Litt rart dette her

[Anonym bruker]

Jeg synes det er litt rart med alle dere som sier dere blir betatt, kåte på og noen tilogmed forelsket i andre menn til stadighet.

Hva er det som gjør at du tiltrekkes så fælt mot andre menn når du er i et forhold som fungerer bra?

Har det alltid vært slik for deg og har du vært lenge i forholdet?

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Anonym bruker]

Jeg synes forholdet mitt er kjedelig. Vi gjør aldri noe sammen, det er liten eller ingen lidenskap, vi har ingen felles interesser.

Men vi liker hverandre, og jeg gidder ikke bryte opp før ungene er store.

Men det innebærer at jeg innimellom savner å være forelsket. Og innimellom blir jeg det. I januar møtte jeg en fyr jeg falt pladask for. Var aldri utro, men jobber fortsatt med å få ham ut av hodet.

 

Anonymous poster hash: 616f9...a1d

[Anonym bruker]

Har ikke inntrykk av at det er så mange, jeg. Men noen har vært sammen i kanskje 20 år eller mer, og jeg tror ikke mange går gjennom livet uten å bli tiltrukket av andre menn selv om man har det bra der man er. De fleste gjør jo ikke noe mer ut av det enn å vente til det går over.

 

Men om noen stadig forelsker seg i andre menn enn den de er sammen med, da tror jeg at de er sammen med feil mann.

 

Jeg har én gang blitt forelsket i en annen mann mens jeg var i et forhold. Da det skjedde hadde jeg allerede visst en stund at vi ikke hadde noen fremtid og skulle til å gjøre det slutt. Skjedde aldri noe mer mellom meg og han jeg var forelsket i.

Anonymous poster hash: 54abf...383

[Anonym bruker]

 

Har ikke inntrykk av at det er så mange, jeg. Men noen har vært sammen i kanskje 20 år eller mer, og jeg tror ikke mange går gjennom livet uten å bli tiltrukket av andre menn selv om man har det bra der man er. De fleste gjør jo ikke noe mer ut av det enn å vente til det går over.

 

Men om noen stadig forelsker seg i andre menn enn den de er sammen med, da tror jeg at de er sammen med feil mann.

 

Jeg har én gang blitt forelsket i en annen mann mens jeg var i et forhold. Da det skjedde hadde jeg allerede visst en stund at vi ikke hadde noen fremtid og skulle til å gjøre det slutt. Skjedde aldri noe mer mellom meg og han jeg var forelsket i.

 

Anonymous poster hash: 54abf...383

Det er også min teori. At de som går rundt og har lyst på andre umulig kan være så fornøyd i forholdet de er i.

Jeg har vært sammen med mannen min i 21 år og har tilgode å fantasere om andre menn. Får nesten inntrykk av at jeg er helt unormal her inne.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Anonym bruker]

 

 

Har ikke inntrykk av at det er så mange, jeg. Men noen har vært sammen i kanskje 20 år eller mer, og jeg tror ikke mange går gjennom livet uten å bli tiltrukket av andre menn selv om man har det bra der man er. De fleste gjør jo ikke noe mer ut av det enn å vente til det går over.

 

Men om noen stadig forelsker seg i andre menn enn den de er sammen med, da tror jeg at de er sammen med feil mann.

 

Jeg har én gang blitt forelsket i en annen mann mens jeg var i et forhold. Da det skjedde hadde jeg allerede visst en stund at vi ikke hadde noen fremtid og skulle til å gjøre det slutt. Skjedde aldri noe mer mellom meg og han jeg var forelsket i.

 

Anonymous poster hash: 54abf...383

Det er også min teori. At de som går rundt og har lyst på andre umulig kan være så fornøyd i forholdet de er i.

Jeg har vært sammen med mannen min i 21 år og har tilgode å fantasere om andre menn. Får nesten inntrykk av at jeg er helt unormal her inne.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Da er vi to som føler oss unormal.

 

 

Anonymous poster hash: 449e9...75e

[Anonym bruker]

Jeg synes forholdet mitt er kjedelig. Vi gjør aldri noe sammen, det er liten eller ingen lidenskap, vi har ingen felles interesser.

Men vi liker hverandre, og jeg gidder ikke bryte opp før ungene er store.

Men det innebærer at jeg innimellom savner å være forelsket. Og innimellom blir jeg det. I januar møtte jeg en fyr jeg falt pladask for. Var aldri utro, men jobber fortsatt med å få ham ut av hodet.

 

Anonymous poster hash: 616f9...a1d

Men da kan jeg forstå at du fantaserer om andre menn. Forholdet ditt fungerer jo ikke så det er forståelig.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Anonym bruker]

 

Jeg synes forholdet mitt er kjedelig. Vi gjør aldri noe sammen, det er liten eller ingen lidenskap, vi har ingen felles interesser.

Men vi liker hverandre, og jeg gidder ikke bryte opp før ungene er store.

Men det innebærer at jeg innimellom savner å være forelsket. Og innimellom blir jeg det. I januar møtte jeg en fyr jeg falt pladask for. Var aldri utro, men jobber fortsatt med å få ham ut av hodet. Anonymous poster hash: 616f9...a1d

Men da kan jeg forstå at du fantaserer om andre menn. Forholdet ditt fungerer jo ikke så det er forståelig.

HiAnonymous poster hash: be459...483

Nei. Men det praktiske fungerer, og han er snill og grei, og det håper jeg at jeg og er. Men vi er ikke forelsket i hverandre lengre.

 

Anonymous poster hash: 616f9...a1d

[Leirha]

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

[Anonym bruker]

 

 

Jeg synes forholdet mitt er kjedelig. Vi gjør aldri noe sammen, det er liten eller ingen lidenskap, vi har ingen felles interesser.

Men vi liker hverandre, og jeg gidder ikke bryte opp før ungene er store.

Men det innebærer at jeg innimellom savner å være forelsket. Og innimellom blir jeg det. I januar møtte jeg en fyr jeg falt pladask for. Var aldri utro, men jobber fortsatt med å få ham ut av hodet. Anonymous poster hash: 616f9...a1d

Men da kan jeg forstå at du fantaserer om andre menn. Forholdet ditt fungerer jo ikke så det er forståelig.

HiAnonymous poster hash: be459...483

Nei. Men det praktiske fungerer, og han er snill og grei, og det håper jeg at jeg og er. Men vi er ikke forelsket i hverandre lengre.

 

Anonymous poster hash: 616f9...a1d

Er det ikke noe mulighet for å tenne gnisten med mannen din igjen?

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Anonym bruker]

 

 

 

Har ikke inntrykk av at det er så mange, jeg. Men noen har vært sammen i kanskje 20 år eller mer, og jeg tror ikke mange går gjennom livet uten å bli tiltrukket av andre menn selv om man har det bra der man er. De fleste gjør jo ikke noe mer ut av det enn å vente til det går over.

 

Men om noen stadig forelsker seg i andre menn enn den de er sammen med, da tror jeg at de er sammen med feil mann.

 

Jeg har én gang blitt forelsket i en annen mann mens jeg var i et forhold. Da det skjedde hadde jeg allerede visst en stund at vi ikke hadde noen fremtid og skulle til å gjøre det slutt. Skjedde aldri noe mer mellom meg og han jeg var forelsket i.

 

Anonymous poster hash: 54abf...383

Det er også min teori. At de som går rundt og har lyst på andre umulig kan være så fornøyd i forholdet de er i.

Jeg har vært sammen med mannen min i 21 år og har tilgode å fantasere om andre menn. Får nesten inntrykk av at jeg er helt unormal her inne.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Da er vi to som føler oss unormal.

 

 

Anonymous poster hash: 449e9...75e

Takk, godt å vite at vi er flere "raringer" her inne😀

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Anonym bruker]

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

Selvsagt er vi ikke like. Jeg bare lurer på hvorfor så mange faller for andre når de er i et forhold og hvorfor det på død og liv skal være så greit.

Jeg har ikke sett noen forklaringer i noen andre tråder bare bastante meldinger om hvor vanlig dette er og at man er i sin fulle rett til å tenke og fantasere så mye man vil. Det er greit, men jeg lurer på hva som ligger bak denne tankegangen.

Ønsker bare å forstå, ikke dømme.

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Anonym bruker]

Jeg kan godt fantasere om andre. Ingen vi kjenner. Men så ser vi faktisk porno, SAMMEN.

 

Vi har det kjempebra sammen! :-)

 

Anonymous poster hash: 9723c...b69

[Leirha]

 

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

Selvsagt er vi ikke like. Jeg bare lurer på hvorfor så mange faller for andre når de er i et forhold og hvorfor det på død og liv skal være så greit.

Jeg har ikke sett noen forklaringer i noen andre tråder bare bastante meldinger om hvor vanlig dette er og at man er i sin fulle rett til å tenke og fantasere så mye man vil. Det er greit, men jeg lurer på hva som ligger bak denne tankegangen.

Ønsker bare å forstå, ikke dømme.

 

Anonymous poster hash: be459...483

 

Jeg mener dette i den enkleste form.

Kanskje er vi ikke like i den forstand at noen faller lett for andre selv om de virkelig er med den rette (men uten at de har lyst til å leve det ut, for det går jo aller oftest over), mens andre ikke faller for andre, eller tiltrekkes , kald det hva du vil...

 

Jeg tror ihvertfall det er noe i det.

[Anonym bruker]

Jeg kan godt fantasere om andre. Ingen vi kjenner. Men så ser vi faktisk porno, SAMMEN.

 

Vi har det kjempebra sammen! :-)

 

Anonymous poster hash: 9723c...b69

Så bra, men porno er vel mer å se på handlingene som gjøres/ settingen enn å fantasere om personene i filmen?

Det hender at min mann og jeg ser porno sammen, men jeg tenner på settingen og handlingene som gjøres ikke skuespillerne. Jeg kan fantasere om at min mann og jeg gjør slik de gjør i en pornoscene, men ikke at jeg gjør det med feks. skuespilleren i filmen.

 

Jeg er mer nysgjerrig på de som blir betatt av eller tent av en mann de møter tilfeldig eller en de omgås og fantaserer om sex med denne personen.

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Anonym bruker]

 

 

 

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

Selvsagt er vi ikke like. Jeg bare lurer på hvorfor så mange faller for andre når de er i et forhold og hvorfor det på død og liv skal være så greit.

Jeg har ikke sett noen forklaringer i noen andre tråder bare bastante meldinger om hvor vanlig dette er og at man er i sin fulle rett til å tenke og fantasere så mye man vil. Det er greit, men jeg lurer på hva som ligger bak denne tankegangen.

Ønsker bare å forstå, ikke dømme.

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg mener dette i den enkleste form.

Kanskje er vi ikke like i den forstand at noen faller lett for andre selv om de virkelig er med den rette (men uten at de har lyst til å leve det ut, for det går jo aller oftest over), mens andre ikke faller for andre, eller tiltrekkes , kald det hva du vil...

 

Jeg tror ihvertfall det er noe i det.

Det er jeg enig og jeg forstår hva du mener.

 

Her er en liten brannfakkel:

Er det ikke rimelig å anta at en person som lett faller for andre også lettere vil kunne gi etter for lystene enn en som ikke forelsker seg i hytt og pine?

 

Denne er på ingen måte rettet mot deg Leirha selvom den kommer i svar på ditt innlegg😄

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

Selvsagt er vi ikke like. Jeg bare lurer på hvorfor så mange faller for andre når de er i et forhold og hvorfor det på død og liv skal være så greit.

Jeg har ikke sett noen forklaringer i noen andre tråder bare bastante meldinger om hvor vanlig dette er og at man er i sin fulle rett til å tenke og fantasere så mye man vil. Det er greit, men jeg lurer på hva som ligger bak denne tankegangen.

Ønsker bare å forstå, ikke dømme.

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg mener dette i den enkleste form.

Kanskje er vi ikke like i den forstand at noen faller lett for andre selv om de virkelig er med den rette (men uten at de har lyst til å leve det ut, for det går jo aller oftest over), mens andre ikke faller for andre, eller tiltrekkes , kald det hva du vil...

 

Jeg tror ihvertfall det er noe i det.

Det er jeg enig og jeg forstår hva du mener.

 

Her er en liten brannfakkel:

Er det ikke rimelig å anta at en person som lett faller for andre også lettere vil kunne gi etter for lystene enn en som ikke forelsker seg i hytt og pine?

 

Denne er på ingen måte rettet mot deg Leirha selvom den kommer i svar på ditt innlegg😄

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg er en av dem som har hatt følelser for en annen mann og selvsagt er det lettere å falle for fristelsen om man er fristet. Men selvsagt hadde det vært mye enklere for alle parter om man ikke hadde disse følelsene. Dere som sier dere aldri har vært tiltrukket av noen andre er heldige, er litt misunnelig faktisk. Men dette er ikke noe jeg kan styre ihvertfall. Men handlingene mine styrer jeg jo heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

Selvsagt er vi ikke like. Jeg bare lurer på hvorfor så mange faller for andre når de er i et forhold og hvorfor det på død og liv skal være så greit.

Jeg har ikke sett noen forklaringer i noen andre tråder bare bastante meldinger om hvor vanlig dette er og at man er i sin fulle rett til å tenke og fantasere så mye man vil. Det er greit, men jeg lurer på hva som ligger bak denne tankegangen.

Ønsker bare å forstå, ikke dømme.

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg mener dette i den enkleste form.

Kanskje er vi ikke like i den forstand at noen faller lett for andre selv om de virkelig er med den rette (men uten at de har lyst til å leve det ut, for det går jo aller oftest over), mens andre ikke faller for andre, eller tiltrekkes , kald det hva du vil...

 

Jeg tror ihvertfall det er noe i det.

Det er jeg enig og jeg forstår hva du mener.

 

Her er en liten brannfakkel:

Er det ikke rimelig å anta at en person som lett faller for andre også lettere vil kunne gi etter for lystene enn en som ikke forelsker seg i hytt og pine?

 

Denne er på ingen måte rettet mot deg Leirha selvom den kommer i svar på ditt innlegg😄

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg er en av dem som har hatt følelser for en annen mann og selvsagt er det lettere å falle for fristelsen om man er fristet. Men selvsagt hadde det vært mye enklere for alle parter om man ikke hadde disse følelsene. Dere som sier dere aldri har vært tiltrukket av noen andre er heldige, er litt misunnelig faktisk. Men dette er ikke noe jeg kan styre ihvertfall. Men handlingene mine styrer jeg jo heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

Har du hatt det slik i alle forhold du har hatt?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Gjest Antarctica]

Det fins mange som kan være den rette, eller bli den rette. Dersom jeg hadde møtt ham jeg bor sammen med i dag for, la oss si, 20 år siden, ville jeg ikke på noen måte ha tenkt at han var den rette. Men han er det i dag.

 

Det betyr ikke at han er drømmemannen, at han er fullkommen (eller at jeg er det), bare at det jeg ønsker meg i dag, er det han kan gi. Det jeg fikk før, av noen andre, ønsker jeg meg ikke lenger. Sånn sett er jeg i et kjempegodt forhold, der de viktige premissene jeg har for å leve sammen, følges.

 

Men det betyr ikke at jeg ikke kan drømme om at i et parallelt univers er jeg fortsatt sammen med den jeg dumpa i 1995. Jeg klarte ikke å se de kvalitetene den gangen, jeg trengte noe annet. Derfor gikk jeg. Hadde jeg visst hva jeg vet i dag, kan man si at det burde jeg ikke ha gjort. Det gjør ikke mitt nåværende forhold noe dårligere.

[Leirha]

 

 

 

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

Selvsagt er vi ikke like. Jeg bare lurer på hvorfor så mange faller for andre når de er i et forhold og hvorfor det på død og liv skal være så greit.

Jeg har ikke sett noen forklaringer i noen andre tråder bare bastante meldinger om hvor vanlig dette er og at man er i sin fulle rett til å tenke og fantasere så mye man vil. Det er greit, men jeg lurer på hva som ligger bak denne tankegangen.

Ønsker bare å forstå, ikke dømme.

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg mener dette i den enkleste form.

Kanskje er vi ikke like i den forstand at noen faller lett for andre selv om de virkelig er med den rette (men uten at de har lyst til å leve det ut, for det går jo aller oftest over), mens andre ikke faller for andre, eller tiltrekkes , kald det hva du vil...

 

Jeg tror ihvertfall det er noe i det.

Det er jeg enig og jeg forstår hva du mener.

 

Her er en liten brannfakkel:

Er det ikke rimelig å anta at en person som lett faller for andre også lettere vil kunne gi etter for lystene enn en som ikke forelsker seg i hytt og pine?

 

Denne er på ingen måte rettet mot deg Leirha selvom den kommer i svar på ditt innlegg

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

 

Tjo, rimelig kunne en jo tro.

Men ikke nødvendigvis.

Har ikke sett noe statistikk på akkurat det, men det er ført statistikk på mye annet rart, blant annet utroskap i forhold, når kvinner mest sannsynlig vil være utro.

 

En kan jo anta at kvinner som blir lett betatt og forelsket gjerne lettere er utro. Virker ikke urimelig.

Men hvis de til tross for betatthet og svermerier er i et forhold de er veldig fornøyd med, altså de vet hva de har, så er det gjerne ikke noe større grunn til at nettopp de skal være utro..

Er de DERIMOT i et forhold de ikke er helt fornøyd med vil jeg anta at utroskapsfaktoren er høyere.

Men antagelser.

 

Kvinner har aller størst risiko for å våre utro rundt eggløsning, og det kan være med en kjent eller ukjent, tidligere svermeri eller betatthet trenger absolutt ikke ha noe med saken å gjøre.

 

Ergo:

Damer, når dere har eggløsning holde dere hjemme med gubben  

 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

Selvsagt er vi ikke like. Jeg bare lurer på hvorfor så mange faller for andre når de er i et forhold og hvorfor det på død og liv skal være så greit.

Jeg har ikke sett noen forklaringer i noen andre tråder bare bastante meldinger om hvor vanlig dette er og at man er i sin fulle rett til å tenke og fantasere så mye man vil. Det er greit, men jeg lurer på hva som ligger bak denne tankegangen.

Ønsker bare å forstå, ikke dømme.

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg mener dette i den enkleste form.

Kanskje er vi ikke like i den forstand at noen faller lett for andre selv om de virkelig er med den rette (men uten at de har lyst til å leve det ut, for det går jo aller oftest over), mens andre ikke faller for andre, eller tiltrekkes , kald det hva du vil...

 

Jeg tror ihvertfall det er noe i det.

Det er jeg enig og jeg forstår hva du mener.

 

Her er en liten brannfakkel:

Er det ikke rimelig å anta at en person som lett faller for andre også lettere vil kunne gi etter for lystene enn en som ikke forelsker seg i hytt og pine?

 

Denne er på ingen måte rettet mot deg Leirha selvom den kommer i svar på ditt innlegg😄

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg er en av dem som har hatt følelser for en annen mann og selvsagt er det lettere å falle for fristelsen om man er fristet. Men selvsagt hadde det vært mye enklere for alle parter om man ikke hadde disse følelsene. Dere som sier dere aldri har vært tiltrukket av noen andre er heldige, er litt misunnelig faktisk. Men dette er ikke noe jeg kan styre ihvertfall. Men handlingene mine styrer jeg jo heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

Har du hatt det slik i alle forhold du har hatt?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Har hatt bare ett langvarig forhold, og blir ikke betatt av andre når man er nyforelska heller;-) så kan egentlig ikke svare på spørsmålet. Men mulig jeg føler det slik nettopp fordi jeg bare har hatt ett langvarig forhold. Men vil ikke gi opp alt vi har sammen bare pga hodet mitt som tuller litt med meg. Mannen min har så mange kvaliteter som jeg setter så stor pris på. Vi har barn og hus og vil satse på hverandre. Men det kan hende det hadde vært lurt for meg å hatt flere alvorlige forhold før jeg etablerte seg for godt. Men det blir for teit å slå opp fordi man har hatt for få kjærester før man traff hverandre;-)

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

Selvsagt er vi ikke like. Jeg bare lurer på hvorfor så mange faller for andre når de er i et forhold og hvorfor det på død og liv skal være så greit.

Jeg har ikke sett noen forklaringer i noen andre tråder bare bastante meldinger om hvor vanlig dette er og at man er i sin fulle rett til å tenke og fantasere så mye man vil. Det er greit, men jeg lurer på hva som ligger bak denne tankegangen.

Ønsker bare å forstå, ikke dømme.

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg mener dette i den enkleste form.

Kanskje er vi ikke like i den forstand at noen faller lett for andre selv om de virkelig er med den rette (men uten at de har lyst til å leve det ut, for det går jo aller oftest over), mens andre ikke faller for andre, eller tiltrekkes , kald det hva du vil...

 

Jeg tror ihvertfall det er noe i det.

Det er jeg enig og jeg forstår hva du mener.

 

Her er en liten brannfakkel:

Er det ikke rimelig å anta at en person som lett faller for andre også lettere vil kunne gi etter for lystene enn en som ikke forelsker seg i hytt og pine?

 

Denne er på ingen måte rettet mot deg Leirha selvom den kommer i svar på ditt innlegg😄

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg er en av dem som har hatt følelser for en annen mann og selvsagt er det lettere å falle for fristelsen om man er fristet. Men selvsagt hadde det vært mye enklere for alle parter om man ikke hadde disse følelsene. Dere som sier dere aldri har vært tiltrukket av noen andre er heldige, er litt misunnelig faktisk. Men dette er ikke noe jeg kan styre ihvertfall. Men handlingene mine styrer jeg jo heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

Har du hatt det slik i alle forhold du har hatt?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Har hatt bare ett langvarig forhold, og blir ikke betatt av andre når man er nyforelska heller;-) så kan egentlig ikke svare på spørsmålet. Men mulig jeg føler det slik nettopp fordi jeg bare har hatt ett langvarig forhold. Men vil ikke gi opp alt vi har sammen bare pga hodet mitt som tuller litt med meg. Mannen min har så mange kvaliteter som jeg setter så stor pris på. Vi har barn og hus og vil satse på hverandre. Men det kan hende det hadde vært lurt for meg å hatt flere alvorlige forhold før jeg etablerte seg for godt. Men det blir for teit å slå opp fordi man har hatt for få kjærester før man traff hverandre;-)

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

Slå opp faktisk! Der så jeg ut som en fjortis. Tanken på å gå fra mannen er så fjern at jeg ikke vet hvilke ord man bruker på det;-)

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

[Anonym bruker]

Jeg får lite oppmerksomhet av samboer. Han reiser mye i jobben i tillegg. Får sjeldent høre noe positivt fra han om meg. Han er ikke negativ heller da men sier ikke så mye. Jeg føler meg rett og slett ikke som kvinnen i livet hans. Kan jo kanskje henge med at jeg har ønsket å gifte meg og få barn med han i mange år men han er ikke klar ennå(vi har Vært sammen i 7 år).

 

Derfor hender det at jeg blir betatt av andre menn som gir meg oppmerksomhet.

 

Jeg og samboer fungerer bra rent praktisk. Men lykkelig er jeg ikke. Jeg kommer nok til å gå når barnet mitt er såpass stor at bruddet ikke går utover henne så mye i det daglige.

 

Anonymous poster hash: d7af5...628

[mispire]

Jeg klarer ikke å sette meg inn i "det". Etter 5 år er han fremdeles den eneste jeg ønsker. Kunne ikke tenkt meg å bytte han for noen eller noen ting. Ja vi har våre ting. Men jeg valgte han med alt dette.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Kanskje vi bare ikke er like alle sammen?

Selvsagt er vi ikke like. Jeg bare lurer på hvorfor så mange faller for andre når de er i et forhold og hvorfor det på død og liv skal være så greit.

Jeg har ikke sett noen forklaringer i noen andre tråder bare bastante meldinger om hvor vanlig dette er og at man er i sin fulle rett til å tenke og fantasere så mye man vil. Det er greit, men jeg lurer på hva som ligger bak denne tankegangen.

Ønsker bare å forstå, ikke dømme.

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg mener dette i den enkleste form.

Kanskje er vi ikke like i den forstand at noen faller lett for andre selv om de virkelig er med den rette (men uten at de har lyst til å leve det ut, for det går jo aller oftest over), mens andre ikke faller for andre, eller tiltrekkes , kald det hva du vil...

 

Jeg tror ihvertfall det er noe i det.

Det er jeg enig og jeg forstår hva du mener.

 

Her er en liten brannfakkel:

Er det ikke rimelig å anta at en person som lett faller for andre også lettere vil kunne gi etter for lystene enn en som ikke forelsker seg i hytt og pine?

 

Denne er på ingen måte rettet mot deg Leirha selvom den kommer i svar på ditt innlegg😄

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Jeg er en av dem som har hatt følelser for en annen mann og selvsagt er det lettere å falle for fristelsen om man er fristet. Men selvsagt hadde det vært mye enklere for alle parter om man ikke hadde disse følelsene. Dere som sier dere aldri har vært tiltrukket av noen andre er heldige, er litt misunnelig faktisk. Men dette er ikke noe jeg kan styre ihvertfall. Men handlingene mine styrer jeg jo heldigvis.

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

Har du hatt det slik i alle forhold du har hatt?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

Har hatt bare ett langvarig forhold, og blir ikke betatt av andre når man er nyforelska heller;-) så kan egentlig ikke svare på spørsmålet. Men mulig jeg føler det slik nettopp fordi jeg bare har hatt ett langvarig forhold. Men vil ikke gi opp alt vi har sammen bare pga hodet mitt som tuller litt med meg. Mannen min har så mange kvaliteter som jeg setter så stor pris på. Vi har barn og hus og vil satse på hverandre. Men det kan hende det hadde vært lurt for meg å hatt flere alvorlige forhold før jeg etablerte seg for godt. Men det blir for teit å slå opp fordi man har hatt for få kjærester før man traff hverandre;-)

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

Slå opp faktisk! Der så jeg ut som en fjortis. Tanken på å gå fra mannen er så fjern at jeg ikke vet hvilke ord man bruker på det;-)

 

Anonymous poster hash: 0d3a7...a91

Har du vært lenge sammen med mannen din og begynte følelser for andre når forelskelsen avtok?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: be459...483

[Anonym bruker]

Jeg får lite oppmerksomhet av samboer. Han reiser mye i jobben i tillegg. Får sjeldent høre noe positivt fra han om meg. Han er ikke negativ heller da men sier ikke så mye. Jeg føler meg rett og slett ikke som kvinnen i livet hans. Kan jo kanskje henge med at jeg har ønsket å gifte meg og få barn med han i mange år men han er ikke klar ennå(vi har Vært sammen i 7 år).

 

Derfor hender det at jeg blir betatt av andre menn som gir meg oppmerksomhet.

 

Jeg og samboer fungerer bra rent praktisk. Men lykkelig er jeg ikke. Jeg kommer nok til å gå når barnet mitt er såpass stor at bruddet ikke går utover henne så mye i det daglige.

 

Anonymous poster hash: d7af5...628

Barnet ditt er ikke hans?

 

Anonymous poster hash: be459...483