Det koker i meg!! Har jeg grunn til det?

[Anonym bruker]

Tja du overreagerer noe så til de grader!! Jeg sliter med angst noe voldsomt og faktisk og er til behandling to ganger I uken. Jeg ble gravid og fosteret døde da var jeg i uke 16. Ganske synlig mage. Satt på benken i sykehuset og der satt en liten jente og ventet. Hun lurte på om jeg hadde baby i magen. Om jeg gledet meg? Om det var gutt eller jente osv. Jeg prøvde å smile så godt jeg kunne. Inni meg hylgrein jeg men viste det ikke. Det var ett barn som bare var nysjerrig og kunne ikke vite... Unskyldte meg for at jeg måtte gå, stakkars samboern min skjønnte hvor vondt jeg hadde det. Greide å holde gråten tilbake til heisen. Er jeg sínt på Barnet Nei selvfølgelig ikke!! Var det en mye værre opplevelse enn det du hadde ja absolutt!!!!

 

 

Anonymous poster hash: 9c3c2...dc0

[Anonym bruker]

Det er ett BARN...

 

Anonymous poster hash: ed748...bae

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Men jeg angrer på at jeg startet denne tråden, dere er virkelig slemme!! Dere vet hvordan få en person til å føle seg enda verre, så takk for den dere. Og jeg skal ha barn når jeg selv er klar for det og gir blaffen i hva dere tenker om det.

Jeg håper at dere en gang opplever noe vondt og spør om råd her og får masse dritt, det håper jeg.

Da får dere se hvordan det føltes for meg.

Hi

 

Anonymous poster hash: fe79c...544

Men hvilke svar forventet du å få???

 

Anonymous poster hash: 7636e...bbc

[mamma_bergen]

Takk for alle svar. Men jeg angrer på at jeg startet denne tråden, dere er virkelig slemme!! Dere vet hvordan få en person til å føle seg enda verre, så takk for den dere. Og jeg skal ha barn når jeg selv er klar for det og gir blaffen i hva dere tenker om det.

Jeg håper at dere en gang opplever noe vondt og spør om råd her og får masse dritt, det håper jeg.

Da får dere se hvordan det føltes for meg.

Hi

 

Anonymous poster hash: fe79c...544

Oj..Du spurte og fikk svar, jeg tenker også at det var en overreaksjon. Jeg tenker også at du kanskje sklir vente litt lenger med å få barn, bli litt sterkere mentalt. Du svarer jo som et barn her..

[Anonym bruker]

Om du er teit vet ikke jeg, men du har ihvertfall en veldig teit reaksjon på noe som blir sagt av et 7 år gammelt barn. Det virker nesten som om du tror hun gjør dette for å bevisst såre deg, noe du kan slå i fra deg med en eneste gang.

 

Barn er nysjerrige. De vil ha svar. Og de er dønn ærlige. Av fulle folk og barn vet du. Og hun er nok akkurat i rette alderen. Jeg har også en 7 år gammel jente som kan komme med litt uheldige kommentarer av og til. Som når hun er på besøk hos veninner og får servert mat der, så har hun en tendens til å fortelle at min mat er bedre. Dette er jo ikke for å såre. Hun er vandt med min mat, liker den bedre, og konstaterer bare fakta. Hun forstår ikke enda at det er slikt man ikke sier, selv om vi har hatt noen runder på det.

 

Du har en veldig overdrevet reaksjon på dette. Det er ikke normalt at en voksen dame blir såret over at en 7 åring syns klokken på veggen er stygg. Hva betyr det hva en 7 åring mener? Her ligger det veldig mye mer bak, og det er du nok klar over selv. Hun trigger nok noe i deg. Så å ta dette videre til dine foreldre er helt bak mål. Det er desverre du som har et problem her.

 

Håper du får hjelp til de problemene du har, og at det snart blir bedre for deg. Kan ikke være noe godt å ha det slik! Ønsker deg lykke til, og god bedring ❤️

 

Anonymous poster hash: 60d8a...5e2

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Men jeg angrer på at jeg startet denne tråden, dere er virkelig slemme!! Dere vet hvordan få en person til å føle seg enda verre, så takk for den dere. Og jeg skal ha barn når jeg selv er klar for det og gir blaffen i hva dere tenker om det.

Jeg håper at dere en gang opplever noe vondt og spør om råd her og får masse dritt, det håper jeg.

Da får dere se hvordan det føltes for meg.

Hi

 

Anonymous poster hash: fe79c...544

Du overreagerer veldig på syvåringen og du overreagerer på svarene du får her. Jenta har ikke ansvar for at du sliter med angst, hun er et barn og barn sier hva de tenker. Hun sier det ikke for å være slem eller såre deg.

 

Svaret over her skulle jeg tro var sagt av en 5-åring, ikke en voksen dame

 

 

Anonymous poster hash: 61b40...93d

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg HI! Merkelig nok har jeg vært i akkurat din situasjon.

Barna til mitt søskenbarn spør meg hver eneste gang vi er der om hvorfor ikke jeg jobber, å at nå er det på tide at jeg jobber.. De barna er 9 å 12 år de eier IKKE oppdragelse å jeg gruer meg hver gang vi må møte dem.

Ikke en artig situasjon.

 

Anonymous poster hash: ae6f3...1a7

[Anonym bruker]

Huff HI ikke bry deg om de teite svarene du har fått, de klarer ikke å sette seg inn i din situasjon.

 

Anonymous poster hash: ae6f3...1a7

[Bebe_]

Kan dere ikke gi dere da??

Slutt å være så forbaskede slemme! Fy for noen høner dere er!! Æsj!

[Anonym bruker]

Som noen over her har sagt ikke bry deg om svarene du får, ingen jeg inne skjønner hvordan du har det og hva det har å si å ha angst. Du har bare fortalt oss litt av det du sliter med men ikke hele historien din, jeg tipper at du sliter virkelig. Stakkar deg Jeg håper virkelig at du får god hjelp slik at du blir bra nok til å bli mor. Sender deg en god klem og ønsker deg så mye lykke til!

 

Anonymous poster hash: 89900...29e

[Anonym bruker]

 

 

Frekk unge ja!!

Tror ikke jeg skal kommentere noe.

Skjønner deg hi, noen får bare barn får å ha barn men å lære dem noe, neida du!

Og dere som påpeker at hun er "bare" 7 år, javisst er hun det og burde vite bedre, hadde hun vært 3 så er det noe annet.

Jada, vi skjønner at du er HI..

 

Anonymous poster hash: 36bed...516

Jaha, og hvor har du det fra?

 

 

 

Signerer disse. Det er liksom opplest og vedtatt i Norge at unger skal være frekke og uoppdragne, ikke takke for maten, bråke og spørre alt mulig. Rart en 7-åring ikke har lært seg at enkelte ting så spør man ikke om? Det er forresten ikke vanskelig å se hvilke unger på fly/reise er norske eller svenske - de som bråker, løper overalt og krever ting. Synd at det skal være slik.

 

Anonymous poster hash: 1b478...22e

[Anonym bruker]

Det er ett BARN...

 

Anonymous poster hash: ed748...bae

 

 

Noe som er ensbetydende med å være frekk, ufølsom og blottet for vanlig folkeskikk? Hvor lenge kan man bruke forklaring "det er et barn" på at barnet gjør akkurat det barnets venstre fot befaler?

 

Anonymous poster hash: 1b478...22e

[Anonym bruker]

 

 

Det er ett BARN...

 

Anonymous poster hash: ed748...bae

 

Noe som er ensbetydende med å være frekk, ufølsom og blottet for vanlig folkeskikk? Hvor lenge kan man bruke forklaring "det er et barn" på at barnet gjør akkurat det barnets venstre fot befaler?

 

Anonymous poster hash: 1b478...22e

 

Barnet var jo overhodet ikke frekk. Hva er det du overdriver sånn for?

 

Anonymous poster hash: fcd71...58a

[Anonym bruker]

Kan dere ikke gi dere da??

Slutt å være så forbaskede slemme! Fy for noen høner dere er!! Æsj!

Det er sikkert ikke kult å høre at man burde vente med å få barn, men når du sliter såpass psykisk som du gjør så er det faktisk en fordel å vente til man er frisk(ere). Er det slemt å si det?

 

Og utifra svarene dine så skjønner vi jo at du sliter, kanskje mer enn du innser selv. Det er ikke slemt sagt bare fordi du ikke tåler å høre det..

 

Jeg svarte at jeg har 4 barn og jo, selv om mine barn vet (i prinsippet) hva som er rett og galt å si så hender det faktisk de kan si noe ufølsomt. Ikke for å være slemme/frekke, men fordi de sier det de ser. De har ikke samme filter som vi voksne har (bør ha).

 

Anonymous poster hash: eeb3e...2c6

[Anonym bruker]

Hvorfor skal et barn spørre et voksen menneske hvorfor hn ikke jobber? Spørre og å grave? Det har et barn ingenting med. Hi er vel et tema hjemme hos foreldrene og ungen har snappet det opp, derfor hun sikkert spør å graver. Og det verste jeg kan høre " det er jo bare et barn "! Nei, det er det IKKE! Barna idag er så smarte og har mer tilgang til ting de lurer på og er så frekke, med noen få unntak.

 

Anonymous poster hash: 89900...29e

[Anonym bruker]

Hvorfor skal et barn spørre et voksen menneske hvorfor hn ikke jobber? Spørre og å grave? Det har et barn ingenting med. Hi er vel et tema hjemme hos foreldrene og ungen har snappet det opp, derfor hun sikkert spør å graver. Og det verste jeg kan høre " det er jo bare et barn "! Nei, det er det IKKE! Barna idag er så smarte og har mer tilgang til ting de lurer på og er så frekke, med noen få unntak.

 

Anonymous poster hash: 89900...29e

 

Barn er vel vant til at voksne jobber, og når det da er en voksen som ikke gjør det, så er det vel naturlig at de lurer på hvorfor? Herlighet, til og med voksne går ut fra at andre voksne jobber. Jeg er ufør og synes det er ubehagelig å møte nye folk fordi noe av det første de spør meg om er hva jeg jobber med. Det er da helt normalt.

 

Når jeg da sier at jeg ikke jobber eller at jeg er ufør, så vet voksne (de fleste) at man ikke spør om hvorfor. Men barn vet ikke nødvendigvis det.

 

Anonymous poster hash: 906d0...227

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig i at det er "opplest og vedtatt" at barn skal være uoppdragne og frekke i Norge. Jeg har 4 barn selv i alderen 6 til 14 år og gjennom dem møter jeg mange barn altså, og de fleste er både veloppdratte og fine å snakke med. Noen frekkinger møter man jo på, men de er ikke flertallet.

 

Nå kjenner ikke vi barnet HI beskriver og kanskje er det et av disse uoppdragne barna, det vet ikke vi. Derfor kan vi bare svare utfra det lille eksemplet hun beskriver.

 

Da svarer jo de fleste at barn kan være brutale i sin ærlighet, men ikke ta deg nær av det. Det er ikke slemt å skrive det.

 

Tidligere i tråden er det skrevet at barn er verst på dette med å mangle filter i 3-4 års alderen, og da begynnel veiledningen og oppdragelsen av dem. De utvikler seg og blir flinkere til å forstå de sosiale kodene.

 

Men det betyr ikke at alle 7-åringer er ferdig utlært. De kan fremdeles komme en og annen ubetenksom kommentar. Da irettesetter vi.

 

Istedenfor å bli dødelig såret skulle du tatt rollen som den voksne tanta du tross alt er...

 

-For en stygg klokke

-Du, det var ikke pent sagt. Det er greit at du og jeg ikke liker de samme klokkene, men det er ikke greit at du sier det høyt.

 

-"Marie" har en kjempegammel pappa, nesten som en bestefar.

-Ja, alle familier er forskjellig, noen med unge foreldre og noen med gamle. Begge deler er fint, han er sikkert en super pappa

 

-Hvorfor jobber du ikke?

-Det er ikke alt vi voksne ønsker å snakke med dere barn om, men akkurat nå kan ikke jeg jobbe. Jeg skal jobbe igjen når jeg er klar, men jeg ønsker ikke å snakke med deg om det.

 

Anonymous poster hash: eba4b...d64

[2trollunger]

Har ikke lest igjennom alle svare..

Men jeg syns faktisk det er bra at barn blir oppdratt til å forvente at voksne jobber. Og da er det jo naturlig hvis de lurer på hvorfor noen evt ikke gjør det.

Det er sikkert litt sårt for deg, og da er det jo ubehagelig når hun spør.

[<3Barn&Engler<3]

Å bli lei seg for at et barn synes klokka du har på veggen er stygg, er å overreagere. MEN, å føle seg trist etter et barn mer forlanger å vite, enn spør om hvorfor man ikke er i jobb, det forstår jeg godt HI. Et barn på 7 år, burde allerede startet å forstå hva som er ok, og hva som er ikke ok spm å stille. Men så lurer jeg jo på, er hun av de som blir irettesatt av foreldrene sine når hun går for langt?

 

Du må starte å trene på hvordan du skal håndtere situasjoner.. Om hun, eller andre mener noe av det du eier er stygt, så må du lære deg å svare de, noe ala "Du synes det ja? Vel, jeg liker den godt, var derfor jeg kjøpte den, er det ikke fint at ikke alle har samme smak?" eller om de går for langt med spm, for din sin del.. Si hun/den det gjelder spør hvorfor du ikke jobber, så svar de på en kort måte, som viser at du stopper det der og da: "Hvorfor jeg ikke er i jobb, har du faktisk ikke noe med."

 

Har selv angst, gikk til psykolog når det var på det verste, og lærte flere tekniker som ikke bare kunne stoppe egne angstanfall, men også redusere faren for at angsten ville øke.

Har du hatt eller har du psykologisk hjelp mot angsten din? Om ikke, så finn en psykolog som er flink med angst og angstrellaterte problemer/diagnoser. Det er en utrolig god hjelp..

 

Ang alder og når man starter familielivet, så må du bare minne deg selv på dette: Flere og flere kvinner her i landet, venter til de er 30+++ før de starter å få barn, i barselgruppa mi når jeg fikk eldste, så var en av kvinnene 40 år, fått sitt andre barn, og som hun selv sa: Skulle ha hvertfall 1-2 barn til.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Men jeg angrer på at jeg startet denne tråden, dere er virkelig slemme!! Dere vet hvordan få en person til å føle seg enda verre, så takk for den dere. Og jeg skal ha barn når jeg selv er klar for det og gir blaffen i hva dere tenker om det.

Jeg håper at dere en gang opplever noe vondt og spør om råd her og får masse dritt, det håper jeg.

Da får dere se hvordan det føltes for meg.

Hi

 

Anonymous poster hash: fe79c...544

Dette er trolling, det er jeg overhodet ikke tvil om. Sånn som du uttaler deg og skriver så tipper jeg du er en 13-15 år gammel jente som kjeder seg noe sinnsykt og synes det er morsomt å få respons og bli hørt, selv om det er fiktivt.

 

Stå på, neste gang prøver du hardere. (Ironi, i tilfellet du er for ung til å forstå hva det betyr...)

 

Anonymous poster hash: 090f5...fce

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig i at det er "opplest og vedtatt" at barn skal være uoppdragne og frekke i Norge. Jeg har 4 barn selv i alderen 6 til 14 år og gjennom dem møter jeg mange barn altså, og de fleste er både veloppdratte og fine å snakke med. Noen frekkinger møter man jo på, men de er ikke flertallet.

 

Nå kjenner ikke vi barnet HI beskriver og kanskje er det et av disse uoppdragne barna, det vet ikke vi. Derfor kan vi bare svare utfra det lille eksemplet hun beskriver.

 

Da svarer jo de fleste at barn kan være brutale i sin ærlighet, men ikke ta deg nær av det. Det er ikke slemt å skrive det.

 

Tidligere i tråden er det skrevet at barn er verst på dette med å mangle filter i 3-4 års alderen, og da begynnel veiledningen og oppdragelsen av dem. De utvikler seg og blir flinkere til å forstå de sosiale kodene.

 

Men det betyr ikke at alle 7-åringer er ferdig utlært. De kan fremdeles komme en og annen ubetenksom kommentar. Da irettesetter vi.

 

Istedenfor å bli dødelig såret skulle du tatt rollen som den voksne tanta du tross alt er...

 

-For en stygg klokke

-Du, det var ikke pent sagt. Det er greit at du og jeg ikke liker de samme klokkene, men det er ikke greit at du sier det høyt.

 

-"Marie" har en kjempegammel pappa, nesten som en bestefar.

-Ja, alle familier er forskjellig, noen med unge foreldre og noen med gamle. Begge deler er fint, han er sikkert en super pappa

 

-Hvorfor jobber du ikke?

-Det er ikke alt vi voksne ønsker å snakke med dere barn om, men akkurat nå kan ikke jeg jobbe. Jeg skal jobbe igjen når jeg er klar, men jeg ønsker ikke å snakke med deg om det.

 

Anonymous poster hash: eba4b...d64

Flott svar 👍 barn har jo bare en indre nysgjerrighet, og som hun over sier ingen filter! Forklar nå heller enn å bli sint i ettertid!

 

Anonymous poster hash: 8d6a0...b33

[Anonym bruker]

Vær ærlig med ungen, svar henne og hold hodet oppe. Hvis det er noe du ikke vil svare på sier du at dette vet jeg ikke- du vet men da har du satt en brems der. Si at klokka er kanskje stygg, men vet du hva- jeg liker den fordi den er morsom/fargerik/snodig osv. Gi svar og la henne spør deg, bruk det som et terapi mål der du ser rundt deg og lar henne ta del. Spør henne om ting om det blir mye. Ta frem en spesiel vase og be henne finne noen blomster som passer til den slik at du har pent til bordet. Det er mange muligheter og barn kan være noen rare dyr men gi litt rom hos degselv og hjelp degselv. Barn er nygjerrige  

 

Har ikke giddet lese alt her, svarer på første posten til HI.

Anonymous poster hash: 30fec...886

[Anonym bruker]

Jeg tipper at din overreaksjon henger sammen med diagnosen din, samt at det er et sårt tema for deg, dette med at du ikke har barn ennå.

 

Hvordan kommer du til å takle det den dagen barnet ditt sier at der hater deg og du er verdens verste mamma? Min eldste var 3 år da han pakket lekekofferten sin full av leker, for han skulle flytte hjemmefra!

 

Vær ærlig med tantebarnet ditt, som en annen over her skriver. Hun merker sikkert usikkerheten din. Og hadde noen sagt til meg at klokka mi var stygg, så hadde jeg svart at jeg synes den er fin. Ferdig med det.

 

Anonymous poster hash: 98546...edd

[Gjest MammaTilKidsa]

Jeg sliter med angst, og pga det så har jeg å mannen ingen barn. Vi er i midten av tredve årene. Jeg jobber ikke, går til behandling osv..

Tantebarna mine på 11 og 7 år var hos oss på besøk med faren sin, de kom bare en liten tur innom.

Så begynner hun på 7 år å snakke om venninne de omgås med. Faren hennes fylte 56 år og når hun jenta blir 10 år så blir faren hennes 60, blir jo bestefar. Og mine foreldre er unge, sier hun.

Jeg ble så såret og lei meg innvendig men gjorde alt jeg kunne for å ikke vise det. Tenkte inni meg "når hun sier sånn om venninnen og faren hennes, hva kommer hun til å si om oss når vi en dag blir foreldre".

Videre spør hun meg "jobber du ikke, hvorfor jobber du ikke" og slike ting. Jeg prøvde å unngå å svare men hun ga seg ikke. Jeg synes at hun er frekk.! Hun er 7 år men hun er veldig smart når hun kan si sånne ting til meg. Jeg ble oppriktig såret og etter at de dro så gråt jeg..

Jeg hadde en veldig god periode i det siste, men dette tok knekken på meg.

Hva tenker dere? Er jeg så svak at jeg blir såret av ting barn sier?

Dette var ikke første gang hun var sånn mot meg, hun har spurt meg før å om hvorfor jeg ikke jobber når jeg ikke er syk, og at jeg har stygg klokke på veggen og andre sårende ting.

Jeg tør ikke si noe til broren min, jeg føler at jeg ikke kommer til å klare det.

Tenkte å si til mamma at hun skal fortelle dette til foreldrene hennes så de får jenta til å passe seg for hva hun sier.

Er jeg teit? Er dette teit av meg?Anonymous poster hash: fe79c...544

Dette er et voksent menneskes ord kanalisert gjennom et barn. Et barn spør ikke om hvorfor du ikke jobber, men hva du jobber med. Ingen barn på 7 år spør om slikt som din niese spør om uten å ha hørt andre kommentere det. Ja, hun virket også litt freidig denne 7-åringen. Hadde kanskje ikke laget oppstyr, men heller tatt det opp med foreldrene.

[Bebe_]

 

Jeg sliter med angst, og pga det så har jeg å mannen ingen barn. Vi er i midten av tredve årene. Jeg jobber ikke, går til behandling osv..

Tantebarna mine på 11 og 7 år var hos oss på besøk med faren sin, de kom bare en liten tur innom.

Så begynner hun på 7 år å snakke om venninne de omgås med. Faren hennes fylte 56 år og når hun jenta blir 10 år så blir faren hennes 60, blir jo bestefar. Og mine foreldre er unge, sier hun.

Jeg ble så såret og lei meg innvendig men gjorde alt jeg kunne for å ikke vise det. Tenkte inni meg "når hun sier sånn om venninnen og faren hennes, hva kommer hun til å si om oss når vi en dag blir foreldre".

Videre spør hun meg "jobber du ikke, hvorfor jobber du ikke" og slike ting. Jeg prøvde å unngå å svare men hun ga seg ikke. Jeg synes at hun er frekk.! Hun er 7 år men hun er veldig smart når hun kan si sånne ting til meg. Jeg ble oppriktig såret og etter at de dro så gråt jeg..

Jeg hadde en veldig god periode i det siste, men dette tok knekken på meg.

Hva tenker dere? Er jeg så svak at jeg blir såret av ting barn sier?

Dette var ikke første gang hun var sånn mot meg, hun har spurt meg før å om hvorfor jeg ikke jobber når jeg ikke er syk, og at jeg har stygg klokke på veggen og andre sårende ting.

Jeg tør ikke si noe til broren min, jeg føler at jeg ikke kommer til å klare det.

Tenkte å si til mamma at hun skal fortelle dette til foreldrene hennes så de får jenta til å passe seg for hva hun sier.

Er jeg teit? Er dette teit av meg?Anonymous poster hash: fe79c...544

Dette er et voksent menneskes ord kanalisert gjennom et barn. Et barn spør ikke om hvorfor du ikke jobber, men hva du jobber med. Ingen barn på 7 år spør om slikt som din niese spør om uten å ha hørt andre kommentere det. Ja, hun virket også litt freidig denne 7-åringen. Hadde kanskje ikke laget oppstyr, men heller tatt det opp med foreldrene.

Dette! Samme tenker jeg og, derfor jeg skrev i min post at ungen var frekk.