Jeg hater et barn.

[Anonym bruker]

Hadde invitert gutten kun om foreldrene kan være tilstede hele tiden og passet på barnet sitt. Jeg hadde også forklart foreldrene hvorfor det måtte bli slik. Om de ikke kan være tilstede hele tiden kan heller ikke gutten komme i bursdagen.

Anonymous poster hash: 8c004...039

[Gjest Antarctica]

Hold ham utenfor. Sånn er livet, man kan ikke slå og plage andre og etterpå forvente kake. Hvor sykt er dét, da?! Det er noe totalt misforstått med tankegangen da.

[Tyra79]

Da jenta mi var 8-9 år, kom det frem at det vare mobbeproblematikk blant noen av guttene i klassen. Ene mora rakk opp hånda på slutten av foreldremøtet og spurte hva vi andre foreldre syntes i forhold til hvem som skulle bli invitert i selskap. Hun tok opp på en meget konstruktiv måte at sønnen hennes ble mobbet og utestengt av medelever. Videre lurte hun på om det virkelig var slik at vi i en slik situasjon mente at det var nødvendig å be alle.

 

Hun spurte om konkrete råd, med mobberens foreldre til stede. Det var veldig virkningsfullt og genialt enkelt;)! Mobbing ble satt på dagsorden, og alle foreldre ble bevisste OGSÅ mobberens foreldre innså hva sønnen holdt på med. Det ble en god diskusjon, og et langvarig problem tok slutt...!

 

Kan du gjøre noe av det samme? Spør de andre foreldrene i klassen til råds?

[sug lut]

Ikke bruk bursdagen til en arena for å gjøre folk av mobberen, annet enn ved å utelate ham. Konsekvensen av å være en dritunge er at du ikke får være med og skli på kjellerlemmen.

[kvirrevittt]

Om eit av mine barn hadde blitt mobba så ille, så hadde eg mest sannsynleg ikkje orka å be mobbaren i bursdag. Eventuelt hadde eg KREVD at ein av foreldra måtte vete til stades heile tida og passe på guten sin.

 

Korleis er samspelet mellom dei andre gutane då? Blir alle plaga av denne mobbaren, eller får han dei andre gutan med på "laget" sitt og plager sonen din?

 

Om ting ikkje blir betre etter sommarferien hadde eg sendt skriftleg klage til kommunen. Då gjer ikkje skulen din god nok jobb. Eg ville også føreslått at mobbaren evt måtte bytte klasse/skule.

[LillaGorilla♥♥]

Vel, hvis foreldrene ikke greier oppdra gutten, får du gjøre det- ved å gi konsekvenser for dårlig oppførsel; han får ikke komme i bursdagen til ditt barn. Faktum er at om man oppfører seg bedritent, gir det gitte konsekvenser, sånn er det for oss voksne, og det trenger også unger å lære.

Din lojalitet skal ligge hos DITT barn, og du skal aldeles ikke la barnet itt være nødt til å forholde seg til mobberen sin på det som skal være HANS dag.

 

Inkluderingstanken er fin nok den, men faen heller, i slike tilfeller kan det være det samme med hele greiene.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Å hate et barn og ikke unne det noe godt er ikke greit, uansett. For alt du vet lever dette barnet i et helvete. Jeg ble selv mobbet og banket opp som barn. Som voksen fikk jeg vite at den store, tøffe mobberen levde i et hjem med rus og overgrep.

 

På den annen side: Du må beskytte barnet ditt. Ikke inviter mobberen i bursdagen.

 

Anonymous poster hash: 03f09...6c1

 

Vet mye om dette barnets familie. Det er "oppegående" foreldre med alt på stell. Problemet er at han er enebarn og blir behandlet som en gud. Han får ikke tilsnakk for noe som helst, og foreldrene er flinke til å se en annen vei om noe skjer. Moren er den første til å melde seg på kakebaking på skoledugnad, men legger ikke to fingre i kors for å prøve å oppdra barnet sitt. De drar det til og med så langt at de av og til har gitt lærer tilsnakk for å fjerne deres sønn fra situasjoner hvor han er ekkel med mitt barn for "han er jo ikke så stor, han må jo få være med de andre".

 

HI

 

Anonymous poster hash: 85938...d18

Det du beskriver er jo faktisk en form for omsorgssvikt. Men, du vet uansett ingen ting om det som skjer "innad" i en familie. Hun som mobbet meg var fra en ressurssterk familie, begge foreldrene hadde høye posisjoner i kommunen, alle visste hvem de var. Fint hus, god økonomi. Og altså alkoholisert far som forgrep seg på henne.

 

Anonymous poster hash: 03f09...6c1

Men altså. At noen har det vondt hjemme og utferder ute er en forklaring, ikke en unnskyldning. Det et selvfølgelig veldig trist, men HI ønsker jo bare barnet bort fra sitt barn, og det er helt naturlig. Hun har kontaktet skole ol. Slik at begge barn nå følges opp.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: e1be8...28b

[Anonym bruker]

Jeg er tidligere mobbeoffer. Hvis jeg som liten hadde vært nødt til å be mobberen i mitt selskap hadde jeg faktisk heller valgt å ikke ha selskap. Det er ikke snakk om at han skulle fått lov å komme hjem til meg, inn i det eneste stedet der jeg faktisk var trygg. Jeg mener at du skylder sønnen din å utelate dette barnet. Tenk deg at du skulle ha selskap selv, også ble du tvunget til å invitere en person du var redd for.Hadde du hatt det noe kjekt i det selskapet?  Jeg ville snakket med foreldrene til mobberen,og fortalt hvorfor han ble utelatt, men han hadde ikke under noen omstendigheter fått lov til å komme i bursdagen.

 

Det er en lenger oppe her som nevner en solskinnshistorie, om mobber og mobbeoffer som fant tonen i en bursdag. Det kan jo selvfølgelig skje,og ingenting hadde vært bedre enn det, men resultatet kan like gjerne være at mobberen finner enda mer å plukke på. Nå har han nemlig vært hjemme hos offeret, og kan fortelle at det og det og det i huset til offeret er kjempeteit. Det har jeg observert ved flere anledninger. (Huset kan være helt fint det, hvis mobberen går inn for det kan han likevel finne noe) Ideen om å la de to treffes på fritiden er likevel ikke dum, men da ville jeg hatt kun de to barna, med hver sin forelder og på nøytral grunn,og kun hvis mobbeofferet selv vil. Hvis sønnen din synes det er verdt et forsøk kan du kanskje invitere denne gutten og en av foreldrene hans med på ett eller annet som guttene synes er gøy? I så fall kan du si til foreldrene at dere ikke vil invitere ham i bursdagen, fordi dere er redd for at dere ikke vil kunne kontrollere mobbingen når dere samtidig skal passe på hele barnegruppen,og at du derfor isteden gjerne vil invitere ham med på kino, skogstur, badeland eller det som måtte passe for dere. Jeg tror det er større sannsynlighet for at guttene knytter noen bånd hvis det er bare de to, samt voksne, enn hvis mobberen kommer i bursdagen. Hvis det er bare de to, og voksne, tilstede, vil terskelen for å mobbe sannsynligvis være høyere. Hvis de samtidig gjør noe begge synes er gøy, kan det hende de kan få en fin opplevelse sammen.

 

Ellers tenker jeg at når det har vært tiltak i gang i 6 mnd. uten at ting har bedret seg er det på tide å sette skolen til veggs. Jeg hadde politianmeldt for brudd på opplæringsloven (tror det er paragraf 9a, men det må du sjekke opp).

 

Lykke til    

Anonymous poster hash: bfbff...674

[Anonym bruker]

En barnebursdag er ingen klassefest, så du behøver faktisk ikke invitere mobberen. Dersom du likevel føler at du må invitere han, så be mor/far til gutten være med for å passe på han. Kanskje det får opp øynene deres? Dialog med foreldrene er nøkkelen.

 

Jeg har tidligere sagt til foreldre at de må være med i bursdag fordi jeg ikke har kapasitet til å ta meg av deres barn i bursdag. Da har jeg mer enn nok med å være vertinne. De har skjønt det.

 

Anonymous poster hash: 08d27...dcc

[mamma_bergen]

Ikke inviter han,så enkelt er det faktisk. Jeg hadde aldri vurdert det en gang.

[Anonym bruker]

Hadde et barn mobbet mitt barn og tilført hans liv så mye stress og så mye vondt i lang tid hadde jeg selvsagt ikke invitert dette barnet i bursdag. Jeg hadde bare sendt invitasjonene rett hjem til de som var bedt.  Mulig jeg ville valgt å bare invitere de han lekte best med i klassen av gutter og jenter og invitert andre venner barnet har som ikke går i klassen.

 

Om foreldrene eller lærer hadde sagt noe om dette i ettertid hadde jeg vært klar på grunnen.

Jeg hadde nok vært like klar på grunnen om andre foreldre spurte også. Like greit å være åpen om det tenker jeg.

Anonymous poster hash: f1fc4...9dc

[sves]

Lägger kids, snart! Kan iofs kolla om jag hittar den först

[sves]

Oi, den skulle på Facebook, ikke her men syns forsåvidt ikke heller dere må invitere mobberen. Vanskelig situasjon..

[Anonym bruker]

Syns ikke at det er lite med 7 gutter i bursdag, er jo parfekt! 15 unger er jo bare kaos, så ikke inviter den fæle gutten. Jeg ville bare droppet å invitere han, hadde ikke kontaktet foreldrene hans og fortalt hvorfor, de trenger å lære seg å ta ansvar så la de kontakte deg og spørre hvorfor.

 

Anonymous poster hash: 5bc9c...3ed

[Anonym bruker]

Jeg hadde bedt ham uansett. Men jeg hadde kontaktet foreldrene samtidig og sagt at en av dem måtte være med fordi han mobber sønnen din.

 

Anonymous poster hash: 0e51c...397

[Anonym bruker]

Stakkars gutten din- får helt ondt i meg. Jeg hadde aldri invitert denne gutten. Dette for både å sette et eksempel overfor gutten som mobber, og også overfor sønnen din. Sønnen din kan, desverre slite langvarig og av alt en kan gjøre som forelder er det viktig å vise at slik oppførsel tolereres ikke. Aldri i livet om mobberen skal inn i hjemmet til gutten din.

 

 

 

Anonymous poster hash: 153c7...47d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Å hate et barn og ikke unne det noe godt er ikke greit, uansett. For alt du vet lever dette barnet i et helvete. Jeg ble selv mobbet og banket opp som barn. Som voksen fikk jeg vite at den store, tøffe mobberen levde i et hjem med rus og overgrep.

 

På den annen side: Du må beskytte barnet ditt. Ikke inviter mobberen i bursdagen.

 

Anonymous poster hash: 03f09...6c1

 

Vet mye om dette barnets familie. Det er "oppegående" foreldre med alt på stell. Problemet er at han er enebarn og blir behandlet som en gud. Han får ikke tilsnakk for noe som helst, og foreldrene er flinke til å se en annen vei om noe skjer. Moren er den første til å melde seg på kakebaking på skoledugnad, men legger ikke to fingre i kors for å prøve å oppdra barnet sitt. De drar det til og med så langt at de av og til har gitt lærer tilsnakk for å fjerne deres sønn fra situasjoner hvor han er ekkel med mitt barn for "han er jo ikke så stor, han må jo få være med de andre".

 

HI

 

Anonymous poster hash: 85938...d18

Det du beskriver er jo faktisk en form for omsorgssvikt. Men, du vet uansett ingen ting om det som skjer "innad" i en familie. Hun som mobbet meg var fra en ressurssterk familie, begge foreldrene hadde høye posisjoner i kommunen, alle visste hvem de var. Fint hus, god økonomi. Og altså alkoholisert far som forgrep seg på henne.

 

Anonymous poster hash: 03f09...6c1

Tenkte det samme.

 

Anonymous poster hash: 13936...225

[Miss Honey]

Jeg forstår følelsen. Virkelig. Men uansett hvordan du ser på det så er det foreldrene som har sviktet. Har selv opplevd å mislike barn sterkt men det er lenge siden. Uansett hvor ufordragelig et barn kan være så flytter jeg mine negative følelser til dette barnet over på foreldrene.

Men jeg har aldri vært i samme situasjon som deg for mitt barn har aldri blitt mobbet så skal ikke påstå jeg hadde klart det i en slik situasjon.

 

Syns ikke du skal invitere gutten i bursdagen. Her har du en mulighet til å la mobberen få kjenne på hvordan det er på bli utestengt. Men for all del, gjør det på riktig måte. Jeg ville levert invitasjoner til alle i klassen, samtidig som mobberen og foreldrene får beskjed om at han ikke er invitert og hvorfor. Så får han kjenne på konsekvensene, og kanskje, hvis du er heldig, lærer han noe av det også. Kanskje han kan utvikle et snev av empati om han forstår hvordan det føles selv.