Negative folk som ikke VIL hjelpes!

[Anonym bruker]

Jeg har tre venninner som hver for seg er en håndfull. Jeg vet ikke hvordan jeg klarer å tiltrekke meg sånne folk, for jeg opplever nå at de på hver sin måte er veldig negative.

 

For eksempel sier den ene at hun sover så dårlig i den nye leiligheten. Han som bor over bråker om natta, for når han trekker ned på do, bruser det i et rør som går rett ved soveromsveggen. Og samme hva jeg foreslår, er det uløselig. Hva med ørepropper? Nei, de slipper inn for mye lyd. Hva om du bytter soverom med sønnen, som sover tungt? Nei, det går ikke, for når gutten har venner på besøk må han ha et større rom å leke på. Hva om du ber naboen gjøre seg ferdig før det blir natta? Nei, det går ikke, for han er trygda og har snudd døgnet. Hva om du ber husverten bygge inn og isolere røret bedre, så det bråker mindre? Nei, det har vært prøvd, og husverten gidder sikkert ikke bruke mer penger på det. Hva om du flytter? Nei, de har jo nettopp flytta dit i februar, det er så pes å flytte igjen.

 

Hun andre går på et kurs med meg, der vi lærer noe vi begge syns er lystbetont. Hun er veldig dyktig også, sikkert den beste på gruppa. Men det eneste hun fokuserer på er de små detaljene hun ennå ikke er blitt god til. Hun bruker et språk der det heter "jeg kan ikke, jeg klarer ikke, jeg får ikke til, jeg har problemer med, det og det er vanskelig." Nylig ble hun skikkelig ergerlig på meg fordi jeg påpekte at den tankegangen er med på å blokkere og at hun ikke lærer noe nytt så lenge hun har den negative inngangen til ting, og at det er lurere å si "det har jeg ennå ikke fått til" eller "dette øver jeg på for tida". Men jeg var nødt til å si det, jeg klarte ikke problemfokuset mer. Hun ba meg lære henne noe jeg kunne fra kurset som hun selv ikke fikk til, men det gikk ikke inn, for hun brukte så lang tid på hvor problematisk det var. Vi kjørte oss totalt fast.

 

Jeg gir litt opp med å prøve å gi gode råd og hjelpe til, fordi når folk er fast i noe negativt, er de ikke interessert i løsninger. De vil bare ha en søplekasse å putte frustrasjoner i. Men jeg vil ikke sitte og høre på det! Og føler meg skikkelig illojal som tenker sånn. Negativitet tar stor plass, men jeg tror ikke helt de ser det selv.

 

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

[Anonym bruker]

På meg så høres det litt ut som du inntar en besserwisserrolle, og ikke en vennerolle. Vanligvis ønsker folk forståelse for sine følelser og en klem, ikke svært konkrete råd. Så lenge det ikke er gjentakende klaging om det samme hele tiden, så ville jeg ikke ha giddet å irritere meg over det.

Anonymous poster hash: f5bd2...413

[Anonym bruker]

Ikke løs problemene deres. Si klart ifra HVER ENESTE GANG: "Denne klagingen orker jeg ikke høre på" Det går nok inn til slutt v

 

Anonymous poster hash: 4abc1...4fd

[Anonym bruker]

Er det slik at de faktisk spør etter råd da? Hvis de faktisk ikke gjør det, så hør på dem, si "huff, dette høres ikke greit ut" og begynn å snakke om noe annet. Av og til er det slik at man bare har behov for å tømme seg litt om det som plager en, uten at man nødvendigvis ønsker verken råd eller hjelp. Har aldri du det sånn? 

Anonymous poster hash: a6ac7...14b

[Sint naken biltyv]

Å Gud, det er så slitsom med sånne bedrevitere som deg

[Pobie]

Enig i at du virker litt som en bedreviter. Og hvorfor gidder du å gi råd til folk du vet ikke hører etter?

 

Jeg ville sagt noe slik som "å så kjipt da". Og så enten byttet samtaleemne, eller la dem bare klage, men kun tilby sympati, ikke noe råd. 

 

Et vannrør i en leilighet er ikke noe jeg ville brydd meg med å gi råd om engang. Voksne mennesker klarer jo å finne ut av slike bagateller uten at man må tilby dem 100 ideer for å hjelpe dem.

[Anonym bruker]

Når du kommer med det ene rådet etter det andre uten at de ønsker det, så sørger du egentlig selv for at dere blir sittende fast i en slik negativ samtale...

 

Til din første venninne kan du si "Det høres slitsomt ut, bra han er en hyggelig nabo ellers i hvert fall!"

Til nummer to: "Du tror meg sikkert ikke, siden du er så selvkritisk, men du er faktisk den beste på kurset hittil- så ikke vær så hard mot deg selv ."

Anonymous poster hash: f5bd2...413

[Anonym bruker]

 

Når du kommer med det ene rådet etter det andre uten at de ønsker det, så sørger du egentlig selv for at dere blir sittende fast i en slik negativ samtale...

 

Til din første venninne kan du si "Det høres slitsomt ut, bra han er en hyggelig nabo ellers i hvert fall!"

Til nummer to: "Du tror meg sikkert ikke, siden du er så selvkritisk, men du er faktisk den beste på kurset hittil- så ikke vær så hard mot deg selv ."

 

Anonymous poster hash: f5bd2...413

 

 

Det du har gjort hittil er å:

- Gi venninne 1 en masse råd hun ikke ville ha.

- Si til venninne 2 (som nok har lav selvtillit) at hun er så negativ.

 

Anonymous poster hash: f5bd2...413

[Anonym bruker]

Du mangler litt grunnleggende kunnskap om mennesker. Alle mennesker vil bli sett og de vil bli bekreftet. De ønsker at noen forstår dem. Det er det samme som når et barn slår seg. Da nytter det ikke med avledning og se på den fine lastebilen som kjører forbi. Alt et barn vil er at noen sier: slo du deg? Uff, det så veldig vondt ut. Er du mann? Menn forsøker ofte med løsninger i stedet for forståelse.

 

Anonymous poster hash: 25b03...0af

[Anonym bruker]

 

Når du kommer med det ene rådet etter det andre uten at de ønsker det, så sørger du egentlig selv for at dere blir sittende fast i en slik negativ samtale... Til din første venninne kan du si "Det høres slitsomt ut, bra han er en hyggelig nabo ellers i hvert fall!"Til nummer to: "Du tror meg sikkert ikke, siden du er så selvkritisk, men du er faktisk den beste på kurset hittil- så ikke vær så hard mot deg selv ."Anonymous poster hash: f5bd2...413

 

 Det du har gjort hittil er å:- Gi venninne 1 en masse råd hun ikke ville ha.- Si til venninne 2 (som nok har lav selvtillit) at hun er så negativ. Anonymous poster hash: f5bd2...413

Nei, dette var eksempler. Det jeg har gjort til nå er å:

 

Lytte til venninne 1 på telefonen ca to ganger i måneden i en fireårsperiode, der jeg ikke slipper inn med et enest ord, fordi hun vil fortelle så mye - som regel negative ting fra livet, der andres forslag til løsning er null og niks

 

Skryte av venninne 2 hver gang vi har temaet oppe, dvs en gang i måneden i tre år, der jeg forteller henne at det hun kan og gjør er utrolig bra og at alle som sier noe annet er blitt gjort til skamme. Hun har ikke lav selvtillit, men et negativt selvbilde. Og det er litt mer grunnleggende, det betyr bl a at det ikke biter på henne samme hva man sier av pene ord. Hvis noen sier at hun har gått ned i vekt, vil hun automatisk spørre om du syntes hun var feit før.

 

Så når jeg nå slutter med å lytte til venninne 1 og i stedet foreslår noen åpenbare ting som kan endre noe, er det fordi jeg har fått nok av å høre hvor fastlåst alt er, og når jeg til slutt sier til venninne 2 at det å ha negativt fokus ikke vil hjelpe henne, så er det faktisk fordi jeg ønsker å hjelpe henne. Å gi folk motstand kan også være kjærlighet. Å jatte med er jo å gi blanke.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

[Anonym bruker]

 

 

Når du kommer med det ene rådet etter det andre uten at de ønsker det, så sørger du egentlig selv for at dere blir sittende fast i en slik negativ samtale... Til din første venninne kan du si "Det høres slitsomt ut, bra han er en hyggelig nabo ellers i hvert fall!"Til nummer to: "Du tror meg sikkert ikke, siden du er så selvkritisk, men du er faktisk den beste på kurset hittil- så ikke vær så hard mot deg selv ."Anonymous poster hash: f5bd2...413

 

Det du har gjort hittil er å:- Gi venninne 1 en masse råd hun ikke ville ha.- Si til venninne 2 (som nok har lav selvtillit) at hun er så negativ. Anonymous poster hash: f5bd2...413

Nei, dette var eksempler. Det jeg har gjort til nå er å:

 

Lytte til venninne 1 på telefonen ca to ganger i måneden i en fireårsperiode, der jeg ikke slipper inn med et enest ord, fordi hun vil fortelle så mye - som regel negative ting fra livet, der andres forslag til løsning er null og niks

 

Skryte av venninne 2 hver gang vi har temaet oppe, dvs en gang i måneden i tre år, der jeg forteller henne at det hun kan og gjør er utrolig bra og at alle som sier noe annet er blitt gjort til skamme. Hun har ikke lav selvtillit, men et negativt selvbilde. Og det er litt mer grunnleggende, det betyr bl a at det ikke biter på henne samme hva man sier av pene ord. Hvis noen sier at hun har gått ned i vekt, vil hun automatisk spørre om du syntes hun var feit før.

 

Så når jeg nå slutter med å lytte til venninne 1 og i stedet foreslår noen åpenbare ting som kan endre noe, er det fordi jeg har fått nok av å høre hvor fastlåst alt er, og når jeg til slutt sier til venninne 2 at det å ha negativt fokus ikke vil hjelpe henne, så er det faktisk fordi jeg ønsker å hjelpe henne. Å gi folk motstand kan også være kjærlighet. Å jatte med er jo å gi blanke.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

Nå er du jo faktisk akkurat sånn selv?

 

Anonymous poster hash: b1df8...0dc

[Anonym bruker]

Du mangler litt grunnleggende kunnskap om mennesker. Alle mennesker vil bli sett og de vil bli bekreftet. De ønsker at noen forstår dem. Det er det samme som når et barn slår seg. Da nytter det ikke med avledning og se på den fine lastebilen som kjører forbi. Alt et barn vil er at noen sier: slo du deg? Uff, det så veldig vondt ut. Er du mann? Menn forsøker ofte med løsninger i stedet for forståelse. Anonymous poster hash: 25b03...0af

Har du også sett "White men can't dunk"? Fin film, men ikke akkurat den du skal bygge noen psykologisk forståelse på. Det fins også kvinner som vil hjelpe andre ved å gjøre noe mer enn å tilby et lyttende øre. Men bevares, det er gratis å lytte. Det koster mer å faktisk gjøre noe, så da er jeg sikkert mann, da.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

[Anonym bruker]

 

 

 

Når du kommer med det ene rådet etter det andre uten at de ønsker det, så sørger du egentlig selv for at dere blir sittende fast i en slik negativ samtale... Til din første venninne kan du si "Det høres slitsomt ut, bra han er en hyggelig nabo ellers i hvert fall!"Til nummer to: "Du tror meg sikkert ikke, siden du er så selvkritisk, men du er faktisk den beste på kurset hittil- så ikke vær så hard mot deg selv ."Anonymous poster hash: f5bd2...413

Det du har gjort hittil er å:- Gi venninne 1 en masse råd hun ikke ville ha.- Si til venninne 2 (som nok har lav selvtillit) at hun er så negativ. Anonymous poster hash: f5bd2...413

Nei, dette var eksempler. Det jeg har gjort til nå er å:

Lytte til venninne 1 på telefonen ca to ganger i måneden i en fireårsperiode, der jeg ikke slipper inn med et enest ord, fordi hun vil fortelle så mye - som regel negative ting fra livet, der andres forslag til løsning er null og niks

Skryte av venninne 2 hver gang vi har temaet oppe, dvs en gang i måneden i tre år, der jeg forteller henne at det hun kan og gjør er utrolig bra og at alle som sier noe annet er blitt gjort til skamme. Hun har ikke lav selvtillit, men et negativt selvbilde. Og det er litt mer grunnleggende, det betyr bl a at det ikke biter på henne samme hva man sier av pene ord. Hvis noen sier at hun har gått ned i vekt, vil hun automatisk spørre om du syntes hun var feit før.

Så når jeg nå slutter med å lytte til venninne 1 og i stedet foreslår noen åpenbare ting som kan endre noe, er det fordi jeg har fått nok av å høre hvor fastlåst alt er, og når jeg til slutt sier til venninne 2 at det å ha negativt fokus ikke vil hjelpe henne, så er det faktisk fordi jeg ønsker å hjelpe henne. Å gi folk motstand kan også være kjærlighet. Å jatte med er jo å gi blanke.Anonymous poster hash: 2c551...92a

Nå er du jo faktisk akkurat sånn selv? Anonymous poster hash: b1df8...0dc

Sånn at jeg gir blanke?

Nei, jeg utdyper det som burde ha vært åpenbart; at eksemplene på hvordan samspillet er, ikke er dekkende for hver eneste kontakt jeg har hatt med disse damene de siste åra. De var tenkt som bilde på mønsteret.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Når du kommer med det ene rådet etter det andre uten at de ønsker det, så sørger du egentlig selv for at dere blir sittende fast i en slik negativ samtale... Til din første venninne kan du si "Det høres slitsomt ut, bra han er en hyggelig nabo ellers i hvert fall!"Til nummer to: "Du tror meg sikkert ikke, siden du er så selvkritisk, men du er faktisk den beste på kurset hittil- så ikke vær så hard mot deg selv ."Anonymous poster hash: f5bd2...413

Det du har gjort hittil er å:- Gi venninne 1 en masse råd hun ikke ville ha.- Si til venninne 2 (som nok har lav selvtillit) at hun er så negativ. Anonymous poster hash: f5bd2...413

Nei, dette var eksempler. Det jeg har gjort til nå er å:

Lytte til venninne 1 på telefonen ca to ganger i måneden i en fireårsperiode, der jeg ikke slipper inn med et enest ord, fordi hun vil fortelle så mye - som regel negative ting fra livet, der andres forslag til løsning er null og niks

Skryte av venninne 2 hver gang vi har temaet oppe, dvs en gang i måneden i tre år, der jeg forteller henne at det hun kan og gjør er utrolig bra og at alle som sier noe annet er blitt gjort til skamme. Hun har ikke lav selvtillit, men et negativt selvbilde. Og det er litt mer grunnleggende, det betyr bl a at det ikke biter på henne samme hva man sier av pene ord. Hvis noen sier at hun har gått ned i vekt, vil hun automatisk spørre om du syntes hun var feit før.

Så når jeg nå slutter med å lytte til venninne 1 og i stedet foreslår noen åpenbare ting som kan endre noe, er det fordi jeg har fått nok av å høre hvor fastlåst alt er, og når jeg til slutt sier til venninne 2 at det å ha negativt fokus ikke vil hjelpe henne, så er det faktisk fordi jeg ønsker å hjelpe henne. Å gi folk motstand kan også være kjærlighet. Å jatte med er jo å gi blanke.Anonymous poster hash: 2c551...92a

Nå er du jo faktisk akkurat sånn selv? Anonymous poster hash: b1df8...0dc

Sånn at jeg gir blanke?

Nei, jeg utdyper det som burde ha vært åpenbart; at eksemplene på hvordan samspillet er, ikke er dekkende for hver eneste kontakt jeg har hatt med disse damene de siste åra. De var tenkt som bilde på mønsteret.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

Nei at du får råd her som du ignorerer?

Forstår hva du mener, men jeg er litt som deg, må lære meg og slutte å gi råd og lytte mer.

 

Anonymous poster hash: b1df8...0dc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Når du kommer med det ene rådet etter det andre uten at de ønsker det, så sørger du egentlig selv for at dere blir sittende fast i en slik negativ samtale... Til din første venninne kan du si "Det høres slitsomt ut, bra han er en hyggelig nabo ellers i hvert fall!"Til nummer to: "Du tror meg sikkert ikke, siden du er så selvkritisk, men du er faktisk den beste på kurset hittil- så ikke vær så hard mot deg selv ."Anonymous poster hash: f5bd2...413

Det du har gjort hittil er å:- Gi venninne 1 en masse råd hun ikke ville ha.- Si til venninne 2 (som nok har lav selvtillit) at hun er så negativ. Anonymous poster hash: f5bd2...413

Nei, dette var eksempler. Det jeg har gjort til nå er å:

Lytte til venninne 1 på telefonen ca to ganger i måneden i en fireårsperiode, der jeg ikke slipper inn med et enest ord, fordi hun vil fortelle så mye - som regel negative ting fra livet, der andres forslag til løsning er null og niks

Skryte av venninne 2 hver gang vi har temaet oppe, dvs en gang i måneden i tre år, der jeg forteller henne at det hun kan og gjør er utrolig bra og at alle som sier noe annet er blitt gjort til skamme. Hun har ikke lav selvtillit, men et negativt selvbilde. Og det er litt mer grunnleggende, det betyr bl a at det ikke biter på henne samme hva man sier av pene ord. Hvis noen sier at hun har gått ned i vekt, vil hun automatisk spørre om du syntes hun var feit før.

Så når jeg nå slutter med å lytte til venninne 1 og i stedet foreslår noen åpenbare ting som kan endre noe, er det fordi jeg har fått nok av å høre hvor fastlåst alt er, og når jeg til slutt sier til venninne 2 at det å ha negativt fokus ikke vil hjelpe henne, så er det faktisk fordi jeg ønsker å hjelpe henne. Å gi folk motstand kan også være kjærlighet. Å jatte med er jo å gi blanke.Anonymous poster hash: 2c551...92a

Nå er du jo faktisk akkurat sånn selv? Anonymous poster hash: b1df8...0dc

Sånn at jeg gir blanke?

Nei, jeg utdyper det som burde ha vært åpenbart; at eksemplene på hvordan samspillet er, ikke er dekkende for hver eneste kontakt jeg har hatt med disse damene de siste åra. De var tenkt som bilde på mønsteret.Anonymous poster hash: 2c551...92a

Nei at du får råd her som du ignorerer?

Forstår hva du mener, men jeg er litt som deg, må lære meg og slutte å gi råd og lytte mer. Anonymous poster hash: b1df8...0dc

Hvilke råd sikter du til? Å si huff så trist, eller at jeg ikke gidder å høre på klaging? Jeg ser vel ikke egentlig det som råd. Huff så trist har jeg jo sagt i årevis. Og å si at jeg ikke gidder å høre på dem, er ikke høflig nok til at jeg tok det som et seriøst råd. Vi skal tross alt omgås senere også.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

[Anonym bruker]

 

 

Når du kommer med det ene rådet etter det andre uten at de ønsker det, så sørger du egentlig selv for at dere blir sittende fast i en slik negativ samtale... Til din første venninne kan du si "Det høres slitsomt ut, bra han er en hyggelig nabo ellers i hvert fall!"Til nummer to: "Du tror meg sikkert ikke, siden du er så selvkritisk, men du er faktisk den beste på kurset hittil- så ikke vær så hard mot deg selv ."Anonymous poster hash: f5bd2...413

 Det du har gjort hittil er å:- Gi venninne 1 en masse råd hun ikke ville ha.- Si til venninne 2 (som nok har lav selvtillit) at hun er så negativ. Anonymous poster hash: f5bd2...413

Nei, dette var eksempler. Det jeg har gjort til nå er å:

 

Lytte til venninne 1 på telefonen ca to ganger i måneden i en fireårsperiode, der jeg ikke slipper inn med et enest ord, fordi hun vil fortelle så mye - som regel negative ting fra livet, der andres forslag til løsning er null og niks

 

Skryte av venninne 2 hver gang vi har temaet oppe, dvs en gang i måneden i tre år, der jeg forteller henne at det hun kan og gjør er utrolig bra og at alle som sier noe annet er blitt gjort til skamme. Hun har ikke lav selvtillit, men et negativt selvbilde. Og det er litt mer grunnleggende, det betyr bl a at det ikke biter på henne samme hva man sier av pene ord. Hvis noen sier at hun har gått ned i vekt, vil hun automatisk spørre om du syntes hun var feit før.

 

Så når jeg nå slutter med å lytte til venninne 1 og i stedet foreslår noen åpenbare ting som kan endre noe, er det fordi jeg har fått nok av å høre hvor fastlåst alt er, og når jeg til slutt sier til venninne 2 at det å ha negativt fokus ikke vil hjelpe henne, så er det faktisk fordi jeg ønsker å hjelpe henne. Å gi folk motstand kan også være kjærlighet. Å jatte med er jo å gi blanke.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

 

 

Jeg er helt enig i at å komme med noen råd, være uenig, si fra når det trengs, eller legge annet grunnlag for refleksjon, kan være både klokt og kjærlighetsfullt.

 

Med jeg har ikke inntrykk av at det helt er det du gjør.

 

Si heller det du mener rett fra levra i så fall: "Det er slitsomt for meg å høre på dette, når jeg får inntrykk av at du ikke selv ser ut til å ønske å endre noe og få det bedre. Kan vi fremover fokusere mer på positive ting i samtalene våre?".

 

Anklager og påstander om hvordan de er som personer i følge deg, er ikke til hjelp. Fokuser på selve atferden, og din rolle som du ikke trives med.

 

 

Anonymous poster hash: f5bd2...413

[Anonym bruker]

Å vite når man det er rett å støtte og når man bør si fra, er en balansekunst.

Anonymous poster hash: f5bd2...413

[Anonym bruker]

De vil ikke ha hjelp - de vil ha sympati (den første) og anerkjennelse (den andre)

Anonymous poster hash: e612b...5d1

[Anonym bruker]

De vil ikke ha hjelp, og du vil ikke ha hjelp. Dere fortjener hverandre. 

Anonymous poster hash: a6ac7...14b

[Helene Harepus]

Jeg skjønner deg godt HI. Jeg kjenner også folk som er veldig opptatt av å prate om problemene sine og det er jo greit nok - de første 2-3 gangene.. Og for all del, jeg skjønner at problemstillingen kan være frustrerende for de og det skal være lov å snakke om ting og få det ut. Men når de blir som en plate med hakk i, hvor de kan snakke i det uendelige om akkurat de samme problemene hver eneste gang man møtes, så er det naturlig at man prøver å foreslå løsninger slik du har gjort. Og det er nå engang slik at hvis folk er hverken villig til å finne løsning på problemet eller komme seg videre, er det forståelig at andre etter hvert går lei. Overdrevent fokus på det negative er rett og slett slitsomt og suger energi!

 

Til hun venninna som klager over bråk, ville jeg sagt at så lenge hun ikke vil bytte rom, flytte, eller snakke med nabo eller huseier, så har hun tatt et valg som hun må bare lære seg å leve med. Og at fokusere så mye på det hjelper ingen.

 

Hun andre ville jeg simpelthen sluttet å skryte så mye av i en periode. Sier ikke at du må slutte med det, men kanskje ikke gi helt så mye oppmerksomhet. Etter 3 år 'vet' hun godt at hun er flink, hun har vel øyne i hodet som alle andre, pluss at du har sagt det 100 ganger til henne. Det høres ut som dere har ett mønster gående; hver gang hun klager får hun masse bekreftelse og skryt av deg. Kanskje vil det hjelpe hvis du trapper litt ned på det; negativ oppmerksomhet og alt det der..

[Anonym bruker]

De vil ikke ha hjelp - de vil ha sympati (den første) og anerkjennelse (den andre) Anonymous poster hash: e612b...5d1

Der tror jeg du traff spikeren på hodet.

Selv vil jeg ha samvær som er litt mindre forutsigbart, der begge parter gir og tar.

Tror jeg må finne noen arenaer der vi kan være sammen på andre premisser og med andre aktiviteter.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt HI. Jeg kjenner også folk som er veldig opptatt av å prate om problemene sine og det er jo greit nok - de første 2-3 gangene.. Og for all del, jeg skjønner at problemstillingen kan være frustrerende for de og det skal være lov å snakke om ting og få det ut. Men når de blir som en plate med hakk i, hvor de kan snakke i det uendelige om akkurat de samme problemene hver eneste gang man møtes, så er det naturlig at man prøver å foreslå løsninger slik du har gjort. Og det er nå engang slik at hvis folk er hverken villig til å finne løsning på problemet eller komme seg videre, er det forståelig at andre etter hvert går lei. Overdrevent fokus på det negative er rett og slett slitsomt og suger energi!

Til hun venninna som klager over bråk, ville jeg sagt at så lenge hun ikke vil bytte rom, flytte, eller snakke med nabo eller huseier, så har hun tatt et valg som hun må bare lære seg å leve med. Og at fokusere så mye på det hjelper ingen.

Hun andre ville jeg simpelthen sluttet å skryte så mye av i en periode. Sier ikke at du må slutte med det, men kanskje ikke gi helt så mye oppmerksomhet. Etter 3 år 'vet' hun godt at hun er flink, hun har vel øyne i hodet som alle andre, pluss at du har sagt det 100 ganger til henne. Det høres ut som dere har ett mønster gående; hver gang hun klager får hun masse bekreftelse og skryt av deg. Kanskje vil det hjelpe hvis du trapper litt ned på det; negativ oppmerksomhet og alt det der..

Hun "vet" hun er flink, men flink er ikke nok for henne. Bare perfekt er godt nok, og det er så vanskelig. For når folk vil gjøre det perfekt, kommer etter hvert også ting som smak og behag inn. Og så får hun mye negativ feedback på jobb og andre steder, så den positive feedbacken er begrenset til bestemte ting og steder. Men ja, det er nok neppe noen vits i at jeg fortsetter å si de samme tingene.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

[Helene Harepus]

 

Jeg skjønner deg godt HI. Jeg kjenner også folk som er veldig opptatt av å prate om problemene sine og det er jo greit nok - de første 2-3 gangene.. Og for all del, jeg skjønner at problemstillingen kan være frustrerende for de og det skal være lov å snakke om ting og få det ut. Men når de blir som en plate med hakk i, hvor de kan snakke i det uendelige om akkurat de samme problemene hver eneste gang man møtes, så er det naturlig at man prøver å foreslå løsninger slik du har gjort. Og det er nå engang slik at hvis folk er hverken villig til å finne løsning på problemet eller komme seg videre, er det forståelig at andre etter hvert går lei. Overdrevent fokus på det negative er rett og slett slitsomt og suger energi!

Til hun venninna som klager over bråk, ville jeg sagt at så lenge hun ikke vil bytte rom, flytte, eller snakke med nabo eller huseier, så har hun tatt et valg som hun må bare lære seg å leve med. Og at fokusere så mye på det hjelper ingen.

Hun andre ville jeg simpelthen sluttet å skryte så mye av i en periode. Sier ikke at du må slutte med det, men kanskje ikke gi helt så mye oppmerksomhet. Etter 3 år 'vet' hun godt at hun er flink, hun har vel øyne i hodet som alle andre, pluss at du har sagt det 100 ganger til henne. Det høres ut som dere har ett mønster gående; hver gang hun klager får hun masse bekreftelse og skryt av deg. Kanskje vil det hjelpe hvis du trapper litt ned på det; negativ oppmerksomhet og alt det der..

Hun "vet" hun er flink, men flink er ikke nok for henne. Bare perfekt er godt nok, og det er så vanskelig. For når folk vil gjøre det perfekt, kommer etter hvert også ting som smak og behag inn. Og så får hun mye negativ feedback på jobb og andre steder, så den positive feedbacken er begrenset til bestemte ting og steder. Men ja, det er nok neppe noen vits i at jeg fortsetter å si de samme tingene.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a

Misforstå meg riktig, jeg er helt for å støtte venner, spesielt hvis de ikke har det bra, som hun venninnen din ifb med jobb. Men det er også lov å bli sliten av samme klagesangen hele tiden, spesielt hvis du bruker mye av din egen kurstid på å peppe henne opp til ingen nytte.

[Pengetreet]

Jeg har faset ut ett vennskap der venninnen min ble så negativ at jeg følte meg syk etter å ha vært sammen med henne. Jeg følte meg som en råtten venn, men jeg klarte ikke å holde oss begge oppe. Hun invaderte livet mitt mer og mer og vår på vei til å dra meg med i dragsuget.  Hun er egentlig et ekstremt eksempel da hun virkelig dyrker alt som er negativt i verden. Jeg forstår det slik at dine venninner ikke er så ille? Det blir en balansekunst mellom å være støttende venninne og sette grenser for hva man orker.

 

Jeg tenker at et vennskap bør tåle at man letter sitt hjerte for hverandre og viser seg sårbar, men det går en grense der man må passe seg for ikke å bli den andres emosjonelle søppelbøtte.

[Anonym bruker]

Jeg har faset ut ett vennskap der venninnen min ble så negativ at jeg følte meg syk etter å ha vært sammen med henne. Jeg følte meg som en råtten venn, men jeg klarte ikke å holde oss begge oppe. Hun invaderte livet mitt mer og mer og vår på vei til å dra meg med i dragsuget.  Hun er egentlig et ekstremt eksempel da hun virkelig dyrker alt som er negativt i verden. Jeg forstår det slik at dine venninner ikke er så ille? Det blir en balansekunst mellom å være støttende venninne og sette grenser for hva man orker.

 

Jeg tenker at et vennskap bør tåle at man letter sitt hjerte for hverandre og viser seg sårbar, men det går en grense der man må passe seg for ikke å bli den andres emosjonelle søppelbøtte.

Ja, der er jeg enig. Og jeg tror man godt kan få vite at det ikke er hjelp i å dyrke det negative. Det kan smitte.

 

Anonymous poster hash: 2c551...92a