Hvorfor er det så stort ammepress? :(

[Anonym bruker]

 

Jo morsmelk er best men mora skal overleve psykisk. Jeg fikk knapt melk og pumpet hver tredje time døgnet rundt og hver pumping tok en time, for 10-20 ml edle dråper. Var et slit, tortur. Blodige såre brystvorter, vond pumping, null søvn osv. Etter 2 uker ville jeg bare ta livet mitt. "Alle" rundt meg sa at jeg måtte amme, på barsel (var der en uke etter fødselen), ammepoliklinikken osv. Ungen nekta fra dag en å ta puppen. Jeg følte meg som verdens verste mamma så jeg vurderte seriøst å ringe barnevernet og si at jeg ikke kan være mamma, eller ta livet mitt. Var full av hormoner og null søvn. Gråt og gråt, nektet å få besøk fordi jeg ville ikke pumpe foran folk, nektet å dra ut for å risikere å ikke rekke hjem for å pumpe. Lå bare i senga og ville ikke ha noe med babyen å gjøre.

 

Vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde møtt verdens beste helsesøster som ba meg slutte å pumpe og gi mme. Og herregud så deilig det var å kunne slutte å pumpe! Å slutte å føle meg som en melkeku med den #%#&%$ melkemaskinen av et torturredskap på puppene. Å endelig kunne værr glad for å ha blitt mamma, å endelig få gode følelser for babyen min istedenfor å føle at han var en plagsom byrde. Endelig to uker etter fødselen så ble jeg mamma! Han ble da alvorlig syk og innlagt på sykehuset, der ble jeg hudfletta av en barnelege for jeg ikke ammet. Det var sårende men jeg klarte å unngå å gråte fordi jeg hadde endelig fått litt søvn fordi jeg hadde sluttet å pumpe.

 

Skal ikke plage meg sånn med neste baby om jeg får ammetrøbbel igjen. Ja mordmelk er best men mme er et bra alternativ! Ei venninne fikk PTSD av ammepresset rundt seg, hun gikk til psykolog lenge. Jeg skal orøve å amme neste barn men går det ikke så skal jeg ta det med knusende ro og gi mme, en brystpumpe skal ikke inn i mitt hus igjen!

 

Anonymous poster hash: 9a5e9...2da

Vet du hva PTSD er?? Får ikke det av ammepress!

 

 

Anonymous poster hash: d7f25...e65

 

"Posttraumatisk stresslidelse (på engelsk posttraumatic stress disorder, PTSD) er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for seg selv eller andre, eller til ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Denne trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne til å mestre situasjonen. Som et resultat av psykologiske traumer er PTSD sjeldnere og mer varig enn det man vanligvis ser som akutte stressreaksjoner."

Med andre ord, så kan man få det av ting som ens egen psyke ikke takler, det er ikke noe bestemt som fører til PTSD.

 

Anonymous poster hash: 62429...efe

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt.

 

Med første mistet jeg melken da den lille var ca 3 mnd. Jeg gikk så fort ned i vekt at alt bare stoppet. Gav mme, og det gikk kjempe fint, men fikk jo stadig negative kommentarer på det. 

 

Nå har jeg ny baby, og planlegger å amme i 6 mnd. Mulig litt av og til etter det, men mannen vil ha permisjon han også,så vi tar 6 mnd hver. Blir da naturlig å avvikle ammingen så smått etter 6 mnd. Det har jeg fått en del reaksjoner på Mange synes det er direkte uansvarlig av meg, og indirekte har jeg fått høre at jeg er en regelrett dårlig mor som lar far få 6 mnd pappaperm. Og da særlig fordi det vil gå utover ammingen. Trist at det er slik. 

Anonymous poster hash: 69cc5...cef

[Ooops I did it AGAIN]

Gi lillegutt pupp for kos og den melken han får. Og så fyller du på med erstatning slik at han blir fornøyd, rolig og legger på seg.

 

Det er om du ønsker å amme,selvsagt.

Jeg har nå 4 barn. Har knotet med ammingen med samtlige første måneden.

 

Ikke sluttet med noen, men ga tillegg til nr to og tre.

[Anonym bruker]

Uff, jeg har vært i dine sko. Det er tøfft!

 

Vil du amme? Delamming er også et alternativ. Jeg tilbød puppen først og fylte så opp med flaske. Fikk også fantastisk hjelp av en ammehjelper, hadde kontakt med henne på telefon, facebook og vi hadde også en skypesamtale hvor hun fikk se hva jeg gjorde. Veldig godt! OG hun støttet meg i å gi flaske for påfyll. Vi noterte ned alle tidspunkt jeg ammet på, hvilken pupp og hvor lenge det varte, og så hvor mye mme hun drakk etterpå. Etter en liten stund gikk mengden mme ned og da hun drakk veldig lite ekstra (tror det var 50-60 ml) satte jeg igang med et ammemaraton og vi ble tilslutt kvitt flaska. Om det var verdt alt slitet? Vanskelig å si. Jeg ble jo veldig stolt da det endelig gikk, men kommer ikke til å presse meg like langt neste gang. Gråt sammenhengende de første to månedene fordi det var så slitsomt og fortvilende. Neste gang vil nok flaska bli hentet fram tidligere så det ikke blir like slitsomt å få ammingen til å sitte.

 

Men hvis du har fått nok og er dritt lei hele puppen så er det greit! Du har gjort mer enn nok, fungerer det ikke så fungerer det ikke. Unger blir akkurat like sterke og store og flinke hvis de får flaske. Det viktigste er at dere har det bra!

 

Uansett hva du ender opp med er det kun ditt valg og ingen kan dømme deg for det. Du er en god mamma uansett!

 

Klem til deg!

Anonymous poster hash: 343ed...899

[kristinehufine]

Det er et stort ammepress fordi brystmelk er det beste for barnet. Det er fakta. Men det er også fakta at morsmelkerstatning er bra, og at det gir babyen alt den trenger! Det er bare ikke helt det samme som brystmelk. Det er frustrerende med alt presset. Og hvis du ikke får det til så ikke ha dårlig samvittighet! Mange mange barn har aldri blitt ammet og blir fantastiske og friske barn og mennesker 😊 Jeg venter min første og er spent på ammingen selv! Tenker at det går som det går, og at vi er heldige som har fullverdige alternativer! 💕 Lykke til da!

[Anonym bruker]

Min var 4-5 veker før han tok puppen, og då med skjold. Eg pumpa og gav på flaske. Fekk låne "melkemaskin" med helsestasjonen. Eg hadde og masse melk og knallharde puppar som gjorde at han ikkje greide å drikke rett frå puppen før han vart litt større. Prøvde puppen ein eller to gongar for dagen i tilleg til morsmelk på flaske og det funka fint til slutt. Men om du ikkje vil/orkar å amme så veks og trivast mme-babyar og. Skjønnar godt at du blir frustrert med amming som ikkje fungerar. Lukke til vidare:-)

 

Anonymous poster hash: cc065...aa5

[Jakkie]

Jeg hadde det helt likt som deg. Jeg begynte med ammeskjold og pumping når ham var 1 måned gammel funket i noen uker, men etter han fylte 2 mnd nektet han MM, så jeg måtte bare gi f... I hva HS sa og gi flakse siden min var ikke fornøyd med melken han fikk. Prøv å kombiner pupp, flaske og pumping vis du klarer vis ikke det går er der bare å starte med flaske , noen helsesøstre oppfører seg jo som om barnet kommer til å dø av MME..

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen. Da vi fikk vår første holdt vi det gående med en baby som alltid skrek og var aldri mett. Til slutt tok min mann og fant frem en flaske og gav den lille MME. Babyen sovnet og sov i 6 timer for første gang i hele sitt liv. Ammingen ødela den første tiden for oss. Når vi fikk nr 2. Var jeg og min mann krystallklare på sykehuset at amming var helt uaktuelt. Til og med da prøvde de å presse meg. Men da tok min mann og gav klar beskjed at dette var vårt valg og ikke deres. 

 

Baby tiden med nr 2 var helt fantastisk. Nå er barna 11 og 14 år. Friske og raske og ingen allergier. Jeg er helt overbevist om at MME var det rette for oss. Familien ville gått i oppløsning om vi hadde hørt på helsepersonell. Og opp gjennom oppveksten så har jeg erfart at en alltid skal høre på morsinstinktet. 

Anonymous poster hash: 675c7...ee9

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hvis du har mye melk kan du jo pumpe og gi på flaske? Hvis du VIL.

 

Hovedsaken er at gutten får i seg den næringen han trenger, og som mange her skriver, opplever man ofte at man faktisk får et bedre forhold til hele spedbarnstiden når man endelig gir slipp på ammingen, og heller gir flaske.

 

JA, morsmelk er veldig bra for barna, men MME er et fullverdig alternativ! En baby har det mye bedre med en mor som ikke er totalt utslitt og på sammenbruddets rand fordi hun føler hun MÅ få igang ammingen for en hver pris. Mitt inntrykk er at mange barn i dette landet har lidd under mødrenes og helsestasjonens innbitte ønske om at amming skal være det eneste alternativet. Jeg har vært der selv, ammet og ammet og ammet, gråt og drakk vørterøl, havresuppe, vann i store mengder, åt alt jeg kom over som skulle være bra for melkeproduksjonen (som var mitt problem), og ammet igjen og igjen. Veide gutten før og etter amming, ble sendt hjem med en skikkelig vekt fra helsestasjonen etter å ha måttet komme dit daglig for å veie før og etter amming. Noen dager satt jeg hele dagen i senga og ammet. Gutten var SULTEN! Jeg pumpet og pumpet og etter en times pumping satt jeg igjen med 20 ml melk. En vits! Når helsestasjonen til slutt anbefalte (kommanderte) meg til å gi MME, var jeg først veldig lei meg og følte jeg hadde mislyktes i morsrollen. Men når den skjønne lille gutten min endelig fikk i seg mat og ble fornøyd, vekta begynte å gå oppover og pumpa var pakket bort, da kjente jeg bare at jeg endelig fikk tid til å nyte den lille babyen min og den verdifulle første tiden. Da var han over 3 måneder gammel.

 

I ettertid har jeg hatt skikkelig dårlig samvittighet for det, for det er i mine øyne omsorgssvikt å la nyfødte sulte fordi MOR SKAL amme.

 

Med nummer to ammet jeg i rundt 4 måneder, en god del slit og kav her også, men ikke på langt nær det samme som med førstemann. Nå hadde jeg mer melk, men sannsynligvis for mye formelk. Vekta stagnerte etter en tid med hyppige veiinger, og helsesøster sendte meg hjem med beskjed om at nå var det på tide med flaske. Og denne gangen var det bare et kort blaff med sorg, og så senket jeg skuldrene og kunne puste igjen.

 

Jeg har hatt et godt og nært forhold til begge mine, jeg ga flaske om natten med dem liggende helt inntil meg, og vi samsov i 8-9 måneder (til de begynte å kravle ut av sengen ). Det viktigste for en nyfødt er en stabil og trygg mor, ikke et nervevrak som sitter og kjenner på puppene hvert tiende minutt for å kjenne om de har begynt å fylles, som ammer mens de gråter fordi de vet at babyen ikke får i seg nok melk, og som sliter seg totalt ut.

 

Hvis man insisterer på at amming er det beste uansett hva annet som forsakes, har man virkelig gått glipp av hele poenget med morsrollen.