Er gresset grønnere på andre siden?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvis han ikke er klar for barn og giftemål etter 7 år så blir han det aldri.

Signerer. En mann som ikke vet hva han vil etter 7 års forhold har ikke de rette følelsene. Enig med henne over, at hvis dere gjør bruddet ryddig og rent - rett og slett blir enige om at dere er alt for forskjellige og vil forskjellige ting, så går det mindre utover barnet. Jeg personlig hadde ikke ventet på en mann som ikke var klar for noe seriøst etter 7 år sammen. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, men hvis DU ønsker barn og giftemål og han ikke ønsker det, så hadde jeg ikke tatt sjansen på å vente til han endrer mening en vakker dag. Plutselig sitter man der som 40-åring med en mann som enda ikke er klar verken for det ene eller det andre.

 

Jeg hadde gitt ham ultimatum: innen 6 måneder/ett år skal han vite hva han vil. Så tar man det derfra. Er han da enda ikke klar, så ville jeg ha gått.

Jeg er enig med deg... eneste er at nå har jeg faktisk ikke lyst til å få barn med han

Når jeg er så ulykkelig i forholdet føler jeg det blir feil å få barn. Jeg kommer uansett til å bli sittende hjemme å vente på han.

 

I min drømmeverden går jeg fra han. Flytter tilbake til byen datteren min vokste opp. Jeg sitter ikke lenger hjemme å venter på en mann

Det forholdet her har nesten gjort meg deppa. Hater huset vi har kjøpt,hater plassen i bor på. Er så lei at jeg nesten spyr for å være helt ærlig.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

 

Siden han ikke er din datters biologiske far, kan du flytte hvor hen du vil. Å sitte i et ulykkelig forhold der du i tillegg er langt fra nære og kjære og mistrives der du bor er utrolig lite konstruktivt, flytt heller nærmere hjemplassen din. Blir bedre for både datteren din og deg. At dere kanskje ender opp med tap ved salg av huset og du og din datter må leie en liten leilighet, er ingenting i forhold til det å være ulykkelig med en mann som gir deg usikkerhet på fremtiden. Flytt, bygg opp deg selv, og så er jeg sikker på at du kommer til å finne deg en mann som virkelig er verdt det.

Kommer aldri til å flytte tilbake til hjemplassen min selv om hele familien bor der. Datteren min er vokst opp i nabobyen her 20 min unna så blir jo ikke så langt. Eneste kjipe er vel at vi må bo i en 2 roms vis jeg sjal ha råd til å bo der igjen.

Men det er der hun gikk på skole og jeg har mange venner der.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvis han ikke er klar for barn og giftemål etter 7 år så blir han det aldri.

Signerer. En mann som ikke vet hva han vil etter 7 års forhold har ikke de rette følelsene. Enig med henne over, at hvis dere gjør bruddet ryddig og rent - rett og slett blir enige om at dere er alt for forskjellige og vil forskjellige ting, så går det mindre utover barnet. Jeg personlig hadde ikke ventet på en mann som ikke var klar for noe seriøst etter 7 år sammen. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, men hvis DU ønsker barn og giftemål og han ikke ønsker det, så hadde jeg ikke tatt sjansen på å vente til han endrer mening en vakker dag. Plutselig sitter man der som 40-åring med en mann som enda ikke er klar verken for det ene eller det andre.

 

Jeg hadde gitt ham ultimatum: innen 6 måneder/ett år skal han vite hva han vil. Så tar man det derfra. Er han da enda ikke klar, så ville jeg ha gått.

Jeg er enig med deg... eneste er at nå har jeg faktisk ikke lyst til å få barn med han

Når jeg er så ulykkelig i forholdet føler jeg det blir feil å få barn. Jeg kommer uansett til å bli sittende hjemme å vente på han.

 

I min drømmeverden går jeg fra han. Flytter tilbake til byen datteren min vokste opp. Jeg sitter ikke lenger hjemme å venter på en mann

Det forholdet her har nesten gjort meg deppa. Hater huset vi har kjøpt,hater plassen i bor på. Er så lei at jeg nesten spyr for å være helt ærlig.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

 

Siden han ikke er din datters biologiske far, kan du flytte hvor hen du vil. Å sitte i et ulykkelig forhold der du i tillegg er langt fra nære og kjære og mistrives der du bor er utrolig lite konstruktivt, flytt heller nærmere hjemplassen din. Blir bedre for både datteren din og deg. At dere kanskje ender opp med tap ved salg av huset og du og din datter må leie en liten leilighet, er ingenting i forhold til det å være ulykkelig med en mann som gir deg usikkerhet på fremtiden. Flytt, bygg opp deg selv, og så er jeg sikker på at du kommer til å finne deg en mann som virkelig er verdt det.

Kommer aldri til å flytte tilbake til hjemplassen min selv om hele familien bor der. Datteren min er vokst opp i nabobyen her 20 min unna så blir jo ikke så langt. Eneste kjipe er vel at vi må bo i en 2 roms vis jeg sjal ha råd til å bo der igjen.

Men det er der hun gikk på skole og jeg har mange venner der.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

 

 

Så dere har nettopp flyttet dit hvor dere bor nå? Støtter Riddick og Madolyn. Riv av plasteret nå.

 

Anonymous poster hash: 9e396...172

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Hvis han ikke er klar for barn og giftemål etter 7 år så blir han det aldri.

Signerer. En mann som ikke vet hva han vil etter 7 års forhold har ikke de rette følelsene. Enig med henne over, at hvis dere gjør bruddet ryddig og rent - rett og slett blir enige om at dere er alt for forskjellige og vil forskjellige ting, så går det mindre utover barnet. Jeg personlig hadde ikke ventet på en mann som ikke var klar for noe seriøst etter 7 år sammen. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, men hvis DU ønsker barn og giftemål og han ikke ønsker det, så hadde jeg ikke tatt sjansen på å vente til han endrer mening en vakker dag. Plutselig sitter man der som 40-åring med en mann som enda ikke er klar verken for det ene eller det andre.

 

Jeg hadde gitt ham ultimatum: innen 6 måneder/ett år skal han vite hva han vil. Så tar man det derfra. Er han da enda ikke klar, så ville jeg ha gått.

Jeg er enig med deg... eneste er at nå har jeg faktisk ikke lyst til å få barn med han

Når jeg er så ulykkelig i forholdet føler jeg det blir feil å få barn. Jeg kommer uansett til å bli sittende hjemme å vente på han.

 

I min drømmeverden går jeg fra han. Flytter tilbake til byen datteren min vokste opp. Jeg sitter ikke lenger hjemme å venter på en mann

Det forholdet her har nesten gjort meg deppa. Hater huset vi har kjøpt,hater plassen i bor på. Er så lei at jeg nesten spyr for å være helt ærlig.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

Siden han ikke er din datters biologiske far, kan du flytte hvor hen du vil. Å sitte i et ulykkelig forhold der du i tillegg er langt fra nære og kjære og mistrives der du bor er utrolig lite konstruktivt, flytt heller nærmere hjemplassen din. Blir bedre for både datteren din og deg. At dere kanskje ender opp med tap ved salg av huset og du og din datter må leie en liten leilighet, er ingenting i forhold til det å være ulykkelig med en mann som gir deg usikkerhet på fremtiden. Flytt, bygg opp deg selv, og så er jeg sikker på at du kommer til å finne deg en mann som virkelig er verdt det.

Kommer aldri til å flytte tilbake til hjemplassen min selv om hele familien bor der. Datteren min er vokst opp i nabobyen her 20 min unna så blir jo ikke så langt. Eneste kjipe er vel at vi må bo i en 2 roms vis jeg sjal ha råd til å bo der igjen.

Men det er der hun gikk på skole og jeg har mange venner der.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

Så dere har nettopp flyttet dit hvor dere bor nå? Støtter Riddick og Madolyn. Riv av plasteret nå.

 

Anonymous poster hash: 9e396...172

Ikke akkurat nettopp. Vi flyttet ut av byen for 2 år siden. Jeg var egentlig imot det men han orket ikke bo i blokk lenger. Jeg skulle aldri gått med på det. Jeg skulle avsluttet det der og da. Men han sa : " ja når vi kommer oss inn i huset så er det plass for barn osv".

 

2 år er gått og han sier han vil vente noen år til.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

[Anonym bruker]

 

Ikke akkurat nettopp. Vi flyttet ut av byen for 2 år siden. Jeg var egentlig imot det men han orket ikke bo i blokk lenger. Jeg skulle aldri gått med på det. Jeg skulle avsluttet det der og da. Men han sa : " ja når vi kommer oss inn i huset så er det plass for barn osv".

 

2 år er gått og han sier han vil vente noen år til.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

 

 

Handlinger snakker så utrolig mye mer enn ord. Han gav deg masse lovnader som han nekter å innfri. Gresset er DEFINITIVT grønnere på den andre siden i dette tilfellet! Du har bare ett liv, få ut fingeren NÅ....

 

Anonymous poster hash: 9e396...172

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette innlegget... Du ønsker nærhet av samboeren din, men han er tusenvis av mil fra dere? Du ønsker også å gifte deg og få barn, men han ønsker ikke å gifte seg. Dessuten ønsker ikke du å få barn med han? Dette er i tillegg noe din datter på tre år har etterspurt i flere år?

 

Du er i tillegg bitter for du føler du sitter nå som 30 åring og har kastet bort tyve år av livet ditt på denne mannen, som forøvrig er stefar til ditt tre år gamle barn.

 

Har jeg rett og slett blandet flere personer eller er det mye skrivefeil i innleggene til HI? Eller er det eventuelt vanskelig å ha kontroll på alle løgnene?

 

Anonymous poster hash: dd377...485

[Anonym bruker]

Det finnes det nok ingen fasitsvar på. Iblant er gresset mest grønt på din egen side - andre ganger er det grønnest på den andre siden av gjerdet. Iblant hender det at andre finner grønnest gress der du selv bare finner brunt og vissent gress. Og iblant er det motsatt!

 

Enten er det slik at gresset er grønt nok på din egen side, bare du husker å vanne (eller som en over her skrber; det er grønnest der du velger å pleie det!).

Ellers er det slik at du velger å la andres evne og vilje til å pleie avgjøre hvor grønt gresset er.

 

Uansett hva du velger, så vil det alltid finnes perioder der gresset veksler mellom hvor det er grønnest. Da er det viktig å ha fokus på hva som faktisk betyr mest, til syvende og sist!

 

:-)

 

Anonymous poster hash: 68835...b84

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette innlegget... Du ønsker nærhet av samboeren din, men han er tusenvis av mil fra dere? Du ønsker også å gifte deg og få barn, men han ønsker ikke å gifte seg. Dessuten ønsker ikke du å få barn med han? Dette er i tillegg noe din datter på tre år har etterspurt i flere år?

 

Du er i tillegg bitter for du føler du sitter nå som 30 åring og har kastet bort tyve år av livet ditt på denne mannen, som forøvrig er stefar til ditt tre år gamle barn.

 

Har jeg rett og slett blandet flere personer eller er det mye skrivefeil i innleggene til HI? Eller er det eventuelt vanskelig å ha kontroll på alle løgnene?

 

Anonymous poster hash: dd377...485

Du har nok ikke lest innleggene skikkelig. 

 

Anonymous poster hash: 1f8ab...157

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette innlegget... Du ønsker nærhet av samboeren din, men han er tusenvis av mil fra dere? Du ønsker også å gifte deg og få barn, men han ønsker ikke å gifte seg. Dessuten ønsker ikke du å få barn med han? Dette er i tillegg noe din datter på tre år har etterspurt i flere år?

 

Du er i tillegg bitter for du føler du sitter nå som 30 åring og har kastet bort tyve år av livet ditt på denne mannen, som forøvrig er stefar til ditt tre år gamle barn.

 

Har jeg rett og slett blandet flere personer eller er det mye skrivefeil i innleggene til HI? Eller er det eventuelt vanskelig å ha kontroll på alle løgnene?

 

Anonymous poster hash: dd377...485

Ser nå at det er leseferdigheter mine det skorter på. Du får uansett ha lykke til HI...

 

Anonymous poster hash: dd377...485

[Anonym bruker]

 

 

Jeg skjønner ikke dette innlegget... Du ønsker nærhet av samboeren din, men han er tusenvis av mil fra dere? Du ønsker også å gifte deg og få barn, men han ønsker ikke å gifte seg. Dessuten ønsker ikke du å få barn med han? Dette er i tillegg noe din datter på tre år har etterspurt i flere år?

 

Du er i tillegg bitter for du føler du sitter nå som 30 åring og har kastet bort tyve år av livet ditt på denne mannen, som forøvrig er stefar til ditt tre år gamle barn.

 

Har jeg rett og slett blandet flere personer eller er det mye skrivefeil i innleggene til HI? Eller er det eventuelt vanskelig å ha kontroll på alle løgnene?

 

Anonymous poster hash: dd377...485

Du har nok ikke lest innleggene skikkelig.

 

Anonymous poster hash: 1f8ab...157

Stemmer. Jeg blandet det også med tråden om hun som var lei mannen og følte hun ødela for datteren...

 

Tror jeg skal krype meg i seng nå 🙈🙊🙉

 

Anonymous poster hash: dd377...485

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette innlegget... Du ønsker nærhet av samboeren din, men han er tusenvis av mil fra dere? Du ønsker også å gifte deg og få barn, men han ønsker ikke å gifte seg. Dessuten ønsker ikke du å få barn med han? Dette er i tillegg noe din datter på tre år har etterspurt i flere år?

 

Du er i tillegg bitter for du føler du sitter nå som 30 åring og har kastet bort tyve år av livet ditt på denne mannen, som forøvrig er stefar til ditt tre år gamle barn.

 

Har jeg rett og slett blandet flere personer eller er det mye skrivefeil i innleggene til HI? Eller er det eventuelt vanskelig å ha kontroll på alle løgnene?

 

Anonymous poster hash: dd377...485

Du har nok blandet her. Mitt barn er 12 år. Jeg skrev at jeg hadde brukt 20-årene mine. Dvs fra jeg var 23 år til nå. Det er en stor del av 20 årene mine. Er da usikker på om jeg vil bruke 30 årene mine på samme måte. Altså fra 30-40 år.

 

Ja jeg ønsker mer nærhet fra han. Han jobber mye borte men når han er hjemme så gir han lite nærhet. Det jeg ønsker er mer nærhet og at han bytter jobb.

 

Jeg er nå usikker på om jeg ønsker barn med han siden han har avvist dette i så mange år. Vil jeg virkelig ha barn med en mann som egentlig ikke vil?

 

Alt jeg har skrevet her er sant.

 

H.i

 

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

[Anonym bruker]

Gresset er alltid grønnest på den siden du velger å vanne mest. Tenk litt på det.

Anonymous poster hash: 3ba03...2d9

[Anonym bruker]

Den "snakker" har vi hatt mange ganger.

 

Ja du har helt rett. Jeg er bombesikker på at han finner en ny raskt,gifter seg innen 1 år og får barn med henne.

 

Må si jeg sliter mye med bitterhet for tiden. Jeg Ga han 20 årene mine for å sitte her som 30 år å ha levd etter hans prinsipper. Alt jeg ville var en mann som hadde gode verdier,stabil økonomi og behandlet datteren min som sin egen. Alt dette stemmer på han men han er ikke stort mer enn det.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

 

 

Her har du jo svaret ditt.

 

Du har i årevis kjedet deg sammen med en mann som du tror kommer til å finne en annen, gifte seg og får barn med raskt om dere ikke er sammen lenger. Dvs. dere passer ikke sammen.

 

Prøv å ikke være bitter. Du har valgt å være sammen med ham selv, og det var mange gode grunner til å være sammen. Men å fortsette sammen inntil en eller begge finner en ny - det er å leve på en løgn og kaste bort livet sitt.

 

Gå ut og lev det livet du ønsker og trenger å leve. Å gi denne mannen en måned eller seks til å tenke seg om har ingen hensikt, du har kjedet deg i flere år allerede og er bitter over å ha "kastet bort" tiden din. Tenk på alle fordelen det har vært disse årene, vær takknemlig for det som har vært og gå videre før du blir mer bitter.

 

Og bare sånn by the way.... ja, gresset ER tydeligvis grønnere på den andre siden

http://www.dn.no/privat/2015/06/10/1656/investor-nekter--betale-gartner-175000-kroner-fordi-gresset-faktisk-er-grnnere-p-andre-siden-av-gjerdet

 

Anonymous poster hash: 781da...98f

[Anonym bruker]

 

Jeg har det som deg, utenom at min ikke jobber borte da og vi har 1 barn sammen. Drømmer også om grønnere gress mange ganger. Men prøver ei stund til for barnetskyld. Håper på at ting plutselig blir bedre..Anonymous poster hash: 5206d...f9a

Uff så kjedelig tenker du å gå når barnet blir eldre? Han her har jo Vært "faren" hennes i 7 år så jeg har ikke hjerte til å gå nå. Men føler jeg kaster bort livet mitt når jeg sitter hjemme alene uke etter uke, måned etter måned. Fylte 30 nå nettopp og er drittlei. Vet ikke om jeg gidder å bruke alle 30 årene på en mann som tar meg for gitt.

H.iAnonymous poster hash: 440ad...d2f

jeg vet ikke hva jeg tenker. Håper nesten noen ganger på at han vil gå. Enn så lenge får jeg prøve å finne ut hvordan ting kan bli bedre. Men hadde vi ikke hatt barn sammen hadde jeg gått!

 

Anonymous poster hash: 5206d...f9a

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke dette innlegget... Du ønsker nærhet av samboeren din, men han er tusenvis av mil fra dere? Du ønsker også å gifte deg og få barn, men han ønsker ikke å gifte seg. Dessuten ønsker ikke du å få barn med han? Dette er i tillegg noe din datter på tre år har etterspurt i flere år?

 

Du er i tillegg bitter for du føler du sitter nå som 30 åring og har kastet bort tyve år av livet ditt på denne mannen, som forøvrig er stefar til ditt tre år gamle barn.

 

Har jeg rett og slett blandet flere personer eller er det mye skrivefeil i innleggene til HI? Eller er det eventuelt vanskelig å ha kontroll på alle løgnene?

 

Anonymous poster hash: dd377...485

Du har nok blandet her. Mitt barn er 12 år. Jeg skrev at jeg hadde brukt 20-årene mine. Dvs fra jeg var 23 år til nå. Det er en stor del av 20 årene mine. Er da usikker på om jeg vil bruke 30 årene mine på samme måte. Altså fra 30-40 år.

 

Ja jeg ønsker mer nærhet fra han. Han jobber mye borte men når han er hjemme så gir han lite nærhet. Det jeg ønsker er mer nærhet og at han bytter jobb.

 

Jeg er nå usikker på om jeg ønsker barn med han siden han har avvist dette i så mange år. Vil jeg virkelig ha barn med en mann som egentlig ikke vil?

 

Alt jeg har skrevet her er sant.

 

H.i

 

 

Anonymous poster hash: 440ad...d2f

Som du ser fra de to innleggene som ligger over svaret ditt så har jeg lest feil, i tillegg så har jeg blandet tråden din med en annen...

 

Anonymous poster hash: dd377...485