Anonym bruker Skrevet 14. juni 2015 #51 Skrevet 14. juni 2015 HI her. Bare så det er sagt, ser flere misforstår. Mannen tok tak i håret mitt og dro meg igjennom rommet. Mens han dro meg etter håret, slo jeg for å komme meg løs. Han slapp til slutt, jeg gikk inn på soverommet. Etter diskusjon der skulle han til å lugge meg igjen, jeg slo da i rein refleks. Han slo meg på rumpa da, veldig vondt. Når han slo, så ble jeg forbanna og skulle ut å ha meg en røyk. Når jeg gikk, kom han etter, skjelte meg ut og slo meg på hofta/rumpa. Så ja, jeg slo jeg også. Første gangen for å komme meg løs fra han, andre gangen i refleks siden han skulle til å lugge igjen. Anonymous poster hash: f65f7...811
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2015 #52 Skrevet 14. juni 2015 Og navnet mitt begynner ikke på H. Og mannen min har aldri vært voldelig, før igår. Anonymous poster hash: f65f7...811
SuperFries Skrevet 14. juni 2015 #53 Skrevet 14. juni 2015 Og navnet mitt begynner ikke på H. Og mannen min har aldri vært voldelig, før igår. Anonymous poster hash: f65f7...811 Alt kom fullstendig ut av det blå? Dere har aldri hatt store konflikter før, med tilløp til vold? Du virker alt for rolig til at dette er første gang.
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2015 #54 Skrevet 14. juni 2015 Tenk om han opptrer voldelig ovenfor barnet? Hva hadde du gjort da? Jeg ble dratt bortover gulvet etter håret av en samboer jeg hadde for mange år siden. I det han dro på jobb dagen etter pakket jeg alt jeg kunne få med i bilen min og dro. Leverte anmeldelsen min da jeg kjørte forbi politihuset(ble såklart henlagt) og stoppet ikke før jeg var i Oslo. 6 timer unna og trygg! Har ikke snakket med han siden. Anonymous poster hash: 82c6b...18d
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2015 #55 Skrevet 14. juni 2015 Og navnet mitt begynner ikke på H. Og mannen min har aldri vært voldelig, før igår.Anonymous poster hash: f65f7...811 Uaktuelt å tro at dere har et normalt forhold i utgangspunktet. Hele situasjonen du beskriver er jo så langt unna normalen som det går an. Å kjefte sånn på hverandre, tvinge hverandre til å løse oppgaver i huset, dra hverandre i håret, kalle "jævla kjerring"... Mener du virkelig at dette er brukbart? Sånn jeg oppfatter det meneår du det er det siste slaget som er den store saken her, jeg mener derimot hele fortellinga di er hårreisende og vel så det. Ingenting du beskriver er normalt og greit i mine øyne. Anonymous poster hash: 662b6...44d
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2015 #56 Skrevet 14. juni 2015 S Dette er ikke akseptabel oppførsel av noen av dere. Jeg tviler på alle historier jeg hører fordi jeg er så lei av damer som mener de har blitt misbrukt eller vært i voldelige forhold der det verste som har skjedd er at mannen har dyttet, knipset eller kløpet. Eller dyttet tisser inn mens dama sover! Det høres ut som om dere begge har aggresjonsproblemer, ta din del av ansvaret og skjerp dere! Trenger ikke gå fra mannen fordi han har "slått" deg på hofta.. Men om han gjentagende ganger slår deg med knyttneve i ansiktet er det vel på tide å stikke.. Anonymous poster hash: ed734...7f7
Oktavia Skrevet 14. juni 2015 #57 Skrevet 14. juni 2015 Det første du gjør er å ringe familievern kontoret pga datteren din. Hun må beskyttes fra dere begge! Terapi og kurs mot sinnet deres.
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2015 #58 Skrevet 14. juni 2015 Bisarrt forhold. Lite konstruktivt. Anonymous poster hash: 25d05...75b
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2015 #59 Skrevet 14. juni 2015 Kort fortalt; Jeg skulle gjøre noe for mannen. Mens jeg gjorde det, så sa han at han ville gjøre det selv. Når han da gjorde det selv, så gikk jeg inn i stuen å satt meg i sofaen. Etter 3 minutter ba han meg komme å fullføre det jeg startet på. Jeg sa nei, for nå skulle nå han fullføre. Etter mye diskutering, der jeg bastant sa nei, så ble han sint. Han tok tak i håret mitt, reiv meg opp av sofaen og dro meg med seg. Jeg slo ( i rein refleks ) så hardt jeg kunne for å få han til å slippe. Når han slapp, så gikk jeg inn på soverommet og skulle skifte på sengen ( jeg gjør husarbeid når vi krangler ). Han kom etter og ba meg fullføre det jeg hadde begynt på. Jeg sa fremdeles nei, han skulle til å ta tak i håret mitt igjen. I refleks dro jeg til han, for jeg rekna med han skulle lugge, så han slo meg på rumpa. Hardt. Han traff hånda mi og det gjorde veldig vondt, gjør vondt enda. Jeg ble sint fordi han slo, og tok meg en sigarett og skulle til å gå ut. Når jeg var på vei ut, så sier han " Da må du faen ikke begynne på noe da, når du ikke kan fullføre det, jævla kjerring ", og så slo han meg med ALL kraft i hofta/rumpa. Han slo så hardt at han brakk lillefingeren. Når han så hvor vondt jeg fikk ( jeg begynte å gråte ) så ble han kjempelei seg, helt på gråten selv, og har vært veldig rar siden. Han sier unnskyld hele tiden og viser tydelig at han skammer seg. Men det som er problemet, er at jeg har ei jente på 5 år. Så jeg bare lurer, hva skal jeg gjøre nå? Mannen min har voldelige tendenser når han blir veldig sint, men han har aldri gjort dette før. Jeg har selv hatt venninner som har vært i voldelige forhold og har sett hvordan det utvikler seg. Men jeg ser liksom ikke på dette som vold heller... Uff, hva bør jeg gjøre? Anonymous poster hash: f65f7...811 Jeg svarte deg i natt også, et lengre innlegg på første side. Da jeg leste de to siste setningene dine så tenkte jeg "dette er trolig en av de damene som kommer til å bagatellisere hendelsen i morgen og som ikke kommer til å dra fra den voldelige mannen - selv om hun har sett hva slike forhold utvikler seg til. Dessverre så kommer denne dama ikke til å ta ansvar for barnet sitt, men bagatellisere hendelsen og la barnet fortsette å leve i et hjem hvor far/stefar ER voldelig, ikke bare har hatt voldelige tendenser over lang tid." HI her. Bare så det er sagt, ser flere misforstår. Mannen tok tak i håret mitt og dro meg igjennom rommet. Mens han dro meg etter håret, slo jeg for å komme meg løs. Han slapp til slutt, jeg gikk inn på soverommet. Etter diskusjon der skulle han til å lugge meg igjen, jeg slo da i rein refleks. Han slo meg på rumpa da, veldig vondt. Når han slo, så ble jeg forbanna og skulle ut å ha meg en røyk. Når jeg gikk, kom han etter, skjelte meg ut og slo meg på hofta/rumpa. Så ja, jeg slo jeg også. Første gangen for å komme meg løs fra han, andre gangen i refleks siden han skulle til å lugge igjen. Anonymous poster hash: f65f7...811 Ja, du slo - men du slo i selvforsvar. Selvforsvar er ikke vold. Mannen din har voldelige tendenser og i går krysset han en linje. Han slo deg så hardt at han brakk ene fingeren sin!!! Hva skal til for at du våkner og ser alvoret? Og navnet mitt begynner ikke på H. Og mannen min har aldri vært voldelig, før igår. Anonymous poster hash: f65f7...811 Og HER har du begynt bagatelliseringen, akkurat slik jeg fryktet etter å ha lest hovedinnlegget ditt i natt.... Du skrev i hovedinnlegget at mannen din har voldelige tendenser når han blir sint. Voldelige tendenser er som regel bare en finere måte å si at mannen bruker fysisk vold i en eller annen form, om ikke tidligere rettet mot deg (?) så nok til at du fortalte om det. I går slo han deg av all kraft etter en situasjon som han selv skapte ved å manipulere deg. Han slo deg hardt nok til å brekke en finger selv! Når han første gang han slår, slår deg SÅ hardt pga. en bagatell, da bør det være nok til å få deg til å våkne. SLUTT med å bagatellisere! Du har en plikt til å ta vare på datteren din, og til nå har hun vokst opp i et hjem med en far/stefar med voldelige tendenser, en mann som ikke kan mestre sitt eget sinne, en mann som nå også er voldelig. Du skrev i natt og ba om råd - du har av mange fått råd om det eneste fornuftige - å få deg selv og datteren din bort fra det voldelige hjemmet. Du kan bagatellisere alt du vil, men det forandrer ikke noe. Mannen din er voldelig, måten han oppførte seg i forkant av volden tyder på psykisk vold. Du er så manipulert av han at du ikke ser hvor alvorlig dette er. Om du ikke tar ansvar så risikerer du å miste datteren din når det kommer frem at du velger å fortsette et forhold med en voldelig mann. Om du i steden for tar ansvar nå og ber om hjelp og kommer deg bort fra mannen, da vil du bli sett på som en ansvarlig mor som kan ta seg av barnet sitt på en forsvarlig måte. Fortsetter du i dette forholdet så risikerer du å miste datteren din - er mannen verdt det? Nå må du våkne og innse alvoret i dette, Hi! Dette dreier seg ikke om deg, det dreier seg om en liten jente som er tvunget til å vokse opp i et voldelig hjem med en mor som blir psyket ned. Er det virkelig en slik oppvekst du ønsker å tilby jenta di? Anonymous poster hash: 3442a...e95
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå