Hvorfor er det så stort ammepress? :(

[Anonym bruker]

Jeg sliter så fryktelig med ammingen. Det er kommet til det punktet at jeg gruer meg til måltidene, alt et bare stress og lillemann går nedover i vekt. Om fredagen var jeg på helsestasjonen og da fortalte om mine ammeproblemer.

Fikk til beskjed "amming er det beste, flaske er ikke noe løsning. Det er bare å fortsette, ikke gi opp".

Men satan heller, jeg har prøvd 12-20 ganger i døgnet, i snart 5 uker. Og hva er resultatet? En hylende utsultet gutt som slukte 80 ml NAN og endelig sov for første gang, og ei desperat mor som ikke får "lov" til å slutte å amme!

 

Vær så snill å gi meg ammeråd. Det virker ikke til at melka kommer for nok, eller, han får bare ikke til å ta godt tak.

Jeg har evig nok melk, men han tar ikke tak på puppen og suger ordentlig.

 

Jeg er desperat, vær så snill

 

Anonymous poster hash: 36fda...ea4

[Anonym bruker]

Det er ikke lett i begynnelsen. Min gutt skulle ha mat hver bidige time i nesten 3 mnd, han var sånn som din. Men jeg ville gjerne amme, og jeg var forberedt på å ta kampen. Har to andre flaskebarn, og jeg syns det var mer stress det. Nå er han 7mnd og det går veldig bra. :-)

 

Anonymous poster hash: ce760...abc

[Anonym bruker]

Hva med å ringe en ammehjelper?

https://ammehjelpen.no/fa-ammehjelp

Anonymous poster hash: 75efb...a74

[*Miss Marple*]

Mitt råd er å blåse i helsesøster og gi mme. Amming er supert når det fungerer, men absolutt ikke livsviktig. Babyen har mye mer behov for en uthvilt og glad mamma enn morsmelk.

 

Hvis du orker kan du jo kombinere pupp og flaske en stund, men hvis ikke slutter du med god samvittighet

 

Skjønner ikke at det skal være bedre for baby å være sulten enn å få flaske!

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Gi faen i hva helsesøster sier. Gi NAN du, med god samvittighet!!!!

 

Anonymous poster hash: da0a0...d04

[Anonym bruker]

Fordi det finnes så mange uselvstendige og ikke minst mindre gjennomtenkte folk. Jeg fikk premature tvillinger men mistet ett av barne etter fødselen. Jordmor spurte meg noen uker senere om jeg ammet. Nei, sa jeg. Barnet er prematurt og jeg sørger over det andre barnet. Da fikk jeg høre at jeg sikkert var en god mor selv om jeg ga mme!! Hallo, hvordan i helvete skulle jeg få igang amming under slike omstendigheter?? Det viser bare at det finnes mange som ikke skjønner at det ikke ligger til rette for amming i alle tilfeller. Sikkert fordi de aldri har tenkt en eneste selvstendig tanke i sitt liv.

 

Anonymous poster hash: d178e...e70

[sug lut]

Pump og gi flaske.

[Gjest Darwinia:-)]

Har noen sjekket barnets tungebånd?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan sykehus og helsestasjon dere som ikke får til amming går til. Samtlige forteller om frekke ufølsomme kommentarer. Jeg har bare møtt varsomme hyggelige ansatte i helsesektoren som ikke driver med ammepress.

Sikker på at dere ikke er ekstra hårsåre og følsomme og tolker alt feil?

Selvsagt er morsmelk best men mme er ikke noe dårlig alternativ, noen ganger er mme også bedre hvis mor ikke har fet nok melk.

Du sier du har ammet i flere uker så barnet ditt har fått den viktige råmelka.

Senk skuldrene kjære deg.

Gi pupp først og fyll på med mme hvis han ikke virker tilfreds.

Invester i en god pumpe og pump deg etter hver amming når lille har gitt opp. Hjelp til med å tømme brystene, skyv varsomt fra innerst ved brystet mor vorta.

Anbefaler å spise havregrøt, det gjorde underverker for meg.

Du har også ammepoliklinikk der du fødte, bestill time der.

Uansett om du bare bruker pupp som kos og gir det du har så er det flott, gir du opp helt så ikke gi deg selv juling for det, ikke alle får det til.

Bare ikke gi opp før du har søkt hjelp hos flinke folk, si du er fryktelig lei deg og føler du bare har møtt mistenksomhet.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: d0127...dd0

[Anonym bruker]

Ønsker du å amme? Så amm, og gi mme etterpå, for å gjøre ham mett. 

Ønsker du det ikke, så ikke amm. Du er ikke tvunget til å gjøre det, selv om det kan føles sånn. 

Det er ikke et nederlag, selv om mange føler det sånn. Det er bare et (godt) alternativ til morsmelk når morsmelk ikke er nok/amming ikke funker.

Neste gang helsesøster spør om hvordan ammingen går, kan du fortelle med et smil hva du har valgt å gjøre, og hvor mye bedre dere begge har det etter at du tok egne valg.

Lykke til videre.

Anonymous poster hash: dd1d7...fab

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvordan sykehus og helsestasjon dere som ikke får til amming går til. Samtlige forteller om frekke ufølsomme kommentarer. Jeg har bare møtt varsomme hyggelige ansatte i helsesektoren som ikke driver med ammepress.

Sikker på at dere ikke er ekstra hårsåre og følsomme og tolker alt feil?

Selvsagt er morsmelk best men mme er ikke noe dårlig alternativ, noen ganger er mme også bedre hvis mor ikke har fet nok melk.

Du sier du har ammet i flere uker så barnet ditt har fått den viktige råmelka.

Senk skuldrene kjære deg.

Gi pupp først og fyll på med mme hvis han ikke virker tilfreds.

Invester i en god pumpe og pump deg etter hver amming når lille har gitt opp. Hjelp til med å tømme brystene, skyv varsomt fra innerst ved brystet mor vorta.

Anbefaler å spise havregrøt, det gjorde underverker for meg.

Du har også ammepoliklinikk der du fødte, bestill time der.

Uansett om du bare bruker pupp som kos og gir det du har så er det flott, gir du opp helt så ikke gi deg selv juling for det, ikke alle får det til.

Bare ikke gi opp før du har søkt hjelp hos flinke folk, si du er fryktelig lei deg og føler du bare har møtt mistenksomhet.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: d0127...dd0

Nei, jeg var ikke ekstra sårbar fordi jeg reagerte på jordmors uttalelser ifm ikke-fungerende amming etter premature fødsel og dødsfall. Det var jævlig stygt gjort av jordmor. Selv om du ikke har fått høre noen kjipe ord fra helsepersonell så betyr ikke det at alle andre som har opplevd det er hårsåre eller sårbare. Noen ganger er helsepersonell fryktelig dumme mtp uttalelser de kommer med.

 

Anonymous poster hash: d178e...e70

[Anonym bruker]

Helsesøstre har ikke lov til å anbefale ammeslutt.

 

Anonymous poster hash: 603b2...b2e

[Anonym bruker]

Det er jo lov å tenke selv. Blås i hva ho sier og gjør det du syns er riktig.

 

Anonymous poster hash: f3e8f...e34

[MammantilNurket]

Mitt råd er å blåse i helsesøster og gi mme. Amming er supert når det fungerer, men absolutt ikke livsviktig. Babyen har mye mer behov for en uthvilt og glad mamma enn morsmelk.

 

Hvis du orker kan du jo kombinere pupp og flaske en stund, men hvis ikke slutter du med god samvittighet

 

Skjønner ikke at det skal være bedre for baby å være sulten enn å få flaske!

 

Lykke til.

Signerer denne

[Sint naken biltyv]

Stakkars barnet ditt som har blitt sultet i fem uker bare fordi du ikke klarer å bruke hodet selv. Gi flaske!!

[Nullstress;)]

Råder deg til å gi mme. En mett baby og glad mamma er 1000 ganger bedre enn en urolig baby og trist mamma!

 

Begge mine er vokst opp på mme. Førstemann fikk melk I 6 uker før vi gikk over til mme. Andremann har aldri fått pupp! (Kunne ikke amme)

 

Da jeg ammet førstemann holdt jeg på å gå rett I kjelleren. Jeg hadde tre betennelser på 6 uker, babyen gulpet opp blod (brystvorte mine sprakk) jeg prøvde alt. Kremer, cilikon skydd, kremer, pumpe, skjell osv. Jeg kastet opp mens jeg ammet og gråt hver gang jeg skjønte han skulle ha mat. Hvorfor skulle jeg presse meg til det ytterste!??? Hvorfor skulle jeg la den deilige Baby tiden bli fylt med vonter og angst for å gi mitt eget barn mat?? Nei! Da han fikk mme fikk vi en helt ny hverdag. Jeg var ikke dårlig, han ble ordentlig mett og sov lenger.

 

Droppe puppen og gi babyen din mme

Det er ikke helsestasjonen som bestemmer det, men DU! Barne vokser seg store og sterke, og de går like godt immunforsvar som om de hadde fått pupp.

[februarprins2013]

Jeg sluttet og amme når han var 6 uker, han fikk mme fra begynnelsen fordi melken min var for dårlig,så jeg har hatt flaske barn hele tiden, og faktisk helsesøsteren sa ikke stort om det, ikke bry deg om henne

[<3Barn&Engler<3]

Kjære deg HI, jeg forstår deg så alt for godt.

Hadde store problemer i forhold til ammingen med sønnen vår, ingenting hjalp, prøvde alt, var til både lege, fysio og kiropraktor, samt vi gikk til ammepoliklinikk noen turer, og kontaktet ammehjalpa.. Ingenting hjalp på, og alle maste videre om at amming var eneste løsning. Som førstegangsforelder ville jeg gjøre det beste for barnet.

Jeg endte opp med barseldepresjon pga ammeproblemene og presset. Helt forferdelig, ikke la deg selv ende opp der!

Her hadde jeg heldigvis en samboer som satte stopp for galskapen, han kom hjem med flasker, flaskesterilisator og NAN, plantet det ned på kjøkkenbenken, ordnet ei flaske og ga til ungen vår, så på meg og sa "NÅ! Nå er det pokker meg nok, du er ei god mor, du har prøvd ALT for å klare det, det gikk ikke, mme er like bra for sønnen vår som ammingen, i vårt tilfelle bedre, for da legger han hvertfall på seg".. Tok meg en dag eller to å slå meg til ro med det, men etter en uke, for en forandring, guttungen var fornøyd, jeg var ikke utslitt lenger, og det var KOS å mate guttungen, alt ble så mye bedre <3 Tok meg 5 mnd å komme ut av depresjonen.

 

Gi blaffen i alle som påpeker dette med amming, du har prøvd i 5(!) uker, og ungen raser ned i vekt, gi flaske og se gutten legger på seg og blir en glad liten luring <3

[Anonym bruker]

Jo morsmelk er best men mora skal overleve psykisk. Jeg fikk knapt melk og pumpet hver tredje time døgnet rundt og hver pumping tok en time, for 10-20 ml edle dråper. Var et slit, tortur. Blodige såre brystvorter, vond pumping, null søvn osv. Etter 2 uker ville jeg bare ta livet mitt. "Alle" rundt meg sa at jeg måtte amme, på barsel (var der en uke etter fødselen), ammepoliklinikken osv. Ungen nekta fra dag en å ta puppen. Jeg følte meg som verdens verste mamma så jeg vurderte seriøst å ringe barnevernet og si at jeg ikke kan være mamma, eller ta livet mitt. Var full av hormoner og null søvn. Gråt og gråt, nektet å få besøk fordi jeg ville ikke pumpe foran folk, nektet å dra ut for å risikere å ikke rekke hjem for å pumpe. Lå bare i senga og ville ikke ha noe med babyen å gjøre.

 

Vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde møtt verdens beste helsesøster som ba meg slutte å pumpe og gi mme. Og herregud så deilig det var å kunne slutte å pumpe! Å slutte å føle meg som en melkeku med den #%#&%$ melkemaskinen av et torturredskap på puppene. Å endelig kunne værr glad for å ha blitt mamma, å endelig få gode følelser for babyen min istedenfor å føle at han var en plagsom byrde. Endelig to uker etter fødselen så ble jeg mamma! Han ble da alvorlig syk og innlagt på sykehuset, der ble jeg hudfletta av en barnelege for jeg ikke ammet. Det var sårende men jeg klarte å unngå å gråte fordi jeg hadde endelig fått litt søvn fordi jeg hadde sluttet å pumpe.

 

Skal ikke plage meg sånn med neste baby om jeg får ammetrøbbel igjen. Ja mordmelk er best men mme er et bra alternativ! Ei venninne fikk PTSD av ammepresset rundt seg, hun gikk til psykolog lenge. Jeg skal orøve å amme neste barn men går det ikke så skal jeg ta det med knusende ro og gi mme, en brystpumpe skal ikke inn i mitt hus igjen!

 

Anonymous poster hash: 9a5e9...2da

[Anonym bruker]

Uff, det der høres ut som mine første uker etter fødsel. Jeg slet veldig med å få til riktig teknikk. Hadde visstnok mye melk, men selv med mye hjelp og veiledning både på sykehuset og deretter på helsestasjonen, fikk ikke babyen ordentlig sugetak. Han la da ikke på seg og var konstant sulten. Jeg skulle legge ham til minst annenhver time, og grudde meg til hver ammestund (hjalp jo ikke akkurat at feil teknikk resulterte i meget såre brystvorter).

 

Min helsesøster mente imidlertid at det viktigste var at babyen fikk nok mat og var fornøyd, og at det var greit med mme dersom det var det som skulle til. Hun fortalte også at hun nok var mer liberal mtp mme enn mange andre helsesøstre, så jeg har ikke noe problem med å tro at mange av dere har møtt andre holdninger.

 

Jeg begynte da med MME og babyen ble endelig mett og fornøyd. Fortsatte å forsøke å legge til brystet, men fikk aldri tak på det. Jeg pumpet så lenge det gikk (tror det var frem til 2,5 mnd, da var det stopp) og ga ham det jeg fikk ut i tillegg til MME.

 

Hør på deg selv og gjør det du føler er riktig for deg og babyen. Det er ikke noe nederlag å ikke amme og absolutt ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for.

 

Anonymous poster hash: bd53f...5aa

[Anonym bruker]

Jo morsmelk er best men mora skal overleve psykisk. Jeg fikk knapt melk og pumpet hver tredje time døgnet rundt og hver pumping tok en time, for 10-20 ml edle dråper. Var et slit, tortur. Blodige såre brystvorter, vond pumping, null søvn osv. Etter 2 uker ville jeg bare ta livet mitt. "Alle" rundt meg sa at jeg måtte amme, på barsel (var der en uke etter fødselen), ammepoliklinikken osv. Ungen nekta fra dag en å ta puppen. Jeg følte meg som verdens verste mamma så jeg vurderte seriøst å ringe barnevernet og si at jeg ikke kan være mamma, eller ta livet mitt. Var full av hormoner og null søvn. Gråt og gråt, nektet å få besøk fordi jeg ville ikke pumpe foran folk, nektet å dra ut for å risikere å ikke rekke hjem for å pumpe. Lå bare i senga og ville ikke ha noe med babyen å gjøre.

 

Vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde møtt verdens beste helsesøster som ba meg slutte å pumpe og gi mme. Og herregud så deilig det var å kunne slutte å pumpe! Å slutte å føle meg som en melkeku med den #%#&%$ melkemaskinen av et torturredskap på puppene. Å endelig kunne værr glad for å ha blitt mamma, å endelig få gode følelser for babyen min istedenfor å føle at han var en plagsom byrde. Endelig to uker etter fødselen så ble jeg mamma! Han ble da alvorlig syk og innlagt på sykehuset, der ble jeg hudfletta av en barnelege for jeg ikke ammet. Det var sårende men jeg klarte å unngå å gråte fordi jeg hadde endelig fått litt søvn fordi jeg hadde sluttet å pumpe.

 

Skal ikke plage meg sånn med neste baby om jeg får ammetrøbbel igjen. Ja mordmelk er best men mme er et bra alternativ! Ei venninne fikk PTSD av ammepresset rundt seg, hun gikk til psykolog lenge. Jeg skal orøve å amme neste barn men går det ikke så skal jeg ta det med knusende ro og gi mme, en brystpumpe skal ikke inn i mitt hus igjen!

 

Anonymous poster hash: 9a5e9...2da

Glømte å gi deg råd Mitt råd er å gi opp og gi mme om du vil, å prøve i 5 uker er en bragd. Du er verdens beste mamma så ikke tvil på det! Drit i de som mener at morsmelk er gud og mme er gift, de har ikke opplevd ammetrøbbel selv. Du kommer ikke til å angre om du slutter. Men føler du at det er verd å fortsette så fortsett, men det høres ikke ut som om at du vil fortsette. Synd at å gi mme i 2015 ennå er et så stort tabu!

 

 

Anonymous poster hash: 9a5e9...2da

[Anonym bruker]

Kjære kjære deg!

 

Du gir barnet ditt MME. Kjære vene, små babyer skal ikke sulte! Det gjør vondt inni meg da jeg hører babyer som er sultene og ikke fornøyde. :.( Tenk om DU måtte sultet pga noen som sier noe så teit!

 

Her sa jordmor på sykehuset at jeg bare skulle gi barnet mme hvis jeg trodde babyen ikke ble fornøyd med amming. Også sa hun: "og du, du er en god mor selv om barnet får flaske". 

Helsesøster sa: Det viktigste er: At babyen får mat. Amme eller flaske.

 

Så.... Jeg tenker; Man er ingen dårlig mor om man gir mme. Man er en dårlig mor hvis barnet sulter!

Anonymous poster hash: 00a84...d1d

[Anonym bruker]

Helsesøstre har ikke lov til å anbefale ammeslutt. Anonymous poster hash: 603b2...b2e

Tullsnakk!!

 

Anonymous poster hash: 7f5d8...c47

[Anonym bruker]

Jeg hadde problemer med å få til ammingen de første ukene, og på ammepoliklinikken på ahus (dette var i desember 2014) sa de klart å tydelig at det er 3 ting som er viktige og i denne rekkefølgen:

 

1) babyen får mat og blir god og mett

2) babyen får morsmelk

3) det funker for både mor og barn

 

I ditt tilfelle synes jeg du bør gi mme og evt amme ved siden av dersom det er noe du selv vil! Lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: 7cf09...f3f

[Anonym bruker]

Jo morsmelk er best men mora skal overleve psykisk. Jeg fikk knapt melk og pumpet hver tredje time døgnet rundt og hver pumping tok en time, for 10-20 ml edle dråper. Var et slit, tortur. Blodige såre brystvorter, vond pumping, null søvn osv. Etter 2 uker ville jeg bare ta livet mitt. "Alle" rundt meg sa at jeg måtte amme, på barsel (var der en uke etter fødselen), ammepoliklinikken osv. Ungen nekta fra dag en å ta puppen. Jeg følte meg som verdens verste mamma så jeg vurderte seriøst å ringe barnevernet og si at jeg ikke kan være mamma, eller ta livet mitt. Var full av hormoner og null søvn. Gråt og gråt, nektet å få besøk fordi jeg ville ikke pumpe foran folk, nektet å dra ut for å risikere å ikke rekke hjem for å pumpe. Lå bare i senga og ville ikke ha noe med babyen å gjøre.

 

Vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde møtt verdens beste helsesøster som ba meg slutte å pumpe og gi mme. Og herregud så deilig det var å kunne slutte å pumpe! Å slutte å føle meg som en melkeku med den #%#&%$ melkemaskinen av et torturredskap på puppene. Å endelig kunne værr glad for å ha blitt mamma, å endelig få gode følelser for babyen min istedenfor å føle at han var en plagsom byrde. Endelig to uker etter fødselen så ble jeg mamma! Han ble da alvorlig syk og innlagt på sykehuset, der ble jeg hudfletta av en barnelege for jeg ikke ammet. Det var sårende men jeg klarte å unngå å gråte fordi jeg hadde endelig fått litt søvn fordi jeg hadde sluttet å pumpe.

 

Skal ikke plage meg sånn med neste baby om jeg får ammetrøbbel igjen. Ja mordmelk er best men mme er et bra alternativ! Ei venninne fikk PTSD av ammepresset rundt seg, hun gikk til psykolog lenge. Jeg skal orøve å amme neste barn men går det ikke så skal jeg ta det med knusende ro og gi mme, en brystpumpe skal ikke inn i mitt hus igjen!

 

Anonymous poster hash: 9a5e9...2da

Vet du hva PTSD er?? Får ikke det av ammepress!

 

 

Anonymous poster hash: d7f25...e65