Bekymringsmelding BVT.

[Anonym bruker]

Vi har noen naboer med to barn. Foreldrene har diagnose og mor fortalte meg at eldste skal utredes for det samme. Familien fremstår som ressurssvak. I det siste har jeg observert foreldrene i samhandling med barna. Det er mye kjefting, skriking og samspillet fungerer ikke optimalt. De har ikke kontroll på eldstemann og jeg opplever minsten som understimulert. H*n henger også etter utviklingsmessig.

Jeg tror at denne familien ville hatt nytte av veiledning. Jeg har snakket med bhg og jeg fikk tilbakemelding om at de "jobber med saken". De kan såklart ikke si noe mer. Jeg vurderer nå å melde bekymring til BVT. Hva tror dere?

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

[Anonym bruker]

Vil tro barnehagen har det i bakhodet hvis de er oppmerksomme på familien, men hvis du virkelig er bekymret er det klart du kan melde.

Anonymous poster hash: 8cddd...e59

[Anonym bruker]

 

Vil tro barnehagen har det i bakhodet hvis de er oppmerksomme på familien, men hvis du virkelig er bekymret er det klart du kan melde.

 

Anonymous poster hash: 8cddd...e59

Jeg tviler ikke et sekund på at de er glade i barna sine og at de gjør så godt de kan, men jeg tror at de ville fått det lettere om de fikk litt hjelp og veiledning.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

[Anonym bruker]

Om du er bekymret for et barn så melder du fra. Alt for mange lener seg på at noen andre melder sikkert fra og så melder ingen..... Meld fra du.

 

Anonymous poster hash: a2b4e...233

[Anonym bruker]

Er du bekymret, melder du. At barnehagen "jobber med saken" betyr som regel at de ser situasjonen an. Helt til barnet slutter i barnehagen, barnet begynner på skolen og ansvaret er noen andres.

 

Anonymous poster hash: fc8d7...a2e

[Anonym bruker]

Om du er bekymret for et barn så melder du fra. Alt for mange lener seg på at noen andre melder sikkert fra og så melder ingen..... Meld fra du. Anonymous poster hash: a2b4e...233

Signerer denne! Uansett om andre melder fra bør du også gjøre det selv hvis du er oppriktig bekymret. Større sjanse for at bvt gjør undersøkelse dersom det kommer bekymring fra flere hold...

 

Anonymous poster hash: a9ed5...0bd

[Anonym bruker]

Hvis bhg har meldt, og du melder i tillegg, så styrker det bvtj. sin bekymring. I så måte er det lettere å motivere foreldrene til å ta imot hjelpetiltak.

 

Anonymous poster hash: c3844...677

[HeltAnonym]

Er du bekymret, melder du. At barnehagen "jobber med saken" betyr som regel at de ser situasjonen an. Helt til barnet slutter i barnehagen, barnet begynner på skolen og ansvaret er noen andres.

 

Anonymous poster hash: fc8d7...a2e

Barnehagen kan uansett ikke gi ut info om hvorvidt de har meldt til Bv eller ikke.. Derfor synes jeg du skal melde HI, for er du bekymret så vil du føle deg bedre om du har gjort det du kan, enn å bare overse og for alltid lure på om det var det rette..

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar 😊

Jeg forholder meg til BVT i forbindelse med jobben min. Jeg har meldt flere saker som yrkesutøver, men ikke som privatperson.

Jeg tar kontakt med BVT i morgen.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

[Anonym bruker]

Hva slags diagnose er det snakk om ?

 

Anonymous poster hash: ffa34...d41

[Anonym bruker]

Hva slags diagnose er det snakk om ?

 

Anonymous poster hash: ffa34...d41

ADHD.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

[Anonym bruker]

Si fra.

Skriking og kjefting er ikke måten å oppdra barn på, verken med eller uten ADHD.

 

Anonymous poster hash: aff1c...839

[Anonym bruker]

Hvordan mener du familien fremstår ressurssvak da? på hvilken måte??

Virker som du kjenner familien godt når du vet at de har diagnoser, er til utredning og jobber eller har barn i samme barnehage. Går det ikke an å spørre om de trenger hjelp med barna eller noe da?
Høres jo ikke ut som de har det direkte vondt, men det kan godt være at en bekymringsmelding ikke akkurat bidrar til noe godt heller.  Enig at det er en uting å kjefte mye på barna. Men hva mener du med skriking? skriking-kjefting? eller er de bare høylytte?

 

Anonymous poster hash: 0940e...6c5

[Anonym bruker]

Vi har noen naboer med to barn. Foreldrene har diagnose og mor fortalte meg at eldste skal utredes for det samme. Familien fremstår som ressurssvak. I det siste har jeg observert foreldrene i samhandling med barna. Det er mye kjefting, skriking og samspillet fungerer ikke optimalt. De har ikke kontroll på eldstemann og jeg opplever minsten som understimulert. H*n henger også etter utviklingsmessig.

Jeg tror at denne familien ville hatt nytte av veiledning. Jeg har snakket med bhg og jeg fikk tilbakemelding om at de "jobber med saken". De kan såklart ikke si noe mer. Jeg vurderer nå å melde bekymring til BVT. Hva tror dere?

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

 

Har begge foreldrene ADHD?

Og på hvilke måte fremstår familien som ressurssvak?

 

Jeg er litt usikker på hva du konkret tenker at barnevernet skal hjelpe familien med her? Barnevernet bedriver ikke egen veiledning og rådgivning, men henviser videre til en instans eller et egnet kurs hvis foreldrene ønsker det, og ikke klarer å finne noe aktuelt selv. Men i dette tilfellet så hører det da ut som om barnets og familiens utfordringer allerede jobbes med?

 

Jeg er også litt nysgjerrig på hvordan du mener at du kan vite så mye om familien og konkludere slik du gjør? Barn med atferdsproblemer eller ADHD vil av utenforstående ofte oppfattes som uoppdragne barn uten grensesetting fra foreldrenes side, selv der det kanskje ikke er tilfellet.

 

 

Anonymous poster hash: c6c56...66e

[Anonym bruker]

 

Hvordan mener du familien fremstår ressurssvak da? på hvilken måte??

 

Virker som du kjenner familien godt når du vet at de har diagnoser, er til utredning og jobber eller har barn i samme barnehage. Går det ikke an å spørre om de trenger hjelp med barna eller noe da?

Høres jo ikke ut som de har det direkte vondt, men det kan godt være at en bekymringsmelding ikke akkurat bidrar til noe godt heller. Enig at det er en uting å kjefte mye på barna. Men hva mener du med skriking? skriking-kjefting? eller er de bare høylytte?

 

 

 

Anonymous poster hash: 0940e...6c5

Begge foresatte fremstår som svake. De har ikke utdanning eller bra jobb.

Flere naboer omtaler dem som "white trash". Jeg forstår forsåvidt hva de mener, men jeg synes det er så stygt å si. Jeg ser en familie som trenger hjelp. Jeg vil likevel ikke involvere meg med dem. Fruen i huset har rykte på seg for å ta hele armen om hun gis en lillefinger. Jeg har mer enn nok med egen jobb, mann og barn.

Jeg vil ikke si at jeg kjenner dem godt, men mor er veldig åpen. Hun har på en måte ikke noe "filter". Vi bor på et lite sted, de bor like i nærheten og jeg treffer dem stadig vekk på lekeplass, i gata, på kollektivtransport, levering/hentig i bhg.

De kommuniserer på en ganske aggressiv måte med barna, bruker høy stemme, kjefter og det går langt utover grensen for å bare være høymeldt.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

[Anonym bruker]

 

Hvordan mener du familien fremstår ressurssvak da? på hvilken måte??

 

Virker som du kjenner familien godt når du vet at de har diagnoser, er til utredning og jobber eller har barn i samme barnehage. Går det ikke an å spørre om de trenger hjelp med barna eller noe da?

Høres jo ikke ut som de har det direkte vondt, men det kan godt være at en bekymringsmelding ikke akkurat bidrar til noe godt heller. Enig at det er en uting å kjefte mye på barna. Men hva mener du med skriking? skriking-kjefting? eller er de bare høylytte?

 

 

 

Anonymous poster hash: 0940e...6c5

Begge foresatte fremstår som svake. De har ikke utdanning eller bra jobb.

Flere naboer omtaler dem som "white trash". Jeg forstår forsåvidt hva de mener, men jeg synes det er så stygt å si. Jeg ser en familie som trenger hjelp. Jeg vil likevel ikke involvere meg med dem. Fruen i huset har rykte på seg for å ta hele armen om hun gis en lillefinger. Jeg har mer enn nok med egen jobb, mann og barn.

Jeg vil ikke si at jeg kjenner dem godt, men mor er veldig åpen. Hun har på en måte ikke noe "filter". Vi bor på et lite sted, de bor like i nærheten og jeg treffer dem stadig vekk på lekeplass, i gata, på kollektivtransport, levering/hentig i bhg.

De kommuniserer på en ganske aggressiv måte med barna, bruker høy stemme, kjefter og det går langt utover grensen for å bare være høymeldt.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

 

 

Det er ingenting du skriver som få meg til å tenke omsorgssvikt, selv om kommunikasjonen med barna nok kunne ha vært bedre og foreldrene muligens er slitne. Jeg hadde nok ikke meldt bekymringsmelding til BV på grunnlag av det du skriver, siden jeg ikke tenker at det er noe de kan hjelpe med som ikke foreldrene selv ser ut til å jobbe med allerede.

 

Anonymous poster hash: c6c56...66e

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvordan mener du familien fremstår ressurssvak da? på hvilken måte??

 

Virker som du kjenner familien godt når du vet at de har diagnoser, er til utredning og jobber eller har barn i samme barnehage. Går det ikke an å spørre om de trenger hjelp med barna eller noe da?

Høres jo ikke ut som de har det direkte vondt, men det kan godt være at en bekymringsmelding ikke akkurat bidrar til noe godt heller. Enig at det er en uting å kjefte mye på barna. Men hva mener du med skriking? skriking-kjefting? eller er de bare høylytte?

 

 

 

Anonymous poster hash: 0940e...6c5

Begge foresatte fremstår som svake. De har ikke utdanning eller bra jobb.

Flere naboer omtaler dem som "white trash". Jeg forstår forsåvidt hva de mener, men jeg synes det er så stygt å si. Jeg ser en familie som trenger hjelp. Jeg vil likevel ikke involvere meg med dem. Fruen i huset har rykte på seg for å ta hele armen om hun gis en lillefinger. Jeg har mer enn nok med egen jobb, mann og barn.

Jeg vil ikke si at jeg kjenner dem godt, men mor er veldig åpen. Hun har på en måte ikke noe "filter". Vi bor på et lite sted, de bor like i nærheten og jeg treffer dem stadig vekk på lekeplass, i gata, på kollektivtransport, levering/hentig i bhg.

De kommuniserer på en ganske aggressiv måte med barna, bruker høy stemme, kjefter og det går langt utover grensen for å bare være høymeldt.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

Det er ingenting du skriver som få meg til å tenke omsorgssvikt, selv om kommunikasjonen med barna nok kunne ha vært bedre og foreldrene muligens er slitne. Jeg hadde nok ikke meldt bekymringsmelding til BV på grunnlag av det du skriver, siden jeg ikke tenker at det er noe de kan hjelpe med som ikke foreldrene selv ser ut til å jobbe med allerede.

 

Anonymous poster hash: c6c56...66e

Jeg er sikker på at barna får dekket sine primærbehov, men foreldrene trenger veiledning. Det er ikke greit å kjefte og skrike til barna sine. Minsten virker veldig understimulert. Samspillet mellom foreldre og barn fungerer ikke.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

[Anonym bruker]

BVT kan hjelpe til med avlastning/besøkshjem og veiledning. Jeg tror denne familien kan ha stor nytte av et samarbeid med BVT.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

[Anonym bruker]

Herre min fred, pass på deg selv, tipper psykologer, barnehage og skole sender noe om det behøves, det gjør de uten å mukke, og kjenner du disse folkene godt ? Kjenner du til situasjonen dems ?

 

En syk familie som skal dras lenger ned i dritten pga deg som antar ting.

 

Anonymous poster hash: 61c17...f71

[Anonym bruker]

Flott at du vil ta en tlf til bvtj. Det er altfor ofte at den ene mld ikke kommer, fordi bhg, skole, naboer og andre sitter på gjerdet og venter, og at barn og foreldre derfor ikke får den hjelpen de trenger.

Anonymous poster hash: 253eb...364

[Anonym bruker]

 

Flott at du vil ta en tlf til bvtj. Det er altfor ofte at den ene mld ikke kommer, fordi bhg, skole, naboer og andre sitter på gjerdet og venter, og at barn og foreldre derfor ikke får den hjelpen de trenger.

 

Anonymous poster hash: 253eb...364

Håper du mener det samme når det er deg det skjer, og du skjønner ikke hvorfor, fordi vedkommende ikke kjenner deg!

 

 

 

Anonymous poster hash: 61c17...f71

[Anonym bruker]

Herre min fred, pass på deg selv, tipper psykologer, barnehage og skole sender noe om det behøves, det gjør de uten å mukke, og kjenner du disse folkene godt ? Kjenner du til situasjonen dems ?

 

En syk familie som skal dras lenger ned i dritten pga deg som antar ting.

 

Anonymous poster hash: 61c17...f71

På vegne av alle oss som har vokst opp med omsorgssvikt fordi "alle visste og ingen meldte": hold kjeft.

 

La fagfolk avgjøre om familien trenger hjelp, ikke sitt der og anta at noen tar tak i det eller at det sikkert ikke er så ille. Barnevernet eksisterer ikke for å rasere familier, men for å gi barn best mulig omsorg. Desverre må de da av og til tråkke foreldrene på tærne.

 

 

Anonymous poster hash: 9e585...c54

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvordan mener du familien fremstår ressurssvak da? på hvilken måte??

 

Virker som du kjenner familien godt når du vet at de har diagnoser, er til utredning og jobber eller har barn i samme barnehage. Går det ikke an å spørre om de trenger hjelp med barna eller noe da?

Høres jo ikke ut som de har det direkte vondt, men det kan godt være at en bekymringsmelding ikke akkurat bidrar til noe godt heller. Enig at det er en uting å kjefte mye på barna. Men hva mener du med skriking? skriking-kjefting? eller er de bare høylytte?

 

 

 

Anonymous poster hash: 0940e...6c5

Begge foresatte fremstår som svake. De har ikke utdanning eller bra jobb.

Flere naboer omtaler dem som "white trash". Jeg forstår forsåvidt hva de mener, men jeg synes det er så stygt å si. Jeg ser en familie som trenger hjelp. Jeg vil likevel ikke involvere meg med dem. Fruen i huset har rykte på seg for å ta hele armen om hun gis en lillefinger. Jeg har mer enn nok med egen jobb, mann og barn.

Jeg vil ikke si at jeg kjenner dem godt, men mor er veldig åpen. Hun har på en måte ikke noe "filter". Vi bor på et lite sted, de bor like i nærheten og jeg treffer dem stadig vekk på lekeplass, i gata, på kollektivtransport, levering/hentig i bhg.

De kommuniserer på en ganske aggressiv måte med barna, bruker høy stemme, kjefter og det går langt utover grensen for å bare være høymeldt.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

Det er ingenting du skriver som få meg til å tenke omsorgssvikt, selv om kommunikasjonen med barna nok kunne ha vært bedre og foreldrene muligens er slitne. Jeg hadde nok ikke meldt bekymringsmelding til BV på grunnlag av det du skriver, siden jeg ikke tenker at det er noe de kan hjelpe med som ikke foreldrene selv ser ut til å jobbe med allerede.

 

Anonymous poster hash: c6c56...66e

Jeg er sikker på at barna får dekket sine primærbehov, men foreldrene trenger veiledning. Det er ikke greit å kjefte og skrike til barna sine. Minsten virker veldig understimulert. Samspillet mellom foreldre og barn fungerer ikke.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

 

 

Du gjentar deg bare selv her, og svarer verken på hvordan du har kommet frem til den konklusjonen, hvorfor du mener at du har kompetanse til å vurdere dette?

På meg virker påstanden veldig arrogant og bedrevitende, og jeg hadde ikke tatt en slik påstand seriøst med mindre du både er kvalifisert til å trekke slike slutninger og over tid har vært nær familien.

 

I familier med krevende diagnosebarn, så vil det gjerne være slik at dette tar såpass mye krefter at søsken ikke får den samme oppmerksomheten. Når foreldrene sier at de er i kontakt med bup, og barnehagen opplyser at ting jobbes med, så ville jeg ikke ha kontaktet barnevernet med mindre jeg mistenkte omsorgssvikt basert på objektive kriterier.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6c56...66e

[Anonym bruker]

Oisan, jeg forstår jeg må endre taktikk i hagen når ungene for ente gang sloss på trampolina eller ikke rydder etter seg på kvelden... Jeg er i tillegg ufør, så mer ressurssvak enn det får du vel ingen person??!

 

Anonymous poster hash: 37b9b...01e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hvordan mener du familien fremstår ressurssvak da? på hvilken måte??

 

Virker som du kjenner familien godt når du vet at de har diagnoser, er til utredning og jobber eller har barn i samme barnehage. Går det ikke an å spørre om de trenger hjelp med barna eller noe da?

Høres jo ikke ut som de har det direkte vondt, men det kan godt være at en bekymringsmelding ikke akkurat bidrar til noe godt heller. Enig at det er en uting å kjefte mye på barna. Men hva mener du med skriking? skriking-kjefting? eller er de bare høylytte?

 

 

 

Anonymous poster hash: 0940e...6c5

Begge foresatte fremstår som svake. De har ikke utdanning eller bra jobb.

Flere naboer omtaler dem som "white trash". Jeg forstår forsåvidt hva de mener, men jeg synes det er så stygt å si. Jeg ser en familie som trenger hjelp. Jeg vil likevel ikke involvere meg med dem. Fruen i huset har rykte på seg for å ta hele armen om hun gis en lillefinger. Jeg har mer enn nok med egen jobb, mann og barn.

Jeg vil ikke si at jeg kjenner dem godt, men mor er veldig åpen. Hun har på en måte ikke noe "filter". Vi bor på et lite sted, de bor like i nærheten og jeg treffer dem stadig vekk på lekeplass, i gata, på kollektivtransport, levering/hentig i bhg.

De kommuniserer på en ganske aggressiv måte med barna, bruker høy stemme, kjefter og det går langt utover grensen for å bare være høymeldt.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

Det er ingenting du skriver som få meg til å tenke omsorgssvikt, selv om kommunikasjonen med barna nok kunne ha vært bedre og foreldrene muligens er slitne. Jeg hadde nok ikke meldt bekymringsmelding til BV på grunnlag av det du skriver, siden jeg ikke tenker at det er noe de kan hjelpe med som ikke foreldrene selv ser ut til å jobbe med allerede.

 

Anonymous poster hash: c6c56...66e

Jeg er sikker på at barna får dekket sine primærbehov, men foreldrene trenger veiledning. Det er ikke greit å kjefte og skrike til barna sine. Minsten virker veldig understimulert. Samspillet mellom foreldre og barn fungerer ikke.

 

Anonymous poster hash: c6891...00c

Du gjentar deg bare selv her, og svarer verken på hvordan du har kommet frem til den konklusjonen, hvorfor du mener at du har kompetanse til å vurdere dette?

På meg virker påstanden veldig arrogant og bedrevitende, og jeg hadde ikke tatt en slik påstand seriøst med mindre du både er kvalifisert til å trekke slike slutninger og over tid har vært nær familien.

 

I familier med krevende diagnosebarn, så vil det gjerne være slik at dette tar såpass mye krefter at søsken ikke får den samme oppmerksomheten. Når foreldrene sier at de er i kontakt med bup, og barnehagen opplyser at ting jobbes med, så ville jeg ikke ha kontaktet barnevernet med mindre jeg mistenkte omsorgssvikt basert på objektive kriterier.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: c6c56...66e

Hvor har du fått fra at familien er i kontakt med BUP?

Det er da bedre å si i fra enn å la det skyte og gå. Dersom BVT ikke finner noe lukker de saken. Jeg har forsøkt å gi en beskrivelse av hva jeg reagerer på, men beg vil ikke bli for detaljert.

 

 

Anonymous poster hash: c6891...00c