Ser dere ned på navere, uføre osv?

[Anonym bruker]

På navere: JA!!

 

På uføre: Absolutt NEI. Det kan skje oss alle!

 

Anonymous poster hash: aed64...f07

[Anonym bruker]

Til mitt svar over når det gjelder navere:

 

http://ipad.dagbladet.no/2015/05/29/tema/nav/innenriks/arbeidsliv/trygd/39265034/

 

Anonymous poster hash: aed64...f07

[Anonym bruker]

Selvfølgelig ser jeg ned på navere. Og ordet betyr altså ikke det samme som "mennesker som mottar stønader fra NAV."

 

Uføre synes jeg synd på. Det må være uhyre kjipt å få dårlig økonomi som en tilleggsbelastning til kronisk sykdom eller skade.

Anonymous poster hash: ddf5e...93b

[Elsker livet]

Ser ned på navere, men ikke andre som av fysiske eller psykiske grunner mottar statsstøtte for å overleve.

[sug lut]

Navere er avskum. Å slå sammen navere og uføre er derimot bare uintelligent.

[*Miss Marple*]

Når du ikke engang vet forskjell på navere og uføre blir det umulig å diskutere med deg.

 

Men jeg vet ihvertfall at jeg ikke ser opp til mennesker som må tråkke på andre for å prøve å hevde seg selv. De synes jeg bare er små og stusslige.

[Anonym bruker]

Du sier du hadde en røff start på voksenlivet, slet både psykisk og fysisk og levde på nav. Men du har kjempet og blitt bedre/frisk og er nå i jobb.

 

For meg var det omvendt, jeg har jobbet siden jeg gikk på videregående. Jobbet fullt ved siden av studier, i perioder hatt to jobber. Hatt lederstillinger og jobbet mye. Men da jeg var 35 år ble jeg veldig syk, alvorlig syk. Jeg har kjempet meg på beina igjen, denne vinteren har jeg bare vært på sykehuset en gang og ble da operert. Nå vil både spesialist og nav uføre meg, jeg har pr.i dag ingen arbeidsevne.

 

Vi har altså opplevd ting i omventd rekkefølge, du var på nav som 20-åring og i jobb som 40-åring. Jeg jobbet som ung, men er på nav som 40-åring.

 

Hvorfor kan du se ned på meg og ikke jeg ned på deg? Til sammen har vi vel bidratt og kostet samfunnet like mye?

 

Anonymous poster hash: 67ef2...bde

[Anonym bruker]

 

 

Jeg må tilstå at jeg selv gjør det.

Har selv en diagnose som jeg sikkert kunne fått uføretrygd for, for mange uføre har den diagnosen.

I tillegg har jeg hatt en forferdelig barndom, jeg ikke unner noen, med flere opphold på lukket avdeling, og mange år i terapi.

Men jeg har hele tiden biti tenna sammen, og skaffet meg en utdannelse, og en flott jobb jeg er stolt av. I kontrast til de første åra i arbeidslivet, hvor jeg ble hundset og mobbet, slik at jeg ble innvilget attføring, som det da het. Men jeg valgte å fortsette å jobb, pga jeg så at utbetalingen var på 66% av min allerede luselønn. Og da hadde jeg blitt nødt til å flytte hjem, noe jeg overhodet ikke ønsket.

De psykiske problemene jeg hadde før er nå helt borte, har liksom brent ut.. Heldigvis.

På kvelden, når ungene er lagt, besvimer jeg i seng.

Men alikevel, følelsen at ingen and enn familien trenger deg, og dag ut og dag inn hjemme, nei det kunne jeg ikke tenkt meg, gitt.

Og jeg ser ned på folk som sluntrer unna arbeidslivet, og jeg syns det er bra at de får mindre i trygd. Det skal ikke lønnsomt å gå trygda. Anonymous poster hash: 64777...e9a

Det handler ikke om hva man kunne ha tenkt seg, mer om hva som er realiteten. Jeg tenkte litt i dine baner før, og for en idiot jeg var. Nå truer uføretrygd pga alvorlig kronisk diagnose. Og tenk: jeg er lege. Anonymous poster hash: 3b827...c95

Leger har alltid sett høyt på seg selv, for de må benytte enhver anledning til å fortelle at de er lege. Synd at du blir ufør, men det er i utgangspunktet ikke folk som jobber og blir syke, jeg sikter til. Det er folk som i egentlig er friske, de gidder bare ikke å jobbe,

Er du lege, har du vel hatt x antall av de innom kontoret? Og dannet deg en egen mening?

 

 

Anonymous poster hash: 64777...e9a

Hvis du kun mener de som utnytter systemet, som du skriver her, blir det vel feil å trekke inn uføre?

 

Anonymous poster hash: ba444...670

[Anonym bruker]

Ja, jeg ser ned på navere. Min definisjon på det er dem som snylter staten, frisk nok til å jobbe, men ikke gidder å gjøre det.

 

De som virkelig er syke o.l, er i mine øyner ingen snylter. Det er da ikke deres skyld at livet blir brått vendt om, og må leve med sykdommen resten av livet. At du klarer å takle det, så flott, men det er slettes ikke alle som er like heldige som deg. Husk at sykdomsbilder varierer fra person til person. Jeg er heldig som er frisk og rask, og klarer å jobbe 100% for tida, men man kan aldri garanterer hva morgendagen bringer.

 

For to år siden fikk dessverre min lillesøster en godartet hjernesvulst. Legen klarte og reddet henne, men hun ble varig men etter operasjon, og lever nå i uføre. Så i dine øyner, så ser du ned på henne for at hun lever på uføre?!

 

Anonymous poster hash: b6f37...283

[Anonym bruker]

Ja, jeg ser ned på enkelte navere.

( navere for meg er ikke de som er sykmeldt, men som har fått uføretrygd)

Feks. 20 år gammel naver, som har blitt naver pga ikke klarer arbeidslivet. Nå snakker jeg ikke om de med syndromer/ sykdommer som gjør at det ikke er mulig. Ei heller ulykkesofre.

 

Andre ser jeg ned på. Ryggvondt, smerteproblematikk, psykisk og vondt i viljen. Er mange slike kasus.

 

 

Så jeg ser nok litt ned på navere.

 

Navere har det ikke bedre av å ikke være hjemme uten sosial omgang. Oftest sitter de oppe hele natta og ser film, dataspill eller er på bim/dib. Sover så til langt på dag, står opp mår andre kommer hjem fra jobb. Så er det påan igjen. En ond sirkel.

 

Hvis de får barn, lærer barna ikke at en må jobbe, men at en kan være hjemme og få penger. Lærer at nav betaler.

 

Jeg har hørt unger skryte av det.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 14a67...7b4

[Gjest Antarctica]

Hvem er det du ikke liker, HI? Naverne? Eller de uføre?

 

De er nemlig ikke de samme. Til din informasjon.

[Gjest Antarctica]

Selvfølgelig ser jeg ned på navere. Og ordet betyr altså ikke det samme som "mennesker som mottar stønader fra NAV." Uføre synes jeg synd på. Det må være uhyre kjipt å få dårlig økonomi som en tilleggsbelastning til kronisk sykdom eller skade. Anonymous poster hash: ddf5e...93b

For ikke å snakke om andres fordommer og fordømmelse på toppen av dette.

[valnøtta]

Jeg må tilstå at jeg selv gjør det.

Har selv en diagnose som jeg sikkert kunne fått uføretrygd for, for mange uføre har den diagnosen.

I tillegg har jeg hatt en forferdelig barndom, jeg ikke unner noen, med flere opphold på lukket avdeling, og mange år i terapi.

Men jeg har hele tiden biti tenna sammen, og skaffet meg en utdannelse, og en flott jobb jeg er stolt av. I kontrast til de første åra i arbeidslivet, hvor jeg ble hundset og mobbet, slik at jeg ble innvilget attføring, som det da het. Men jeg valgte å fortsette å jobb, pga jeg så at utbetalingen var på 66% av min allerede luselønn. Og da hadde jeg blitt nødt til å flytte hjem, noe jeg overhodet ikke ønsket.

De psykiske problemene jeg hadde før er nå helt borte, har liksom brent ut.. Heldigvis.

På kvelden, når ungene er lagt, besvimer jeg i seng.

Men alikevel, følelsen at ingen and enn familien trenger deg, og dag ut og dag inn hjemme, nei det kunne jeg ikke tenkt meg, gitt.

Og jeg ser ned på folk som sluntrer unna arbeidslivet, og jeg syns det er bra at de får mindre i trygd. Det skal ikke lønnsomt å gå trygda.

 

 

Anonymous poster hash: 64777...e9a

Jeg synes egentlig at innlegget ditt er bare trist. Det er tydelig at du har opplevd mye vondt og har hatt det tøft, alikevel har du så liten forståelse for andre i samme situasjon   Det er flott at du har kommet deg gjennom de vanskelige tingene og klarer deg i jobb, men ikke døm andre for at det ikke går for dem.

Jeg ser ned på Navere, men jeg ser ikke ned på uføre. Det er to helt ulike grupper som er skammelig å sammenligne. Den første gruppen består av arbedsskye og unnasluntere. Den andre gruppen består stort sett av folk som er virkelig syke. 

[Gjest Antarctica]

Tror vel egentlig at de såkalte "unnasluntrerne" også feiler noe på ett eller annet nivå. Vi som jobber og har noen uker fri i året bruker gjerne den der metaforen at det å være arbeidsledig eller trygda er noe som kan sammenlignes med ferie året rundt.

Men sånn er det jo ikke. Ferien er deilig fordi den er unntaket. Når det å ikke gjøre noe blir rutinen, kan det være sterkt deprimerende.

 

Mange pensjonister går på en skikkelig smell, fordi de mister så mye når de slutter å jobbe. De mister sosial kontakt, yrkesstolthet, faglige samtaler, det kollegiale fellesskapet, de går ned i inntekt - og de har ikke engang mistet sosial anseelse, alle unner dem jo pensjonisttilværelsen. Men nå er det en politisk kamp i gang om å få jobbe så lenge man vil. Det er ikke fordi pensjonistene er blakke!

 

Selvsagt er det ikke sånn at det å "ha fri" er toppen av lykke. Opplevelsen av et meningsfylt liv får man ikke vet et liv uten oppgaver. Se det for deg: ingen trenger deg. Ingen merker om du blir borte, hvorfor skulle det være noe å trakte etter?

[Anonym bruker]

( navere for meg er ikke de som er sykmeldt, men som har fått uføretrygd)

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 14a67...7b4

 

Altså, du ser ikke ned på folk som er sykemeldt, men om sykemeldingen varer så lenge at det ender med uføretrygd så begynner du se ned på dem?

 

Du vet at alle som er uføre har startet med en sykemelding, men noen blir dessverre ikke friske igjen. Noen blir kronisk syke og kommer seg aldri tilbake i jobb, da skal de ses ned på?

 

Definisjonen din av naver er jo helt feil, folk som er uføre er syke. Navere er snyltere som har svindlet til seg trygd de ikke har rett på, eller lever på sosialtrygd fordi de ikke gidder jobbe.

 

Du kan da ikke seriøst mene at man skal se ned på alle som mottar uføretrygd?

Hun som er helt forkrøplet av leddgikt, som har store store smerter og overlever på sterke smertestillende og ikke klarer være i jobb, skal vi se ned på henne fordi hun mottar uføretrygd? Seriøst? Hun er jo ikke sykemeldt, hun er ufør, og da er hun pr. din definisjon en naver vi skal se ned på?

 

Anonymous poster hash: 67ef2...bde

[Anonym bruker]

Pr.dags dato er jeg pga arbeidsledighet mottaker av dagpenger, har og blitt enig med både jordmor og lege at pga jeg sliter litt psykisk for tiden og jeg skal ut i mammapermisjon neste mnd så skal jeg heller ikke fokusere på å komme meg i arbeid igjen før etter permisjon. Jeg må si at jeg ser ikke ned på noen som helst, noen av oss ser frisk ut på utsiden, men får økonomisk hjelp fra nav av grunner vi ikke burde uttale oss om ! I realiteten er det vel og de som sitter på rumpa å får hjelp av nav/sosialen da de ikke gidder å skaffe seg jobb, dette blir igjen en annen sak. 
Men, du kan faktisk ikke sammenligne de uføretrygdede med de som av ren latskap lever på sosialen. 

Anonymous poster hash: f85d9...520

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg.

Uføre er den nye underklassen, med rette. Og det kommer bare til og bli strammere og strammer med årene, med rette. Og folk må begynne å ta ansvar for seg selv (f.eks forsikring, poliser og oppsparte midler), med rette.

 

Anonymous poster hash: bd540...3f7

[Anonym bruker]

Ja!

 

Anonymous poster hash: a9fc7...51a

[Gjest Antarctica]

Ja, det gjør jeg.

Uføre er den nye underklassen, med rette. Og det kommer bare til og bli strammere og strammer med årene, med rette. Og folk må begynne å ta ansvar for seg selv (f.eks forsikring, poliser og oppsparte midler), med rette.Anonymous poster hash: bd540...3f7

Amerikanske tilstander - ikke noe som helst er "rett" med det.

Den forsikringen du etterlyser finnes alt, den kalles folketrygden, men med det forbeholdet at det ikke er noe fordyrende mellomledd (forsikringsselskapet)

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg.

Uføre er den nye underklassen, med rette. Og det kommer bare til og bli strammere og strammer med årene, med rette. Og folk må begynne å ta ansvar for seg selv (f.eks forsikring, poliser og oppsparte midler), med rette.

 

Anonymous poster hash: bd540...3f7

Det er jo sånn Norge AS er bygd opp, alle betaler inn etter evne og får etter behov.

 

Vi betaler inn til vår "forsikring" gjennom skatteseddelen og får utbetalt penger om vi mister jobben eller blir syke, det fungerer på akkurat samme måte som et forsikringsselskap.

 

Spørsmålet er om vi betaler nok skatt da, skattetrykket i Norge er ikke veldig høyt i forhold til mange andre i-land.

 

Anonymous poster hash: 67ef2...bde

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg.

Uføre er den nye underklassen, med rette. Og det kommer bare til og bli strammere og strammer med årene, med rette. Og folk må begynne å ta ansvar for seg selv (f.eks forsikring, poliser og oppsparte midler), med rette.

 

Anonymous poster hash: bd540...3f7

 

Hva skal jeg gjøre da, som fikk en diagnose før jeg ble voksen som gjør at jeg ikke kan få forsikring? Saksøke foreldrene mine fordi de ikke hadde barneforsikring til meg?

 

Anonymous poster hash: f3f8a...b2f

[Anonym bruker]

 

 

( navere for meg er ikke de som er sykmeldt, men som har fått uføretrygd)

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 14a67...7b4

Altså, du ser ikke ned på folk som er sykemeldt, men om sykemeldingen varer så lenge at det ender med uføretrygd så begynner du se ned på dem?

 

Du vet at alle som er uføre har startet med en sykemelding, men noen blir dessverre ikke friske igjen. Noen blir kronisk syke og kommer seg aldri tilbake i jobb, da skal de ses ned på?

 

Definisjonen din av naver er jo helt feil, folk som er uføre er syke. Navere er snyltere som har svindlet til seg trygd de ikke har rett på, eller lever på sosialtrygd fordi de ikke gidder jobbe.

 

Du kan da ikke seriøst mene at man skal se ned på alle som mottar uføretrygd?

Hun som er helt forkrøplet av leddgikt, som har store store smerter og overlever på sterke smertestillende og ikke klarer være i jobb, skal vi se ned på henne fordi hun mottar uføretrygd? Seriøst? Hun er jo ikke sykemeldt, hun er ufør, og da er hun pr. din definisjon en naver vi skal se ned på?

 

Anonymous poster hash: 67ef2...bde

Hvis du gidder å lese det jeg skriver, så står det hva jeg mener.

 

Anonymous poster hash: 14a67...7b4

[Anonym bruker]

 

Ja, det gjør jeg.

Uføre er den nye underklassen, med rette. Og det kommer bare til og bli strammere og strammer med årene, med rette. Og folk må begynne å ta ansvar for seg selv (f.eks forsikring, poliser og oppsparte midler), med rette.

 

Anonymous poster hash: bd540...3f7

 

Hva skal jeg gjøre da, som fikk en diagnose før jeg ble voksen som gjør at jeg ikke kan få forsikring? Saksøke foreldrene mine fordi de ikke hadde barneforsikring til meg?

 

Anonymous poster hash: f3f8a...b2f

 

Eller jeg som ble syk som 35-åring med god jobb, og en økonomisk forpliktelse lagt opp etter inntekt (bolig, bil osv). Jeg hadde selvfølgelig forsikring, og utbetalingen på den gjorde at vi kunne beholde huset. Men jeg må jo ha noe å leve av, og forsikringene vi har i Norge i dag gir ikke månedlige utbetalinger man kan leve av som ufør....

 

Nå får jeg uføretrygd, og den økonomiske forpliktelsen lagt opp etter den utbetalingen jeg har i dag (biler solgt, ferier o.l. lagt opp etter dagens inntekt). Heldigvis var jeg forsikret så jeg kunne beholde huset.

 

Jeg var forresten 100% frisk frem til jeg ble alvorlig syk som 35-åring. Når du som svarte her kaller uføre norges underklasse på den nedlatende måten, hvordan vil du får det med deg selv om sykdom rammer deg? Om du får svulst på hjernen og får en skade i hodet under operasjonen for å få den ut så du blir ufør etterpå, skal du sa sette deg i sofaen og skamme deg over den underklassen du har blitt, og leve på oppsparte midler? Det kan skje deg også....

 

Anonymous poster hash: 67ef2...bde

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg.

Uføre er den nye underklassen, med rette. Og det kommer bare til og bli strammere og strammer med årene, med rette. Og folk må begynne å ta ansvar for seg selv (f.eks forsikring, poliser og oppsparte midler), med rette.

 

Anonymous poster hash: bd540...3f7

Vel vel. Da er vel vi i underklassen vi da, i dine øyne. Godt å bli sparket når man allerede ligger nede.

 

 

Anonymous poster hash: ba444...670

[Virginia.]

For å avklare før jeg svarer: 

Nav'er definerer jeg som at noen som frivillig livnærer seg på en form for stønad uten reelt behov, enten det er snakk om sosialstønad, dagpenger, sykepenger eller annet.

 

I utgangspunktet tror jeg begrepet "å nave" heldigvis er dekkende for svært få, men at nettopp artiklene i media om unge som skryter av å ha tatt seg et friår finansiert av NAV gir oss et galt inntrykk av at dette er vanligere enn det egentlig er.

 

Jeg kan ikke si jeg har respekt for dem som utnytter systemet, men jeg tenker at det i blant kanskje handler om noe helt annet enn det det utenfra tilsynelatende kan se ut som. Det gir f.eks. kanskje høyere status de unge imellom å hevde at de "naver og koser seg" fremfor å måtte kjenne på den vonde følelsen av og innrømme at de ikke har fått skoleplass, lærlingeplass, jobb, kom inn i militæret eller annet, slik de egentlig hadde ønsket. Noen har kanskje fysiske eller psykiske plager de ikke er åpne om.

Så nei, jeg dømmer vel sjelden slikt, med mindre jeg vet med sikkerhet at det er utnyttelse av systemet det er snakk om.

 

Selv hadde jeg et reelt behov for å restituere meg et halvt års tid etter forrige jobb før jeg var klar for en ny, av ulike årsaker, men søkte på litt jobber i den tiden likevel, om enn noe halvhjertet. Man kan kanskje hevde at jeg i disse månedene mottok feil ytelse, og muligens burde ha mottatt sykepenger fremfor dagpenger, men det er en annen diskusjon.

Endret 4. juni 2015 av Ibsenfrue