Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #1 Skrevet 13. juni 2015 Er i et langvarig stabilt forhold på 7 året nå. Det negative er vel at jeg kjeder meg fryktelig i dette forholdet og det har jeg forsåvidt gjort i mange år. Men jeg har tenkt at det best å bli fordi jeg får ingen bedre. Han er mye borte pga jobb. Sier sjeldent hva jeg betyr for han. Gir aldri uttrykk for at det er meg han vil ha. Vil ikke gifte seg ennå fordi han er ikke klar. Vil ikke ha barn ennå fordi han er ikke klar. Jeg har et barn på 12 år fra før. Jeg dagdrømmer om et forhold til en mann som viser at han elsker meg. Et sted jeg føler meg hjemme. Kjenne kjærligheten og det å Være sammen med noen som ser deg som kvinnen i sitt liv. Er dette en reell drøm? Eller er det helt vanlig å ha det sånn som meg. Anonymous poster hash: 440ad...d2f
Madolyn Skrevet 13. juni 2015 #2 Skrevet 13. juni 2015 Hvis han ikke er klar for barn og giftemål etter 7 år så blir han det aldri.
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #3 Skrevet 13. juni 2015 Hvis han ikke er klar for barn og giftemål etter 7 år så blir han det aldri. Nei det er det jeg føler å. Men han 21 da vi møttes så jeg skjønner jo at han ville vente litt. Nå kjenner jeg at jeg ikke kan få barn med han Da jeg er sikker på at jeg kommer til å gå i nærmeste fremtid. Orker ikke to barn med to forskjellige og ikke sammen med noen av de. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #4 Skrevet 13. juni 2015 Jeg har det som deg, utenom at min ikke jobber borte da og vi har 1 barn sammen. Drømmer også om grønnere gress mange ganger. Men prøver ei stund til for barnetskyld. Håper på at ting plutselig blir bedre.. Anonymous poster hash: 5206d...f9a
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #5 Skrevet 13. juni 2015 Noen ganger er gresset grønnere på den andre siden ja.... Anonymous poster hash: 1c758...bfc
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #6 Skrevet 13. juni 2015 Jeg har det som deg, utenom at min ikke jobber borte da og vi har 1 barn sammen. Drømmer også om grønnere gress mange ganger. Men prøver ei stund til for barnetskyld. Håper på at ting plutselig blir bedre.. Anonymous poster hash: 5206d...f9a Uff så kjedelig tenker du å gå når barnet blir eldre? Han her har jo Vært "faren" hennes i 7 år så jeg har ikke hjerte til å gå nå. Men føler jeg kaster bort livet mitt når jeg sitter hjemme alene uke etter uke, måned etter måned. Fylte 30 nå nettopp og er drittlei. Vet ikke om jeg gidder å bruke alle 30 årene på en mann som tar meg for gitt. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #7 Skrevet 13. juni 2015 Gresset er stort sett grønnest der du pleier det.... Anonymous poster hash: dd377...485
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #8 Skrevet 13. juni 2015 Jeg har tre forhold bak meg. Så svaret på spørsmålet ditt er definitivt ja. Jeg visste ikke hvordan det var å leve i et normalt forhold før nå. Nå er ting ganske ukomplisert. Vi trenger ikke å jobbe for alt mulig, diskutere alt for å bli enig... Det meste går av seg selv. Vi er ikke enig i ett og alt, men da dreier det seg stort sett om små bagateller. Anonymous poster hash: 0c1f7...374
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #9 Skrevet 13. juni 2015 Vanskelig å si.. Men vær ærlig med mannen din før du evt drar. Si du trenger nærhet. Ønsker barn og giftemål. Ignorerer han det totalt bør du tenke på å gå.. Anonymous poster hash: aea32...2aa
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #10 Skrevet 13. juni 2015 Gresset er stort sett grønnest der du pleier det.... Anonymous poster hash: dd377...485 Hvordan pleie er gress som store deler av tiden befinner seg flere tusen mil unna? Det lurer jeg på ...... H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #11 Skrevet 13. juni 2015 Vanskelig å si.. Men vær ærlig med mannen din før du evt drar. Si du trenger nærhet. Ønsker barn og giftemål. Ignorerer han det totalt bør du tenke på å gå.. Anonymous poster hash: aea32...2aa Dette har vi snakket om maaaange ganger så han er fullt klar over mine følelser. Spørsmålet er vel bare om jeg skal såre barnet mitt nå eller om 5 år. Om noen år vil hun takle det bedre. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #12 Skrevet 13. juni 2015 Du får du rett og slett sette deg ned med ham og være helt ærlig. Fortell at du savner nærhet og at du føler at han tar deg for gitt. Si at du ønsker flere barn og giftemål i aller nærmeste fremtid og hvis han ikke vil gi deg det så har du ikke noe annet valg enn å bryte ut. Du har allerede kjedet deg i årevis i dette forholdet. Si at han har en måned til å tenke seg om. Hvis han da ikke gidder eller holder dette ultimatumet mot deg, så er det fordi han ikke er interessert nok. Forundrer meg ikke om han da får ny dame i løpet av et år og like etter det får barn med henne. Jeg tror du er beleilig og bekvem frem til han finner den han virkelig vil ha Hvert fall siden han ikke gidder å ta hensyn til dine behov i forholdet, i det hele tatt... Anonymous poster hash: 9e396...172
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #13 Skrevet 13. juni 2015 For meg var det grønnere på den andre siden. Anonymous poster hash: 13bae...828
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #14 Skrevet 13. juni 2015 Vanskelig å si.. Men vær ærlig med mannen din før du evt drar. Si du trenger nærhet. Ønsker barn og giftemål. Ignorerer han det totalt bør du tenke på å gå.. Anonymous poster hash: aea32...2aa Dette har vi snakket om maaaange ganger så han er fullt klar over mine følelser. Spørsmålet er vel bare om jeg skal såre barnet mitt nå eller om 5 år. Om noen år vil hun takle det bedre. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f Han er uansett tusenvis av mil unna mesteparten av tiden. Hun takler det nok fint bare dere gjør bruddet ryddig og rent. Anonymous poster hash: 9e396...172
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #15 Skrevet 13. juni 2015 Disse tankene har jeg også.. Men vi har to barn sammen så er ikke bare å gå... Samboer vil heller ikke gifte seg, orker ikke styret med det. Han sier sjeldent noe fint til meg. Husker ikke sist han sa at han elsker meg. Sist jeg sa det til han svarte han vel bare "jeg også".. Han respekterer heller aldri mine meninger, og stiller sjelden opp i selskaper ol med meg. Jeg er rett og slett dritt lei, og ønsker meg en mann som viser at han vil ha meg og elsker meg.. Så hi: hvis jeg ikke hadde felles barn ville jeg gått. Uten tvil. Dere har vært sammen i mange år - hvorfor skulle han plutselig forandre seg...? Anonymous poster hash: 509fb...01f
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #16 Skrevet 13. juni 2015 Du får du rett og slett sette deg ned med ham og være helt ærlig. Fortell at du savner nærhet og at du føler at han tar deg for gitt. Si at du ønsker flere barn og giftemål i aller nærmeste fremtid og hvis han ikke vil gi deg det så har du ikke noe annet valg enn å bryte ut. Du har allerede kjedet deg i årevis i dette forholdet. Si at han har en måned til å tenke seg om. Hvis han da ikke gidder eller holder dette ultimatumet mot deg, så er det fordi han ikke er interessert nok. Forundrer meg ikke om han da får ny dame i løpet av et år og like etter det får barn med henne. Jeg tror du er beleilig og bekvem frem til han finner den han virkelig vil ha Hvert fall siden han ikke gidder å ta hensyn til dine behov i forholdet, i det hele tatt... Anonymous poster hash: 9e396...172 Den "snakker" har vi hatt mange ganger. Ja du har helt rett. Jeg er bombesikker på at han finner en ny raskt,gifter seg innen 1 år og får barn med henne. Må si jeg sliter mye med bitterhet for tiden. Jeg Ga han 20 årene mine for å sitte her som 30 år å ha levd etter hans prinsipper. Alt jeg ville var en mann som hadde gode verdier,stabil økonomi og behandlet datteren min som sin egen. Alt dette stemmer på han men han er ikke stort mer enn det. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f
Luksusdyret Skrevet 13. juni 2015 #17 Skrevet 13. juni 2015 Hvis han ikke er klar for barn og giftemål etter 7 år så blir han det aldri. Signerer. En mann som ikke vet hva han vil etter 7 års forhold har ikke de rette følelsene. Enig med henne over, at hvis dere gjør bruddet ryddig og rent - rett og slett blir enige om at dere er alt for forskjellige og vil forskjellige ting, så går det mindre utover barnet. Jeg personlig hadde ikke ventet på en mann som ikke var klar for noe seriøst etter 7 år sammen. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, men hvis DU ønsker barn og giftemål og han ikke ønsker det, så hadde jeg ikke tatt sjansen på å vente til han endrer mening en vakker dag. Plutselig sitter man der som 40-åring med en mann som enda ikke er klar verken for det ene eller det andre. Jeg hadde gitt ham ultimatum: innen 6 måneder/ett år skal han vite hva han vil. Så tar man det derfra. Er han da enda ikke klar, så ville jeg ha gått.
Gjest Darwinia:-) Skrevet 13. juni 2015 #18 Skrevet 13. juni 2015 Gresset er stort sett grønnest der du pleier det.... Anonymous poster hash: dd377...485 Jeg pleier også alltid å si dette...men der det er asfalt kan du pleie så mye du vil..grønnt blir det aldri.
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #19 Skrevet 13. juni 2015 Du får du rett og slett sette deg ned med ham og være helt ærlig. Fortell at du savner nærhet og at du føler at han tar deg for gitt. Si at du ønsker flere barn og giftemål i aller nærmeste fremtid og hvis han ikke vil gi deg det så har du ikke noe annet valg enn å bryte ut. Du har allerede kjedet deg i årevis i dette forholdet. Si at han har en måned til å tenke seg om. Hvis han da ikke gidder eller holder dette ultimatumet mot deg, så er det fordi han ikke er interessert nok. Forundrer meg ikke om han da får ny dame i løpet av et år og like etter det får barn med henne. Jeg tror du er beleilig og bekvem frem til han finner den han virkelig vil ha Hvert fall siden han ikke gidder å ta hensyn til dine behov i forholdet, i det hele tatt... Anonymous poster hash: 9e396...172 Den "snakker" har vi hatt mange ganger. Ja du har helt rett. Jeg er bombesikker på at han finner en ny raskt,gifter seg innen 1 år og får barn med henne. Må si jeg sliter mye med bitterhet for tiden. Jeg Ga han 20 årene mine for å sitte her som 30 år å ha levd etter hans prinsipper. Alt jeg ville var en mann som hadde gode verdier,stabil økonomi og behandlet datteren min som sin egen. Alt dette stemmer på han men han er ikke stort mer enn det. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f Jeg har også sett i vennegjengen at damer ventet på menn som "ikke var klare", og så plutselig, noen måneder etter at det blir slutt blir disse mennene raskt gift/får barn med den nye dama. Hvis man ikke er klar etter 7 år, så mener man vel at dama ikke er den rette. Anonymous poster hash: a9ea5...b1b
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #20 Skrevet 13. juni 2015 Du får du rett og slett sette deg ned med ham og være helt ærlig. Fortell at du savner nærhet og at du føler at han tar deg for gitt. Si at du ønsker flere barn og giftemål i aller nærmeste fremtid og hvis han ikke vil gi deg det så har du ikke noe annet valg enn å bryte ut. Du har allerede kjedet deg i årevis i dette forholdet. Si at han har en måned til å tenke seg om. Hvis han da ikke gidder eller holder dette ultimatumet mot deg, så er det fordi han ikke er interessert nok. Forundrer meg ikke om han da får ny dame i løpet av et år og like etter det får barn med henne. Jeg tror du er beleilig og bekvem frem til han finner den han virkelig vil ha Hvert fall siden han ikke gidder å ta hensyn til dine behov i forholdet, i det hele tatt... Anonymous poster hash: 9e396...172 Den "snakker" har vi hatt mange ganger. Ja du har helt rett. Jeg er bombesikker på at han finner en ny raskt,gifter seg innen 1 år og får barn med henne. Må si jeg sliter mye med bitterhet for tiden. Jeg Ga han 20 årene mine for å sitte her som 30 år å ha levd etter hans prinsipper. Alt jeg ville var en mann som hadde gode verdier,stabil økonomi og behandlet datteren min som sin egen. Alt dette stemmer på han men han er ikke stort mer enn det. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f Ikke tenk på det på den måten. Vær klar for at du heller endelig har sett lyset! Det du ønsker er jo en ektemann som du kan vise hengivenhet og som elsker deg tilbake. En som vil gifte seg med deg og ha barn med deg. Ikke hold ut i dette forholdet pga datteren din, han er ikke engang hennes biologiske far. Og det er HAN som ikke har villet behandle deg som en kjæreste, det er ikke din skyld at forholdet er kjedelig og uten fremgang. Anonymous poster hash: 9e396...172
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #21 Skrevet 13. juni 2015 Hvis han ikke er klar for barn og giftemål etter 7 år så blir han det aldri. Signerer. En mann som ikke vet hva han vil etter 7 års forhold har ikke de rette følelsene. Enig med henne over, at hvis dere gjør bruddet ryddig og rent - rett og slett blir enige om at dere er alt for forskjellige og vil forskjellige ting, så går det mindre utover barnet. Jeg personlig hadde ikke ventet på en mann som ikke var klar for noe seriøst etter 7 år sammen. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, men hvis DU ønsker barn og giftemål og han ikke ønsker det, så hadde jeg ikke tatt sjansen på å vente til han endrer mening en vakker dag. Plutselig sitter man der som 40-åring med en mann som enda ikke er klar verken for det ene eller det andre. Jeg hadde gitt ham ultimatum: innen 6 måneder/ett år skal han vite hva han vil. Så tar man det derfra. Er han da enda ikke klar, så ville jeg ha gått. Jeg er enig med deg... eneste er at nå har jeg faktisk ikke lyst til å få barn med han Når jeg er så ulykkelig i forholdet føler jeg det blir feil å få barn. Jeg kommer uansett til å bli sittende hjemme å vente på han. I min drømmeverden går jeg fra han. Flytter tilbake til byen datteren min vokste opp. Jeg sitter ikke lenger hjemme å venter på en mann Det forholdet her har nesten gjort meg deppa. Hater huset vi har kjøpt,hater plassen i bor på. Er så lei at jeg nesten spyr for å være helt ærlig. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2015 #22 Skrevet 13. juni 2015 Vanskelig å si.. Men vær ærlig med mannen din før du evt drar. Si du trenger nærhet. Ønsker barn og giftemål. Ignorerer han det totalt bør du tenke på å gå.. Anonymous poster hash: aea32...2aa Dette har vi snakket om maaaange ganger så han er fullt klar over mine følelser. Spørsmålet er vel bare om jeg skal såre barnet mitt nå eller om 5 år. Om noen år vil hun takle det bedre. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f Han er uansett tusenvis av mil unna mesteparten av tiden. Hun takler det nok fint bare dere gjør bruddet ryddig og rent. Anonymous poster hash: 9e396...172 Det spørs. Hun mistet biologisk far for 2 år siden. Nå skal hun "miste" stefaren. Føler meg så slem. Jeg vet at om vi går fra hverandre så ser verken jeg eller datteren min han igjen. Hadde det ikke Vært for henne så hadde jeg gått for lengst. Men det verste er at hun vet at jeg er ulykkelig. Hun har etterspurt både søsken og giftermål i noen år og har forstått at det er han som ikke vil. H. I Anonymous poster hash: 440ad...d2f
Luksusdyret Skrevet 13. juni 2015 #23 Skrevet 13. juni 2015 Hvis han ikke er klar for barn og giftemål etter 7 år så blir han det aldri. Signerer. En mann som ikke vet hva han vil etter 7 års forhold har ikke de rette følelsene. Enig med henne over, at hvis dere gjør bruddet ryddig og rent - rett og slett blir enige om at dere er alt for forskjellige og vil forskjellige ting, så går det mindre utover barnet. Jeg personlig hadde ikke ventet på en mann som ikke var klar for noe seriøst etter 7 år sammen. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden, men hvis DU ønsker barn og giftemål og han ikke ønsker det, så hadde jeg ikke tatt sjansen på å vente til han endrer mening en vakker dag. Plutselig sitter man der som 40-åring med en mann som enda ikke er klar verken for det ene eller det andre. Jeg hadde gitt ham ultimatum: innen 6 måneder/ett år skal han vite hva han vil. Så tar man det derfra. Er han da enda ikke klar, så ville jeg ha gått. Jeg er enig med deg... eneste er at nå har jeg faktisk ikke lyst til å få barn med han Når jeg er så ulykkelig i forholdet føler jeg det blir feil å få barn. Jeg kommer uansett til å bli sittende hjemme å vente på han. I min drømmeverden går jeg fra han. Flytter tilbake til byen datteren min vokste opp. Jeg sitter ikke lenger hjemme å venter på en mann Det forholdet her har nesten gjort meg deppa. Hater huset vi har kjøpt,hater plassen i bor på. Er så lei at jeg nesten spyr for å være helt ærlig. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f Siden han ikke er din datters biologiske far, kan du flytte hvor hen du vil. Å sitte i et ulykkelig forhold der du i tillegg er langt fra nære og kjære og mistrives der du bor er utrolig lite konstruktivt, flytt heller nærmere hjemplassen din. Blir bedre for både datteren din og deg. At dere kanskje ender opp med tap ved salg av huset og du og din datter må leie en liten leilighet, er ingenting i forhold til det å være ulykkelig med en mann som gir deg usikkerhet på fremtiden. Flytt, bygg opp deg selv, og så er jeg sikker på at du kommer til å finne deg en mann som virkelig er verdt det.
Luksusdyret Skrevet 13. juni 2015 #24 Skrevet 13. juni 2015 Vanskelig å si.. Men vær ærlig med mannen din før du evt drar. Si du trenger nærhet. Ønsker barn og giftemål. Ignorerer han det totalt bør du tenke på å gå.. Anonymous poster hash: aea32...2aa Dette har vi snakket om maaaange ganger så han er fullt klar over mine følelser. Spørsmålet er vel bare om jeg skal såre barnet mitt nå eller om 5 år. Om noen år vil hun takle det bedre. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f Han er uansett tusenvis av mil unna mesteparten av tiden. Hun takler det nok fint bare dere gjør bruddet ryddig og rent. Anonymous poster hash: 9e396...172 Det spørs. Hun mistet biologisk far for 2 år siden. Nå skal hun "miste" stefaren. Føler meg så slem. Jeg vet at om vi går fra hverandre så ser verken jeg eller datteren min han igjen. Hadde det ikke Vært for henne så hadde jeg gått for lengst. Men det verste er at hun vet at jeg er ulykkelig. Hun har etterspurt både søsken og giftermål i noen år og har forstått at det er han som ikke vil. H. I Anonymous poster hash: 440ad...d2f Tror det blir lettere for henne hvis du går nå, og "river av plasteret" - det kommer til å svi veldig med en gang, men hun tilpasser seg fort. I stedet for å tilbringe flere år i huset med en stefar som behandler henne pent, men som hun vet ikke gjør det samme med mammaen hennes.
Madolyn Skrevet 13. juni 2015 #25 Skrevet 13. juni 2015 Vanskelig å si.. Men vær ærlig med mannen din før du evt drar. Si du trenger nærhet. Ønsker barn og giftemål. Ignorerer han det totalt bør du tenke på å gå.. Anonymous poster hash: aea32...2aa Dette har vi snakket om maaaange ganger så han er fullt klar over mine følelser. Spørsmålet er vel bare om jeg skal såre barnet mitt nå eller om 5 år. Om noen år vil hun takle det bedre. H.i Anonymous poster hash: 440ad...d2f Han er uansett tusenvis av mil unna mesteparten av tiden. Hun takler det nok fint bare dere gjør bruddet ryddig og rent. Anonymous poster hash: 9e396...172 Det spørs. Hun mistet biologisk far for 2 år siden. Nå skal hun "miste" stefaren. Føler meg så slem. Jeg vet at om vi går fra hverandre så ser verken jeg eller datteren min han igjen. Hadde det ikke Vært for henne så hadde jeg gått for lengst. Men det verste er at hun vet at jeg er ulykkelig. Hun har etterspurt både søsken og giftermål i noen år og har forstått at det er han som ikke vil. H. I Anonymous poster hash: 440ad...d2f Jeg forstår at du er bekymret for datteren din. Men tror du det er bedre for henne å ha en ensom og ulykkelig mor? Som hater både huset og stedet dere bor på? Du vet at hun vil ha søsken og giftermål og dette er jo tydeligvis ikke noe som kommer til å finne sted med han du er samboer med nå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå