble varslet

 

Anonymous poster hash: 94bfd...ed8

Du ville heller vært på fosterhjem?

Tanken på det er grusom for min del. Og at alle skulle vite. Og jeg ble slått mye. Det verste var med tv- kabler og diverse, det brenner! Hadde merker i mange dager etterpå...

 

Anonymous poster hash: d40a6...2d0

[Anonym bruker]

 

Jeg ble slått og skulle ønske jeg ble tatt ut av hjemme og kunne få foreldre som lot meg ha litt selvrespekt og integritet... I dag har jeg ingen kontakt med mine foreldre pga. det.

 

Anonymous poster hash: 2db64...9da

Så tøff du er. Jeg har fortsatt kontakt med de, men føler liten kjærlighet ift til de, spesielt min far..

 

Anonymous poster hash: d40a6...2d0

[Anonym bruker]

Vi fikk juling,det var en del av oppdragelsen,vokst opp på 70 tallet.

 

Har ikke fått mén av det,sånn var det bare. Foreldrene våre har unnskyldt seg,de visste ikke bedre.

 

Anonymous poster hash: c20e3...5cf

[Anonym bruker]

Vi fikk juling,det var en del av oppdragelsen,vokst opp på 70 tallet.

 

Har ikke fått mén av det,sånn var det bare. Foreldrene våre har unnskyldt seg,de visste ikke bedre.

 

Anonymous poster hash: c20e3...5cf

Jeg føler at der det var "vanlig" så har det gått helt fint med barna. Verre med de barna der det kun har vært de som har blitt slått, ikke venner etc

 

Anonymous poster hash: d40a6...2d0

[Ikkedytt]

Frem til jeg var 7 år fikk jeg ris på rumpa av faren min. Noen ganger så hardt at det var vondt å sitte i flere dager etterpå. Ble lugget en del også. Ettersom jeg ble eldre var det kun psykisk mishandling fra faren min, men broren min fortsatte å slå meg flere ganger i uka og truet med å ta livet av meg frem til jeg var 15 og han flyttet ut. Skulle ønske noen grep inn, og skulle ønske at jeg så selv at det ikke burde være sånn. Har i dag ingen kontakt med broren min og veldig lite kontakt med faren min.

[Anonym bruker]

Frem til jeg var 7 år fikk jeg ris på rumpa av faren min. Noen ganger så hardt at det var vondt å sitte i flere dager etterpå. Ble lugget en del også. Ettersom jeg ble eldre var det kun psykisk mishandling fra faren min, men broren min fortsatte å slå meg flere ganger i uka og truet med å ta livet av meg frem til jeg var 15 og han flyttet ut. Skulle ønske noen grep inn, og skulle ønske at jeg så selv at det ikke burde være sånn. Har i dag ingen kontakt med broren min og veldig lite kontakt med faren min.

Uff, får så vondt av deg.. For noen drittsekker!

 

Anonymous poster hash: d40a6...2d0

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske det ble tatt tak i hos oss. Vi vokste opp under voldelige forhold, men også psykisk belastende forhold. Vi ble underkuet, truet, manipulert, overkjørt og jeg kan ikke engang si hvor grusomt det var. Jeg er nå 25, og har en mann som har fått opp øynene mine for hvordan mine foreldre faktisk er - noen manipulerende drittsekker som kun tenker på seg og sitt. 

Det har endt med at jeg har angst, depresjon og er utrolig redd og skeptisk av meg. Jeg er bedre enn hva jeg var, mannen min kan fortelle meg hvor ødelagt han tidvis opplevde meg de første årene av forholdet vårt (møttes da vi var 15 og 16, men var kun gode venner de første årene). Jeg har nå kuttet ut all kontakt med mine foreldre, og jeg håper jeg aldri vil se dem igjen. De skal aldri få være i nærheten av barna mine, i hvert fall ikke alene! Aldri. 

Anonymous poster hash: 799bc...f93

[Anonym bruker]

Jeg fikk juling ja, men det har jeg ikke noe traumer etter. Ønsket vel egentlig bare at de skulle slå meg helseløs, så noen kunne finne ut av det, og jeg kom meg bort. Grunnen til at jeg ville bort, var grovt seksuelt misbruk og psykisk terror. Det er de tingene jeg sliter med i dag. Volden var aldri ekstrem heller. Har bare 2 små arr, og en hjernerystelse, som var det verste som skjedde.

 

Jeg kom på ungdomshjem da jeg var 16 år, og det var så mye bedre enn hjemme. Skulle bare blitt tatt fra de, den dagen de døde.

 

Nå har begge vært døde en stund, men jeg hadde minimal kontakt med de i voksen alder. Bare i store familie selskaper.

Anonymous poster hash: 65a28...5d9

[Anonym bruker]

Fysiske, psykiske og seksuelle overgrep hele oppveksten.

Skulle ønske jeg hadde fått oppleve en "normal" barndom og ungdomstid. Flere har i senere tid sagt at de skjønte noe var galt, men ingen grep inn. Jeg har ikke felt en eneste tåre for mine avdøde foreldre.

 

Anonymous poster hash: 41802...1f5

[Anonym bruker]

Ble ikke slått så mye. Husker bare en gang far slo meg rett i trynet. Da så jeg ikke bra ut etterpå. Mor var sjokkert men gjorde jo ikke noe med det. Men ellers var dette vold både psykisk og fysisk både fra far og min bror. Mer og mer fra min bror da han ble eldre. da sto ofte far og lo mens han så på. Jeg ringte til politiet en gang jeg trodde han skulle drepe meg. De kom, og sa jeg skulle ringe barnevernet om jeg var redd for noe mer. Far klikket fullstendig fordi jeg hadde ringt.. Syns det er rart de ikke meldte fra. Bare gikk igjen liksom.. Herregud...

 

Jaja.. Jeg har bestemt meg mange ganger for å ikke ha kontakt med far fordi je hater han og vil ikke se på han som far. Men hver gang han sliter så kommer han gråtende og jeg klarer ikke la være å syns synd på han. Så jeg hjelper han om og om igjen.. Hadde en periode der jeg var skikkelig sint på mamma. Ville ikke ha noe med henne å gjøre på et par år fordi hun ikke hadde beskyttet meg. Så følte hun var like skyldig. Men hun var psykisk skadet av far hun også og har gått jevnlig til psykolog siden hun gikk fra han for 6 år siden.

 

Har faktisk et godt forhold til både min bror og far nå i dag. Hjelper å få de litt på avstand;) så når je tenker meg om vil jeg jo bare ting skal være som det er og er glad for det. Men der og da, for mange år siden så ønsket jeg noen skulle melde fra. Jeg vet egentlig ikke. Kanskje jeg skulle ønsket det, kanskje jeg hadde hatt mindre psykiske problemer i dag om noen hadde hjulpet meg da.. Men jeg liker livet jeg har i dag så på en måte er jeg glad for at det ble som det ble også. Jeg vet ikke faktisk.

 

Anonymous poster hash: 433d0...a4d

[Anonym bruker]

Ble slått masse av faren min fra jeg var veldig liten, frem til jeg var ca 6 år, da grep barnevernet inn og jeg fikk flytte på fosterhjem. Husker dessverre mye fra den tiden før jeg flyttet på fosterhjem.....

Anonymous poster hash: 1c2e4...3ea

[Anonym bruker]

Jeg vil bare gi dere en klem alle sammen!

Sånne ting går så inn på meg, ser for meg redde små barneansikter mens jeg leser😕

 

Hadde en lykkelig barndom selv, med foreldre som var varme og omsorgsfulle - og håper jeg er flink til å føre det videre med egne barn.

Alle barn fortjener kjærlighet og omsorg, jeg håper dere alle får så renner over resten av livet!❤

 

Anonymous poster hash: f99f4...8a2

[Anonym bruker]

Ble så og si daglig utsatt for vold i hjemmet, ikke bare slag, men sparking, klyping og ble dyttet ned trapper av min mor, alenemor.

Sitter igjen med en ryggskade som vil være smertefull resten av livet, eneste måten å behandle det, er en risikofylt operasjon, hvor det er en 60% sjanse for å bli lam fra brystet og ned, siden jeg bare er 27 år, er det uaktuelt for legene å gjennomføre, og uaktuelt for meg, siden jeg har unger, vil jeg heller ikke dope meg ned for å bli kvitt smertene. (Smertene har vært mindre betydelige frem til jeg var 23 år, da hadde jeg de to barna jeg har nå, etter 24 år, har smertene kommet betydelig sterkere, legen tror smertene er toppet seg nå, så jeg kan vite hva jeg må leve med)

 

Om jeg kunne velge, så hadde noen hentet meg ut fra det her, det verste er at folk fra marnevernet VISTE hvor ille det sto til hjemme, men de reagerte ikke, fordi faren min var venn av de og sa de ikke skulle gjøre noe med saken.

Null kontakt med noen av foreldrene mine siden jeg var 21 år.

Anonymous poster hash: 53ff8...72d

[Anonym bruker]

Fikk ris som barn. Ikke husker jeg det, ikke bryr jeg meg nevneverdig

Anonymous poster hash: 545ba...423

[Anonym bruker]

Ris på rompa, sjeldent og har ikke tatt skade fra det. Det er andre ting som var verre men det kom utenfra.

Anonymous poster hash: c3df4...150

[Anonym bruker]

Fikk grisebank av mamma og levde i en søppelhaug. Barnevernet var på hjemmebesøk flere ganger uten å gripe inn (de godtok hennes forklaring om "vanskelig livssituasjon" og nøyde seg med å påpeke at et hus som stinker hunde- og katteavføring ikke er hygienisk forsvarlig for barn).

 

Jeg lot være å melde selv for å verne yngre søsken (naiv tro på at så lenge de ikke ble slått så hadde de det bedre hos mamma), men skulle selvsagt ønske at noen hentet oss ut. Heldigvis har vi greid oss ganske bra i livet allikevel ☺

 

Har forøvrig kontakt med mamma - men på mine premisser. Jeg gidder ikke være med på dramaet hennes, og hun får selvsagt ikke være alene med ungene.

 

Anonymous poster hash: c72d9...b4c

[februarprins2013]

jeg fikk ris på rumpa, men aldri med knyttneve eller andre steder

[Anonym bruker]

Fikk ris på rumpa når jeg gjorde noe galt. Hjalp ikke, for det var først da jeg var 14 at min far fikk litt betenkeligheter mtp alderen min, og gikk over til husarrest. Ingen av mine venner fikk ris på rumpa, jeg vokste opp på 80-tallet. Er sjeleglad for at barnevernet ikke var så gale som idag, for jeg hadde en god oppvekst!

 

Anonymous poster hash: 81e3f...888

[Anonym bruker]

Vi fikk juling,det var en del av oppdragelsen,vokst opp på 70 tallet.

 

Har ikke fått mén av det,sånn var det bare. Foreldrene våre har unnskyldt seg,de visste ikke bedre.

 

Anonymous poster hash: c20e3...5cf

Jeg vokste også opp på 70 tallet, og det var ikke vanlig å få ris og juling! At de ikke visste bedre er bullshit! Selvsagt visste de at det ikke var greit å slå barn.

 

 

Anonymous poster hash: bccc4...13d