Kan utroskap tilgis og overleves, som par?

[Anonym bruker]

 

jeg synes det bør tilgis, når man har en familie, gir meg ikke opp så lett

 

Anonymous poster hash: 6d4ac...ebc

Ser på det som at det er den som er utro som gir opp.

Dersom min mann er utro mot meg er det synonymt med at ekteskapet er over. Han tar da det valget, ikke jeg.

 

Anonymous poster hash: 73d6e...4ee

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du skal fortsette med han så må du tilgi og glemme. Klarer du ikke det så burde du gå.

For mange år siden var jeg utro mot mannen min med hans beste kamerat over lang tid.

Etter noen dager så bestemte mannen min seg for at han ville kjempe å få meg tilbake igjen.

Jeg fant tilslutt ut at jeg ville prøve å få det til å funke igjen med min mann. Det eneste jeg satt som premiss på at jeg skulle prøve igjen var at han ikke skulle prate og mase om dette igjen. Vi pratet hele natten og da skulle vi være ferdig med det.

Nå etter 11 år så er vi gift og har 3 barn sammen, vi har det bedre enn vi hadde det før det skjedde.

 

Du må ta et valg, tilgi eller ikke. Du kan ikke gå rundt å prate, gråte og bebreide mannen din i ukesvis, da burde du heller gå.

 

Anonymous poster hash: 129c0...895

DU satte som premiss? 😳 virkelig? Tror rettighetene dine til å stille krav var godt oppbrukt 😳

 

Anonymous poster hash: 3e001...14d

Nei de var nok ikke det. Hadde han ikke klart å latt det ligge så hadde det ikke gått. Han lot det ligge og vi har det nå mange år etter mye bedre og sterkere enn før det skjedde 😊

 

Anonymous poster hash: 129c0...895

Jeg tviler på at mannen din er helt enig med deg der. Han sier kanskje det, men innerst inne vet han at du var en utro dritt og kanskje vil være det igjen.

Du har det kanskje helt greit siden du tydeligvis følte at du hadde rett til å stille krav overfor han. At han aksepterte dette er ganske merkelig. Han ville nok blitt kalt en dørmatte her inne

 

Anonymous poster hash: 69738...e67

[Anonym bruker]

Foreløpig går det greit her, snart to år siden det skjedde.

Jeg var utro, mot min vilje (ble noe dopet ned), og det er vel kanskje det som "reddet" oss..

Vi har gått til terapi, både sammen og hver for oss, og for en uke siden hadde vi sex for første gang siden det skjedde. Nå går det bare oppover, vi snakker ikke om det lenger, men jeg tenker ofte på hvordan keg sviktet familien. Mannen vet jeg sliter veldig, og støtter meg, selv om jeg ikke fortjener det.

Hvis begge vil fortsette forholdet, er det verdt å prøve.

Og jeg mener at den som var utro, må virkelig bevise at den vil! Det er ikke den som ble bedratt som skal sitte å slite.

 

Anonymous poster hash: 0f869...35c

 

Hvis du ble dopet ned så var du ikke utro.. Da ble du voldtatt....

 

Anonymous poster hash: 1f872...b29

[Twintipp og himmelblå]

 

 

Nei, det kan ikke tilgis.

Det kan svelges og aksepteres på sikt, men hjertet glemmer aldri❤️

Å tilgi betyr ikke å glemme, det betyr ikke å akseptere handlingen heller. Det betyr å bestemme seg for å leve videre med det som har skjedd og å ikke bruke det mot seg selv eller den andre i framtiden.

 

Og JA, utroskap kan tilgis og man kan overleve som par, men det krever at man virkelig tilgir, ikke bare sier at man gjør det og at man gir hverandre tid til å komme videre og jobber sammen om det. Jeg kjenner flere som har kommet seg gjennom det og selv sier og mener at de har kommet styrket ut av det. Det er ofte en hard ryddejobb man må ta, og begge må ta den jobben.

Beklager, men det tror jeg ikke på.

[Anonym bruker]

Foreløpig går det greit her, snart to år siden det skjedde.

Jeg var utro, mot min vilje (ble noe dopet ned), og det er vel kanskje det som "reddet" oss..

Vi har gått til terapi, både sammen og hver for oss, og for en uke siden hadde vi sex for første gang siden det skjedde. Nå går det bare oppover, vi snakker ikke om det lenger, men jeg tenker ofte på hvordan keg sviktet familien. Mannen vet jeg sliter veldig, og støtter meg, selv om jeg ikke fortjener det.

Hvis begge vil fortsette forholdet, er det verdt å prøve.

Og jeg mener at den som var utro, må virkelig bevise at den vil! Det er ikke den som ble bedratt som skal sitte å slite.

 

Anonymous poster hash: 0f869...35c

Hvis du mener det du skriver så har du gått til feil terapeut. Beklager men tror du virkelig at du har Vært utro?? Det som er grusomt oppi det her er jo at du har blitt voldtatt,ikke at du har hatt sex med en annen mann. Den mannen hadde sex med deg,ikke du med han.

 

Dette innlegget gjorde meg helt rystet. Jeg ble selv voldtatt for mange år siden og selv om jeg ble voksen før jeg skjønte at det var ingenting jeg kunne gjort annerledes så slo det meg aldri at jeg var utro mot min daværende kjæreste. Han følte heller på ingen måte det.

 

Fikk skikkelig vondt inni meg å lese innlegget ditt. Ikke nok med at du sliter med at du ble misbrukt på det groveste i en bevistløs tilstand, du går å bærer på en utroskap samvittigheten.

 

Håper mannen din og terapeuten klarer å overbevise deg om at utroskap er et ord som ikke hører hjemme her.

 

Anonymous poster hash: cfda1...1eb

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvis du skal fortsette med han så må du tilgi og glemme. Klarer du ikke det så burde du gå.

For mange år siden var jeg utro mot mannen min med hans beste kamerat over lang tid.

Etter noen dager så bestemte mannen min seg for at han ville kjempe å få meg tilbake igjen.

Jeg fant tilslutt ut at jeg ville prøve å få det til å funke igjen med min mann. Det eneste jeg satt som premiss på at jeg skulle prøve igjen var at han ikke skulle prate og mase om dette igjen. Vi pratet hele natten og da skulle vi være ferdig med det.

Nå etter 11 år så er vi gift og har 3 barn sammen, vi har det bedre enn vi hadde det før det skjedde.

 

Du må ta et valg, tilgi eller ikke. Du kan ikke gå rundt å prate, gråte og bebreide mannen din i ukesvis, da burde du heller gå.

 

Anonymous poster hash: 129c0...895

DU satte som premiss? virkelig? Tror rettighetene dine til å stille krav var godt oppbrukt

 

Anonymous poster hash: 3e001...14d

Nei de var nok ikke det. Hadde han ikke klart å latt det ligge så hadde det ikke gått. Han lot det ligge og vi har det nå mange år etter mye bedre og sterkere enn før det skjedde

 

Anonymous poster hash: 129c0...895

Jeg tviler på at mannen din er helt enig med deg der. Han sier kanskje det, men innerst inne vet han at du var en utro dritt og kanskje vil være det igjen.

Du har det kanskje helt greit siden du tydeligvis følte at du hadde rett til å stille krav overfor han. At han aksepterte dette er ganske merkelig. Han ville nok blitt kalt en dørmatte her inne

 

Anonymous poster hash: 69738...e67

 

 

 

Haha, en utro bitch som setter betingelser for å bli tilgitt faktisk... ja ja, bare lyv mer. En som har vært utro kan overhode ikke stille KRAV til sin bedratte partner. Hadde aldri tilgitt min mann (som har vært utro) hvis han krevde at jeg skulle glemte og tilgi alt med en gang. Hva har den dama som skriver at hun stiller krav til sin bedratte partner, 1 mill i banken eller magisk vagina?

 

Anonymous poster hash: 5876b...304

[Anonym bruker]

Jeg kastet han ut av livet mitt i det øyeblikket jeg fant ut. Har ikke angret et øyeblikk, og kommer aldri til å tilgi at han har såret og skadet barna mine på den måten. Hva han gjorde mot meg blir underordnet og betyr ingenting. Jeg er voksen og kan gå videre med mitt liv. Barna mine må leve med utroskapen hans og merkes av den resten av livet. Og det er DER hatet mitt mot han stammer fra.

Slik jeg ville hatet alle andre som skadet barna mine på den måten.

Det hatet dør aldri.

 

Anonymous poster hash: 26d99...00a

[Anonym bruker]

En som er utro elsker ikke partneren sin. Utroskap er noe av det verste man kan gjøre mot noen andre, så nei, jeg kunne aldri levd videre med et så stort svik. Mannen ville være skitten, sånn skitten man ikke kan vaske bort.

Anonymous poster hash: f64a2...8d0

[Anonym bruker]

Svaret på spørsmålet ditt er jo tydelig når vi ser på svarene i tråden:

Ja, det er mulig for noen men dette er helt individuelt.

 

Du finner det i alle fall ikke ut om du kaster han på dør med en gang. Jobb sammen, prøv å finn tilbake til hverandre, finn ut hvor dere har hverandre og hva dere vil og ta det derfra.

 

 

Anonymous poster hash: 1f872...b29

[Anonym bruker]

Foreløpig går det greit her, snart to år siden det skjedde.

Jeg var utro, mot min vilje (ble noe dopet ned), og det er vel kanskje det som "reddet" oss..

Vi har gått til terapi, både sammen og hver for oss, og for en uke siden hadde vi sex for første gang siden det skjedde. Nå går det bare oppover, vi snakker ikke om det lenger, men jeg tenker ofte på hvordan keg sviktet familien. Mannen vet jeg sliter veldig, og støtter meg, selv om jeg ikke fortjener det.

Hvis begge vil fortsette forholdet, er det verdt å prøve.

Og jeg mener at den som var utro, må virkelig bevise at den vil! Det er ikke den som ble bedratt som skal sitte å slite.Anonymous poster hash: 0f869...35c

Voldtekt og utroskap er ikke det samme. Mener du seriøst at du har skyld i dette selv??

 

Anonymous poster hash: b1d28...180

[Gjest Antarctica]

Hvis du skal fortsette med han så må du tilgi og glemme. Klarer du ikke det så burde du gå.

For mange år siden var jeg utro mot mannen min med hans beste kamerat over lang tid.

Etter noen dager så bestemte mannen min seg for at han ville kjempe å få meg tilbake igjen.

Jeg fant tilslutt ut at jeg ville prøve å få det til å funke igjen med min mann. Det eneste jeg satt som premiss på at jeg skulle prøve igjen var at han ikke skulle prate og mase om dette igjen. Vi pratet hele natten og da skulle vi være ferdig med det.

Nå etter 11 år så er vi gift og har 3 barn sammen, vi har det bedre enn vi hadde det før det skjedde.

 

Du må ta et valg, tilgi eller ikke. Du kan ikke gå rundt å prate, gråte og bebreide mannen din i ukesvis, da burde du heller gå.

 

Anonymous poster hash: 129c0...895

Det er vel egentlig ikke den parten som har gjort det, som kan "bestemme" hvor lang tid det skal ta. Tilgivelse er en toveis prosess, der man ikke kan slå en strek over tingene, selv om det ville være bekvemt for noen. Det koster mye, mye mer, og begge (faktisk) må være villige til å se sin andel i hvordan det kunne gå så galt. Den som har sviktet selvsagt 90%, men den andre må se på de 10. Det kan man ikke hvis man skal bite tennene sammen og late som om man har glemt det...

[Anonym bruker]

 

En som er utro elsker ikke partneren sin. Utroskap er noe av det verste man kan gjøre mot noen andre, så nei, jeg kunne aldri levd videre med et så stort svik. Mannen ville være skitten, sånn skitten man ikke kan vaske bort.

 

Anonymous poster hash: f64a2...8d0

 

Det verste man kan gjøre?

Jeg kan komme på mange verre ting en partner kan gjøre. Håper du ikke erfarer noen av dem på kroppen. Selv om det ville få deg til å endre syn.

 

Anonymous poster hash: d44f9...cf0

[Yellow Brick Road]

 

 

Nei, det kan ikke tilgis.

Det kan svelges og aksepteres på sikt, men hjertet glemmer aldri❤️

Å tilgi betyr ikke å glemme, det betyr ikke å akseptere handlingen heller. Det betyr å bestemme seg for å leve videre med det som har skjedd og å ikke bruke det mot seg selv eller den andre i framtiden.

 

Og JA, utroskap kan tilgis og man kan overleve som par, men det krever at man virkelig tilgir, ikke bare sier at man gjør det og at man gir hverandre tid til å komme videre og jobber sammen om det. Jeg kjenner flere som har kommet seg gjennom det og selv sier og mener at de har kommet styrket ut av det. Det er ofte en hard ryddejobb man må ta, og begge må ta den jobben.

Beklager, men det tror jeg ikke på.

 

 

Hva er det du ikke tror på?

[Anonym bruker]

 

 

 

En som er utro elsker ikke partneren sin. Utroskap er noe av det verste man kan gjøre mot noen andre, så nei, jeg kunne aldri levd videre med et så stort svik. Mannen ville være skitten, sånn skitten man ikke kan vaske bort.

 

Anonymous poster hash: f64a2...8d0

 

Det verste man kan gjøre?

Jeg kan komme på mange verre ting en partner kan gjøre. Håper du ikke erfarer noen av dem på kroppen. Selv om det ville få deg til å endre syn.

 

Anonymous poster hash: d44f9...cf0

Jeg kan også komme på noen ting som er verre, men det er ikke formildende i mine øyne. Anonym 8d0 var kanskje litt bastant med å kalle utroskap for det verste, men det stiller i øverste kategori.

Fysisk vold er greit å forholde seg til. Synlig og enkelt, men psykisk mishandling som utroskap sorterer under, er minst like vondt.

 

Anonymous poster hash: 69738...e67

[Anonym bruker]

Jeg har en kollega som var utro mot kona gjennom et forhold til en annen kollega. De hadde et forhold i flere år og var nok ikke så veldig diskret. Kona fikk etterhvert vite det, og tilgav han. Tror nok ikke hun fikk hele sannheten. Elskerinnen flyttet. Nå mistenker vi han for å ha innledet et forhold til en annen dame på jobben.

Jeg tror noen menn bare har det i seg. De har tråkket over terskelen og sett at man kan komme unna med det.

Personlig kunne jeg nok tilgitt, men jeg hadde aldri greid å stole på han igjen, og det ville nok vært umulig å leve slik i et langvarig forhold.

 

Anonymous poster hash: e248e...304

[Anonym bruker]

Min eks var utro og keg valgte å tilgi, men forholdet ble aldri som før. Jeg stolte ikke på han uansett hvor mye jeg prøvde. Men innerst inne så tror jeg jeg viste om utroskapen før jeg dro det ut av han. Jeg var veldig misstenksom og paranoid. Men det gikk som det gikk, stolte ikke på han og følelsene gikk fra såret til kalde.

 

Om det samme hadde skjedd i dag så ville jeg helt seriøst ha sakt at siden han hadde hatt sex med noen andre så skulle også jeg det. Likevekt, og han kunne få kjent hvordan det føltes. Da tror jeg at det hadde vært lettere å gå videre.

 

Når jeg fant meg ny type etter eksen så la jeg vekt på helt andre kvaliteter enn jeg hadde gjort før Lojalitet og trofasthet

Sammen i nesten 10år nå, men kjent han lengre

Anonymous poster hash: 00c31...fa9

[Anonym bruker]

 

 

En som er utro elsker ikke partneren sin. Utroskap er noe av det verste man kan gjøre mot noen andre, så nei, jeg kunne aldri levd videre med et så stort svik. Mannen ville være skitten, sånn skitten man ikke kan vaske bort.Anonymous poster hash: f64a2...8d0

Det verste man kan gjøre?

Jeg kan komme på mange verre ting en partner kan gjøre. Håper du ikke erfarer noen av dem på kroppen. Selv om det ville få deg til å endre syn.Anonymous poster hash: d44f9...cf0

Jeg kan også komme på noen ting som er verre, men det er ikke formildende i mine øyne. Anonym 8d0 var kanskje litt bastant med å kalle utroskap for det verste, men det stiller i øverste kategori.

Fysisk vold er greit å forholde seg til. Synlig og enkelt, men psykisk mishandling som utroskap sorterer under, er minst like vondt.Anonymous poster hash: 69738...e67

 

Herregud, tenk litt med huet da. Fysisk vold er ikke "enkelt". Det innebærer alltid et element av psykisk vold, i og med at trusselen om neste voldsepisode alltid er til stede.

Psykisk vold kan heller ikke sidestilles med utroskap. Jeg har opplevd utro menn, og blitt sur, trist, forbanna og såra, men jeg vil ikke på noen måte sidestille det med min eks som brukte tid og krefter på å bryte meg ned mentalt - uten å være utro. Det er noe HELT annet.

 

Anonymous poster hash: d44f9...cf0

[Anonym bruker]

 

 

 

En som er utro elsker ikke partneren sin. Utroskap er noe av det verste man kan gjøre mot noen andre, så nei, jeg kunne aldri levd videre med et så stort svik. Mannen ville være skitten, sånn skitten man ikke kan vaske bort.Anonymous poster hash: f64a2...8d0

Det verste man kan gjøre?

Jeg kan komme på mange verre ting en partner kan gjøre. Håper du ikke erfarer noen av dem på kroppen. Selv om det ville få deg til å endre syn.Anonymous poster hash: d44f9...cf0

Jeg kan også komme på noen ting som er verre, men det er ikke formildende i mine øyne. Anonym 8d0 var kanskje litt bastant med å kalle utroskap for det verste, men det stiller i øverste kategori.

Fysisk vold er greit å forholde seg til. Synlig og enkelt, men psykisk mishandling som utroskap sorterer under, er minst like vondt.Anonymous poster hash: 69738...e67

 

Herregud, tenk litt med huet da. Fysisk vold er ikke "enkelt". Det innebærer alltid et element av psykisk vold, i og med at trusselen om neste voldsepisode alltid er til stede.

Psykisk vold kan heller ikke sidestilles med utroskap. Jeg har opplevd utro menn, og blitt sur, trist, forbanna og såra, men jeg vil ikke på noen måte sidestille det med min eks som brukte tid og krefter på å bryte meg ned mentalt - uten å være utro. Det er noe HELT annet.

 

Anonymous poster hash: d44f9...cf0

 

 

Bare fordi du tok lett på utroskap betyr det ikke at andre gjør det. Her var det et langvarig kjærlighetsforhold på si, med sex de hadde så å si åpenlyst foran våre felles venner (på fest). Alle visste og holdt kjeft, og de to prøvde ikke en gang å skjule forholdet sitt for vennene. Jeg sier ikke at det er rett å sammenligne fysisk vold med utroskap, men jeg har opplevd begge deler, og lettere fysisk vold kan faktisk være lettere å håndtere enn utroskap med følelser i bildet. Det var det for meg, jeg var mer knust etter utroskap fra mannen enn eksens psykisk og fysisk vold. Fordi eksens oppførsel refererte jeg kun til ham som person, mens når din mann går og finner en person å være glad i, å ha sex med, og alle deres felles venner liker henne bedre enn deg og ønsker at de to skal bli et par selv om du og mannen har små barn, familie, hus, så begynner man å tenke hva i helvete det er så alvorlig galt med DEG, hvor DU feilet for å ikke kunne beholde mannen.

 

Anonymous poster hash: 5876b...304

[Anonym bruker]

 

 

En som er utro elsker ikke partneren sin. Utroskap er noe av det verste man kan gjøre mot noen andre, så nei, jeg kunne aldri levd videre med et så stort svik. Mannen ville være skitten, sånn skitten man ikke kan vaske bort.

 

Anonymous poster hash: f64a2...8d0

 

Det verste man kan gjøre?

Jeg kan komme på mange verre ting en partner kan gjøre. Håper du ikke erfarer noen av dem på kroppen. Selv om det ville få deg til å endre syn.

 

Anonymous poster hash: d44f9...cf0

 

Jeg vet ikke hva du referer til, men det er ikke mye som topper utroskap. Det går nært med drap, for å oppleve utroskap ville knekt meg helt. Men det er meg. Men jeg kan nok snakke for alle at det ikke er mye kjærlighet fra den parten som begår utroskap. Man er ganske enket ikke utro mot den man elsker.

 

Anonymous poster hash: f64a2...8d0

[Anonym bruker]

 

Foreløpig går det greit her, snart to år siden det skjedde.

Jeg var utro, mot min vilje (ble noe dopet ned), og det er vel kanskje det som "reddet" oss..

Vi har gått til terapi, både sammen og hver for oss, og for en uke siden hadde vi sex for første gang siden det skjedde. Nå går det bare oppover, vi snakker ikke om det lenger, men jeg tenker ofte på hvordan keg sviktet familien. Mannen vet jeg sliter veldig, og støtter meg, selv om jeg ikke fortjener det.

Hvis begge vil fortsette forholdet, er det verdt å prøve.

Og jeg mener at den som var utro, må virkelig bevise at den vil! Det er ikke den som ble bedratt som skal sitte å slite.

 

Anonymous poster hash: 0f869...35c

Hvis du mener det du skriver så har du gått til feil terapeut. Beklager men tror du virkelig at du har Vært utro?? Det som er grusomt oppi det her er jo at du har blitt voldtatt,ikke at du har hatt sex med en annen mann. Den mannen hadde sex med deg,ikke du med han.

 

Dette innlegget gjorde meg helt rystet. Jeg ble selv voldtatt for mange år siden og selv om jeg ble voksen før jeg skjønte at det var ingenting jeg kunne gjort annerledes så slo det meg aldri at jeg var utro mot min daværende kjæreste. Han følte heller på ingen måte det.

 

Fikk skikkelig vondt inni meg å lese innlegget ditt. Ikke nok med at du sliter med at du ble misbrukt på det groveste i en bevistløs tilstand, du går å bærer på en utroskap samvittigheten.

 

Håper mannen din og terapeuten klarer å overbevise deg om at utroskap er et ord som ikke hører hjemme her.

 

Anonymous poster hash: cfda1...1eb

Jeg var ikke så dopa at jeg var bevisstløs, men hadde null kontroll på hva som faktisk skjedde.

Mannen mener også at dette kun er han andre sin feil, siden det skjedde på denne måten, men likevel klarer jeg ikke legge fra meg skyldfølelsen. "Heldigvis" husker jeg lite fra den kvelden, men husker nok til at jeg vet hvordan det foregikk.

 

 

Anonymous poster hash: 0f869...35c