Negative folk som ikke VIL hjelpes!

[Anonym bruker]

Misforstå meg riktig, jeg er helt for å støtte venner, spesielt hvis de ikke har det bra, som hun venninnen din ifb med jobb. Men det er også lov å bli sliten av samme klagesangen hele tiden, spesielt hvis du bruker mye av din egen kurstid på å peppe henne opp til ingen nytte.

Det ble dessverre i en sånn sammenheng jeg snakket med henne sist. Hun tar enormt mye plass og tid i gruppa med sine perfeksjonistiske greier, mye klynking over bittesmå detaljer, når det sitter folk med mye større utfordringer i samme rom. Det var nesten litt provoserende. Så jeg håper vi kan komme til et mønster som er mer fruktbart for alle.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

[Anonym bruker]

Jeg skjønner frustrasjonen din, HI. Har noen sånne venner og i familien selv. Samme hva man sier finner vedkommede noe som er mer negativt eller umulig med situasjonen. Da sier jeg som regel at jeg har kommet med noen forslag til løsninger for å bedre situasjonen og at de får selv velge om de vil gjøre noe med det, eller fortsette å ha det sånn som ting er. Ofte er bøygen det å gjøre noe med problemet. Jeg tenker at om de ikke gidder å fikse relativt små hindringer for å få situasjonen bedre, så gidder ikke jeg å bruke av min energi på å lytte til klaging. Derfor lytter jeg gjerne først en gang, viser medfølelse og "stakkars deg". Neste gang temaet tas opp kommer jeg med forslag til løsninger. Blir det ikke gjort noe og klagingen fortsetter, så skifter jeg tema ganske fort. Klaging i evigheter uten handling, er ikke verdt å bruke tid på. Det fører ingen vei.

 

Anonymous poster hash: 9801f...cfd

[Den perfekte mor, påan igjen]

Kanskje du skal være enda mer direkte? Eks: Nå har du klaget over naboen i x år. Du må velge om du vil la deg irritere, eller om du vil gjøre noe med det. dersom ingen råd er gode nok må hun innse at å la seg irritere er et valg hun faktisk tar.

 

Den andre er kanskje veldig usikker på seg selv, og da er det ikke så mye mer du kan gjøre enn å bekrefte at hun er god nok, og at det beste hun kan gjøre er så perfekt som det lar seg gjøre. Hun må lære seg å innse at hun ikke kan strebe etter et urealistisk ideal, og at hun vil både bli bedre og fornøyd om hun har "godt nok" som et alternativ.