Det koker i meg!! Har jeg grunn til det?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med angst, og pga det så har jeg å mannen ingen barn. Vi er i midten av tredve årene. Jeg jobber ikke, går til behandling osv..

Tantebarna mine på 11 og 7 år var hos oss på besøk med faren sin, de kom bare en liten tur innom.

Så begynner hun på 7 år å snakke om venninne de omgås med. Faren hennes fylte 56 år og når hun jenta blir 10 år så blir faren hennes 60, blir jo bestefar. Og mine foreldre er unge, sier hun.

Jeg ble så såret og lei meg innvendig men gjorde alt jeg kunne for å ikke vise det. Tenkte inni meg "når hun sier sånn om venninnen og faren hennes, hva kommer hun til å si om oss når vi en dag blir foreldre".

Videre spør hun meg "jobber du ikke, hvorfor jobber du ikke" og slike ting. Jeg prøvde å unngå å svare men hun ga seg ikke. Jeg synes at hun er frekk.! Hun er 7 år men hun er veldig smart når hun kan si sånne ting til meg. Jeg ble oppriktig såret og etter at de dro så gråt jeg..

Jeg hadde en veldig god periode i det siste, men dette tok knekken på meg.

 

Hva tenker dere? Er jeg så svak at jeg blir såret av ting barn sier?

Dette var ikke første gang hun var sånn mot meg, hun har spurt meg før å om hvorfor jeg ikke jobber når jeg ikke er syk, og at jeg har stygg klokke på veggen og andre sårende ting.

 

Jeg tør ikke si noe til broren min, jeg føler at jeg ikke kommer til å klare det.

Tenkte å si til mamma at hun skal fortelle dette til foreldrene hennes så de får jenta til å passe seg for hva hun sier.

 

Er jeg teit? Er dette teit av meg?

 

Anonymous poster hash: fe79c...544

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare svare ærlig? Si at du er syk men at det ikke synes utenpå, derfor kan du ikke jobbe. Fortell henne at det er mange barn som har foreldre som er eldre enn hennes, og at familier er forskjellige.

Og det at du har stygg klokke tilskrives nok din konto for overfølsomhet

 

Anonymous poster hash: 14372...614

[Anonym bruker]

Hun er bare et barn! Barn er nysgjerrige og spør hvis de lurer! Prøv å svare så godt du kan på spørsmål på en naturlig måte! Syns ikke dette er noe å ta seg nær av!

 

Anonymous poster hash: 6fd2b...a4e

[Den perfekte mor, påan igjen]

Du overreagerer. Ungen har meninger utifra sitt perspektiv, 60-åringer er jo steingamle! Kan du ikke huske at du synes det selv? Det er også naturlig å lure på hvorfor du ikke jobber, angst er jo veldig usynlig.

 

Det med at du har stygg klokke og slikt er frekt. Du burde ha fortalt henne at det ikke er pent å si slikt.

[Anonym bruker]

Du overreagerer voldsomt! Ungen er syv år.

 

Anonymous poster hash: acd1c...99d

[Anonym bruker]

Hun er nok av den freidige typen, den typen nysgjerrige barn som ikke enda har noe filter for hva det er greit å snakke om og spørre om. Dette må læres og det er stor forskjell på når barn lærer det, noen lærer det faktisk aldri

 

Du er veldig hårsår, og sånn sett er det godt dere ikke har fått barn selv enda for du er tydeligvis ikke klar for å takle et barns brutale ærlighet. 

Jeg har barn på 6 og 8 år selv og ihvertfall eldste har nå fått ganske godt på plass hva som er greit å ikke greit, men hun på 6 kan mangle litt fintfølelse altså. Verst har det vært når de er i 3-4 års alderen og høyt kan kommentere alt fra folks overvekt, skallethet, eksem, "laaange pupper" i garderoben i svømmehallen osv.

 

Senk skuldrene når du er sammen med tantebarna, snakk med dem, vær ærlig. For en 7-åring er selvfølgelig en mann på 50 år eldgammel, men det er forsåvidt en mann på 30 også. Det er bare å svare dem, jo den venninnen har en eldre pappa enn deg, men det er helt greit for familier kan være veldig forskjellig. Nei, jeg jobber ikke akkurat nå for jeg er litt syk på en måte som ikke synes utenpå, jeg er syk inne i hodet/kroppen/tankene og får hjelp av legen til å bli bedre, snart skal jeg nok jobbe igjen.

 

Ikke ta det selv så selvhøytidelig sammen med barn, de er bare barn.

Anonymous poster hash: eba4b...d64

[Bebe_]

Frekk unge ja!!

Tror ikke jeg skal kommentere noe.

Skjønner deg hi, noen får bare barn får å ha barn men å lære dem noe, neida du!

Og dere som påpeker at hun er "bare" 7 år, javisst er hun det og burde vite bedre, hadde hun vært 3 så er det noe annet.

[Anonym bruker]

Mitt barn kunne fortelle meg her om dagen at hun trivdes bedre hos mormor enn hjemme, og ville heller bo der, fordi jeg og pappaen var så strenge. Mormoren var mye snillere enn oss, og hun likte mormor mye bedre.

 

Spurte litt rundt, og det dreide seg visst mest om at der får hun lov til å hoppe i sofaen og spise kjeks til frokost... Barn tenker ikke nødvendigvis så veldig langt.

Anonymous poster hash: 906d0...227

[klg,2 boys now:)]

Du overreagerer voldsomt.

[Anonym bruker]

Du overreagerer veldig. Om dette tar knekken på deg bør du virkelig ikke vurdere å få barn.

Anonymous poster hash: 80eb3...4bd

[Bebe_]

Du overreagerer veldig. Om dette tar knekken på deg bør du virkelig ikke vurdere å få barn. Anonymous poster hash: 80eb3...4bd

Unnskyld meg men hva får deg til å si sånt til noen du ikke kjenner?? Vurdere å ikke få barn?

Gud, så frekk du er! Greit at du mener at hi overreagerte men den siste setningen kunne du spart henne for.

Fysj altså!

[Anonym bruker]

Kraftig overreaksjon😳

 

Du er kanskje innerst inne bitter over at dere ikke har fått barn enda, og blir dermed ekstra på hugget mot din brors barn. Det er min første tanke i alle fall.

 

Anonymous poster hash: 5bac4...cb0

[Anonym bruker]

 

Du overreagerer veldig. Om dette tar knekken på deg bør du virkelig ikke vurdere å få barn. Anonymous poster hash: 80eb3...4bd

Unnskyld meg men hva får deg til å si sånt til noen du ikke kjenner?? Vurdere å ikke få barn?

Gud, så frekk du er! Greit at du mener at hi overreagerte men den siste setningen kunne du spart henne for.

Fysj altså!

Enig med deg! Bim brukere er bare sånn, istedenfor å vise sympati så drar de hi mer ned. Skammelig! Hi overreagerer litt, men å si at hun bør vurdere å få barn er faktisk frekt!

 

Hi, ikke les mer her, her får du ikke forståelse nemlig bare masse dritt!

 

 

Anonymous poster hash: 89900...29e

[Anonym bruker]

Jeg sliter med angst, og pga det så har jeg å mannen ingen barn. Vi er i midten av tredve årene. Jeg jobber ikke, går til behandling osv..

Tantebarna mine på 11 og 7 år var hos oss på besøk med faren sin, de kom bare en liten tur innom.

Så begynner hun på 7 år å snakke om venninne de omgås med. Faren hennes fylte 56 år og når hun jenta blir 10 år så blir faren hennes 60, blir jo bestefar. Og mine foreldre er unge, sier hun.

Jeg ble så såret og lei meg innvendig men gjorde alt jeg kunne for å ikke vise det. Tenkte inni meg "når hun sier sånn om venninnen og faren hennes, hva kommer hun til å si om oss når vi en dag blir foreldre".

Videre spør hun meg "jobber du ikke, hvorfor jobber du ikke" og slike ting. Jeg prøvde å unngå å svare men hun ga seg ikke. Jeg synes at hun er frekk.! Hun er 7 år men hun er veldig smart når hun kan si sånne ting til meg. Jeg ble oppriktig såret og etter at de dro så gråt jeg..

Jeg hadde en veldig god periode i det siste, men dette tok knekken på meg.

 

Hva tenker dere? Er jeg så svak at jeg blir såret av ting barn sier?

Dette var ikke første gang hun var sånn mot meg, hun har spurt meg før å om hvorfor jeg ikke jobber når jeg ikke er syk, og at jeg har stygg klokke på veggen og andre sårende ting.

 

Jeg tør ikke si noe til broren min, jeg føler at jeg ikke kommer til å klare det.

Tenkte å si til mamma at hun skal fortelle dette til foreldrene hennes så de får jenta til å passe seg for hva hun sier.

 

Er jeg teit? Er dette teit av meg?

 

Anonymous poster hash: fe79c...544

 

 

Ja, du overreagerer kraftig.

Helt normalt at barn graver og spør, så lenge de ikke viser dårlige holdninger eller er frekke med vilje, så er det er din jobb å forklare eller si at du ikke vil snakke om akkurat det.

 

Her har jeg fått spørsmål eller kommentarer fra barnets venner som er langt verre enn det.

Hvis jeg synes noen går for langt, så kan jeg si "Slik sier man ikke" eller "Det har ikke du noe med".

 

Anonymous poster hash: 36bed...516

[Anonym bruker]

Vel du sier jo selv at du har, noe som per definisjon er en overdreven fryktreaksjon som du ikke klarer å håndtere på egenhånd, så ja du er svak eller sårbar, kall det hva du vil

 

Det er forståelig at du er lei deg, men hun mente vel ikke å såre deg, du må bare akseptere at hun tenker som hun gjør.

 

Anonymous poster hash: 76963...ddd

[Anonym bruker]

 

Du overreagerer veldig. Om dette tar knekken på deg bør du virkelig ikke vurdere å få barn. Anonymous poster hash: 80eb3...4bd

Unnskyld meg men hva får deg til å si sånt til noen du ikke kjenner?? Vurdere å ikke få barn?

Gud, så frekk du er! Greit at du mener at hi overreagerte men den siste setningen kunne du spart henne for.

Fysj altså!

 

 

Slapp av.

 

Hun mener nok at HI må være klar over og forberedt på at hennes eget barn nok kommer til å si langt verre ting til henne enn det gjennom årene, og bør ta det med i betraktningen når hun vurderer å få barn.

 

 

Anonymous poster hash: 36bed...516

[Anonym bruker]

Se dette litt i perspektiv, Hi. Dette er en 7 år gammel jente. Selvfølgelig virker snart 60 åringer hauggamle for henne.

Eneste som er virkelig frekt er det hun sier om klokken din, men det er dårlig oppdragelse, ikke annet.

Det andre er mer observasjoner fra en 7-årings perspektiv (det med eldre foreldre) og nysgjerrighet og behov for å forstå (hvorfor du er for syk til å jobbe når hun ikke ser at du er syk).

 

Så se det hele i perspektiv. Hva betyr det om en 7-åring mener at noen foreldre er hauggamle? Hva betyr det om hun synes du er hauggammel når dere får barn? Det betyr null niks og nada! Det eneste som betyr noe er at du og mannen greier å være gode foreldre når dere får barn - det, og ikke noe annet betyr noe.

 

Jeg husker tidligere tråd(er) du har hatt. Du er ikke så gammel enda. Senk skuldrene, vær glad for den gode perioden du har hatt. Jobb med deg selv så du greier å se bort fra denne kommentaren og ev. andre som andre måtte komme med.

Le av deg selv - hva andre mener er ikke viktig (jeg kjenner flere som har blitt foreldre som nesten 40-åringer, og også noen som er blitt foreldre første gang som noen og 40, det går helt fint med dem, og de er minst like aktive med sine barn som yngre foreldre ).

 

Se på dette for hva det er. Det denne jenta sa rørte i din frykt. Frykt for ikke å bli foreldre, frykt for å bli "for gamle" foreldre. Om du greier å snu dette så kan du faktisk takke denne jenta fordi hun hjelper deg å se hvor problemet virkelig ligger og hva som hemmer deg og som gjør deg verre. Dette er noe du konkret kan ta tak i sammen med psykologen din - den frykten du føler både rundt det å få - ikke få - og ev. være "gammel" når du får barn. Fortell psykologen om dette og si at det gikk rett i frykten din, fikk frem frykten din.

Ikke plasser "skylden" på 7-åringen. Hun er 7 år og sa ting en typisk 7-åring kan finne på å si. Men det hun sa gir deg en mulighet til å se tydeligere hva du sliter med, hva som trigger frykten din. Det som skjedde nå kan gi deg en stor fremgang hvis du våger å fronte denne frykten neste gang du går til terapeuten din.

Dette har ikke ødelagt noe av din gode periode, bare ta tak i det slik at du kan fortsette fremgangen din videre.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 73dc7...420

[Anonym bruker]

Frekk unge ja!!

Tror ikke jeg skal kommentere noe.

Skjønner deg hi, noen får bare barn får å ha barn men å lære dem noe, neida du!

Og dere som påpeker at hun er "bare" 7 år, javisst er hun det og burde vite bedre, hadde hun vært 3 så er det noe annet.

 

Jada, vi skjønner at du er HI..

 

Anonymous poster hash: 36bed...516

[Selma_]

 

 

Frekk unge ja!!

Tror ikke jeg skal kommentere noe.

Skjønner deg hi, noen får bare barn får å ha barn men å lære dem noe, neida du!

Og dere som påpeker at hun er "bare" 7 år, javisst er hun det og burde vite bedre, hadde hun vært 3 så er det noe annet.

Jada, vi skjønner at du er HI..

 

Anonymous poster hash: 36bed...516

Jaha, og hvor har du det fra?

[Anonym bruker]

Du kan rett og slett ikke gå sånn i kjelleren over ting barn sier. Da har du større problemer enn litt angst!

 

Anonymous poster hash: 0a4a9...b26

[Anonym bruker]

Du overreagerer. Syns faktisk du reagerer fryktelig umodent! Angst er ikke en forklaring på denne reaksjonen...

 

Anonymous poster hash: 2f87d...ad2

[Anonym bruker]

Du overreagerer. Syns faktisk du reagerer fryktelig umodent! Angst er ikke en forklaring på denne reaksjonen...

 

Anonymous poster hash: 2f87d...ad2

 

Det som ble sagt kan trigge angst.

 

Ja, Hi overreagerer, men det kan utmerket godt være pga. angsten hennes. Hjelper ikke høvle ned Hi, det viktiste er at hun ser hva dette trigger i henne - dermed kan hun ta tak i det og jobbe med det.

 

Anonymous poster hash: 73dc7...420

[Anonym bruker]

Hun er syv år! Syvåringer har ikke samme sperre som voksne og de tenker ikke på at ting kan såre. For barnet er det normalt at voksne jobber, derfor stusser hun vel på at du ikke gjør det. Hvorfor ikke bare forklare hvorfor istedet for å vri deg unna spørsmålet?

 

Anonymous poster hash: 2c720...9dd

[Anonym bruker]

Hei HI. Jeg hadde sagt til min 7åring at det IKKE er lov å si at noe er stygt. Og det at jenta er opptatt over hvor gammel foreldrene til de andre barna er når de er 10 år er vel noe hun har snappet opp fra voksne. Jeg opplever det iallfall sånn at voksne er veldig opptatt av alder. Jeg er til stadighet UNG mor, mens en venninne som er gift med en mye eldre mann har en GAMMEL far til barnet.

Og det med at du ikke er i jobb har nok blitt diskutert i heimen.

Hev deg over 7 åringen og de som svarer stygt i denne tråden....

Klæm

 

Anonymous poster hash: 3f7c4...518

[Anonym bruker]

 

 

 

Frekk unge ja!!

Tror ikke jeg skal kommentere noe.

Skjønner deg hi, noen får bare barn får å ha barn men å lære dem noe, neida du!

Og dere som påpeker at hun er "bare" 7 år, javisst er hun det og burde vite bedre, hadde hun vært 3 så er det noe annet.

Jada, vi skjønner at du er HI..

 

Anonymous poster hash: 36bed...516

Jaha, og hvor har du det fra?

Flere profiler også??

 

Anonymous poster hash: 6b02b...2ac