Mye å spise tre bananer hver dag?

[kristinehufine]

 

 

 

 

HI spør om tre bananer om dagen er mye. Nei, det er det ikke. Du kan fint spise tre enheter frukt hver dag uten problem! Bananer, epler, druer. Samma hva! Du trenger ikke være idrettsutøver en gang for at det skal være greit. Det handler om å velge riktig karbohydrater, og frukt er anbefalte karbohydrater hvis du går inn i kostholdsrådene til helsedepartementet! HI spør om bananer, ikke karbohydrater generelt. HI sier heller ikke noe om kostholdet ellers. Derfor kan jeg ikke si om HI spiser mye karbohydrater eller ikke. Men jeg hadde ikke vært spesielt bekymret hvis en "klient" kom til meg og sa: Jeg spiser tre bananer om dagen! Er det mye? Jeg hadde sagt: Bare spis!

Har også en utdanning som kostholdsveileder. Så vet hva jeg snakker om....

Det har også mye å si hvor karbohydratene kommer fra jo! Selv om det er "sukker" er det klart det har noe å si. Jeg har forresten gått ned over 17 kg på Greteroede, da spiste jeg MASSE frukt. Fylte en hel middagstallerken med sikkert en kg frukt og raste ned i vekt. Alle verdier på blodprøver så tipp topp ut. Jeg hadde masse energi og glød! Slank og muskuløs var jeg og! Spiste grovt brød til frokost, lunsj og kvelds i tillegg til poteter, ris og pasta til middag. Vi skal ha karbohydrater!

Uten å vite noe som helst mer om Hi så er det ikke et godt råd å si "Bare spis!". Hvis en "klient" kommer til deg første gang og spør om det samme uten at du kjenner mer av bakgrunnen til pasienten så er rådet ditt i beste fall ikke godt, i verste fall problemskapende eller sykdomsforverrende eller -skapende.

Som kostholdsveileder så er vel det noe du burde vite! Altfor mange kostholdsveiledere (som beklager å si det bare har en kortvarig - som regel maks et år - utdanning i kost og ernæring) gir generelle råd som ikke kan gis generelt.

 

Som kostholdsveileder så burde du også vite at det å bruke din egen personlige erfaring ikke er et holdbart argument for å vise at noe er riktig eller ikke riktig.

 

Som kostholdsveileder burde du også vite at det bare er ca 25 % av befolkningen som har tilpasset seg det å tåle større mengder karbohydrater.

Det å si at vi trenger større mengder karbohydrater er feil, vi trenger ikke mye karbohydrater. Tvert om så er for mye karbohydrater en av hovedårsaken til de aller fleste folkesykdommer, det være seg hjerte-karsykdommer, betennelser, kreft osv. osv.

 

Som kostholdsveileder bør du være langt mer forsiktig i dine uttalelser...

 

 

Som jeg skrev i mitt tidligere innlegg så skrev jeg at hvis Hi spiser mye andre karbohydrater daglig så er det trolig for mye med tre bananer pr. dag.

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Jeg har tre år. Og generelt sett er ikke tre bananer om dagen et problem. Jeg har også sagt at hun ikke sier noe om sitt kosthold generelt, og at det derfor er vanskelig for meg å gi råd. Hvis tre bananer tipper HI over slik at hun inntar altfor mye sukker, er det nok ikke bananene som er problemet. Da må man heller se på hva HI spiser som tipper henne over på feil side! Det skal MYE til for at det skal være nødvendig å telle antall frukt. Hva slags utdanning har du? Siden du mener så mye?

 

 

HI spør om tre bananer om dagen er mye. Nei, det er det ikke. Du kan fint spise tre enheter frukt hver dag uten problem! Bananer, epler, druer. Samma hva! Du trenger ikke være idrettsutøver en gang for at det skal være greit. Det handler om å velge riktig karbohydrater, og frukt er anbefalte karbohydrater hvis du går inn i kostholdsrådene til helsedepartementet! HI spør om bananer, ikke karbohydrater generelt. HI sier heller ikke noe om kostholdet ellers. Derfor kan jeg ikke si om HI spiser mye karbohydrater eller ikke. Men jeg hadde ikke vært spesielt bekymret hvis en "klient" kom til meg og sa: Jeg spiser tre bananer om dagen! Er det mye? Jeg hadde sagt: Bare spis!

Har også en utdanning som kostholdsveileder. Så vet hva jeg snakker om....

Det har også mye å si hvor karbohydratene kommer fra jo! Selv om det er "sukker" er det klart det har noe å si. Jeg har forresten gått ned over 17 kg på Greteroede, da spiste jeg MASSE frukt. Fylte en hel middagstallerken med sikkert en kg frukt og raste ned i vekt. Alle verdier på blodprøver så tipp topp ut. Jeg hadde masse energi og glød! Slank og muskuløs var jeg og! Spiste grovt brød til frokost, lunsj og kvelds i tillegg til poteter, ris og pasta til middag. Vi skal ha karbohydrater!

Uten å vite noe som helst mer om Hi så er det ikke et godt råd å si "Bare spis!". Hvis en "klient" kommer til deg første gang og spør om det samme uten at du kjenner mer av bakgrunnen til pasienten så er rådet ditt i beste fall ikke godt, i verste fall problemskapende eller sykdomsforverrende eller -skapende.

Som kostholdsveileder så er vel det noe du burde vite! Altfor mange kostholdsveiledere (som beklager å si det bare har en kortvarig - som regel maks et år - utdanning i kost og ernæring) gir generelle råd som ikke kan gis generelt.

 

Som kostholdsveileder så burde du også vite at det å bruke din egen personlige erfaring ikke er et holdbart argument for å vise at noe er riktig eller ikke riktig.

 

Som kostholdsveileder burde du også vite at det bare er ca 25 % av befolkningen som har tilpasset seg det å tåle større mengder karbohydrater.

Det å si at vi trenger større mengder karbohydrater er feil, vi trenger ikke mye karbohydrater. Tvert om så er for mye karbohydrater en av hovedårsaken til de aller fleste folkesykdommer, det være seg hjerte-karsykdommer, betennelser, kreft osv. osv.

 

Som kostholdsveileder bør du være langt mer forsiktig i dine uttalelser...

 

 

Som jeg skrev i mitt tidligere innlegg så skrev jeg at hvis Hi spiser mye andre karbohydrater daglig så er det trolig for mye med tre bananer pr. dag.

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Jeg har tre år. Og generelt sett er ikke tre bananer om dagen et problem. Jeg har også sagt at hun ikke sier noe om sitt kosthold generelt, og at det derfor er vanskelig for meg å gi råd. Hvis tre bananer tipper HI over slik at hun inntar altfor mye sukker, er det nok ikke bananene som er problemet. Da må man heller se på hva HI spiser som tipper henne over på feil side! Det skal MYE til for at det skal være nødvendig å telle antall frukt. Hva slags utdanning har du? Siden du mener så mye?

Det er ikke bare hva annet Hi spiser, men også hennes generelle helse som spiller inn. Vi vet ikke noe om noe av det, og derfor er det ikke forsvarlig å bare si "bare spis".

 

Jeg har til sammen syv år med høyere udanning, to helseutdanninger og har de siste 12 årene samarbeidet tett med fagfolk som har langt mer utdannelse enn det du har innen kosthold, også indremedisinere med spesialisering innen kosthold. Pga. mine kunnskaper så har ene indremedisineren sluttet å henvise mine/våre pasienter til ernæringsfysiolog, siden legen er så trygg på mine kunnskaper innen dette, vi samarbeider tett om det og jeg tar konsultasjoner som ernæringsfysiologen normalt ville ta, og dette følges videre opp av indremedisineren. Ellers har jeg lest det meste av ditt pensum av personlig interesse uten at jeg foreløpig har ønsket å sette meg på skolebenken igjen for en tredje utdannelse.

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Du trenger ikke å prøve å overbevise meg om at du vet like mye eller mer enn meg. Jeg mener fortsatt at det å spise tre bananer om dagen ikke er noe problem, jeg kommer heller ikke til å endre mening. Et helt enkelt spørsmål: Er det MYE å spise tre bananer hver dag? Mitt svar er: NEI. Tre bananer er ikke mye. Tre epler er ikke mye. Hvis noen sier til meg at de har spist tre bananer detter jeg ikke av stolen og hyler at de må passe på så de ikke spiser for mye bananer? Vi vet like lite om HI sine vaner du og jeg. Hun spør ikke om hun får i seg for mye karbohydrater på generell basis som du trekker frem. Hun spør om tre bananer er mye. Jeg mener at det ikke er det. Hadde glatt trykket innpå tre bananer uten problem til og med om jeg hadde tatt en snickers først.

[Anonym bruker]

 

 

Tror det er hun samme som tidligere i uka påsto at halvannet knekkebrød til frokost var "veldig mye karbohydrater". Hun ser visst på planteriket som rein gift...

 Nei, det var ikke meg, vet heller ikke hvilken tråd du refererer til. For en frisk person så er et par grove knekkebrød til frokost helt greit. For noen med visse diagnoser kan det være to knekkebrød for mye. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Hva e de to helsefagutdannelsene dine, da?

 

 

Det har jeg ikke tenkt å skrive her, for med det jeg allerede har skrevet blir jeg da altfor lett gjenkjennbar for en del.

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Tror det er hun samme som tidligere i uka påsto at halvannet knekkebrød til frokost var "veldig mye karbohydrater". Hun ser visst på planteriket som rein gift...

 Nei, det var ikke meg, vet heller ikke hvilken tråd du refererer til. For en frisk person så er et par grove knekkebrød til frokost helt greit. For noen med visse diagnoser kan det være to knekkebrød for mye. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Hva e de to helsefagutdannelsene dine, da?

 Det har jeg ikke tenkt å skrive her, for med det jeg allerede har skrevet blir jeg da altfor lett gjenkjennbar for en del. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

OK, men da har du dessverre ingen autoritet. Det kan være tannlege og radiograf for den del, og det veier ikke så mye i denne diskusjonen.

 

Du vet i tillegg ikke mer enn det vi andre vet her, så å påstå at "for noen kan det være to knekkebrød for mye" eller å si at tre bananer (uten utfyllende info) ER for mye, det er bare tull. Da MÅ du ha kjennskap til at vedkommende ikke vil tåle det, for friske mennesker kan spise ganske mye av ganske mange rare ting uten at det påvirker dem nevneverdig.

[Anonym bruker]

Stakkars dama som ba om råd.....

Anonymous poster hash: a02a6...b96

[kristinehufine]

 

Stakkars dama som ba om råd.....

 

Anonymous poster hash: a02a6...b96

😂😂😂 Ja hvem skal hu høre på?! Hahaha

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Tror det er hun samme som tidligere i uka påsto at halvannet knekkebrød til frokost var "veldig mye karbohydrater". Hun ser visst på planteriket som rein gift...

 Nei, det var ikke meg, vet heller ikke hvilken tråd du refererer til. For en frisk person så er et par grove knekkebrød til frokost helt greit. For noen med visse diagnoser kan det være to knekkebrød for mye. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Hva e de to helsefagutdannelsene dine, da?

 Det har jeg ikke tenkt å skrive her, for med det jeg allerede har skrevet blir jeg da altfor lett gjenkjennbar for en del. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

OK, men da har du dessverre ingen autoritet. Det kan være tannlege og radiograf for den del, og det veier ikke så mye i denne diskusjonen.

 

Du vet i tillegg ikke mer enn det vi andre vet her, så å påstå at "for noen kan det være to knekkebrød for mye" eller å si at tre bananer (uten utfyllende info) ER for mye, det er bare tull. Da MÅ du ha kjennskap til at vedkommende ikke vil tåle det, for friske mennesker kan spise ganske mye av ganske mange rare ting uten at det påvirker dem nevneverdig.

 

 

Jeg bryr meg ikke om hvor mye autoritet dere mener jeg har eller ikke har, jeg vet hva jeg kan, og er ydmyk nok mtp. på hva jeg ikke kan. Og det er nettopp dette som gjør at de nevnte fagpersonene jeg har nevnt også stoler på kunnskapene mine, alt jeg har sagt og gjort overfor pasienter blir kvalitetssikret av indremedisiner og med blodprøver. Det er godt nok for meg.

 

Det å skrive at to knekkebrød kan være for mye for noen med visse diagnoser, det er sannheten og på ingen måte tull. At du ikke er enig får du stå for selv. Jeg skrev at hvis Hi spiste mye andre karbohydrater i løpet av dagen så er tre bananer trolig for mye.

 

Jeg skriver det jeg skriver fordi jeg de siste 15 årene ukentlig har fått flere pasienter som har fulgt nettopp slike råd om at "bare spis mange porsjoner frukt pr dag er bare sunt, brød er sunt bare du spiser grovt, da kan du spise så mye du vil av det til hvert måltid". Det kan gå greit i noen år for en frisk person, men for flertallet begynner plagene å komme etterhvert om de er disponert for visse plager eller om livssituasjonen endres mye slik at kroppen ikke lenger er like sterk, om de har for mye stress, for lite søvn osv. som gjør blodsukkeret mer ustabilt. Da kommer de som pasienter som har plager som ikke forsvinner "uansett hva de gjør". Som regel finner man svaret i kostholdet og livsstilen ellers, noe også indremedisinerne også har bekreftet.

 

Formålet med kosthold og livsstil må være å holde seg frisk. Og det at man "tåler" noe som frisk betyr ikke nødvendigvis at det man "tåler" vil holde en frisk på sikt.

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

[MammantilNurket]

Hadde aldri "kastet bort" 300 kalorier på banan. Du kan spise noe slikt som en halv kg.gulrøtter eller 250 gram indrefilet av svin eller 900 gram jordbær istedet.

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tror det er hun samme som tidligere i uka påsto at halvannet knekkebrød til frokost var "veldig mye karbohydrater". Hun ser visst på planteriket som rein gift...

 Nei, det var ikke meg, vet heller ikke hvilken tråd du refererer til. For en frisk person så er et par grove knekkebrød til frokost helt greit. For noen med visse diagnoser kan det være to knekkebrød for mye. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Hva e de to helsefagutdannelsene dine, da?

 Det har jeg ikke tenkt å skrive her, for med det jeg allerede har skrevet blir jeg da altfor lett gjenkjennbar for en del. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

OK, men da har du dessverre ingen autoritet. Det kan være tannlege og radiograf for den del, og det veier ikke så mye i denne diskusjonen.Du vet i tillegg ikke mer enn det vi andre vet her, så å påstå at "for noen kan det være to knekkebrød for mye" eller å si at tre bananer (uten utfyllende info) ER for mye, det er bare tull. Da MÅ du ha kjennskap til at vedkommende ikke vil tåle det, for friske mennesker kan spise ganske mye av ganske mange rare ting uten at det påvirker dem nevneverdig.

 Jeg bryr meg ikke om hvor mye autoritet dere mener jeg har eller ikke har, jeg vet hva jeg kan, og er ydmyk nok mtp. på hva jeg ikke kan. Og det er nettopp dette som gjør at de nevnte fagpersonene jeg har nevnt også stoler på kunnskapene mine, alt jeg har sagt og gjort overfor pasienter blir kvalitetssikret av indremedisiner og med blodprøver. Det er godt nok for meg. Det å skrive at to knekkebrød kan være for mye for noen med visse diagnoser, det er sannheten og på ingen måte tull. At du ikke er enig får du stå for selv. Jeg skrev at hvis Hi spiste mye andre karbohydrater i løpet av dagen så er tre bananer trolig for mye. Jeg skriver det jeg skriver fordi jeg de siste 15 årene ukentlig har fått flere pasienter som har fulgt nettopp slike råd om at "bare spis mange porsjoner frukt pr dag er bare sunt, brød er sunt bare du spiser grovt, da kan du spise så mye du vil av det til hvert måltid". Det kan gå greit i noen år for en frisk person, men for flertallet begynner plagene å komme etterhvert om de er disponert for visse plager eller om livssituasjonen endres mye slik at kroppen ikke lenger er like sterk, om de har for mye stress, for lite søvn osv. som gjør blodsukkeret mer ustabilt. Da kommer de som pasienter som har plager som ikke forsvinner "uansett hva de gjør". Som regel finner man svaret i kostholdet og livsstilen ellers, noe også indremedisinerne også har bekreftet. Formålet med kosthold og livsstil må være å holde seg frisk. Og det at man "tåler" noe som frisk betyr ikke nødvendigvis at det man "tåler" vil holde en frisk på sikt. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Du har hva Finn Skårderud kaller "en tallerken full av angst".

Å problematisere det å spise mat har drept flere mennesker enn å bare spise maten uten å gruble.

http://m.nettros.no/aktuelt/perfektekosthold/

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Tror det er hun samme som tidligere i uka påsto at halvannet knekkebrød til frokost var "veldig mye karbohydrater". Hun ser visst på planteriket som rein gift...

 Nei, det var ikke meg, vet heller ikke hvilken tråd du refererer til. For en frisk person så er et par grove knekkebrød til frokost helt greit. For noen med visse diagnoser kan det være to knekkebrød for mye. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Hva e de to helsefagutdannelsene dine, da?

 Det har jeg ikke tenkt å skrive her, for med det jeg allerede har skrevet blir jeg da altfor lett gjenkjennbar for en del. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

OK, men da har du dessverre ingen autoritet. Det kan være tannlege og radiograf for den del, og det veier ikke så mye i denne diskusjonen.

Du vet i tillegg ikke mer enn det vi andre vet her, så å påstå at "for noen kan det være to knekkebrød for mye" eller å si at tre bananer (uten utfyllende info) ER for mye, det er bare tull. Da MÅ du ha kjennskap til at vedkommende ikke vil tåle det, for friske mennesker kan spise ganske mye av ganske mange rare ting uten at det påvirker dem nevneverdig.

Presisering: du vet ikke mer OM HOVEDINNLEGGEREN enn det vi andre vet her. Du vet sikkert mye om ditt helsefaglige område, men det hjelper jo ikke når du ikke har kunnskap om pasienten. Å si på generelt grunnlag at alt blir for mye en vakker dag, når pasienten har en svakere kropp eller en annen livsstil - ja, det er jo lett å si for enhver. Men da er det ikke bananer eller knekkebrødet som knekker deg (no pun intended!)

 

Livet skal leves, ikke overleves...

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Tror det er hun samme som tidligere i uka påsto at halvannet knekkebrød til frokost var "veldig mye karbohydrater". Hun ser visst på planteriket som rein gift...

 Nei, det var ikke meg, vet heller ikke hvilken tråd du refererer til. For en frisk person så er et par grove knekkebrød til frokost helt greit. For noen med visse diagnoser kan det være to knekkebrød for mye. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Hva e de to helsefagutdannelsene dine, da?

 Det har jeg ikke tenkt å skrive her, for med det jeg allerede har skrevet blir jeg da altfor lett gjenkjennbar for en del. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

OK, men da har du dessverre ingen autoritet. Det kan være tannlege og radiograf for den del, og det veier ikke så mye i denne diskusjonen.Du vet i tillegg ikke mer enn det vi andre vet her, så å påstå at "for noen kan det være to knekkebrød for mye" eller å si at tre bananer (uten utfyllende info) ER for mye, det er bare tull. Da MÅ du ha kjennskap til at vedkommende ikke vil tåle det, for friske mennesker kan spise ganske mye av ganske mange rare ting uten at det påvirker dem nevneverdig.

 Jeg bryr meg ikke om hvor mye autoritet dere mener jeg har eller ikke har, jeg vet hva jeg kan, og er ydmyk nok mtp. på hva jeg ikke kan. Og det er nettopp dette som gjør at de nevnte fagpersonene jeg har nevnt også stoler på kunnskapene mine, alt jeg har sagt og gjort overfor pasienter blir kvalitetssikret av indremedisiner og med blodprøver. Det er godt nok for meg. Det å skrive at to knekkebrød kan være for mye for noen med visse diagnoser, det er sannheten og på ingen måte tull. At du ikke er enig får du stå for selv. Jeg skrev at hvis Hi spiste mye andre karbohydrater i løpet av dagen så er tre bananer trolig for mye. Jeg skriver det jeg skriver fordi jeg de siste 15 årene ukentlig har fått flere pasienter som har fulgt nettopp slike råd om at "bare spis mange porsjoner frukt pr dag er bare sunt, brød er sunt bare du spiser grovt, da kan du spise så mye du vil av det til hvert måltid". Det kan gå greit i noen år for en frisk person, men for flertallet begynner plagene å komme etterhvert om de er disponert for visse plager eller om livssituasjonen endres mye slik at kroppen ikke lenger er like sterk, om de har for mye stress, for lite søvn osv. som gjør blodsukkeret mer ustabilt. Da kommer de som pasienter som har plager som ikke forsvinner "uansett hva de gjør". Som regel finner man svaret i kostholdet og livsstilen ellers, noe også indremedisinerne også har bekreftet. Formålet med kosthold og livsstil må være å holde seg frisk. Og det at man "tåler" noe som frisk betyr ikke nødvendigvis at det man "tåler" vil holde en frisk på sikt. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Du har hva Finn Skårderud kaller "en tallerken full av angst".

Å problematisere det å spise mat har drept flere mennesker enn å bare spise maten uten å gruble.

http://m.nettros.no/aktuelt/perfektekosthold/

 

 

Og der begynte hersketeknikken og fjerndiagnostikken, ja...

 

Jeg har ikke noen spiseforstyrrelser, har aldri hatt det heller. Derimot er jeg opptatt av et mest mulig optimalt kosthold på en enklest mulig måte. Mat skal være godt, den skal nytes og mat skal være gøy. Men minst like viktig er det å spise riktig slik at man slipper sykdom eller at man kan spise seg frisk.

 

Jeg forholder meg til den kunnskapen de jeg samarbeider tett med i jobben har, kunnskap som er forskningsbasert og basert på menneskets utvikling og fysiologi. Jeg forholder meg til de resultatene jeg har sett i 15 aktive år som terapeut i nært samarbeid med de jeg tidligere har nevnt. Og ikke minst så forholder jeg meg til de tilbakemeldingene jeg får fra pasienter som forteller om hvor mye bedre de har fått det etter at ha gjort større eller mindre endringer - men viktige endringer for dem personlig - i kostholdet. Jeg forholder meg til at jeg får tilbakemeldinger om at de endelig slipper å bekymre seg for vekten, for plagene de har hatt, at de endelig kan glede seg over maten, og hvor morsomt det er blitt å lage mat igjen. Det har lite med spiseforstyrrelser å gjøre.

 

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

 

Tror det er hun samme som tidligere i uka påsto at halvannet knekkebrød til frokost var "veldig mye karbohydrater". Hun ser visst på planteriket som rein gift...

 Nei, det var ikke meg, vet heller ikke hvilken tråd du refererer til. For en frisk person så er et par grove knekkebrød til frokost helt greit. For noen med visse diagnoser kan det være to knekkebrød for mye. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Hva e de to helsefagutdannelsene dine, da?

 Det har jeg ikke tenkt å skrive her, for med det jeg allerede har skrevet blir jeg da altfor lett gjenkjennbar for en del. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

OK, men da har du dessverre ingen autoritet. Det kan være tannlege og radiograf for den del, og det veier ikke så mye i denne diskusjonen.Du vet i tillegg ikke mer enn det vi andre vet her, så å påstå at "for noen kan det være to knekkebrød for mye" eller å si at tre bananer (uten utfyllende info) ER for mye, det er bare tull. Da MÅ du ha kjennskap til at vedkommende ikke vil tåle det, for friske mennesker kan spise ganske mye av ganske mange rare ting uten at det påvirker dem nevneverdig.

 Jeg bryr meg ikke om hvor mye autoritet dere mener jeg har eller ikke har, jeg vet hva jeg kan, og er ydmyk nok mtp. på hva jeg ikke kan. Og det er nettopp dette som gjør at de nevnte fagpersonene jeg har nevnt også stoler på kunnskapene mine, alt jeg har sagt og gjort overfor pasienter blir kvalitetssikret av indremedisiner og med blodprøver. Det er godt nok for meg. Det å skrive at to knekkebrød kan være for mye for noen med visse diagnoser, det er sannheten og på ingen måte tull. At du ikke er enig får du stå for selv. Jeg skrev at hvis Hi spiste mye andre karbohydrater i løpet av dagen så er tre bananer trolig for mye. Jeg skriver det jeg skriver fordi jeg de siste 15 årene ukentlig har fått flere pasienter som har fulgt nettopp slike råd om at "bare spis mange porsjoner frukt pr dag er bare sunt, brød er sunt bare du spiser grovt, da kan du spise så mye du vil av det til hvert måltid". Det kan gå greit i noen år for en frisk person, men for flertallet begynner plagene å komme etterhvert om de er disponert for visse plager eller om livssituasjonen endres mye slik at kroppen ikke lenger er like sterk, om de har for mye stress, for lite søvn osv. som gjør blodsukkeret mer ustabilt. Da kommer de som pasienter som har plager som ikke forsvinner "uansett hva de gjør". Som regel finner man svaret i kostholdet og livsstilen ellers, noe også indremedisinerne også har bekreftet. Formålet med kosthold og livsstil må være å holde seg frisk. Og det at man "tåler" noe som frisk betyr ikke nødvendigvis at det man "tåler" vil holde en frisk på sikt. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

Du har hva Finn Skårderud kaller "en tallerken full av angst".Å problematisere det å spise mat har drept flere mennesker enn å bare spise maten uten å gruble.http://m.nettros.no/aktuelt/perfektekosthold/

 Og der begynte hersketeknikken og fjerndiagnostikken, ja...  Jeg har ikke noen spiseforstyrrelser, har aldri hatt det heller. Derimot er jeg opptatt av et mest mulig optimalt kosthold på en enklest mulig måte. Mat skal være godt, den skal nytes og mat skal være gøy. Men minst like viktig er det å spise riktig slik at man slipper sykdom eller at man kan spise seg frisk. Jeg forholder meg til den kunnskapen de jeg samarbeider tett med i jobben har, kunnskap som er forskningsbasert og basert på menneskets utvikling og fysiologi. Jeg forholder meg til de resultatene jeg har sett i 15 aktive år som terapeut i nært samarbeid med de jeg tidligere har nevnt. Og ikke minst så forholder jeg meg til de tilbakemeldingene jeg får fra pasienter som forteller om hvor mye bedre de har fått det etter at ha gjort større eller mindre endringer - men viktige endringer for dem personlig - i kostholdet. Jeg forholder meg til at jeg får tilbakemeldinger om at de endelig slipper å bekymre seg for vekten, for plagene de har hatt, at de endelig kan glede seg over maten, og hvor morsomt det er blitt å lage mat igjen. Det har lite med spiseforstyrrelser å gjøre.  Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

 

Fjerndiagnostikken begynte nok med ditt innlegg - det første du skrev i denne tråden!

Les linken, du.

[Anonym bruker]

Presisering: du vet ikke mer OM HOVEDINNLEGGEREN enn det vi andre vet her. Du vet sikkert mye om ditt helsefaglige område, men det hjelper jo ikke når du ikke har kunnskap om pasienten. Å si på generelt grunnlag at alt blir for mye en vakker dag, når pasienten har en svakere kropp eller en annen livsstil - ja, det er jo lett å si for enhver. Men da er det ikke bananer eller knekkebrødet som knekker deg (no pun intended!)

 

Livet skal leves, ikke overleves...

 

 

Og igjen så viser du at du ikke ser det jeg beskriver. Feil kosthold over tid vil for de aller fleste gi en svakere kropp, feil livsstil over tid vil for de fleste gi problemer og/eller sykdom. Og det er ikke bare "feil gener". Gener er ikke skjebne. Vi kan påvirke helsen og psyken vår i stor grad med det vi spiser. Men det vi selvfølgelig velger selv, det er hvor optimalt eller ikke vi ønsker å leve.

 

Og jo, for noen kan det være nettopp de knekkebrødene og de bananene som kan knekke dem.... om, slik jeg skrev i mitt første svar, totalbelastningen av karbohydrater blir for stor i løpet av dagen.

 

I mitt første innlegg her skrev jeg også det, at hvis totalbelastningen av karbohydrater for Hi blir for stor, da er tre bananer daglig for mye. Da lar jeg være opp til henne å vurdere dette, siden hun ikke har gitt flere opplysninger. Ønsker hun mer informasjon ut fra egen helse så bør hun lese seg opp på temaet og i tillegg oppsøke dyktige fagfolk som kan vurdere helhetssituasjonen hennes. Er hun heldig er hun kanskje blant de 25 % som tåler mer karbohydrater enn resten

 

Det er ikke noe motsetning mellom det jeg skriver og det å leve livet - tvert imot! Langt flere kan ha det langt bedre. Det er fullt mulig å ha stor matglede, stor variasjon i kosten og likevel spise optimalt eller nærmere optimalt enn det mange gjør i dag. Det som stopper denne matgleden er imidlertid en hel rekke fordommer som gjerne blir skjult bak ord som "hysteri" og "forstyrrelser" og "tallerken full av angst". Det som er problemet er ikke det jeg snakker om, men det er den manglende kunnskapen om det, og altfor mange synsere som kommer med feil råd, og vanlige folk prøver å manøvrere som best de kan mellom de ulike rådene, både de riktige og de som kan føre til sykdom. Det kostholdet som jeg snakker om gir faktisk folk mindre stress med kostholdet, mindre psykisk stress. Vel og merke etter at de har brukt de månedene det tar før man har lært seg hva som er riktig for sin kropp og automatisert det nye kostholdet. Når man har gjort dette vil man også tåle å skeie ut innimellom uten problemer, hverken for vekten, helsen eller psyken (såsant man har stabilisert ev. sykdom som reagerer på kostholdet). Og dette er en ny opplevelse for de fleste som opplever det, de opplever å ha en sunn kontroll, de unngår å bli dårlige eller slappe av kostholdet, de forstår hvorfor ting skjer i kroppen deres når de kjenner endringer.

 

Men jeg er enig i at lite kunnskap og mye usikkerhet om hva som er riktig for den enkelte kan være med på å gi disponerte spiseforstyrrelser. Det kan motvirkes med kunnskap og individuell tilpasning.

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

[Anonym bruker]

 

 

Fjerndiagnostikken begynte nok med ditt innlegg - det første du skrev i denne tråden!

Les linken, du.

 

 

Ok, her er hva jeg skrev i mitt første innlegg i tråden, jeg responderte på at kristinehufine hadde skrevet at det å spise tre bananer om dagen er "Null problem!":

 

"Veldig uenig med kristinehufine!!!

Spiser du tre bananer i tillegg til brød, pasta, poteter, ris, kanskje noe annen frukt eller godteri i tillegg så får du i deg veldig store mengder sukker. Sukker er sukker, uansett hvilken form det kommer i! Og det er totalmengden som er avgjørende, kilden er underordnet. Forskjellen er om det er tom næring (som raffinert sukker) eller om det er mat som gir mer næring i tillegg (noe bananer gir).

Spiser du tre bananer daglig så får du nesten garantert i deg altfor mye sukker ift. hva du bør."

 

Det er ikke noe i det jeg skriver her som diagnostiserer Hi. Jeg tar forbehold om at hvis Hi spiser mye andre karbohydrater om dagen, at tre bananer da nesten garantert blir for mye sukker pr. dag ift. hva man bør få i seg.

Og det er for de aller, fleste på sikt en sannhet som stemmer, med unntak av en mindre prosent av befolkningen.

 

Du, derimot, slenger ut av deg diagnoser og linker til spiseforstyrrelser som du mener jeg har.

 

Dette begynner å bli så usaklig at jeg ikke gidder å bruke mer tid på det.

 

Til Hi og andre som lurer på hvem som har rett her: Begynn å lese dere opp på kosthold, bruke ulike kilder og seriøse kilder. En bok eller to eller noen få artikler er ikke nok til å vite. Og om dere har fysiske eller psykiske problemer så få for all del hjelp av fagfolk som er virkelig dyktige på kosthold og optimal ernæring! Kosthold skal være en glede, man skal kose seg med mat, og det kan man gjør med den beste samvittighet om man finner det som passer best for seg selv

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

[Gjest Antarctica]

"Spiser du tre bananer daglig så får du nesten garantert i deg altfor mye sukker ift. hva du bør."

 

Det KAN du ikke vite. Trener hun, kan det godt hende hun behøver mye mer. Så beklager, det singler litt for høyt i glasshuset der altså.

[Gjest Antarctica]

(Og nei, linken handler ikke om spiseforstyrrelser. Les den heller først. Den handler om at det nettopp IKKE behøver å være optimalt, fordi vi tåler mer sand i maskineriet enn mange tror. Jeg sier heller ikke at du har spiseforstyrrelser, hvor leser du det? Jeg sier at du skaper angst. Hos ANDRE.)

[Anonym bruker]

"Spiser du tre bananer daglig så får du nesten garantert i deg altfor mye sukker ift. hva du bør."

 

Det KAN du ikke vite. Trener hun, kan det godt hende hun behøver mye mer. Så beklager, det singler litt for høyt i glasshuset der altså.

 

Les det jeg skrev rett over den setningen i mitt første innlegg - hvis totalbelastningen blir for stor.

 

Og en ting til, heller ikke toppidrettsutøvere trenger nødvendigvis store mengder karbohydrater. Du skulle bare visst hvor mange jeg har hatt som har slitt med småskader stadig vekk. Når de så er sjekket nærmere har de ligget på grensen til å utvikle diabetes. Hvorfor? Altfor mye karbohydrater - til tross for enorme treningsmengder.

 

Kosthold må ses individuelt, men generelt vil for mye karbohydrater skape problemer for de fleste.

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

[Gjest Antarctica]

 

"Spiser du tre bananer daglig så får du nesten garantert i deg altfor mye sukker ift. hva du bør."Det KAN du ikke vite. Trener hun, kan det godt hende hun behøver mye mer. Så beklager, det singler litt for høyt i glasshuset der altså.

 Les det jeg skrev rett over den setningen i mitt første innlegg - hvis totalbelastningen blir for stor. Og en ting til, heller ikke toppidrettsutøvere trenger nødvendigvis store mengder karbohydrater. Du skulle bare visst hvor mange jeg har hatt som har slitt med småskader stadig vekk. Når de så er sjekket nærmere har de ligget på grensen til å utvikle diabetes. Hvorfor? Altfor mye karbohydrater - til tross for enorme treningsmengder. Kosthold må ses individuelt, men generelt vil for mye karbohydrater skape problemer for de fleste. Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

...sier dagens trend.

Urmenneskets første mat var karbohydrater, og det moderne mennesket lever av karbohydrater i hele verden, tror dessverre ikke du får japanerne til å leve lengre ved å ta fra dem risen.

[Anonym bruker]

(Og nei, linken handler ikke om spiseforstyrrelser. Les den heller først. Den handler om at det nettopp IKKE behøver å være optimalt, fordi vi tåler mer sand i maskineriet enn mange tror. Jeg sier heller ikke at du har spiseforstyrrelser, hvor leser du det? Jeg sier at du skaper angst. Hos ANDRE.)

 

Nei, du skrev at JEG har det som Finn Skårderud en "tallerken full av angst". Finn Skårderud sier at det at det finnes så mange råd der ute som i stor grad også dessverre er motstridende, det skaper "en tallerken full av angst" hos folk. Og det er litt av det jeg skrev over, man bør kontakte folk som er dyktige og som også har kompetanse til å se på helheten hos den enkelte. Ellers er det noen generelle råd de fleste friske kan følge for å forebygge sykdom, deriblant det å redusere mengden karbohydrater man inntar.

 

Linken din går til "Rådgivning for spiseforstyrrelser" (etter at du hadde sagt at jeg hadde "en tallerken full av angst"), og jeg leste hele. Jeg er uenig i den måten ernæringsfysiologen jobbet på, det å gå ut med generelle råd om å telle gram i matlaging til barn (eller voksne for den saks skyld) er helt bak mål. Der er jeg helt enig med psykologen, det er bare med på å skape en følelse av ufullstendighet, en følelse av å stadig feile og dermed frykt og det tar fra folk matglede.

 

Men psykologen har heller ikke bare rett. Hvis man ser på hvordan helseutviklingen i befolkningen er, så ser man at vi faktisk IKKE takler så mye "sand i maskineriet som mange tror" (som du skriver).

Se på de enorme sykemeldingstallene som går på betennelsessykdommer, bare for å ta ett enkelt eksempel. Hva er hovedårsak bak slike betennelser? Det er ikke overbelastninger eller feilbelastninger, det er feil kosthold (og livsstil) som trigger betennelser i kroppen som gjør at vi ikke tåler de belastningene som vi er skapt til å tåle. Muskel- og skjelettplager står for ca 40 % av alt sykefravær i landet. Bare ca 30 % av disse tilfellene anslås å være arbeidsrelaterte pga. feil eller ensidig arbeidsstilling eller andre arbeidsmessige forhold. Dvs. 70 % av tilfellene er IKKE arbeidsrelaterte...

 

Ser man på andre store livsstilssykdommer så kan antallet som blir syke reduseres drastisk om folk endret kosthold og livsstil til et kosthold/livsstil som ikke trigger betennelsestilstander (som er årsak til svært mange av de vanligste store sykdomsgruppene).

 

Menneskekroppen er fantastisk, og ja, det er et maskineri. Men det er ikke så mange som vil putte diesel på en bensinbil og forvente at den skal gå bra, eller la være å etterfylle olje og forvente at den skal gå like fint. Vi er til og med nøye med å bruke riktig bensin, riktig diesel, riktig olje, riktige deler når det kommer til bilen. Og uten problemer aksepterer vi det som en selvfølge om bilen streiker om vi ikke har stelt med den på riktig måte for akkurat den bilen.

Menneskekroppen har heldigvis mange flere kompensatoriske funksjoner når vi velger (eller ikke har noe annet valg i perioder enn) å fylle den med feil "drivstoff". Noen få kan til og med gjøre "alt" galt hele livet og holder seg likevel friske. Men for de aller fleste så går det galt på et eller annet tidspunkt, noe sykefraværsstatistikken og uførestatistikken viser litt for godt, dessverre.

 

Anonymous poster hash: b6b4f...7d1

[Gjest Antarctica]

Og livsstil er mer enn hva man spiser. F eks er kostholdet mindre endret enn bevegelsesmønstrene og dagligmosjonen hos hele befolkningen, på, la oss si de siste 40 år. Faktisk mener tidsskriftet for norske fysioterapeuter at fedmen går opp selv om kaloriinntaket går ned, og det skyldes ikke endrede matvaner siden 1975, men mindre mosjon.

 

Jeg har ellers bare ditt ord for at betennelsestilstander er en økende diagnose i det norske samfunnet, så den statistikken vil jeg nok sjekke litt videre. For det som ellers er det allment kjente, er at de fleste syke er eldre, og de eldre lever stadig lengre enn noen sinne i norsk historie. Hvordan (bort)forklarer man det?

 

Muskel-og skjelettlidelser er det man rapporterer inn som grunn for sykmelding - men sykmelding er ikke en objektiv størrelse. Det er ikke et bilde på hvordan nasjonens helse ser ut som helhet. Hvor mye sukker tar et skjelett opp fra bananer, for eksempel? Og hvor mange av muskelplagene er såkalte diffuse lidelser med psykosomatiske årsaker som stress, angst, depresjoner og vantrivsel?

 

Når du snakker om økt sykelighet tar du heller ikke høyde for urbanisering, miljøgifter og andre påvirkninger heller i den påstanden, men går rett i at det er karbohydratene som gjør det. Det er en induktiv metode, ikke en vitenskapelig en.

Igjen: har japanerne samme betennelser - hvis ikke, hva gjør vi som de ikke gjør?

Endret 6. juni 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

Jeg hiver meg med og vil gjerne vite hvilke betennelsestilstander du kurerer med kostholdsomlegging?

 

Som lege vil jeg påstå at kosthold er et område vi så langt ikke har den helt store forståelsen, så enhver skråsikker ekspert gjør meg meget skeptisk.

 

Anonymous poster hash: ac865...dc7

[Anonym bruker]

HI, tror du bare kan fortsette med bananspisingen jeg. To-tre om dagen er ikke unormalt. Banan er fint mellommåltid, påfartenmat, turmat, og gir et godt energiboost før lang økt med løping. Fint som nattmat også hvis jeg våkner sulten kl halv fire på natta :-D

 

 

 

Anonymous poster hash: c1282...913